Det er vel ikke slik at jeg hyler av glede som Petter Stordalen Endelig mandag!, men jeg sitter her med et fornøyd smil om munnen. Ikke fordi det er mandag, men fordi Yngste Sønn fikk unna masse tunge ting ute her i går. Og det helt uten at jeg maste eller sa noe. På eget initiativ sto han på noen timer, og jeg kunne stille bare stryke den ene tingen etter den andre på lista mi.

Hengeren ble tømt for bjørkeved. De kubbene som lå der kløyvde han og fikk inn i vedlageret i kjelleren. Så tok han og trillet inn all veden som har ligget og tørket i sommer. Stablet den veden jeg aldri har fått stablet slik at den tørker, og ryddet vekk etter vedsjauinga. Ja, og så fikk han gamle kurvstoler og annet skrot opp i hengeren. Klar til å kjøres på gjenvinningsstasjon. Jeg holdt nesten på å skrive; Nå kan vinteren bare komme, men det mener jeg jo ikke. Jeg har overhode ikke noe lengt etter vinter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv fikk jeg tatt opp georgine-knollene, og litt sånn mindre tunge ting.
Litt spent på de knollene. Kommer jeg til å få de til å komme igjen neste år? Jeg har virkelig lest meg opp, og har tenkt å gjøre alt etter boka. Jeg har fått av mesteparten av jorda. Nå ligger de på avis i en sjampinjong-kurv inne på badegulvet til tørking slik at enda mer jord løsner. Så skal de pakkes inn i avispapir og settes ned i kjelleren.
Dele de skal jeg visstnok ikke gjøre før til forsommeren når jeg skal ha de i jorda igjen. De har satt mange nye knoller, så får jeg alle de til å komme tilbake blir det mye blomster på meg, hvor enn jeg nå bor når den tid kommer.
Jeg har blitt ganske flink til å overvintre pelargonier. Nå håper jeg at jeg skal få til georginer og.

Hvor jeg bor neste sommer ja.
Det opptar tankene mine en del. Megleren jeg snakket med da jeg var på en visning sa at enten burde jeg legge ut huset for salg nå. Hvis jeg ikke rakk det burde jeg vente til januar eller mot våren.
Så da blir ikke Drømmehuset lagt ut for salg før i 2027. Det gir meg og bedre tid på å finne Drømmeleiligheten. Bra, for jeg tror ikke den ligger ute på markedet nå. I det minste har ikke jeg funnet den.

Datteren sier at Drømmeleiligheten kommer jeg ikke til å finne. Den må jeg skape, og hun vil gjerne hjelpe meg med det. Jeg er enig i det. Men jeg må jo finne noe som har potensiale. Så en del ting må være på plass. Vi kan male og fikse. Det er gøy. Men andre faktorer som mulighet for uteplass som terrasse eller balkong med plass til kurvgyngestolen, heis eller første etasje, to soverom og beliggenhet bør være på plass. Hadde vært fint om jeg slapp å skifte både kjøkken og bad og. Men det kan jo fikses hvis prisen i utgangspunktet er lav nok.

Fornøyd kjerring med drømmer og ønsker for fremtiden tar nå fart på en ny uke.

Magisk soloppgang ba Ut i friluft om i sin helgeutfordring denne helgen.  Siden jeg forsov meg til soloppgangen. så deler jeg heller bilde av en soloppgang jeg tok bilder av for et par uker siden.

Dette bildet er tatt i tøffelavstand fra Drømmehuset.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er vel ganske kjent at jeg er ganske glad i kirker, og gjerne og historien deres. Og selv om jeg langt fra er noen ekspert så trodde jeg at akkurat Norderhov kirke, kirken jeg er døpt og konfirmert i, hvor to besteforeldre, og etter hvert begge foreldrene mine og GGG er gravlagt hadde jeg sånn rimelig kontroll på. Altså visste mye.
Men selv den som kan mye kan lære mer. Denne gangen var det Høvdingens gamle skolelærer som ble lærermesteren.

