Jeg har sett dokumentaren Diplomatparet, og følger jo sånn halvveis med på Epstein-høringene som er i stortinget i disse dager. Det interessante med denne saken er for meg ikke at Epstein var en dømt sex-forbryter, selv om det absolutt ikke er noen formidlende faktor. Det som provoserer meg er hvordan skattebetalernes penger, mine penger, har gått til å finansiere jet-sett livet til en Terje Rød Larsen, en fyr som egentlig var mest flink til å sleike ræv. (Det som i dag kalles nettverksbygging.)
Det er ikke noe galt i å bygge nettverk. Det jeg reagerer på er hvorfor det må foregå på første klasse.
Jeg forstår heller ikke hvorfor man mener at det er viktig at statsledere og politikere må pleie kontakt med super-rike mennesker.
For det var jo slike nettverk Rød-Larsen la grunnlaget for. Jeg tror det er Jan Egeland som sier i dokumentaren at det blir ikke mer fred i Midtøsten eller færre overgrep i Kongo av at statsledere og finansinvestorer snakker sammen på et luksushotell, så lenge de som står i konfliktene ikke deltar i samtalene. Det høres logisk ut foe meg.
Rød Larsen og Mona Jul levde et luksus-liv i New-York i boliger med prislapper som høres helt sinsyke ut for vanlige skattebetalere, og de leilighetene var kjøpt og betalt av nettopp norske skattebetalers penger. Samtidig hadde de lønninger som tilsier at de burde ha råd til å selv betale husleia.
Et par scener i denne dokumentaren får meg forresten til å undres om de, eller kanskje mest Terje Rød Larsen, var i stand til å betale husleia. Ikke økonomisk i stand. Det virker som om han alltid har hatt penger nok mellom hendene, dyre dresser, dyre boliger og champagne som fløt lett. Jeg mener mer at han hadde vett nok til å forstå hvordan man bør prioritere pengene sine.
Det er et klipp fra noe tid tilbake hvor Rød Larsen, Egeland og noen til har en uformell samtale med en journalist om Osloavtalen, og det fortelles som en morsom anekdote at strømmen var stengt i leiligheten til Rød Larsen fordi han ikke hadde betalt strøm-regninga.
Du har ikke bare “glemt” strømregninga et par, tre dager over forfall når strømmen blir kuttet. Da ligger du gjerne flere måneder på etterskudd med strømregninga. Jeg antar at siden det på den tiden var et ektepar med to relativt høytstående diplomatlønninger så var det vel ikke fordi de ikke hadde råd til å betale.
Når dokumentaren også viser at super-ministeren måtte gå etter kun en drøy måned i ministerstolen på grunn av at han hadde “glemt” å føre opp noen aksjeinvesteringer i selvangivelsen og dermed ikke betalt skatt – eller snytt fellesskapet – for et relativt stort beløp, ja da virker det som om denne superdiplomaten ikke alltid har rett fokus når det kommer til økonomi.
En tidligere UD-ansatt omtaler IPI, som fikk betydelig beløp fra den norske stat, som et eventbyrå. Det får meg til å spørre om det er rett bruk av skattepengene, at de pengene jeg og alle vi andre betaler inn til fellesskapet, skal gå til en luksus-lekegrind for rike og mektige mennesker. Om det kanskje er noe annet vi kunne brukt pengene på.
Så over til høringen i stortinget i dag.
Første mann ut var Erik Solheim. Tidligere likte jeg den politikeren. Syntes han var både sympatisk og flink. Det endret seg da han ble minister. Det virket som om han var mer opptatt av posisjon enn politikk. Og hvis jeg ikke husker feil var han en av de ministrene i Stoltenbergregjeringen som hadde høyest reisebudsjett.
Det inntrykket ble ikke endret da han hadde vervet som direktør for FNs miljøprogram. En stilling han måtte trekke seg fra halvveis i åremålet offisielt på grunn av en revisjonsrapport fra FNs internkontroll som kritiserte Solheims høye kostnader til reisevirksomhet og lite tilstedeværelse i UNEPs hovedkontor.
Som et lite apropos; Man får sjelden slike stillinger i FN hvis man ikke er flink til å bygge nettverk (leses sleike ræv).
Jeg hevder ikke at Erik Solheim har hatt kontakt med Epstein, det er andre nettverk og andre personer som kan ha bidratt til den stillingen.
Men tilbake til dagens høring. Det forige avsnittet var mest ment som en liten oppfriskning for de som helt har glemt fyren.
Ydmykhet har nok aldri vært Solheim sin sterke side. Heller ikke i dag. Han bruker heller taktikken angrep er det beste forsvar. Han er kritisk til høringen, som han har kalt en «absurd overreaksjon». I sin innledning langet han ut mot et «korrupt» FN og mot Norge, som han mener er overbyråkratisk. Norge blir mer byråkratisk for hver nye regjering vi får.
Han avviste at det er noen form for ukultur i Utenriksdepartementet. Jeg ser ikke noe mer ukultur i UD enn på Stortinget. Jeg er litt usikker på om jeg føler meg betrygget av den uttalelsen. Jeg er nemlig ikke sikker på hvorvidt det er en ukultur på deler av stortinget eller ikke.
Denne høringen er mer interessant enn jeg først så for meg. Den vekker så mange tanker at jeg tenker det er best at jeg deler det opp i mer enn ett innlegg. Så da stopper jeg her, og kommer tilbake til mine betraktninger rundt Jonas, Børge og Ine sine forklaringer i senere innlegg.
Følg med.























