Datteren er på besøk, og siden hun har begynt på fotterapeut utdanning så er jeg “forsøkskanin” eller øvelsesdukke. Hæltræl og døde hudceller  blir skrapt og slipt vekk. Neglebåndene på tærne likeså. Hun opplyste nettopp at jeg hadde fått dobbelt så stor lilletånegl etter at hun hadde slipt vekk en del av neglbåndet.

Jeg ble litt mer betenkt når Datteren begynte på fot nummer 2 og det plutselig begynte å ryke, eller rettere sagt støve av foten min. Hun bruker en slags elektrisk slipemaskin og sliper neglene mine tynnere. Hun påstår også at det “bor” ting under den høyre stortåneglen min. Jeg blir litt mer betenkt etter den uttalelsen.  Kan denne fotterapeuten egentlig faget sitt? Hun har bare gått en snau måned på skolen.

Hun fortsetter med sliping, filing, pussing og pirking. Og jeg kan ikke gjøre annet enn å ligge og slappe av.  Tilslutt smører hun føttene inn med olje. Salve føttene tror jeg de kaller det i Bibelen.  Og ja, jeg føler meg nesten som en gud her jeg ligger.

Nesten tre hele timer med pleie og stell av føttene ble det før hun sa seg fornøyd. Eller rimelig fornøyd. På tirsdag har både Gamle Gubben Grå og jeg time på skolen til Datteren. Da skal hun ta resten av føttene mine, og spørre læreren om ting hun lurer på, som hva som bor under den høyre stortåneglen min.

Jeg føler helt klart at Datterens yrkesvalg er noe jeg virkelig kan leve godt med – ja bent ut sette pris på. I kveld kommer jeg til å sveve over gulvene.