kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I innlegget Ut på tur. fortalte jeg at Gamle Gubben Grå og jeg dro av sted for å hente noe som skulle gjøre hyttelivet langt mer komfortabelt for denne kjerringa. Nå er tiden inne for å vise dere lesere som har levd noen timer i åndeløs spenning hva denne kjerringa har funnet på denne gangen.
Se, er den ikke nydelig?
En ordentlig trone til en matrone.

Det geniale med denne stolen er jo at det ikke er en vanlig stol, men en dostol.
Selvsagt skal den ikke erstatte utedoen på permanent basis. Men tanken er at kjerringa skal slippe å legge i vei på den farefulle ferden til utedoen langt nede i lia mens månen lyser stor og hvit og gradestokken viser minus 14 sånn rundt klokka 04.00 på natta.
Det vil lette søvnen for kjerringa betraktelig, og samtidig minimere sjansen for at kjerringa sklir i bakkene ned mot utedoen, knekker lårhalsen eller noe annet og fryser til døde der ute i isødet før noen rekker å savne henne.
Altså en “nød-do” til bruks nattestid.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En slik har jeg ønsket meg lenge. Og da selvsagt en slik gammeldags utgave og ikke noen moderne dostol som ser ut som om de er lånt ut fra hjelpemiddelsentralen.  En stol som liksom glir litt mer ubemerket inn i hytte-interiøret.

Nå viste det seg at de som solgte dette klenodiet av en do-stol også drev en liten bruktbutikk langt fra hovedveien ett eller annet sted mellom Modum og Øvre Eiker. Så da måtte vi jo ta en titt på om de hadde noe mer vi ville handle.
Selvsagt var det det. Det hadde vært merkelig om Gamle Gubben Grå og Kjerringa skulle gå helt tomhendte ut fra en bruktbutikk.

De som har fulgt med litt på denne bloggen vet at jeg er svak for en stil jeg selv kaller “herskapelig”.  Da er det kanskje ikke så rart at jeg falt for disse søte dessert-skålene? Glir rett inn i stilen og jeg gleder meg til å spise for eksempel jordbær med fløte av de til sommeren.  Jeg kjøpte 6 stk, og betalte 20,- kr. stykket.
De har som dere ser litt forskjellig farge og motiv. Kjempesøte!

5 stk. av disse asjettene ble også med hjem. Det er fra serviset som heter Bjørnebær fra Figgjo. Jeg har en sånn suppeskål på stett og et par fat fra før i dette serviset. Det er søtt og sommerlig. Tipper det er fra 1950-tallet.
Flott til kaker på terrassen, eller trammen. Betalte 30,- kr stk. Eller det var det de var priset til. Vi plukket jo med oss litt, så vi fikk en god pris på alt.

Dette skiltet ble og med hjem. Det er ikke gammelt, men en relativt ny etterligning. Syntes det var litt morsomt, og passer inn i både stilen og humoren her i Drømmehuset.
Så som dere skjønner hadde Gamle Gubben Grå og jeg flaks med oss i dag og hentet hjem mange fine skatter.

Nå har Gamle Gubben Grå festet tilhengeren bak på bilen og vi er klare til å dra. Vi skal av sted for å hente en skatt, kjøpt brukt selvfølgelig, som vil gjøre hytteoppholdene langt mer behagelig for denne kjerringa.

Da kjører vi!

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

God søndag, folkens. Sola skinner fra klar himmel. Dette ser ut til å bli en fin dag.  Som vanlig starter jeg dagen med en tekopp og å reflektere litt over det siste innlegget til den bloggeren som ligger foran meg på bloggtopplista. Det er i dag et innlegg om sommersokker. Et tema som denne kjerringa ikke har så mange tanker om. For meg blir sommersokker et ord som liksom motsier seg selv. Som vegetar-pølse. Folk må liksom velge. Enten er de vegetarianere/veganere eller så spiser de pølse. Sånn er det med sommer-sokker og for denne kjerringa. Enten er det sommer eller så bruker man sokker. Jeg går helst barbeint fra og med april til og med september. Eller jeg bruker sko og sandaler da, men helst ikke sokker. Har riktignok på meg sokker i dag, enn så lenge. Men ikke noen utpreget “sommersokker” men tykke raggsokker i ull. Frøys på beina i natt. Så til sola tar litt tak og jeg skal ut og spasere er raggsokkene på sellv om det er april.

