På mandag lavet snøen ned og det ble hvitt og fint her. Jeg er ikke så glad i vinter, men i går når jeg gikk tur med Charlie Chihuahua var det såpass med snø at det ikke føltes glatt. Jeg hadde piggsko på for sikkerhets skyld, Jeg begynte å akseptere at det var vinter.  Det kan jo vøre ok noen uker det og, sånn at jeg får hvit jul.
I dag er det 4 varmegrader og regn. Radioen sier at det skal komme mye regn. Da blir det vel by-by snø, og snart er verden glasert i et speilblankt lag med is.  Jeg sukker. Jeg vil ha sommer, turkist vann og solmodne tomater.

Til helgen er det første søndag i advent. Vi er fremdeles i november. Jeg har to hjemmelagde kakeslag i boks gjemt unna i kjelleren. Rimelig fornøyd med det. Det er år jeg har vært langt senere i gang enn dette. Fremdeles er det fire uker igjen. Plenty av tid til å kunne fylle et vakkert og instagramvennlig kakefat på julaften. Senkede skuldre. I år skal ikke julestresset klare å ta meg.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I år skal jeg i førjulstida ha fokus på det som jeg har lyst til å gjøre, til å lage julekos. Jeg liker å pynte og bake, og jeg elsker jul. Jeg skal ha fokus på det jeg får gjort, kose meg med det. Når ungene kommer hjem til jul skal de ikke finne en utslitt mamma som skriker og maser fordi hun har strekt seg alt for langt for å lage den perfekte jul for alle. I år skal jeg ha fokus på å lage den perfekte jul for meg.
Julen 2017 står for meg som et mareritt, og en vekker. Når jeg tenker tilbake er det egentlig flaks at jeg ikke fikk hjerteinfarkt eller slag den jula. Jeg var så utrolig sliten men tok meg overhode ikke tid til å hvile.
Det var en travel høst. Valgkamp. Ferie i Frankrike. Budsjett med vanskelige kamper å kjempe både i kommune og på foretak. Gamle foreldre som virkelig trengte hjelp den høsten. Sønn som måtte kjøres på jobb grytidlig hver morgen. Et blodsukkernivå som sikkert var skyhøyt, jeg fikk Diabetesdiagnosen en stund senere. En arbeidsplass som holdt på å kolapse på grunn av sykmeldt ledelse hvor jeg tok mer ansvar enn jeg egentlig hadde. Legg til et par vanskelige personalsaker og noen konflikter. Jeg hadde ikke tid til å kjede meg.
Rundt 20. desember hadde jeg knapt kjøpt en julegave. Det var alltid noe som hastet mer. Jeg håper jeg husket alle den jula, men jeg er langt fra sikker.
Jeg hadde kveldsvakt julaften. Måtte ut til Mamma og Pappa med julegaver før kveldsvakt. Vi var langt fra ferdige med å få huset juleklart da jeg for ut døra. Jeg husker jeg holdt på å snuble i vaskebøtta som sto midt i gangen på min vei ut. Ved postkassa møtte jeg Svigermor og Svoger, minst en time før avtalt tid….
Slik fortsatte juelhelga. Nesten daglige besøk ut til foreldrene mine, mange vakter og julebesøk som seg hør og bør. Jeg var så sliten, men å ta seg tid til å hvile var ikke et alternativ.
Noen uker inn i det nye året var det slutt, og jeg gikk ut i sykmelding og har vel aldri kommet ordentlig tilbake.

I år skal jeg lage jul. Lage jul med fokus på kos. Fokus på at jeg skal kose meg med forberedelsene, og muligens senke lista litt for hva som virkelig må gjøres. Ta meg tid til å hente meg inn igjen. Jeg tror det blir en langt bedre jul for alle, ikke minst for meg.

Jeg vet at jeg gjerne stresser litt med utejulebelysningen. Fremdeles har jeg ikke sett noen tente julelys her på feltet, men kjenner jeg nabolaget rett kommer de nok opp i helga. Jeg skal være borte på noe Rødt greier fra lørdag til søndag. Så kanskje jeg burde få med meg Gamle Gubben Grå på å få opp utejulelysa i fred og felleskap  når han kommer hjem? Da slipper jeg å gnåle stressa om det til neste uke. Være ute i forkant er som regel langt bedre enn å stresse i etterkant. Da blir det og mer kos enn stress å få lysene på plass.
Da kan jeg sitte og kose meg med ostepopp i kveld med god samvittighet og vite at jeg ligger foran mitt eget skjema.

Ser andre har kommet så langt at de alt har pyntet juletreet. Vel, der er ikke jeg før om fire uker, antakeligvis. treet er jo ikke hugget på lenge ennå. Men litt små-nisser kommer nok til å begynne å dukke opp fra neste uke. Det gleder jeg meg til å begynne med.  Jeg har jo fire uker, 28 lange fine dager, til å kose meg med det.

Jeg skal og ha tid og overskudd til å ta de politiske kampene jeg vet kommer rundt budsjett og de sakene som skal opp i kommunestyret i desember.
Det er utrolig godt å sitte her fire uker før Lille Julaften å kjenne at skuldrene er senket og at jeg ikke føler et fnugg av stress med tanken på alt som skal, må eller bør gjøres. Det føles då utrolig godt.

Hva vi hadde til middag i går var muligens litt vel preget av å være restemiddag. Da Yngste Sønn litt undrende tittet ned i gryta og lurte på om hva det egentlig var til middag fikk han  Gryterett som kontant svar fra sin far. Så da var det vel det. Ja, sånn bare hvis dere lurte altså.