kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Innlegget jeg postet om en fiskerett i dag tidlig var i grunn gjort klart for flere dager siden. Greit å ha noen matinnlegg klare. Det hender jo rett som det er at jeg havner under en av disse matbloggerne på topplisten, så da har jeg liksom gjort klar når jeg har laget noe spennende til middag.

Så i dag morges da jeg satt der og koste meg med tekopp og tastatur skrev jeg innlegget Engasjerende dager, og satt det til å bli publisert sånn midt på dagen. Det var kjekt, for denne dagen ble mer engasjerende og travel enn jeg hadde sett for meg. Og enda har jeg ikke ofret  kommunestyremøte eller landsmøte en eneste tanke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Litt over 8 gikk jeg ut med hundene for dagens første tur. Vel inne igjen hoppet jeg i dusjen, og etterpå slang jeg på meg noen klær. Planen var å få unna litt husarbeid før jeg satt meg ned for å lese sakspapirer.

Med vått hår på leting etter en strikkejakke til å ha over toppen surra jeg rundt da telefonen min ringte. Det var fra sekretariatet i kommunen. De lurte på om jeg kunne møte på møte i eldrerådet i  dag. Det var sykdom og jeg er vara. Jo, det skulle vel gå. Når er møtet? spurte jeg. Hun i andre enden nølte ett sekund eller to før hun svarte Klokka 10. Jaha. Jeg sjekket kjapt klokka. Den var 9.15. Jeg hadde i grunn bare tida av veien. Det var bare å få på seg litt presentable klær og komme seg av gårde.

Hun som ringte fortalte meg at det var tre befaringer før det formelle møtet begynte. Så det var bare å belage seg på å bruke dagen sammen med eldrerådet. Først Klokka 15 30 var vi ferdige på rådhuset, og jeg bega meg over brua og til sentrum for å etterhvert bli plukket opp av Gamle Gubben Grå. Jeg knipset bildet øverst I innlegget på vei over brua. Det har vært en fin, dog kjølig, dag på Hønefoss.

Bildet av rådhuset derimot er et arkivbilde. Lite med grønn plen der i dag. Derimot rikelig med snø og ikke minst is. Har virkelig vært redd for å falle i dag når vi har gått mellom rådhus  buss og de stedene vi har vært på befaring. Det gjorde ikke saken bedre at busselskapet valgte å sende en  av de største bussen de har, en med 50 seter og 6 ståplasser. Den kom liksom ikke frem helt til døra på noen av stedene, så det var mange glatte partier å forsere. Hvorfor de sendte en så stor buss vites ikke. Vi var jo bare 8 stykker som skulle på tur.

Heldigvis var det en gentleman fra min barndoms dal der som ga meg en arm på de glatteste partiene.

“Bare” minus 13 i dag. Snøsmeltinga tar tid, meteorologen på radioen kunne ikke melde om en eneste varmegrad før tidligst fredag.

Da er det vel god tid til å konsentrere seg om litt politikk denne uka. Kan jo passe bra. Det er kommunestyremøte på torsdag. En bunke med saker jeg må sette meg bedre inn i, pluss at jeg vel må forberede et par innlegg til talerstolen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det ser ut som om et samstemt kommunestyre er prinsipielt mot å hugge ned store områder med skog for å anlegge solkraftverk, men sikker kan en ikke være før saken er ferdig debattert og votert over. Det ville ikke være første gangen at partier skifter mening fra formannskap til kommunestyre. Ja, jeg har sågar opplevd at Senterpartiet har endret mening om en sak fra de sto på talerstolen og til vi voterte under en time senere.
Det hender folk både snur kappa etter påvirkning av sterke krefter eller lar seg kue av partipisken i samarbeids-konsultasjoner.

Den andre saken jeg nok må opp på talerstolen å si noe om er byggingen av det nye sykehjemmet. (Sukk.)
Dette milliardsluket som bare blir dyrere og dyrere for hver gang jeg hører om det. I desembermøte, som var forrige møte i kommunestyre, ble det vedtatt å kutte kostnadene til dette prosjektet ved å halvere parkeringskjelleren. De ansatte må kunne gå 300 – 400 meter til omliggende parkeringsplasser, heter det i vedtaket.

