Cola og bacon-pølse kjøpt på bensinstasjon og fortært i bilen mellom møter. En travel hverdag hvor det å tenke på egen helse var noen jeg nedprioriterte. Noe jeg skulle ta meg av når livet ble roligere en gang der fremme.  Trening er et fremmedord. Trente ikke mellom gymtimene på videregående og treningsleiren 35 år senere. Colaflaska alltid innen en armlengdes avstand. Rødvin og ostepop så fort det kunne kalles helg. Kaffe-latte og finebakervarer fortært ute på kafe’ på lørdager. Imaget mitt har alltid vært å være alt annet enn en helse-freak. Jeg tror ikke på vitaminer er vel en av mine mer kjente uttalelser.

Jeg hater å drepe en myte, men livet mitt har aldri vært så usunt som jeg har ønsket å gi uttrykk for.
Joda, det har vært alt for mye Coca-Cola, og kanskje langt flere bacon-pølser enn det som godt er, men ellers er nok ikke kostholdet mitt så usunt.
Jeg fungerer for eksempel ikke uten frokost. Så i 99% av dagene har jeg hatt to brødskiver innabords når jeg forlater Drømmehuset. Gjerne med kjedelig hverdags-pålegg som kaviar eller gulost.

Middagen her i Drømmehuset blir som regel laget fra bunnen av. Det hender selvsagt at vi slenger en Grandis i steikeovnen eller henter oss burgere nede på burgersjappa, men det er ikke det ungene sitter igjen med følelsen av at var middagene gjennom oppveksten. I går hadde vi brokkoli-suppe. Laget fra bunnen av selvsagt. Det er en langt mer vanlig middag i Drømmehuset enn ferdig-pizza og burgere.  Fordi vi ofte har brukt tid på matlagingen har vi ofte hatt sene middager. Vi stresset ikke med å få middagen ferdig mellom jobb og før ungene skulle på aktiviteter. Tok heller en kjapp brødskive eller noe slikt da, og samlet oss heller rundt middagsbordet når alle var kommet hjem for kvelden og hadde tid til å sette seg ned rundt matbordet og nyte måltidet.

Så til uttalelsen om at jeg ikke tror på vitaminer – eller på karbohydrater, mineraler eller proteiner for den saks skyld. Uttalelsen kom under en kostholdsdebatt på vaktrommet på jobben. Tipper det kan ha vært under en av de periodene mange var frelste lav-karbo-fantaster. eller mulig det var på den tiden alle drakk korall-vann, eller da de levde på pulver de rørte ut til en uappetittlig velling…
Det har vært så mange rare trender, og jeg har aldri kastet meg på noen av de. Jeg har bare labba ned i kantina, kjøpt meg en salat eller en bauget og min daglige cola og kost meg med den.
Noen ganger har det selvsagt provosert noen av de helfrelste, enten de for øyeblikket har vært frelst på lavkarbo eller pulver, og så har de begynt moraliseringen sin da over hva jeg burde eller ikke burde (helst det siste) spise og drikke.
Det var under en slik seanse at jeg hevdet at jeg ikke trodde på vitaminer.

Jeg sa mye mer under den lunsjen.
Jeg sa at jeg ikke trodde det var sunt å leve på pulver og vann. Jeg sa at jeg ikke trodde det var sunt å ha et så opphengt forhold til mat at man ikke kunne putte den minste ting i kjeften uten å ha rådført med hukommelsen eller internett om det var innafor. Jeg sa at mat skal nytes, ikke regnes på.  Jeg sa at man ikke kom til å dø om man spiste sukker, salt, hvetemel, eller hva de nå for øyeblikket definerte som fy-fy.
Jeg har alltid trodd på at hvis man har et balansert og variert kosthold vil man automatisk få i seg mesteparten av de næringsstoffene man trenger.
Den påstanden står jeg fremdeles ved.

Jeg sier ikke at jeg lever et kjempe-sunt liv. Jeg kan sikkert spise sunnere og helt klart bevege meg mer. Det jeg sier er at kanskje er ikke målet mitt å leve kjempe-sunt, men å leve. Å få mest mulig gode opplevelser ut av livet. Og ja, jeg har fremdeles som mål å bli 100. Men da har jeg tenkt at de resterende 43 årene også skal fylles av gode stunder og ikke være 43 år med forsakelse og savn.

Kaffe-latte på kaffe på lørdagene har noen ganger vært byttet ut med svart kaffe på termos ute i naturen. En livsstilsendring kan være å gjøre det oftere. Kanskje ikke på de sureste novemberlørdagene når regnet flommer ned, men en klar oktoberlørdag med sol fra klar høsthimmel.

Om du er som meg og ikke har behov for å telle kalorier, karbohydrater eller antall kilometer kan det være andre ting som lokker deg ut i skogen. Matauk, for eksempel. Finne sopp, eller bær. Det gjør turen litt mer spennende enn bare det å bevege seg fra punkt A til punkt B.   Vær mer opptatt av at du oppholder deg ute enn hvor langt eller raskt du beveger deg.

Lek deg med mobilen og gå på fotojakt. Du behøver ikke gå så langt før du finner fine motiv. Enten det er landskapsmotiv eller bare små detaljer.  Nå kommer høsten med all sin fargeprakt. Den er som skapt for de flotte bildene.  Man behøver ikke til fjellheimen eller de store ekspedisjoner for å skape høststemning på insta og snap.

Livsstilsendring betyr for meg å leve litt mer her og nå. Ikke utsette alt til en gang jeg har god tid. Ta inn over meg høstens fargespill, høstens lukter og lyder. Og smaker! Lammekjøtt, vilt, sopp – rødvin.
Livsstilsendring er for meg å krølle meg sammen i den store stolen foran peisen med en god bok, føle at det er lov selv om det er sakspapirer som burde leses, gulv som burde vært vasket eller andre ting jeg føler at jeg burde ha gjort.

Men nå må jeg gjøre de siste forberedelsene til denne periodens siste kommunestyremøte. Ingen vet om det blir mitt siste. Kanskje kommer jeg ikke inn i kommunestyret etter valget. Jeg håper og tror jo at jeg får velgernes tillit for fire nye år, men sikker kan man aldri være. Så nå skal jeg gjøre meg klar for siste kveld med gjengen. For meg er det og en del av det gode liv.