Jeg kjente skuldrene senke seg mer og mer jo nærmere bakdøra på sykehuset jeg kom. Klokka hadde nesten ikke passert 15.30 før jeg forlot avdelingen, hadde ikke sosa rundt i garderoben, og det å komme seg utav bygningen og hjem mens etter middagen enda var ung var en overkommelig oppgave.
La ut en oppdatering på fb om at jeg hadde ferie da jeg satte meg i bilen. Med store bokstaver og rød bakgrunn, så folk ikke skulle være i tvil.
Måtte svinge innom Esso som nå heter Dela De Luca, Lille Bille måtte ha bensin. Så måtte jeg innom Meny og kjøpe sånn ferdig Lasagne. Her skulle det bli enkel feriemiddag. Og den lasagnen de lager i ferskvaredisken der er mye bedre enn de frosne lasagnene i frysediskene rundt om kring.
Sjekka selvsagt hvor mange likes jeg hadde fått på ferieoppdateringa mi på fb, og svarte de som hadde kommet med hyggelige kommentarer med ønske om god ferie mens jeg satt i bilen på parkeringsplassen. Senkede skuldre og feriemodus.
Det kommer ei blondine av ei kjerring og setter seg inn i den litt slitne Raw 4 som står parkert foran meg. Hun har raskt fått unger og matvarer inn i bilen i godt fredagsstress tempo. Så setter hun bilen i racergiret, du vet det som er merket med R på gearspaken, og rygger i god fart rett inn i meg og Lille Bille.
Det var i grunn slutten på de senkede ferieskuldrene for meg for noen minutter….
Ferien har vart en drøy halvtime, og her står jeg og fyller ut skademelding. Men det var ikke min skyld. Jeg sto helt i ro. Bulken og skrapene var ikke SÅ store…. Bare litt plunder og heft…