I dag skal vi ta stilling på om vi skal bruke 14 millioner på å kjøpe to eiendommer som ligger i tilknytning il sykehjemstomta for så å bruke sikkert like mange millioner på å oppgradere det arealet til – nettopp parkeringsplass for ansatte og besøkende.
Jeg er ikke blåruss, men for meg virker det relativt meningsløst å bruke de 30 millionene vi akkurat vedtok å spare. Prosjektet blir ikke noe billigere på denne måten. Jeg tror muligens det har blitt en halv million dyrere i løpet av jula.

I slutten av neste uke starter landsmøtet til Rødt.  Jeg må nok legge ned en betydelig innsats de neste ukene skal jeg være godt forberedt og ha lest alle landsmøtepapirene. Av erfaring vet jeg at det er langt mer gøy og engasjerende på landsmøte jo bedre forberedt man er. Og jeg reiser på landsmøte for å være engasjert og ha det gøy.

På Aftenposten.no leser jeg i dag at den kjente stortingspolitikeren Mimir Kristjansson plutselig har blitt kjernekraft-tilhenger og vil ha kjernekraft så fort som mulig. Rødt Ringerike hadde denne saken som en av de vi debatterte på medlemsmøte. Flertallet i lokallaget er i mot. Jeg er delegat valgt av laget og skal representere lagets meninger. Jeg tror det muligens forventes at jeg bruker litt av min tildelte taletid på landsmøte på kjernekraft-spørsmålet.
Det vil si at jeg må forberede meg på å motargumentere mot en så flink og erfaren debattant som Mimir.
Det er litt av en utfordring. Jeg kjenner det kribler i hele kroppen, bare ved tanken. Det innlegget skal det arbeides hardt med, og det skal være så bra som denne kjerringa bare klarer.
Gøyal utfordring.

Så, selv om temperaturen ikke lokker meg til uteliv og våren ser ut til å la vente på seg så har denne kjerringa nok å fylle tiden sin med de nærmeste dagene og ukene.
I dag kribler det, og jeg gleder meg til å kaste meg over to engasjerende og aktive uker.

For andre dag på rad blir det servert mat på denne bloggen.  Sånn går det mår disse hersens uke-meny-bloggene til stadighet havner på plassen  over min på topplisten. Jeg har gjort hjemmeleksa mi, og fotografert og notert ned maten jeg lagde på fredag. Da var det fisk på menyen her i Drømmehuset, inspirert av en oppskrift fra Magasinet 7. desember 2024.

Jeg skriver inspirert, for jeg tok noen egne vrier.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Frosne aspargesbønner ble kokt, for så å bli blandet med hvitløk kuttet i småbiter, teryakisaus og sitronsaft.

Så finkuttet jeg en halv spisskål, drysset over litt salt og knadde saltet inn i ålen med hendene.
Tre vårløk ble kuttet opp og blandet med kålen sammen med litt sitronsaft og olivenolje.

Så tok jeg en blokk sei-filet som hadde tinet en dag i kjøleskap og skar den opp i passe serveringsstykker, Du vet, litt tykke og gode fiskepinne-størrelse.
Fiskebitene ble vendt først i hvetemel, så i sammenpisket egg og så i strøkavring.

Her i Drømmehuset pleier vi å kverne opp rester av hvitløksbaguetter og rundstykker som blir til overs etter søndagsfrokosten til strøkavring. Det funker fint, og forhindrer matsvinn.

Fiskebitene ble så stekt i steikepanne med godt med smør på middels varme. Jeg klarte det faktisk uten å svi de!

Kålen ble lagt på tallerkenene, så et lag av bønnene før fiskebitene toppet det hele.

Godt og sunt.

Utgangspunktet for dette blogginnlegget er dette innlegget. Her spør Heidi Rosander om overvektige mennesker kan være et forbilde. Bakgrunnen for spørsmålet er debatten som har oppstått etter at Aurora Hoff ble kåret til Årets forbilde på Vixen-utdelingen.
Nå ser nok ikke jeg og Heidi Rosander så ulikt på det retoriske spørsmålet. Selvsagt kan personer være forbilder, uavhengig av vekt eller kroppsform.

