kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Det var en flott vårdag der ute i går.  En slik dag som burde brukes til å gå tur med Kjøter og Gubbe og kjenne vårsola varme.  
Jeg lå inne på sofaen under pelspleddet med verdens dårligste samvittighet og var sur og gretten helt uten energi.  Det ble vel litt mye i forrigeuke da.  Tre turer til Drammen, engasjerende og interessante dager.  Lunsj med verdens beste Aina på lørdag. Utrolig hyggelig. Jeg savner virkelig å ha Aina i dagliglivet mitt. Dumt at dama har flytt fra Hønebyen og slutta på jobben.  Kontordag på mandag, med etterfølgende gåtur med Gubben og Kjøteren.  
En stund tenkte jeg at nå begynner energien å komme tilbake:  Nå går alt riktig vei. Snart kan jeg begynne å jobbe litt i hvitt igjen. 

I går kom smellen. Optimistisk blid, energisk kvinne med tro på fremtiden ble nok en gang forvandlet til gretten, humørsyk utslitt gammel kjerring under pleddet på sofaen.  
“Det er deilig her ute” lokket Gamle Gubben Grå der han satt ute i godstolen på terrassen med bok og snadde. “Over 10 grader og sol”  Mulig det tenkte jeg der jeg lå på sofaen og knapt orket å bla i et interiørblad.  Vanligvis er det jeg som forsøker å lokke Gubben ut på terrassen. Det måtte være fint der ute, siden han hadde kommet seg ut dit helt på egenhånd. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sjefen sendte SMS. Trengte underskriften min på en sykeoppfølgingsplan. 
Det burde være en tynn plan, tenkte jeg. For siden hun beordret meg ut i sykemelding for over to måneder siden, har ikke hu gjort stort for å få meg tilbake på jobb.  Hva ei utslitt, sur, gammel kjerring som bare orker å ligge under et pledd skulle kunne bidra med på jobben, vet jeg ikke.  Jeg vil bare ha livet mitt tilbake OK?

Når jeg skrudde på PCn i dag tikket mail etter mal inn.
Godkjenning av referat fra Hovedutvalgsmøtet i Går…… HOVEDUTVALGSMØTET I GÅR????   Det hadde jeg helt glemt.  
Man glemmer ikke et møte i Hovedutvalget hvis man ønsker å fremstå som engasjert opposisjonspolitiker.  Og så kostnadseffektivt som helse- og omsorgssektoren i denne kommunen blir drevet, så trener det hovedutvalget i høyeste grad en engasjert, oppegående opposisjonspolitiker som husker møtene. 
Man glemmer ikke et møte i Hovedutvalget eller andre politiske utvalg. Man melder forfall slik at vara blir kalt inn.  
Jeg begynner å bli redd, når jeg ikke engang klarer å huske mitt politiske engasjement, ja da er det noe alvorlig galt.  

Jeg smører frokostbrødskiva med raske, sinte bevegelser. Brødskiva smuldrer seg opp og smøret blir klint utover skjærefjøla.   Tårene brenner bak øyelokka. Store jenter gråter ikke.  Tårer er tegn på svakhet. Jeg gråter ikke – ikke ne gang alene på mitt eget kjøkken klokka 06.35 om morgenen.  Hva det salte som renner nedover kinnet er vet jeg ikke.  Store, tøffe jenter gråter ikke.  

Ute på gårdsplassen står bilen nedfrosset på tredje uka og venter på at noen skal få taua den til verksted – igjen.  
Jeg kyler smørkniven veggimellom. ( i retning oppvaskkummen) og forbanner alt og alle, og aller mest Gamle Gubben Grå.  Kan han ikke bare ordne opp.  Ordne ALT slik at jeg får livet mitt tilbake og alt blir som før.  

I dag skal jeg til legen og få svar på alle prøvene jeg tok før påske.
Håper de kan gi meg et svar på hvorfor jeg ikke har energi lenger. Hvorfor jeg ikke orker det aktive, pulserende livet som gjorde at døgnet sjelden hadde nok timer og jeg sovnet før hodet traff puta om kvelden.  Så kan  Steffen-Lege trylle litt.  Gi meg en pille eller to og så SIMSALABIM kan livet mitt bli som før.

I går. 9.april  vaiet hakekorsflagget og nazistiske bannere på Vestre Gravlund og Besserud i Oslo, Kirkeveien i Asker og Arkivet i Kristiansand. Det var og klistret opp plakater og klistremerker med hakekors og annen nazi-propaganda rundt om kring i enkelte andrebyer og  tettsteder. 