Men så til den stakkars mannen i overskriften. Jeg ser han for meg der han sitter med kaffekoppen, ser overskriften når innlegget mitt dukker opp på skjermen hans.  Ser at blikket hardner. Nå skriver denne satans kjerringa om han igjen.

Tilbake til Vibbedille sitt innlegg. Det er jo det jeg reflekterer over. Ikke en mann med blodtrykksstigning.
For Vibbedille skriver om mer i innlegget sitt enn sommersokker. Hun gjør som regel det. Har med noe mer enn bare strikkeoppskrifter.
I dette innlegget skriver hun:

Veldig ofte og uansett hva man skriver og forteller er det alltid en som tar det til seg og troor det er om en selv,
det som er enda merkeligere er at det som regel er samme person…
hver gang…??
Kan det kalles å være høy på seg selv, eller…?

Jeg kjenner til den type mennesker Vibbedille skriver om. Har et par i min omgangskrets som alltid mener at verden dreier seg om deres akse. At vi andre egentlig bare er statister i deres liv.  I Blogglandia har jeg blitt kjent med noen flere slike.

Om den stakkars mannen i overskriften min er en slik det overlater jeg til han å reflektere over. Ja, hvis han tar seg tid til å lese innlegget mitt da. Noen ganger føler jeg at folk hamrer løs i kommentarfeltet uten å ha lest innlegget. Bare uttaler seg om det de tror står der. Det er aldri smart å anta at en vet hva noe handler om etter kun å ha lest en overskrift. Ser det ofte innen politikken. At folk tror de kjenner en sak som skal opp til behandling uten å ha lest hele saksfremlegget.

Men nå skriver jeg meg bort igjen. Dette skulle jo handle om den stakkars mannen i overskriften. Hva driver han egentlig med? Sitter der og stirrer på skjermen mens blodtrykket stiger. Har han ikke noe mer fornuftig å drive med? Er han ikke utdannet kokk? Er det da for mye forlangt at han kommer seg ut av pysjen og setter i gang med å varme rundstykker? Denne kjerringa begynner å bli sulten og har lyst på frokost.

Hvem jeg skriver om? Hvem den stakkars mannen i overskriften er? Gamle Gubben Grå selvsagt. Jeg tror de fleste kan være enig med meg i at det til tider er litt synd på den stakkars mannen som deler hus og hjem med denne kjerringa.

Ligger på sofaen under ei tykk dyne og prøver å få igjen varmen. Jeg har stått på stand nede i sentrum og det var skikkelig surt. Surt og kaldt og ryggen kjenner noen timer på stand, likevel føler jeg at det er verdt det.

Det er Rødt sin årlige aksjonsdag i dag, og i år er det EU sin fjerde energimarkedspakke som er temaet. EU ber nå regjeringen ta reglene fra 4. energimarkedspakke inn i norsk lov. Det vil bl.a. bety et forbud mot inngripen i markedsprisen. I praksis betyr det at makspris på strøm blir ulovlig.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Det vil ig bety at EU skal være med å bestemme hvordan vi i Norge deler landet opp i strømprisområder. Det er illevarslende i en tid hvor vi ser store ulikheter i strømpris internt i Norge.

Det vil og bety en innstramming i bruk av de såkalte flaskehalsinntektene (inntektene ved salg av kraft mellom land). Flere midler skal gå til bygging av kraftkabler, færre til å redusere nettleien.

Rødt mener at regjeringen må bruke veto-retten og si nei til å innføre de nye EU-reglene.

Vi sier og ja til makspris: 35 øre per kWt for basisforbruk av strøm hos privatkunder og bedrifter. Grensen skal gjelde for hva kraftselskapene kan selge strømmen for i Norge.

Det ble en fin stund i byen, energipolitikk engasjerer. I tillegg til å få delt ut mange flygeblader med budskapet vårt fikk vi mange gode samtaler om energipolitikk og annen politikk. Både lokalt såvel som nasjonalt og internasjonalt. Mye hyggelige folk og enkelte mindre hyggelige. Det er som det pleier. Mest folk som var enige med oss når de hørte hvorfor vi var på plass i sentrum i dag.

Mange kjente å se og, så det ble noen gode samtaler også om andre ting.

Som seg hør og bør ble det kaffe-latte med Gamle Gubben Grå etter at jeg var ferdig på stand. Det er jo lørdag.