Jeg driver som jeg har nevnt før å leser ei bok om Norderhov herred som kom ut i 1948. Den er skrevet av nettopp Høvdingens gamle skolelærer. Kapitlet jeg leser om nå er om herredets kirker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det første jeg merker meg, og som var nytt for meg, er begrepet kirkekuer. Eller kirkekøer som Brenden skriver. At man i middelalderen skjenket kirken eiendommer og eiendeler som sjelgaver var jeg kjent med. Litt gods og gull til kirken og det går deg godt i det hinsides. Men at noen av disse eiendelene man ga til kirken var kyr og annet fe har jeg ikke visst eller reflektert over.
Disse kyrne ble så leid ut til folk mot leie i korn, sølv, skinn etc. Det var rift om å få disse kyrne fordi de skulle bringe lykke. De ble og kalt levekuer fordi de skulle leve “evig”, dvs erstattes når de døde.

I 1738 hadde Norderhov, Haug og Lunner sogn 20 kuer og Viker 16.
Etterhvert ble disse kyrne solgt, i Viker skjedde det i 1838, men det fantes kirkekuer i Norge også etter 1900.

Så til selve kirken.
Jeg reagerer på at Brenden skriver at kirken har gule vegger i kirkerommet og blått i koret. Jeg har vært i denne kirken mange ganger opp gjennom livet. Sist i bryllup for tre uker siden. Veggene er da hvite.
Jeg googler litt og ser at Brenden har rett. Eller snarere hadde rett. Under en oppussing i 1910-1912 ble kirken alt slik Brenden skriver. Og som Brenden også skriver ble da også skipets murer dekorert i brystningshøyde med oldkristne ranke- og fuglemotiver. Slik ble feltet over korbuen mot skipet og pillaren nord for korbuen dekorert. Arbeidet ble utført av frøken Thora Færden. Thora Færden var prestens ugifte datter, eller i det minste han som var prest frem til han døde i 1912. Dekormalingen til frøken Thora Færden og de gule og blå veggene i kirken ble malt hvite under en restaurering på 1950-tallet. Altså etter at Brenden utga boka si, og i god tid før jeg ble døpt.
Synd ikke Høvdingen lever lenger. Da skulle jeg hørt med han om han husket at kirken hadde andre farger, og om det var rart å komme inn i en nymalt kirke i andre farger.

Nå burde jeg selvsagt ha bilder fra innsiden av kirken, men det finner jeg ikke i arkivet mitt. I det minste ikke bilder som viser altertavlen på en god måte. Men jeg har aldri før festet meg med at maleriene i altertavlen er malt av <eilif Pettersen. En kunstner som i sin tid hadde noen somre på familiegården vår.

I den gamle boka står det at prekestolen er fra 1881. Den gamle som bar årstallet 1582 og navnet I. Lagesøn ble dessverre kastet ut og på søknad overlatt til res. kap. Asling. Senere er deler av den samlet og oppbevart i Riksantikvaret, som har rekonstruert den. Det er nå meningen å få den restaurert og oppstillet i kirken. Kirkeforeningen (stiftet 1943) av prost Jenssen er gått inn for dette. 
Dette skrev altså skolelærer Brenden i 1948. Så da må jeg sjekke. Hvilken prekestol er det i kirken i dag?
I Norges kirker på nett står det: Prekestol fra 1582. Snekkerarbeid. 5 fag. Rekonstruert på grunnlag av bevarte deler. Det er godt å se at Kirkeforeningen og Prost Jenssen lyktes i sitt arbeid.

I boka som ble utgitt i 1948 står det at orgelet er fra 1861, og at det når boka skrives arbeides med å få et nytt, moderne orgel som er verdig den store katedralen. Pr 1947 hadde det blitt samlet inn 30.000 kroner til nytt orgel.
Jeg måtte selvsagt sjekke hvordan det gikk med den anskaffelsen. Joda, det kom et nytt, fint orgel i 1956
Det orgelet ble oppgradert i 2013.

I boka står det og at kirken ikke ble skånet under andre verdenskrig. At tyskerne skjøt gjennom tårnet, gjennom kirkedøra og gjennom altertavla og inn i veggen bak denne.
Jeg er usikker på om det er kulehull i altertavla i dag.

