Jeg er sliten og trøtt etter en lang arbeidshøst. Da jeg rundet nyttår hadde jeg 54 timer til avspassering hos arbeidsgiver. Som foretakstillitsvalgt i Vestre Viken er alltid de siste månedene før jul ekstra travle. Et nytt budsjett skal godkjennes og det haster og med å få årets regnskap i ballanse – eller i hvertfall med et så lite underskudd som mulig.Budsjettballanse og minst mulig røde tall i budsjettet betyr kutt og innsparinger, nedbemanning og andre tøffe krav.
21.12 ble budsjettet vedtatt, med nedleggelse av radiologvakta på Kongsberg og andre idiotiske ideer som følge og fra 22.12 tror jeg både foretakstillitsvalgte og store deler av ledelsen unnet seg juleferie og kom friske og raske tilbake 2. januar. Jeg derimot er jo bare delvis frikjøpt, så jeg tilbragte julehelga og store deler av romjula på jobb som radiograf. Etter en skikkelig nyttårsfest var jeg ikke uthvilt da hverdagen kallte 2.1….
Vår høyeste Helseleder, Helse Sør-Øst direktør Bente Mikkelsen må være enda mer sliten enn meg. Tenk på alle de nedsparingene hun har ansvar for å lose igjennom slik at det ikke går ut over pasientene. Det må være spennende å sitte der i sjefkontoret når virkningen av budsjettkuttene blir realitet. Hvor lenge er det før noen av de økonomiske innsparingene som er blitt vedtatt får fatale følger? (Fatale følger er det som på godt norsk kan oversettes med at noen dør, men fatale følger høres mye penere ut.)
Men Bente Mikkelsen skal ikke sitte i det kontoret mens det stormer som verst, hun skal møte våren i Roma. Fem måneder i Roma… Det høres deilig ut… Litt kurs på dagen og så vandre rundt i vårsola i Romas gater, stoppe på et lite torg – ta et glass vin på en fortausrestaurant…. (Bente virker som ei munter dame, hun har sikkert sans for lettdrikkelig italiensk rødvin slik som meg.) Shoppe litt, …(Hun er alltid så fiks i tøyet så hun liker nok shopping, og med en inntekt på godt over 1,7 millioner i året har hun vel råd til det.) Kost og overnatting får hun jo dekket av de nedkuttete sykehusbudsjettene i Helse Sør-Øst. …
Missunnelig? Ja, jeg er kanskje missunnelig. Jeg har aldri vært i Roma, men jeg har vært i Italia en gang og det er et fantastisk land. Jeg vil gjerne tilbake. Roma må være fantastisk… Fem måneder vekk fra en grinete gubbe, to tennåringsgutter og en alltid gneldrete hund hadde innimellom ikke vært så verst det heller selv om jeg nok hadde savnet dem… Fem måneder med alenetid, tid til å kun ta hensyn til meg selv og min egen videreutvikling uten en almanakk full av møter og en e-postkonto full av mail som burde vært besvart i går hadde vært himmelrike.
Men det som irriterer meg mest og som gjør at jeg sitter oppe i sene nattetimer og skriver blogg, er den signaleffekten dette gir til alle oss som står midt oppi budsjettkutt og nedbemanninger. Vi som ser at tilbudet til passientene blir dårligere. Vi som ser kollegaer slite seg helt ut på poster med alt for lav bemanning. Vi som må slite med gammelt og utdatert utstyr fordi det ikke finns midler til investering og knapt til brekkasje. (altså kjøpe noe nytt når no gammelt ryker og ikke kan reppareres flere ganger.) 350.000 kroner er småpenger på et sykehusbudsjett – men jeg vet om sparetiltak som har blitt igangsatt for mindre summer enn det. Radiologvakta på Kongsberg kunne vært reddet ett år til for den summen.
Hvis Bente Mikkelsen trengs så lite at hun kan tilbringe 5 måneder i Roma mens Helse Sør-Øst går gjennom noen av sine største økonomiske utfordringer så skal jeg komme med et nedbemanningsforslag. Si opp hele dama, kutt kursmidlene i samme slengen, og vi har snart spart inn nok penger til å reddebarnelegevakta på Ringerike også.