Det Kokkejævel klarte den gang da var noe det står respekt av, og dette mener jeg helt ærlig. Han entret bloggtoppen på den tiden det skulle langt flere sidevisninger til enn i dag – og ble der.  Han brukte populariteten sin til å skrive kokebok og åpne egen nettbutikk, og det gikk utrolig bra. Han visste å bruke sitt potensiale til det han er god på. Markedsføring og salg. Ja, og så tror jeg han er en habil kokk. De rettene hans jeg har prøvd har jeg vært fornøyd med.

For mange av leserne ble han nærmest en gudeskikkelse, Noe som selvsagt også bidro til at oppstarten av nettbutikken hans ble så bra. Dette kom jeg med noen betraktninger om i 2020. De kan du lese i innlegget Trusler, troll og politianmeldelser… Og merk dere, det er blod-fanen, gudedyrkerne jeg er mest kritisk til, ikke guden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men derfra til å tro at han har den samme gudestatusen nå, at bare det å nevne eller komme med antydninger om han er nok til å høste ære og berømmelse det er å trekke helt feil konklusjon.  I bloggverden som i annen populærkultur har artister sin periode. Odd Grythe og Jens Bokk Jensen var ikke like populære for vår generasjon som de var for generasjonen over oss. Ungene våre digger ikke Åge Aleksandersen på samme måte som jeg gjør, og jeg aner knapt hvem Tiks er. Sånn er det med bloggere og. Sophie Elise hadde sin periode, Kokkejævel sin. Nå er det Tom som er på topp. Bunny og Vibbedille ligger som regel på andre og tredje plass. Det hender en av oss andre kan snike oss opp på de plassene for en dag eller tre, men de ligger der i teten under Tom rimelig stabilt på sidevisninger og plassering.

I innlegget Kokkejævel er avslørt  skriver Vibbedile:

Ahaaa du lurer på hva Kokkejævelen hadde med dette innlegget å gjør? Ingenting, eller…?
Eg har bare brukt han til det har er best på….CLICKBAIT

Det er her jeg mener Vibbedille tar feil.
I dag har Vibbedille 2.103 sidevisninger. I går hadde hun 2.110 sidevisninger. (Jeg tok screenshot av topplista for å bevise at jeg har vært på tredjeplass). Altså gikk Vibbedilles sidevisninger ned og ikke opp. Clickbait effekten til kokken er i så fall negativ. Vibbedille får mindre, ikke flere klikk ved å nevne Kokkejævel i en overskrift.

Jeg tror de fleste bloggerne her inne får sine klikk fordi de skriver noe som treffer deres lesergruppe. Selvsagt er det flere av oss som inne i mellom bruker en eller annen Clickbait for å vekke oppmerksomhet, men er ikke det en del av blogg-konseptet? Da tror jeg det er langt andre ting som har bedre effekt som clickbait enn å nevne en avdanka kokk.
Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget Kokkejævel-effekten er borte, men kom til at Vibbedille-effekten nok er sterkere.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg skriver om Vibbedilles siste innlegg, sånn bortsett fra å nyte godt av Vibbedille-effekten er det fordi det er slikt jeg gjør. Starter dagen med å komme med mine kommentarer eller refleksjoner over det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på bloggtopplista.

Noe som er smart for alle, og spesielt for oss med diabetes, er å ta skikkelig vare på føttene våre. Fastlegen er nøye med å understreke det. Han vet jeg har planer om å bli hundre, og at jeg har lyst til å fortsette å rusle rundt. Da har du vel lyst til å beholde beina dine og? spør han, og vet at jeg er ei kjerring som tåler direkte tale.
Selvsagt har jeg lyst til å beholde beina, begge to helst. Vel er jeg litt oppgitt over det med all titanen som verker og er vondt og hovner opp når jeg belaster det litt for mye, men likevel har jeg ikke lyst til å kvitte meg med det. Det er ikke perfekt, men det fungerer til mitt bruk.
Eller, det gjør det kanskje ikke. Hadde beinet og resten av kjerring-kroppen fungert optimalt hadde ikke jeg vært utenfor arbeidslivet. Men livet har lært meg at det er bedre å avfinne seg med slik ting er og gjøre det beste ut av det i stedet for å sitte og sutre over alt som ikke er bra og hvor grusomt livet mitt er.