Det er selvsagt provoserende. Og jeg er ikke i tvil om at de som har hengt opp nazisymbolene i løpet av nattens mulm og mørke ønsket å provosere.  Men mest av alt synes jeg det er trist.  Trist at voksne mennesker ikke har mer respekt for de fra den generasjonen som opplevde krigen . 
Vestre Gravlund!  Hvem f…  sprer politisk propaganda på en kirkegård?  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

“Guttestreker” sier noen og tar en ekstra kopp kaffe mens de leser Aftenposten.  Men i følge Fædrelandsvennen var de som ble tatt mens de dekorerte Kristiansand med søpla si mellom 30 og 40 år. De fleste andre av oss har blitt voksne lenge før vi blir 40.

Jeg vet at mange mener vi ikke skal gi de publisitet. Jo mer oppmerksomhet de fikk i går, jo større har feiringen vært i natt.  Vel, nå blir det ikke å regne som et stort medieoppslag at jeg skriver om det på bloggen min.  Mine blogginnlegg regnes som en suksess hvis de får mer enn 10 lesere.   
Forskere som forsker på ekstremisme tror at det er rundt 40 personer som tilhører miljøet rund Nordisk Motstandsbevegelse i Norge.. En marginal gruppe. Ikke stort å bry seg om. 

Når jeg ikke tier dem i hjel, er det fordi jeg er redd for at hvis ingen tar til motmæle. Ingen sier fra om at dette ikke er greit. Ingen stiller spørsmål verken med ideologi eller virkemidler, så kan de 40 tiltrekke seg flere  Mennesker som kanskje hadde tenkt seg om både en og to ganger hvis de fikk servert noen motargumenter.  
Og jeg må reagere.  Jeg må si fra at dette er ikke greit.  De som sprer søpla, som pynter seg med nazisymboler, de trenger å få høre gang på gang at dette ikke er greit.  Klistremerker med nazisymbol eller naziretorikk hører hjemme i søppeldunken, ikke klistret på søppeldunken.   Det skal ikke vaie hakekors flagg fra tidligere nazi-hovedkvarter og minne våre eldre på tidligere traumer.  Folk skal kunne gå rolig rundt på en kirkegård uten å  bli provosert.  

Å tie i hjel alt man ikke liker mener jeg blir som å feie hybelkaninene under fillerya.  Plutselig har hybelkaninene blitt til en stor lodden bamse, som skygger så du ikke ser flatskjermen fra stress-lessen.  Bedre å feie dritten ut med en gang. 

Egentlig skulle jeg vært i Drammen i ettermiddag. Skulle vært med på noen møter.  Men så ble møtet avlyst på grunn av sykdom.  Så i stedet for møter utover ettermiddagen i Drammen ble det tur med Gamle Gubben Grå og Kjøteren langs en flomstor Sogna på Veme.  
Det kommer nok til å bli noen bilder av ville elver, bekker og fosser utover våren når all snøen smelter.  Jeg liker å ta bilder av vann, enten det er i form av bekker, elver, fjorder og hav.  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går kveld  sveipa jeg innom “Gis bort” annonsene på Finn.  Og sa fant jeg ut at ei dame ikke så langt fra Hønebyen skulle gi bort en stor bunke interiørblader.  Jeg sendte en melding om at jeg godt kunne overta de bladene hvis ingen alt hadde fått dem, Og heldige meg, de ble mine.  
Gamle Gubben Grå hentet de for meg i dag, så nå har jeg sittet i hele kveld og virkelig kost meg.  Med saks og ringpermer har jeg sittet og bladd, klippet og systematisert.  Jeg elsker det.  Alle gode ideer blir satt i permer og matoppskrifter blir lagt i en stor kurv i bokhylla,  Hverdagslykke..
Det var 51 blader, og selv om jeg har sittet i hele kveld og ni-kost meg, har jeg fremdeles mange blader igjen, så det blir nok ei kosestund i morgen også.  Gleder meg.

Gamle Gubben Grå hentet også bildet mitt som har vært på utstilling på Veigin kultursenter. Nå må jeg få kjøptramme og få det opp på veggen. Jeg, kunstner.  Det er ikke hverdagsopplevelse -men en opplevelse som gjør meg stolt og glad.

Det hadde vært en lang dag, og jeg begynte virkelig å bli sliten.  Opp i otta for å få Yngste Sønn opp og på jobb.  En del møter i to forskjellige byer, jobb og politikk.  Dagen hadde gått i ett.  Nå skulle jeg bare en kjapp tur innom Kiwi og kjøpe med litt mat før jeg dro hjem.

