Jeg har tenkt en stund. Reflektert og overveid fordeler og ulemper. Kanskje mest fordeler, jeg liker å ha en positiv innstilling. Jeg har tenkt å endre livsstil. Eller kanskje ikke så mye livsstil som livs-innstilling. Jeg har bestemt meg for å bli en livsnyter. Eller kanskje snarere en livskunstner. En som er god til å gjøre hverdagen fin og spennende.
Før har jeg hevdet at jeg har som mål å bli 100 år, og jeg ønsker fremdeles å bli gammel. Gjerne 100. Men viktigere enn å fylle livet med år er det vel å fylle årene man har her med liv?
Når jeg snakket om at jeg ville bli 100 kom folk med gode råd som å begynne å trene, kutte ut karbohydrater og andre velmenende forslag de sikkert har rett i. Men hva er vitsen med å bli 100 hvis jeg må fylle de siste 40 i svett treningstøy mens jeg gnasker selleristenger og hirsefrø? Jeg vil jo leve til jeg blir 100.
Jeg vil leve det gode liv. Hva det er varierer sikkert fra menneske til menneske. Det kan til og med hende det finnes noen som mener det er svett treningstøy og hirsefrø. For meg er det gode liv en kaffekopp på terrassen, gode samtaler med folk jeg bryr meg om, politikk, en god bok, interiør og bruktfunn. Ja og en kaffe-latte i blant. Jeg har i grunn enkle gleder.
Her om dagen snakket jeg med psykologvenninna. Hun sa det hørtes ut som om ting begynte å lysne, at jeg var lettere til sinns enn jeg har vært det siste året, kanskje de siste åra. Jeg ga henne rett i det.
Jeg har i grunn alltid hatt et lyst sinn. Men det siste året har jeg på mange måter hatt nok med å la dagene gå. Gjøre det jeg må gjøre, men ikke helt finne gleden i og overskuddet til å gjøre så mye mer enn det. I vår og sommer har det overskuddet sakte kommet tilbake. Jeg plukker villblomster, leter etter tippoldemødre og tar små dansetrinn når jeg hører en fengende melodi på radioen.
Ingen lever evig. Heller ikke jeg. Så når jeg skriver at jeg tenker å bli en livsnyter tenker jeg å få flest mulig gode stunder. Som nå med kaffekoppen på terrassen. Tenke mer på hva jeg ønsker å bruke tiden på enn hva andre mener jeg bør bruke tid på.
Hvis vi sier at jeg lever til jeg er 90, så har jeg 1/3 av livet igjen. Den første tredjedelen gikk med til oppvekst og utdanning. Den andre tredjedelen ble brukt på å arbeide og å forsørge familie, og oppdra barn. Den tredje, den som starter nå er liksom bare min. Fri til å fylles med det jeg ønsker, fri til å nytes!
(Nå mener jeg ikke at ikke de første 2/3 har vært bra. Hadde jeg fått leve livet mitt på nytt hadde det blitt relativt likt. Det er bare småting jeg ville ha forandret.)
Jeg er også en livsnyter tror jeg. Men for meg betyr det både svett treningstøy, chiafrø OG kaffelatte og sjokoladekake 😀 Treningen kan være morsom den også, når jeg kommer i gang med det, og føler det er riktig for å holde meg litt i form. Men nå skal jeg svømme litt også, det er veldig gøy 🙂
Trening er sikkert lystbetont for noen.Da kan de drive med det. Tanken min er å fylle livet med aktiviteter man har glede av.