Det er en fin dag i dag. Jeg har gått tur med hundene og plantet litt i verandakassa. Stort mer kan jeg ikke skryte på meg. Jeg trengte en litt rolig dag i dag etter gårsdagens markeringer. Litt dumt siden Svigermor kommer i morgen.

Støvsugeren og støvkosten skal nok få svingt seg i morgen før hun dukker opp. Drømmehuset ser ikke så ille ut at vi ikke kan slippe inn folk  Det viktigste er vel at vi skal kose oss sammen. Jeg regner med at hun kommer for hyggelig samvær, ikke på inspeksjon.

Rart det der. Hvordan jeg i alle år har stresset som om det skulle være et konge esk på trappene hver gang vi skal ha besøk av Svigermor. Ja enkelte andre og. At jeg, for det er jeg som stresser, febrilsk forsøker å fremstå som noe helt annet enn  det jeg er. Jeg er ikke, har aldri vært, og kommet heller aldri til å bli den perfekte husmor.  Jeg ønsker strengt tatt ikke å være det heller. Drømmehuset for meg er ikke en bolig hvor alt er strøkent som når man skal ha visning. Drømmehuset for meg er et hjem hvor man ser at folk lever.

Det er greit å ha det ryddig og rent, men om ikke samtlige verandakasser ser nyplantet ut, terrassegulvet trenger maling, og karnappvinduet ikke har blitt pusset den siste uka er det fremdeles innafor. Om sofaputene ikke er puffet, og det ligger en avis på sallongbordet eller står en kaffekopp i vaskekumnen er det helt ok.

Så jeg prøver å puste med magen og tenke at det er ok at ikke plenen kommer til å bli klippet, kjøkkenhagen ferdig plantet, vinterveden kappet og huset nymalt før Svigermor ringer på i morgen  ettermiddag. Kanskje jeg da har energi igjen til å være en god vertinne. Det er vel langt viktigere enn å forsøke å fremstå som den perfekte husmor, et stempel jeg egentlig ikke vil ha.