Man lærer så lenge man lever, har jeg hørt. Og i dag var det Høvdingens gamle lærer som var lærermesteren.

I dag ble det søndagstur på denne kjerringa. Jeg tok en tur på Eggemoen for å plukke soppen “min”. De tre siste årene har jeg plukket furuskjellpiggsopp ved det samme furutreet på Eggemoen. Da har man vel hevd på den soppen, ikke san?

Stor var min overraskelse da jeg kom frem til furua og det ikke var noen sopp der. Om det kommer av at noen har vært meg i forkjøpet og plukket soppen, eller den ikke har dukket opp fordi noen har hugget mesteparten av trærne rundt (men ikke furua) vet jeg ikke.

Når jeg først var i skogen gikk jeg meg en runde. Det ble vel i underkant av 4 km på skrittelleren. Fant litr smørsopp som fikk bli med hjem, så litt sopp ble det da på meg.

Søndag morgen. Ser ut til å bli en fin dag. Det er bra. Gårsdagen var litt vel grå. Rå luft snek seg inn i ledd og knokler skrudd sammen med titan. Kroppen er ikke god på slike dager. Innsatsen til denne kjerringa blir litt laber.
I dag er en ny dag med nye muligheter – og sola skinner. Ikke det at jeg har så store planer for dagen. Det er søndag. Det er helt innafor å ta dagen som den kommer.

Jeg hadde tenkt å sjekke soloppgangen i dag, Se om den kunne egne seg til helgeutfordringen hos Ut i friluft men jeg forsov meg. Sola var oppe før meg. Det er ikke ofte på denne tiden av året. Gjorde godt. Det ble godt over midnatt før jeg krøp til køys. Ingen vill festing i går eller sosiale sammenkomster, bare jeg som ble sittende litt lenge oppe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er jeg på te-krus nummer to. Frokosten er spist, brødskive med peanøttsmør. Nettavisene er sjekka uten at blodtrykket steg nevneverdig. Det er vel snart på tide å løsrive seg fra tastaturet og starte dagen.

Regnet strømmer ned utenfor Drømmehuset. Sånn skikkelig. Ikke mykt og forsiktig, men styrter ned så du hører inne at det regner ute.
Jeg sitter her med et krus hjemmelaget myntete. Trenger å ta noe beroligende etter å ha lest kommunedirektørens siling av sykehjemstomter. Mynte er beroligende.
Mynten har sin virkning. Jeg orker ikke bry tankene med valg av sykehjemstomt akkurat nå. Den tid kommer. Jeg skal være med på flere møter hvor den silinga kommer opp til behandling. Ville overraske meg stort hvis lista ser lik ut når den er ferdig i alle råd og utvalg den må igjennom.
Jeg er i ettermiddag mer opptatt av tiden mellom nå og frem til jeg skal innlosjeres på et sykehjem.

Slik tenkte jeg, og hadde tenkt å fortsette med noen betraktninger om meg og mitt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så dukket det opp en mail.
Den var fra en engasjert helsefagarbeider jeg overhode ikke kjenner. Vedkommende har tydeligvis mange tanker og ikke minst spørsmål om disse tomtealternativene og kommunedirektørens innstilling. Såpass at hun sender mail til meg (og sikkert flere politikere) med flere spørsmål rundt kriterier og tanker.

Jeg liker at engasjerte mennesker tar kontakt når det, som i dette tilfelle, skjer på en saklig og grei måte. Så jeg svarer etter beste evne på spørsmålene. Noe som selvsagt medfører at tankene nå må bry seg med kommunedirektørens innstilling og tomtealternativer.
Dere kan si at myntens beroligende effekt forsvant raskt.

Tekopp og tastatur. Lytter til radioen og lar dagen få en rolig start.  Slik tror jeg dagen også skal fortsette. Eller ikke at jeg skal sitte ved tastaturet i hele dag, men radioen kommer nok til å stå på mens jeg pusler rundt her i Drømmehuset.
Før var kalenderen full av jobb, møter og avtaler. Det var sjelden jeg hadde en hel dag uten noe på programmet. Nå har jeg flere slike dager hver uke – og jeg nyter det. Kjenner det har gjort meg godt å få roligere dager.