Da ble det bom-stopp. 
Der foran meg, midt i veibanen sto en bil. Jeg forsto ikke helt hvorfor den sto der midt i veien.  Så vidt jeg kunne se var det ikke noe som hindret bilen fra å kjøre videre.  Ikke noe hinder i veien. Ikke noe nød-blink på bilen.  Jeg ventet litt.  Er ikke så tålmodig, så et lite tut kom relativt raskt. Ingen reaksjon.  Det var kommet en bil bak meg, og i avkjøringsfeltet fra Hønengata sto det biler som ventet på å få komme inni gata.  Jeg tuet igjen.  Litt lengre denne gangen.  Bilen bak meg tutet også iltert.  
Fortsatt ingen reaksjon.
Nå tro ryggmargsreaksjonen inn i helsearbeideren i meg.  Kunne sjåføren ha fått et illebefinnende?  Jeg fikk lirket bilen min mellom trafikkøya og bilen som sto bom fast foran meg, Kastet et engstelig blikk inn på sjåføren mens jeg passet på at det ikke kom noen i motgående kjørefelt.. Fossekalveien egner seg i grunn dårlig for forbikjøringer.  Planen min var å parkere inne på parkeringa til Kiwi, og så løpe (i den grad jeg løper) tilbake til bilen og sjekke om sjåføren har det bra.
Da jeg kom på siden av bilen, kastet jeg et blikk inn på sjåføren.  Forventet å se en eldre person med hodet hvilende på brystet eller rattet etter et slag eller hjerteinfarkt. Men deri sin fine stasjonsvogn av tysk fabrikat satt en mann i sin beste alder høyst oppegående og snakket uanfektet i håndholdt mobil. 

Jeg er glad du har fått med deg at man ikke skal snakke i håndholdt mobil å kjøre bil samtidig.  Det øker som kjent tryggheten på veiene betraktelig.  Men, det er en liten detalj du ikke har fått med deg.  Du må komme deg ut av veibanen før du tar den telefonsamtalen.  2 parkeringsplasser var under 10 meter unna.  Så lenge kunne nok den telefonsamtalen vente.

I dag snakket jeg med en kvinne som arbeidet i en helt annen bransje enn meg.  Ei som hadde høy utdanning og hadde gjort karriere i det private næringsliv.  Hun var dyktig, hadde sikkert arbeidet hardt og mye, og tatt en del riktige grep.  Hun var interessant og inspirerende å snakke med. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For en del år siden hadde hun hatt en god stilling i det offentlige, da hun hadde fått jobbtilbud fra et privat firma. Hun hadde til og begynne med ikke vært spesielt lysten på et jobb-bytte, men da de hadde tilbudt å doble lønna hennes hadde hun latt seg friste.  

Jeg tenkte med meg selv, at det hørtes helt eventyrlig ut.  Tenk å kunne doble månedslønna si sånn helt plutselig fra en måned til en annen.  Fra å få rundt 30.000 inn på konto hver måned når skatten er trukket, ville jeg plutselig få 60.000 inn på kontoen på lønningsdag. Og ikke bare en måned, men hver måned i uoverskuelig fremtid.
Det er noe annet enn den lønnsveksten vi vanlige offentlig ansatte kan håpe på. I  år kommer vi vel til å få en lønnsvekst på rundt 3%, som i mitt eksempel med 30.000 utbetalt i måneden vil tilsi ca 900 kroner mer i måneden.  Er vi heldige i år er det mer enn prisveksten, slik at vi i år får en reallønnsvekst.  Det hadde mange av oss ikke i 2016. da den generelle lønnsveksten var lavere enn prisveksten.  Det er en viss forskjell på å få 900 kroner mer i måneden og det å få 30.000 mer utbetalt i måneden.

Kvinnen jeg snakket med gjorde det bra også i den nye stillingen i det nye firmaet. Trivdes og blomstret.
Etter noen år fikk et nytt firma øynene opp for hvor flink og dyktig hun var.  På ny fikk hun et jobbtilbud uten at hun i grunn var på  søken etter ny jobb.  Men hun var dyktig. Hun . var god. Og dette nye firmaet VILLE ha henne.  Så til slutt kom de med et jobbtilbud hvor de tilbød seg å doble lønna hennes.   Ikke overraskende lot hun seg friste og sa ja. 
Hun hadde vært en del år i det første firmaet. Jeg husker ikke hvor lenge. Men for vårt regnestykke kan vi si 10 år med en normal lønnsvekst på rundt 3 %.  I virkeligheten har hun sikkert hatt en kraftigere lønnsvekst, flink og høy stilling i en bransje med mye penger. Men si at lønna på 60.000 utbetalt i måneden hadde økt til 80.000 i måneden.  Nå ble den da økt til 160.000 kr utbetalt i måneden etter skatt. 

