Jeg klikker innom de nederste bloggene på topplista. Det siste innlegget til nummer 100 har jeg reflektert over før. Det samme med nummer 98. Så da blir det det siste innlegget til Celinas som skal sette i gang hjernevinningene til denne kjerringa i dag.

Innlegget heter Saudadagene og handler ikke overraskende om hvordan Celina opolevde dette arrangementet.

Jeg føler at jeg ikke har så mye å bidra med når det kommer til remaet. Jeg har aldri vært på Sauda, og følgelig heller ikke deltatt på Saudadagene.

Det jeg leser mellom linjene i Celinas innlegg er at Saudadagene var ikke like morsomt i år som tidligere.  Jeg tror ikke det bare har noe med arrangementet å gjøre, men at Celina og vennene har blitt voksne. Det er ikke det samme å stå å se på biler eller skihopp ned i fjæra når man står der med barnevogn som det var når man var barn eller ungdom. Det er noe med spenningen i ungdomstida som forsvinner med årene og det å bli voksen og etablert.

Livet endrer seg med årene, og vi endrer oss med det. Det tror jeg Celinas ser.  Bildet hun valgte å dele av bilparaden de så på er av Pelle Politibil, ikke den feteste mustangen. Hun har og fått med seg at de hadde masse gøye aktiviteter får barn som barnet i barnevogna kan være med på når det blir større.