2026 skal bli bedre enn 2025. 2026 skal bli bedre enn 2025. 2026 skal bli bedre enn 2025….. Jeg messer det lavt for meg selv. Er det ikke slik at det man gjentar mange nok ganger blir sant?
Jeg har ikke gitt opp håpet om at 2026 blir et bra år, i det minste bedre enn 2025. Året har så vidt startet. Det er fremdeles 346 dager igjen. 346 dager som det på mange måter er opp til meg og gjøre så bra som mulig. Jeg har ikke gitt opp håpet for 2026, men jeg synes starten har vært tøff.
Nei, jeg har ikke tenkt å sutre over snøen som falt i forrige uke. Den har jeg vel i grunn sutret mer enn nok over. Enkelte har hevdet at de begynte å lure på om jeg har inngått samarbeidsavtale med meteorologisk institutt. Det er vel den bare steinflaten som er i fokus på bildet over, og ikke snøen. Gir et løfte om bedre tider.
Likevel er det litt tungt i dag. Hvorfor er ikke så viktig. Kanskje vet jeg ikke helt hvorfor. Kanskje er jeg bare sliten. Det var noen som sa det til meg i dag. At jeg må sette av tid til å bygge meg opp igjen. At jeg nok er mer sliten enn jeg liker å innrømme. Ikke en gang for meg selv. Jeg er heldig som har mange kloke mennesker i kretsen min.
Å stable meg på beina igjen når livet spenner bein på meg har jeg gjort flere ganger. Jeg er god til å bøye nakken og gå på. Noen ganger kanskje litt for flink.
Det er fort å glemme at det å stable seg på bena igjen blir tyngre for hver gang. Det er ikke alt som går lettere med erfaring. Man må la det ta den tiden det tar.
Dette innlegget ble melankolsk. Noen ganger må også slike tanker kunne deles på blogg. Ventilere litt. Få sortert litt tanker.
Jeg er på rett vei. Jeg må bare innse at sorg tar tid og krefter. At følelsene fremdeles vil gå i bølgedaler. At noen dager, slik som i dag, vil føles tyngre enn andre.
Trist å lese at du ikke kommer deg ovenpå!
Men du har hatt mye. Kanskje trenger du noen profesjonelle å prate med.
Det er ikke nederlag. Jeg har hatt flere perioder i livet mitt jeg har søkt hjelp til psykolog.
Det er helt annerledes enn å prate med en venn/venninne. De kan faget sitt.
Fastlegen ville prakke på meg piller og det er jeg glad jeg sa nei til. Men å møte mennesker som har dette som yrke.
Det gjorde meg frisk. Jeg har vært så langt nede i kjelleren så du vil ikke tro det unner ingen å ha det slik.
Takk for gode ord.
Jeg har en flink fastlege. Han ville nok heller sendt meg til psykolog enn å skrive ut piller. Jeg ville ikke sett på det som et nederlag.
Det er en grunn til at dagen i dag har vært litt tung. ikke alt deles på blogg. Jeg har det bedre nå, og ser frem til en god natts søvn.