Det svimler litt for en sånn som meg.
Når jeg fører lønnsforhandlinger står diskusjonen ofte i hvorvidt ett oppgjør skal være på 2,994% eller 3,001%.
Kamp om småpenger som nok mer gjør en prinsipiell enn en reell forskjell både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Hvis det er en arbeidsgiver der ute som er villig til å doble lønna mi, er det bare å ta kontakt.  Kan nok vurdere tilbudet selv om lønnsveksten bare blir på 75%.  Og du nåværende arbeidsgiver; dobler du lønna til alle radiografene ved årets lønnsoppgjør så har vi en deal.

Jeg har vandret en del rundt i påsketomme gater i Hønebyen i påsken. På hjørnet der Casino en gang lå var fortauet avstengt.
En plakat henstilte meg om å se opp for takras.  
Se opp for takras…..   Er nå det så lurt? Jeg mener, hvis takraset først skulle komme,, er da det smarteste du gjør å stå der med hendene på ryggen, hodet lent litt bakover og nesa pekende rett opp – og så få takraset midt i fleisen?

Ha en god dag, her laver snøen ned – det meldes om såpeglatte veier på store deler av Østlandet – jeg skal snart ut med lånt bil – og tør ikke sjekke skatteoppgjøret.  Det er lenge siden verden var på min side.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På slutten av påsken kom nyheten om at en sykepleier var siktet for å ha dopet ned beboere på et sykehjem for å få en likk mer bekvem nattevakt. Jeg blir både opprørt og trist, men dessverre ikke overrasket.  

Det som kommer frem i nyhetene gir mange spørsmålstillinger det er verdt å dvele ved.

Sykepleieren var alene på vakt. 
Det er mye jeg kan si om alenearbeid.  Men denne saken er nok et bevis på  alenearbeid er uheldig, også for beboerne.  Hadde det vært like enkelt å dope ned store deler av avdelingen for å få en rolig vakt hvis de var flere på jobb? Ville ikke en annen ansatt reagere på at Gudrun eller Preben ikke var så urolig i natt som de pleier, og ta en kikk – kanskje bli mistenksom? Ville en sykepleier ta sjansen hvis hun ikke var alene på jobb?

Sykepleieren var en innleid vikar fra et vikarbyrå.  
Sykepleiere fra vikarbyrå arbeider gjerne mange vakter.  Gjerne i høytider, som jo er ekstra godt betalt.  Hvor mye hadde denne sykepleieren arbeidet i forkant, og hvor mye skulle hun arbeide de neste dagene?  Hadde hun arbeidet dagvakt og eller kveldsvakt ved dette eller andre helseinstitusjoner?  Skulle hun på dagvakt eller kveldsvakt dagen etter og trengte en rolig nattevakt for å hente seg inn, få seg litt søvn?

Er det vanlig at ukjente vikarer er eneste personale ved en helseinstitusjon?

Ville ikke utdeling av tabletter som doper ned beboere bli oppdaget og stilt spørsmål ved?
Jeg har arbeidet i helsevesenet i snart 30 år.  I studietida tok jeg ekstravakter ved sykehusposter, og hadde en sommer sommerjobb ved et sykehjem.  Hvis det på noen av disse stedene skulle deles ut slike medikamenter, ble det sirlig loggført hvem som hadde fjernet tabletten fra medisinrommet, hvilket klokkeslett, og hvilken pasient som skulle ha medikamentet.   
Med jevne mellomrom, en gang i uken eller noe slikt.  hadde man opptelling på medikamentrommet. Da burde det l være samsvar mellom tabletter inn og ut og beholdningen på medikamentrommet.  Hvis ikke ble det satt i gang undersøkelser for å finne ut hvem som hadde fjernet medikament uten å dokumentere – og hvorfor.  Jeg er usikker, men jeg tror også uttak av slike preparater måtte kontrasigneres. Altså at to stykker skulle sjekke at riktig medikament ble tatt ut.  
Er slike rutiner ofret på alteret til et kostnadseffektivt helsevesen?

