Leste denne artikkelen i Aftenposten her om dagen, og som så mange ganger før ble jeg sittende å riste oppgitt på hodet. Oppgitt, men ikke overrasket.
I Stavanger har de bygd et flunkende nytt sykehus. Eller egentlug har de bygd et halvt nytt sykehus. Halvparten av avdelingene, pasientene og de ansatte måtte bli igjen på det gamle sykehuset. De hadde ikke råd til å bygge et helt sykehus. Det kommer i neste byggetrinn, når nå det blir.
Jeg har ikke tenkt å reflektere eller ironisere over hvordan man finansierer sykehusbygg i Norge, selv om det både er grunn til hoderisting og oppgitthet. Det jeg derimot skal skrive om er den enorme kunnskap sykehusledere tror de besitter.
Da jeg begynte ved Ringerike sykehus i 1990 var det litt overraskende og noe omstridt at direktøren ved sykehuset ikke bare var kvinne, men også sykepleier. Det var mange som mente at for å kunne lede et sykehus måtte man være lege. Helst en godt voksen mannlig lege som hadde gått gradene fra turnuskandidat til overlege før han altså toppet karrieren med å bli direktør.
Da jeg sluttet på sykehuset i 2021 var det ingen som hevet på øynene verken av kvinnelige direktører eller direktører som ikke hadde gått doktor-skolen. Egentlig tror jeg mange så på det som en styrke hvis de som ledet sykehus hadde minst mulig medisinsk kunnskap. Ledelse er et fag! ble det sagt, og alt fra avdanka politimenn til tidligere rådmenn søkte og fikk direktørstillinger i norske sykehus.
Men tilbake til Stavanger og sykehuset der, jeg tror samme blemma kunne vært gjort ved flere helseforetak. (Det heter som kjent ikke sykehus lenger.)
Bravida er en av Nordens ledende leverandører av komplette tekniske løsninger for service og installasjon av strøm, varme, ventilasjon og andre tekniske funksjoner i bygninger og anlegg, og er en av de som har vært med og bygget det nye sykehuset. De og Helse Stavanger møttes nylig i tingretten for å avgjøre hvem som hadde ansvaret for forsinkelser og ekstrakostnader under arbeidet med det nye sykehuset, og ikke minst: hvem som skal ta regningen.
Bravida ville ha nærmere 600 millioner kroner fra Helse Stavanger. Helse Stavanger krevde på sin side over 760 millioner kroner av Bravida.
Da det nye sykehuset i Stavanger skulle bygges valgte sykehusledelsen selv å være koordinerende byggherre. Alternativet var å betale en totalentreprenør. Det vil være dyrere, fordi entreprenøren vil prise inn ekstraarbeidet, risikoen og det ekstra ansvaret for å koordinere det hele. Ved å gjøre det selv kan man potensielt spare penger. Det forutsetter selvsagt at man vet hva man driver med.
Sykehusprosjektet i Stavanger har hatt over 120 underleverandører. Det krever presis koordinering og godt samarbeid for å unngå at tidsplanen sprekker. Dette så ikke sykehusledelsen på som et problem. Kan man lede et sykehus kan man vel lede et byggeprosjekt. Ledelse er som sagt et fag, og kan man lede det ene kan man lede det andre.
Så Helse Stavanger HF ved administrerende direktør ble byggherre og prosjekteier. Administrerende direktør var på den tiden en sykepleier med Master of Business Administration (MBA). Solid kunnskap om både helse, og ledelse, altså. Muligens litt mindre kunnskap om bygg og byggeprosjekt, men hun hadde jo med seg et porteføljestyre. Forresten blir det litt feil å harselere over sykepleierens byggtekniske kompetanse. Beslutningen om ikke å bruke en ekstern totalentrepenør ble tatt av styret, og antakelig før hennes tid i direktørstolen.
Porteføljestyret besto av ledergruppen og representanter fra vernetjenesten og tillitsvalgte. I tillegg deltar prosjektdirektørene for Nye SUS (bygg, OU, teknologi og klargjøring for drift). Administrerende direktør og prosjektleder for IKT i Helse Vest IKT og direktør for e-helse i Helse Vest RHF, deltar også. Med så mange ledere og direktører burde prosjektet være i de beste hender.