Jeg er tykk selv. Ikke på langt nær så tykk som jeg var, men jeg veier fremdeles godt over 100 kilo. Ei diger dundre på over hundre, med andre ord.
Men er det alt jeg er?
I mitt eget hode er jeg så mye mer enn det.

I enkelte sammenhenger, som når man deltar på et kurs, sitter i et utvalg eller vi får nye medlemmer i Rødt-laget er det vanlig med en kort presentasjonsrunde. Alle rundt bordet eller i forsamlingen kommer med en kort presentasjon av seg selv.
Når jeg har stilt til valg, enten det er på stortingslista, fylkestingslista eller ved kommunevalget er det og ofte blitt ønsket at man skriver en kort presentasjon av hvem man er og hva man står for.
Jeg har til dags dato til gode å ha starte en slik presentasjon med Hei, jeg heter Brit og er feit.
Ikke fordi jeg ikke er klar over at jeg er overvektig, men fordi jeg mener at en slik setning ikke sier noen ting om hvem jeg er eller hva jeg står for.

Ja, jeg er feit. Men jeg er da så mye mer enn det. Jeg er mor, ektefelle, Rødt-politiker, blogger, datter, radiograf, uføretrygdet, tidligere tillitsvalgt…… Jeg er hundrevis av andre ting i tillegg til at jeg er feit. Tro meg, jeg tror du vil finne andre sider av meg langt mer interessante enn akkurat hva jeg veier eller kroppsformen min.

Jeg treffer på mange tykke personer som liksom bare er tykke. De lar vekt og kroppsform definere hvem de er. De er tykke, og det er alt de er i egne øyne.
Det synes jeg er trist, for jeg er sikker på at de er så mye mer.

Vi overvektige er og har alltid vært en skyteskive for usikre, stakkarslige personer. skriver Heidi i sitt innlegg.
Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen, men så definerer ikke jeg meg først og fremst som overvektig. Jeg vet jeg er det, men det er ikke gjengen “Vi overvektige” jeg føler at er gjengen min. Jeg kan ikke se at det at vi har noen kilo for mye er noe som binder oss sammen eller gjør oss til en ensartet gruppe.

Selvsagt har jeg hørt eller sett noen kommentarer opp gjennom årene, spesielt i kommentarfeltet her inne på blogg, men det sier vel mer om de menneskene som kommer med slike kommentarer enn det gjør om meg?

Det er ikke ofte jeg kommer med rosende kommentarer om Donald Trump eller uttalelser og presidentordrer han kommer med. Men her en dag kom jeg over en jeg faktisk (kryss i taket) bifalte.

Donald Trump har bestemt at man skal slutte med sugerør laget av papp og papir.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

. Jeg har brukt dem mange ganger. Noen ganger går de i stykker. De eksploderer,

sa Trump.

Nå har jeg riktignok til gode å se sugerør i papp eksplodere, men jeg tenker at ordvalget er litt sånn som når en overivrig 5-åring skal forklare noe. For jeg tror Donald vet hva en eksplosjon er.

Om sugerør er ting en president bør sitte å bestemme over er jeg og litt i tvil om. Mulig jeg ville ha delegert det ned til noen andre hvis det var jeg som var president…

Det er fremdeles vinter på mine kanter av landet. Ikke annet å forvente. Vi er jo bare så vidt over midten av februar.
Bildet over er riktignok et arkivbilde. Det er ikke snøtunge graner lenger, men snødybden er den samme. Det har kommet betraktelig påfyll siden dette bildet er tatt. Selv om det har minket litt fordi snøen har blitt hardere, er det fremdeles mer enn nok.

Da jeg sjekka gradestokken sånn litt før klokka 8 i dag morges var det litt under 18 kuldegrader. Tekopp og tastatur frister mer enn tur i skog og mark.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men vi har hunder, så ut må man.
Blir en litt lengre søndagstur bare sola begynner å varme litt. Yr melder at vi kan forvente helt opp i minus 6 grader rundt klokka 15. Varmegrader kan jeg ikke skimte før til neste helg. Noen særlig fart på snøsmeltinga vil det nok ikke bli før tidligst i midten av mars, skal jeg tro meteorologene.

