Jeg liker ulikheter.  Tenk så kjedelig det hadde vært om vi alle var kliss like.  Om vi alle gikk i de samme klærne. Spiste den samme maten. Leste de samme bøkene. Så de samme filmene. Hørte på den samme musikken. Hadde de samme meningene.  Hvordan hadde en slik verden vært?  Kjedelig, ja.  Men hvordan hadde et slikt samfunn utviklet seg? Hadde det utviklet seg i det hele tatt, eller bare stagnert, stoppet opp.? Et samfunn hvor alle tenker likt gir ikke mye rom for nytenkning.

De beste politiske diskusjonene har jeg med flinke politikere fra andre partier. Når jeg lytter til deres argumenter, prøver å bruke deres fokus til å argumentere for mitt ståsted. Møter deres meninger på alvor og med respekt, men forklarer hvorfor jeg likevel mener mitt standpunkt er det mest hensiktsmessige.  Selvsagt har vi diskusjoner også innad i eget parti, men vi har jo innerst inne samme grunnholdning.
Det farligste som kan skje er at politikk kun debatteres i et ekkokammer hvor alle tenker likt, og annerledes tenkende ikke hører hjemme.

Når jeg tenker politikk er det når jeg leser noe jeg er ravende uenig i at jeg griper til tastaturet. Ikke for å fortelle min politiske motstander at vedkommende er mindre begavet, men rett og slett for å argumentere for mitt syn.  Man debatterer, og det er noe vi politikere elsker.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

I bloggverden føler jeg at det er litt omvendt.
Der griper man til tastaturet når man leser noe man er enig i. Det er selvsagt positivt.  Det gjør noe positivt  med en  å få positive tilbakemeldinger på det en skriver, med meg og.  Og jeg ønsker selvsagt ikke at folk skal slutte med å skrive hyggelige kommentarer og gi folk positive tilbakemeldinger.
Men noen bloggere og andre influensere kaller alle som ytrer en kritisk røst for hets, eller mobbing. Uenighet eller motargumentasjon tåles ikke  Kritiske kommentarer blir slettet.  Bloggen skal fremstå som et ekko-kammer hvor alle roper Halleluja og bloggeren kan sole seg i glansen fra alle tilbederne Å få ros er positivt.  Men og aldri bli motsagt, aldri bli korrigert, aldri bli møtt med en negativ kommentar er det sunt?

Kjære leser, skulle du lese noe på bloggen min som provoserer deg, eller som du er uenig i – så kommenter det gjerne. (Men slutt ikke å gi positive tilbakemeldinger hvis du føler for det.)

Jeg vet at det er mange hekser og troll i kommentarfeltene, og det er ikke de jeg forsvarer.  Det går an å gi kritiske tilbakemeldinger på en høflig og dannet måte. Jeg ønsker bare å si at all uenighet er ikke hets.
Fordi om noen mener noe annet enn deg, og gir uttrykk på det på en grei måte så er ikke det hets, og du har heller ingen grunn til å bli krenket.
For vi lever i de krenkedes tidsalder.  Mange føler seg krenket, mobbet, trakassert for den minste fille ting.  Mange tar seg selv utrolig høytidelig, og har i liten grad selvironi og selvinnsikt.   Jeg tror ikke det er så sunt og leve med et oppblåst selvbilde høyt hevet over virkeligheten.

.