Jeg unnskylder IKKE sykepleieren.
Det er bra saken blir etterforsket av politiet.  Jeg håper hun får en straff som kan forebygge lignende tilfeller.  
Jeg håper saken kan være en vekker for helsearbeidere som føler seg fristet til å ta lettvinte løsninger. 
Men jeg håper også at saken kan være en vekker for våre helsemyndigheter og politikere.  Et alt for kostnadseffektivt helsevesen kan legge til rette for at kritikkverdig behandling av noen av samfunnets svakeste

Tok morgenturen nede i sentrum av Hønebyen i dag og.  Isfrie fortau og folketomme gater fristet både meg og Kjøteren. Og så er det så utrolig mye rart og snuse på der nede, synes Kjøteren. 
Irriterte meg over hundedritt. Når jeg med min rygg klarer å bøye meg å plukke opp dritt etter Kjøteren klarer du det også.
Irriterte meg over at Livbanen fremdeles lå innestengt bak anleggsgjerder, så man ikke kan følge Dronningensgate fra kirken til stadion. Det har ikke skjedd en dritt på den plassen på flere måneder.
Irriterte meg over tomflasker, ølbokser og søppel  som lå slengt over alt. Skjerp dere folkens!
Irriterte meg over at det på fortauet ved Fordkvartalet var fullt av glasskår, Greit at man river hus, men rydd opp utenfor anleggsgjerdet!  Ikke mye gøy for Kjøteren å få potene fulle av glasskår.

Men da jeg ble stående ved den gamle gymsalen til gymnaset og vente mens Kjøteren for 15. gang minst markerte revir ved å urinere på offentlig plass, gikk irritasjonen over til sinne.  For på et sikringsskap eller hva det nå er oppdaget jeg en plakat fra nynazistene, eller “Den nordiske motstandsbevegelsen”  som de kaller seg.  
SLIK SØPPEL VIL JEG IKKE HA I BYEN MIN!!!!.
Det var ikke bare en plakat. På min vandring og gjennom bilvinduet på vei hjem, kunne jeg observere minst 8 plakater fra nynazistene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Forbitret og forbannet la jeg ut bilde av en av plakatene på Fb med beskjed om at slik ville jeg ikke se i byen min.
Jeg mener ikke å kneble ytringsfriheten, men det er lov å komme med mot-ytringer. 
Fikk ikke alt for mange reaksjoner. Skjerp dere folkens, er slike ytringer OK? 
Men derimot fikk jeg troen på ungdommen.  En av mine yngre “venner” reagerteog spurte om å få dele bildet med sin egen tekst. Selvsagt fikk hun lov til det. Hun lekte seg litt med fotoshop, og la ut dette bildet som en oppfordring til  hvordan plakatene kunne bekjempes.Og hennes sikkert noe yngre venner reagerte. Det gjorde meg glad.

I går kveld var jeg i Påskenattsmesse i Norderhov kirke. 
Det var en flott gudstjeneste. En stemningsfull seanse.  En bibellesning og noe av prekenen provoserte meg. Men det er greit. Kirken skal engasjere.  Hvis menigheten nikker søvnig og ingen følger med hva er vitsen da? 
Påskenattsmessen starer i en totalt mørklagt kirke.
Så kommer prosesjonen inn med tente stearinlys, de går langsom oppover midtgangen mens de synger og langsomt tenner stearinlysene til de som sitter ytterst på benkeradene (vi har fått utlevert stearinlys da vi kom).  
Mens kirken kun er opplyst av blafrende stearinlys er det tre tekstlesninger.  Mer salmer og vakker sang, orgelspill og en god og fin opplevelse. 
Det elektriske lyset blir skrudd på før prekenen. Hun unge presten er flink. Jeg har hørt henne tidligere. I går klarte hun å provosere meg litt, men det er greit.  Jeg liker at mennesker får meg til å tenke.
Mer vakker salmesang.  Ikke så mange salmer jeg kjente i går.  Men en høytidelig og flott stemning.  Jeg nyter den refleksjon og den tid for ettertanke som kirkerommet gir meg.  Noe åndelig?  
Nattverd.  Jeg går av forskjellige grunner ikke til nattverd. Det er et prinsipp jeg har.  Be meg ikke forklare. For det kan jeg ikke. Men det er et standpunkt jeg har tatt.  Tro er privat, og antakelig kan jeg ikke forklare det godt for meg selv heller. Men det føles riktig.  
Så går prosesjonen ut og menigheten følger etter. I våpenhuset får vi atter tenne lysene, og så går vi ut på den mørke kirkebakken. Klokka har passert midnatt.
På kirkebakken danner vi en ring, i lys av de blafrende stearinlysene og kun akkompagnert av Eli på trompet synger vi to salmer før man ønsker hverandre God Påske og langsomt reiser hjem i den mørke påskenatten.  
En utrolig flott og stemningsfull gudstjeneste.  Jeg kommer gjerne tilbake neste år.