Nei, jeg klager ikke over at det er vinter i Norge i februar. Jeg bare konstaterer fakta.
Og muligens til å fortelle alle som vandrer turer på grønne enger og isfrie kyststier at det er ikke slik i hele landet.
At dørstokkmila kanskje blir litt lenger i minus 18 omgitt av snø enn når vårsola lokker, havet ligger blått og marka er fri for både is og snø annet enn i noen gjenglemte flekker her og der.

Nå skal jeg snart tulle meg inn i jakke, lue, votter og piggsko og komme meg ut på tur med hundene.  Det er det positive med hund, man kommer seg ut selv når man egentlig ikke har så veldig lyst.

Nok en gang er en av de derre evinnelige ukemeny-bloggene over meg på topplisten. Sukk! Men denne gangen er jeg forberedt. Jeg har nemlig fotografert og notert om middagene jeg har laget i uka som har gått. Vil ikke risikere at jeg må ta bilde av søpla mi i tide og utide eller avsløre at vi av og til går for lettvinte løsninger her i Drømmehuset.

Så i dag får dere oppskrift på salat. Oppskrifta er hentet fra Magasinet 7.12.2024.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg begynte med å koke bulgur etter anvisning på pakken.

Så tok jeg og dampet aspargesen. I følge oppskriften skulle den bare kuttes i biter uten å kokes eller varmebehandles på noen som helst måte. Men siden jeg ikke er så veldig glad i rå asparges valgte jeg å dampe den litt før jeg kuttet den opp.

Jeg kuttet så vårløk, hvitløk og chili i små biter.
Klipte opp bladpersille i små biter og kutte opp en hjertesalat.

Asparges, vårløk og chili ble blandet i en bolle sammen med sitronsaft og olivenolje.
Så blandet jeg bulgur med hvitløk og bladpersille, samt olivenolje, sitronsaft, eplesidereddik, salt og pepper.

La salaten på tallerkener, så bulgurblandingen, og aspargesen før jeg toppet det hele med noen skiver serrano-skinke.

Salaten ble servert med hvitløksbaguetter. Godt og mettende.

Jeg er utrolig glad i te. Drikker flere store krus hver dag. Earl Grey er en favoritt, gjerne på mørke høstkvelder.

Norgesgruppen, altså blant annet Meny og Kiwi har en litt dyrere og finere Earl Grey te enn mange andre. Den selges under varemerket Jacobs på Holtet. Earl Grey te i pyramideformede teposer i den reneste silke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har aldri unnet meg slik luksus. Men det jøres unektelig luksuriøst ut. Hadde passet godt inn her i den herskapelig stilen i Drømmehuset. Teposer i silke.

Så viser det seg som det ofte gjør. Det er ikke gull alt som glimrer.  Det er ikke alltid ting er så luksuriøst og fint som det høres ut som. Det er ikke silke i teposene, men nylon-plast. Verden vil bedras.

En ting er at teposene ble litt mindre luksuriøse, at silke viste seg å være nylon-plast. Slik er jo bare å smile av. Men det litt problematiske her er at teposene avgir mikroplast hvis de kommer i kontakt med – ja, nettopp; varmt vann. Noe teposer jo fort kommer.

Så her har forbrukerne sittet og kost seg med dyr te, og helt i seg mikroplast. Norgesgruppen har vært klar over den manglende silken siden 2019, men har ikke sett noen grunn til å ta affære. Ikke en gang ved å endre teksten på te-pakkene så den er overensstemmelse med innholdet. Først nå tar de grep. Ja, når de har fått solgt ut lageret de har av teen da. Det er ikke snakk om å trekke varen tilbake. Slik taper man jo penger på.

Hvit men ikke snø er utfordringen fra Ut i friluft denne helgen. Jeg tar bolde av vaskevannet mitt her jeg flyr gjennom Drømmehuset som en hvit tornado, og forsøker å få hjemmet sånn noenlunde i vater før vi tar helgen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Strikkekjerring ligger på plassen over min på topplista i dag. Et innlegg som sveiper innom en del tema, litt sånn raskt og effektivt. Jeg tenker at innlegget speiler Strikkekjerring og hverdagen hennes på en god måte. Hverdager som har et visst tempo og hvor arbeidsoppgavene og innholdet spenner bredt.
Dette innlegget kommer og til å være innom flere temaer, følge Strikkekjerring og hennes tanker.