Nok om det. Det var liksom skjønnhet det her skulle handle om. Kanskje mer velvære og helse enn fornuft når jeg tenker meg om. Noen ganger går slike ting litt i hverandre.
I dag etter å ha gått tur med hundene og vasket kjellertrappa pluss litt annet husarbeid var ryggen vond og ankelen på det beinet med titan hovent og vondt. Det var på tide med en strekk med beina høyt og ryggen plan.
Hva passer vel da bedre ennå plassere føttene i to poser med fot-peeling samtidig?

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvis du ikke har prøvd Baby-Feet før anbefaler jeg deg å prøve det. Føttene plasseres i to poser med fot-peeling en times tid, så tar du og vasker føttene godt, og etter et par tre dager begynner døde hudceller og gammel hæl-træl å flasse av.
Det er jo godt å gi føttene litt omtanke og pleie samt friske de opp litt etter en lang vinter innestengt i alt fra raggsokker til piggsko. Nå skal vi jo snart ut å sprade med lakkerte tær i sandaler.

Har man hund så må man ut selv om værgudene rotter seg sammen mot en.
Så mens enkelte sitter å klikker desperat mange ganger på sine egne blogginnlegg på alt en kommer over av elektroniske duppeditter, har hundene og jeg vært ute i skogen og gått tur.

Selv om jeg overhode ikke liker snøen som fremdeles laver ned måtte jeg jo ta noen bilder. Om ikke annet for dokumentasjon. Så de to bildene i dette blogginnlegget er dagens bilder og ikke hentet fra arkivet. Bildebevis kan man kalle det. Så folk ikke får det for seg at denne kjerringa farer med løgn og bedrag.

Her ser dere plena vår. Den jeg hadde planer om å starte med å rake så smått i dag. Tror jeg dropper det.  Er liksom ikke hagearbeid som frister eller føles påkrevd i dag.
Kanskje jeg bare skal ta en litt slapp dag, kose med misnøyen og forbanne snøen helt til den forsvinner.

I dag er ikke denne kjerringa direkte blid. Burde vært utstyrt med varseltrekant og beskjed til omverdenen om å holde en viss avstand. Sikkerhetssone som det kalles. Så herved er folk advart.

Jada. Jeg vet at jeg de siste dagene har prediket at jeg er er et fredens menneske. At jeg ønsker fred over alt fra blogg til Midtøsten. Men et sted går grensa. Noen ganger blir strikken strukket så langt at nok er nok, også for denne kjerringa, og i dag, i dag er den strikken strukket for langt og kjerringa er fly forbanna.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva som er bakenforliggende årsak til dette sinnet? SNØ!!!! Da kjerringa kastet et halv-trøtt blikk ut soveromsvinduet ved 6-tiden i dag morges var omverdenen på nytt omskapt til et hvitt helvete.
Hele plena er hvit. Det henger våt, tung snø på greiner og busker. Kanskje ikke så mye som på bildet over, jeg har overhode ingen behov for å gå ut å fotografere snø. Jeg får åndenød, blodtrykksstigning og økt puls bare jeg kaster et blikk ut vinduet.

Det snør fremdeles. Jeg sjekker Yr for å finne ut hvor lenge det har tenkt å fortsette med det.
Yr melder at det er lettskyet, pent vær og ikke noe nedbør eller kuldegrader her jeg bor. Ikke skal det bli det heller. Akkurat ja, kan ikke en gang stole på værmeldinga og Meteorologisk institutt. Alle rotter seg sammen mot denne kjerringa.

Så er statsråd kabalen stokket og lagt på ny nok en gang. Jan Christian Vestre blir i statsråd i morgen utnevnt til ny Helse minister. Hvor mye greie han har på sykehusdrift, kommunehelsetjeneste og helse- og omsorgssektoren generelt gjenstår å se. Så vidt jeg har forstått har kunnskap om de fagfelt ministeren skal arbeide med overhode ikke vært med i vurderingene når man skulle avgjøre om Vestre var rett mann for oppgaven. De begrunnelsene jeg har sett for hvorfor valget falt på akkurat han er at han trengte en tyngre ministerpost, et viktigere verv. At det ville passe godt inn i hans portefølje, eller gjøre seg på den politiske CVn. Som nestleder i partiet er han jo på en måte en slags kronprins. En av de som man ser for seg at kan ta over når Jonas gir seg. Noe jeg antar kommer til å skje etter at de taper valget i 2025.

