Kroppen min var ikke helt på lag i går, tenker jeg der jeg sitter med tekopp og tastatur og leser Gunnipi sitt siste innlegg Vil kroppen spille på lag nå? Med nærmere ettertanke er jeg usikker på om det var jeg kroppen som ikke spillte på lag med meg, eller jeg som ikke spillte på lag med kroppen min. At jeg følte meg maroder i går hadde sin forklaring. Jeg brukte onsdagen til å klippe plenen med manuell plenklipper helt uten annen motor enn rå kjerring-kraft. Da har jeg meg selv å takke for at kroppen var litt sliten i går. En maroder kropp i går var liten pris å betale for den mestringsfølelsen jeg følte onsdag kveld. Ja, jeg tror til og med Yngste Sønn var litt imponert over kjerringa.

Klippe, klippe sier kjerringa i eventyret om kjerringa mot strømmen, og kanskje var jeg litt kjerringa mot strømmen på onsdag. Jeg har vel aldri vært ei kjerring som bare flyter med strømmen. Plena som har grodd til den mest minnet om ei slåttemark har irritert meg de to siste ukene. Langsomt måtte jeg innse at den plena kom til å irritere meg helt til jeg selv gjorde noe med det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så skal jeg komme med en innrømmelse; Kjerringa som en gang mente hun fikset alt har aldri vært noe god på maskiner med motor. (,Utenom bil da). Gressklipperen vår er et gammelt skabbenakkel som hoster og harker og spyr røyk og lyd når og hvis den i det hele tatt starter. Jeg har og følelsen av at de som har drevet med plenklipping, enten det har vært GGG eller ungene har brukt mer tid på å få start på skabbernakkelet enn å klippe plenen. Jeg har akdri startet den. Sist jeg brukte en plenklipper var en gang på 80-tallet.

Der har vi og et problem, eller utfordring om du vil. Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg starter den. Det er nok ikke nok å bare dra i snora, selv om jeg ser på den snor-trekkinga som utfordring nok.

Joda, jeg kunne helt sikkert lært meg å stsrte en gressklipper. Sikkert fått det til på en god dag og, spessielt med en av ungene ved min side. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at terskelen ville være nesten like høy neste gang plenen trenger en klipp. Nei, jeg ønsket meg en gressklipper jeg kan klippe plenen med uten å påføre meg høyt blodtrykk og hjerteinfark før gressklipperen i det hele tatt startet.

Så jeg dro på Felleskjøpet og kjøpte meg en god gammeldags gressklipper som er helt uten motor, kun ren muskelkraft. Vi har ikke så stor plen.

Jeg klarte å montere den i løpet av 20 minutter, og så var jeg klar for plenklipping helt uten eksos og motorstøy. Lyden av selve gressklipperen som kuttet gras minnet om barndommens sommre. Det var jo slik gressplener ble klippet på 60-tallet.

Joda, jeg måtte ta noen pauser. Jeg fant og ut at gressklipperen min ikke var så glad i seige løvetannstengler og områder av plenen med mer mose enn gress. Men graset ble klippet, og det luktet godt av nyslått plen. Resultatet er langt fra perfekt, men det ville det ikke vært med meg halsende etter en motorisert farkost. Kjerringa var rimelig fornøyd da hun landet i sofaen onsdag kveld. En litt sliten kropp i går betaler jeg gjerne for mestringsfølelsen jeg følte ved å ha klart selv.