La oss begynne med Astris Lindgren. Alle kjenner vel Astrid Lindgren og hennes barnelitteratur. For meg var Pippi og Emil som gikk på Barne-TV på 70 tallet nok det som sitter best. Ja, og så Vi på Saltkråkan. Jeg virkelig elsket Tjorven.
Som bøker husker jeg spesielt godt Barna i Bakkebygrenda, Barna i Bråkmakergate og Brødrene Løvhjerte. 
 Når ungene mine vokste til kom Ronja Røvedatter inn i verden min med en fantastisk film.
Astrid Lindgren er nok en forfatter som har satt sine spor hos svært mange, nesten uten at vi er det bevisst.
Strikkekjerring deler strikkeoppskrifter inspirert av hennes verden. Ja, det er nesten så selv jeg får lyst til å strikke den grønne hetta, selv om jeg ikke har noen rødhåret sjarmør å gi den til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er snart helg for de fleste, men hos meg er det nok en del jobb som står på programmet.
Det har vært en hektisk uka og i går gikk det 14 timer fra jeg gikk ut hjemmefra til jeg var hjemme igjen.

Strikkekjerring sin beskrivelse av hverdagen ligner hverdagen min slik det var da jeg levde det hektiske engasjerende livet jeg elsker.
Vet dere, jeg savner det sjeldnere og sjeldnere. Jeg ser at det livet jeg lever nå med et langt roligere tempo gjør meg godt. Det var gøy så lenge det varte, men nå er jeg glad for roligere dager.
Og nei, jeg angrer ikke på livet jeg levde. Det har gitt meg utrolig mange flotte, interessante og engasjerende opplevelser jeg aldri ville være foruten. Det er mer slik at jeg tenker at det var gøy, nå er tiden for å labbe videre i rolig tempo og finne på mer gøy. Alt har sin tid.

Hos meg er det forresten også en god del ting som står på lista over ting jeg må gjøre før jeg får lov til å reise av gårde for å drikke kaffe-latte. Det kommer ikke av at uka har vært spesielt hektisk, men at jeg har vært relativt lat. Når Gamle Gubben Grå har gjort mer husarbeid enn meg den siste uka er det tid for denne kjerringa å skjerpe seg.

Greit å få noe unna i dag, for til uka er det jeg som er opptatt med mye møtevirksomhet. Det er årsmøte både i Rødt Ringerike og Rødt Buskerud, samt kommunestyremøte. På søndag skal vi være litt sosiale sammen med Svoger. Det er og under to uker til Rødt sitt Landsmøte, så jeg har noen landsmøtepapirer jeg må pløye gjennom.

Strikkekjerring og mannen har deltatt på kirkekonsert med tema Håp, skriver hun.
Samtidig nevner hun foreningen Leve, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.  Det vekker noen tanker.
Jeg har heldigvis aldri opplevd at noen av mine nærmeste har valgt å ta livet sitt. Men gjennom et langt liv har jeg jo kjent til en del mennesker som har valgt den løsningen. Like tungt og ufattelig hver gang.

Jeg tror det er viktig å se hverandre. Se mennesker bak den fasaden, det skjoldet, mange av oss går og bærer på. Vi lever i en tid hvor alt og alle skal være så perfekt. Og ikke bare perfekt, men i grunn enda bedre enn perfekt.
De unge skal gjøre karriere, prestere sosialt, leve spennende liv, reise….
Og er vi noe bedre vi som er kommet litt lenger i livet? Er vi ikke ofte enda mer opptatt av fasade? Både vår egen fasade og ungene våre sine fasader. Vi skal både lykkes som foreldre, samfunnsborgere, arbeidstakere, partnere….
Det er mange som føler at man ikke strekker til, at an ikke klarer å leve opp til alle forventninger og krav. Krav det kanskje bare er vi selv som stiller.

Jeg tror det er viktig, veldig viktig, at ikke det bare er de perfekte livene som får dominere sosiale medier. At vi tør å vise at livet ikke alltid går på skinner. At det er lodotter under sofaen og kaker som blir svartbrente. Og at det ikke gjør noe.

Men nå skal jeg ikke sitte her og knotte på tastaturet mer. Jeg har en lang arbeidsliste jeg må komme gjennom hvis det skal bli noe kaffe-latte på meg i ettermiddag. Strikking står garantert ikke på den lista.