Nå sitter jeg i kurvstolen ute på trammen og føler på at ja, jeg er litt mett.  Det er jeg som har stått for matlagingen her i Drømmehuset i dag, og det ble, hold dere fast:

Sherry-stekt oksehale med jordskokk-pure’ 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Fint skal det være.

Oppskriften har jeg funnet i en Sirmens-reklame i et ukeblad ser jeg av utslippet jeg sitter med i hånden. Hvor, altså i hvilken magasin jeg har funnet drn har jeg ikke det minste anelse om. Den lå i kurven med oppskrifter jeg har klipt ut og samlet på.

Sherry-stekte oksehaler er en sånn rett som tar halve dagen å lage. Estimert tid i følge oppskriften er 5 timer. Og ja, jeg brukte ganske nøyaktig 5 timer fra jeg startet med å kutte grønnsaker til jeg kun r ønske velkommen til bords. Eller rope litt høyt Mat! Som storh sett erdrn måten jeg pleier å opplyse en litt tunghørte Gamle Gubben Grå at det er middag på.

Selv om gryta med oksehaleg delvis har passet seg selv har jeg tilbragt det meste av dagen med jevnlige besøk på kjøkkenet. Det har liksom ikke vært dagen verken for de store prosjektene eller utfluktene.

Maten ble god. Oksehalenr har stått og småputret i en kraft med rikelig av grønnsaker, rødvin og sherry i over tre timer. Slikt gir smak.

Jordskokk tror jeg var et nytt bekjentskap for meg. Jeg har hørt mye bra om jordskokk, er veldig glad I både persillerot og sellerirot, og innbilte meg at jordskokk også var en smaksrik rot i lokhetmed de. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Pureen var grei nok  det var ikke det, men jeg tror en god potetmos eller kanskje helst en puré laget av sellerirot ville vært minst like god.

Klager ikke. Jeg har selv laget maten. Det var godt, og jeg ble mett. Skikkelig mett. Det er noe eget med slik mat som står og putrer i timesvis. Den fyller deg med en slik metthet at drtnesten er obligatorisk med en liten middagslur