Av profesjon er Vestre jurist, og næringslivsleder. Jeg hadde en viss forståelse for at han var næringsminister. At han nå blir helseminister stiller jeg meg både overraskende og spørrende til.
OK, jeg forstår det der med større og viktigere departement sånn sett med Vestre og Arbeiderpartiet sine øyne. Men er det hensyn til hva som gagner partiet og partikameratene Jonas skal ha fremst i pannebrasken, eller hva som gagner befolkningen som helhet?

Siden Vestre ikke kan være både næringsminister og helseminister på en gang trengte vi selvsagt en ny næringsminister. Til den oppgaven valgte Jonas Cecilie Myrseth.
Myrseth er utdannet psykolog, og har mest sannsynlig mer kjennskap til helseområdet enn det Vestre har. Men hun er ikke nestleder i Arbeiderpartiet, ikke kronprins(esse) og trenger derfor ikke et så stort departement. Næringsdepartementet er perfekt størrelse for henne. Det blir jo likevel ett trinn opp på stigen. Nå er hun fiskeriminister, altså minister for kun en næring og avanserer nå til å bli minister for alle næringer. Å bli forfremmet etter kun et halvt år i stillingen som fiskeriminister må jo og ses på som positivt.

Så når juristen har blitt helseminister og psykologen har blitt næringsminister trenger vi selvsagt en ny fiskeriminister. Til den rollen fant Jonas Marianne Sivertsen Næss.
Næss har utdannelse innen skoleledelse, prosjektledelse og har mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Om hun har peiling på fisk aner jeg ikke. Unger eller fisk, det kommer an på ett, tenkte sikkert Jonas. Både skolebarn og fisk opptrer i store steamer. Dessuten kommer Næss fra Finnmark. Alle fra Finnmark har sikkert peiling på fisk. Er det noe annet å drive med der oppe? Tenker Jonas.

Næss, Myrseth og Vestre er sikkert dyktige folk. Hver på sin måte, og alle kan sikkert gjøre en god jobb som ministre. Men er man sikkert på at man utnytter kompetansen deres best mulig? Kanskje kunne de gjøre en enda bedre jobb hvis de fikk ha ansvar for fagområder som de virkelig har kunnskap om og brenner for.
Rett kompetanse på rett sted er noe man er opptatt av blant annet i helsesektoren. Mulig det samme prinsippet kunne vært smart i politikken og.

Utrolig flott at så mange har fått øynene opp for hvilke store og fornuftige tanker denne halvgamle, skakke og litt slitne kjerringa tenker. Eventuelt at de har så tungt for det at de må klikke seg inn mer enn 48 ganger for å lese ett og samme innlegg.
Ut fra enkelte kommentarer i kommentarfeltet er jeg usikker på om alle har lest innlegget de kommenterer, kommenterer i feil kommentarfelt, eller hva de egentlig driver med. Jeg leser alle kommentarer, men det er liksom ikke jeg som er den mest aktive i mitt eget kommentarfelt for tiden Jeg tror de fleste forstår hvorfor.

Jeg burde sikkert føle meg glad for at bloggen min engasjerer, at jeg på en litt surrealistisk måte er med på å sette dagsorden her inne. Jeg er ikke det. Når bloggere omtaler meningsmotstandere som “fiender”, og opp til flere gjør det de kan for å få i gang en såkalt “bloggkrig” er det overhode ikke hyggelig.
Ikke tror jeg vi som bloggere eller plattformen er tjent med det heller.

Så over til noe helt annet. Noe langt mer interessant enn stridigheter mellom noen bloggere som få vet hvem er og ingen egentlig bryr seg nevneverdig om.
Haugevis av misfornøyde bønder demonstrerer nå utenfor stortinget, og det på vakta til en Senterpartiregjering.
Bøndene vil at hans arbeidsdag, hennes årsverk skal ha like mange – eller rettere sagt like få – arbeidstimer som andre yrker. Jeg synes ikke det er et urimelig krav.
Bøndenes uro og sinne burde uroe oss alle. Det handler om beredskap og matsikkerhet. I en urolig verden er det greit å være opptatt av beredskap og det at landet er mest mulig selvforsynt med mat hvis krig eller uro skulle true.

Bøndene er i harnisk mot en regjering hvor Senterpartiet har en tung neve på rattet.
Arbeidsfolk har for lengst gitt opp og mistet troen på at Arbeiderpartiet fører deres kamp.
Kan man på en mer tydelig måte fått vist at regjering og storting overhode ikke er i takt med de folka som har valgt dem?