I tillegg var det en prosjektstyringsgruppen skal rådgi administrerende direktør hva angår den bygningsmessige gjennomføringen av prosjektet. Prosjektstyringsgruppen består av, i tillegg til ledere fra Helse Stavanger HF, tre eksterne deltakere, med gjennomføringskompetanse fra byggeprosjekter. Dette finner jeg inne på hjemmesiden til Helse Stavanger.
Prosjektdirektør for byggeprosjektet er Kari Gro Johanson, som gikk inn i stillingen høsten 2014. Da var det ikke sykepleieren men en lnevrologvsom ledet sykehuset. Den ansatte prosjektdirektøren hadde bakgrunn fra omfattende leder- og prosjekterfaring i olje- og gassindustrien, og hadde arbeidet i Statoil siden 1992.
Bravida skulle gjøre mye av arbeidet med å montere elektronikk, kabler og annen infrastruktur inne i selve bygget. Og tro meg, slikt er det mye av i et moderne sykehus. For at det skulle gå mest mulig sømløst, måtte arbeidet med konstruksjoner som tak, vegger og dører være ferdig. Endringer i planene måtte varsles i god nok tid til at de som skulle gjøre jobben kunne tilpasse seg.
Men plutselig viste det seg at takplater og dører som Bravida skulle montere i eller rundt ikke var på plass likevel eller at innredning manglet. Dette førte til det som i dommen omtales som «plunder og heft». Alt tok mer tid. Arbeiderne måtte jobbe overtid, og ekstra folk måtte hentes inn. Kostnadene gikk i taket.
Da det ble kjent at åpningen måtte utsettes, sa Helse Stavanger-direktør til NRK at Bravida «forsinker hele ferdigstillingen av bygget». Byggeprosjektet som startet med en lege som administrerende direktør og byggherre, fortsatte med en sykepleier hadde nå fått en byggherre med balgrunn fra psykiatrien.
Retten slår fast at det var byggherrens ansvar å håndtere problemene og finne løsninger, men at Helse Stavanger synes «å innta en helt tilbaketrukket og fraværende rolle».Dommerne skriver også at de som ledet prosjektet «ikke forsto kompleksiteten i hva de bega seg inn på» og manglet kvalifikasjoner:
Ingen i prosjektledelsen hadde erfaring med byggeprosjekter på over 20.000 kvadratmeter. Sykehuset består av to delprosjekter på henholdsvis 125.000 og 100.000 kvadratmeter.
Prosjektdirektøren forklarte i retten at hun ikke satte seg inn i varsler om forsinkelser eller hva disse ville bety. Retten mener hverken kontraktsansvarlige eller byggeledelsen «har hatt evne og/eller vilje til å se entreprenørenes produksjon og forpliktelser i sammenheng».
En samlet rett slår fast at Helse Stavanger har sviktet fullstendig som byggherre, og bruker begreper som «det totale fravær av styring og koordinering underveis».
For Helse Stavanger er det uklart hva konsekvensene blir. Styrelederen har sagt at de er «svært overrasket over dommen». Og prosjektdirektøren har gått av med pensjon.
Nå står ledelsen overfor et dilemma: De kan betale regningen på 600 millioner kroner. Det må de gjøre fra et budsjett som allerede i april var 346 millioner i underskudd, noe som kan true driften ved sykehuset, ifølge tillitsvalgte. Eller de kan anke til lagmannsretten og satse på et annet utfall. Da må de betale ytterligere advokatregninger utover de 57 millionene som allerede er brukt på saken. Og et nytt nederlag kan bli langt mer kostbart.
Samme hva de velger vil dette til syvende og sist gå ut over pasientbehandling og de ansatte. Det er der pengene kan spares. Sykehusdirektørene og prosjektledere går videre i sine lederstillinger eller til nye og spennende jobber. Sykepleieren som var administrerende direktør og byggherre i deler av byggeriden har alt gått til stillingen som direktør i det regionale helseforetaket.
