Sitter og leser Aimaander sitt siste innlegg, og undres på om man må gjennom tøffe perioder for å kjenne på takknemlighet. At vi har lett for å ta alle hverdagens gleder som en selvfølgelighet. Helt til ting ikke føles selvfølgelig lenger.
I likhet med Aimaander gikk jeg inn i 2026 med mål om at dette året skulle bli bedre enn det forrige. For min del føler jeg at 2026 fremdeles svarer til forventningene. Det har langt fra vært sorgfritt og enkelt, men likevel langt bedre enn 2025.
Jeg sitter her med tekoppen og føler at livet er ganske bra tross alt. Jeg er frisk og rask. Eller frisk og rask er kanskje å ta litt hardt i. Jeg knasker en håndfull piller hver dag, og har noen skavanker som gjør at jeg ikke er så rask, men kroppen er frisk nok til mitt bruk. Jeg har familie og venner jeg trives med. Jeg har mye engasjement og har virkelig kjent på de siste månedene at energien og optimismen er på vei tilbake. Jeg ler oftere og tar meg rett som det er i å ta små dansetrinn på kjøkkengulvet.
Det er godt å kjenne på. For det har vært noen tøffe år. Jeg har måtte skape meg en ny hverdag flere ganger de siste fem årene. Jeg har mistet jobben og mye av identiteten min.Jeg har blitt ufør. Jeg har mistet mannen min. Det har vært relativt store endringer i hverdagen min. Jeg har liksom mistet fotfeste gang på gang. Nå føler jeg at jeg har greid å stable meg på beina igjen og begynt på fortsettelsen av livet, og jeg gleder meg til den fortsettelsen.
Joda. Hverdagen endret seg på ny i sommer. Høvdingen døde. Men at en sykehjemsbeboer på 95 år går bort river ikke bena under deg på samme måte som når ektemannen på 62 dør brått og uventet. Det er trist og rart, ja. Men jeg mistet ikke fotfeste.
Livet er bra. Hverdagen begynner å ta form igjen. Jeg legger planer for fremtiden. Tenker den sikkert har mange gode stunder på lur.
Jeg tror de siste årene har gjort meg mer takknemlig. Takknemlig for alt det bra i livet. At jeg ikke tar det som en selvfølge.
Jeg tror og jeg har blitt flinkere til å legge merke til og glede meg over alle de små, gode stundene som livene våre består av.
Profeten Muhammad ﷺ lærte oss hvor verdifull takknemlighet er da han sa: “Lovprisning til Gud fyller vekten.” (Hadith, Muslim). Å si “Alhamdulillah” (Gudskjelov / Takk Gud) er ikke bare ord, men en handling som veier utrolig tungt på dommedag. Det minner oss på å takke Gud i både gode og tøffe tider, og fyller hjertet med ro. ✨
Bibelen sier noe lignende. “La din fred få råde i hjertene deres.”– Kolosserne 3:15.
Ja, du har virkelig hatt ditt å stri med siste årene. Tøffe tider. Godt du kjenner på at dette ikke blir så verst år. Jeg er enig. Midt har også vært flott så langt 🙂 Jeg har en litt tullete dag i dag, men det er vel nesten første i hele år tror jeg 😀 Og den er heller ikke ILLE, bare litt dum..
Det som er godt å kjenne på er at optimismen er tilbake. Jeg ler oftere, får noen sprø innfall og har mer overskudd. Det er godt.
Ja du hadde ditt i fjor du og. Dumt med fingeren din i dag, men sånt går over.. (Selv om det er vondt og dumt i kveld.)