Jeg rundet 60 i august. Nytt tiår ligger for mine føtter, og jeg har bestemt meg for å bli en livsnyter. Jeg synes jeg fortjener det.
De første 30 årene var mye styrt av foreldre og samfunn. Skole og utdanning. Få seg arbeid. Skaffe seg bolig.
Foreldrene bestemte, i det minste de første 15-20 årene, middag og innetider. Forventninger fra foreldre så vel som samfunn. Og opp i alt dette skulle man finne ut hvem man var og hva man ville.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den neste 30 årene, fra jeg var 30 til jeg ble 60 har livet bestått av mye arbeid. Livet var styrt av turnus og en rimelig full kalender. Unger som skulle følges opp med alt fra korps vi håndball. Det skal være mat på bordet – og i kjøleskapet.
Det er og forventninger om at man skal følge med i faglig utvikling på jobb, kanskje gjøre karriere, i det minste ha noen ambisjoner.
Mens ungene vokser til og trenger mindre og mindre praktisk bistand har du foreldre som ofte trenger mer og mer omsorg og bistand.

Nå har jeg kommet i de 30 neste årene. Dessert-perioden. Nå skal jeg nyte mitt otium, er det ikke det det heter?
Foreldrene mine er borte. Ungene er voksne og selvstendige. Jeg har klart oppgaven med å gjøre de til flotte samfunnsborgere. Helsa har gjort at jeg ikke lenger er i arbeid. Nå er min oppgave nummer 1 å ta vare på meg selv. Sette meg selv og hva som gjør meg godt i fokus.

Joda, det finnes sikkert fremdeles noen forventninger man skal leve opp til, ikke minst fra samfunnet og samfunnsplanleggere. Men i en alder av 60 har jeg lært meg å ikke være så opptatt av hvilke forventninger andre har, og heller tenke på mine egne forventninger til meg selv og livet mitt.

Det er i den forbindelsen jeg har bestemt meg for å bli en livsnyter. Altså nyte livet. Nyte hver dag. Glede meg over soloppganger og morgendis – og tekopper ved tastaturet.

Mange tenker på det å være livsnyter som å reise verden rundt, feste, god mat og forsøke å få med seg mest mulig av det livet har å by på.  For meg handler det mer om å rydde vekk mest mulig stress og bekymringer, gjøre det jeg føler for, nyte de små øyeblikkene dagene byr på. Pusle rundt i mitt eget tempo. Jeg har absolutt ingen planer om å tilbringe de neste 30 årene under et pledd på sofaen. Det gode liv er ikke latskap, men aktiviteter man selv finner glede av.

En kaffekopp på en fortauskafé på Aker Brygge. Bildet er selvsagt hentet fra arkivet. Jeg tviler på at det har vært knall blå himmel i Oslo i dag. Her har det vært grått. Det er tydelig at det er høst og oktober.  Men i går satt jeg ute til langt på kveld og skravlet med ei venninne. Ok, det ble litt kjølig når klokka nærmet seg 22, men ned terrassevarmer, boblejakke og pledd tviholdt vi på sommeren. Sutra over at sommerblomstrene begynte å ta kvelden, og var overhode ikke klare for høst og oktober.

Oktober allerede. 2026 har i grunn gått fort. I går tenkte jeg på vinteren som står for døren. På mine kanter kan fort den første snøen komme allerede i oktober. Jeg kjente litt overraskende at det ikke hadde samme virkning som det har hatt de siste årene. Jeg liker ikke vinteren, men har piggsko og piggdekk, og må strengt tatt sjelden ut på de dagene det virkelig er hålkeføre. Men det var ikke pigger og hålke jeg i grunn tenkte på. Mer at det tross alt ikke er mer en fem måneder til mars og første vår-måned. 5 måneder går fort. Det er ikke så lenge siden 1. mai.
Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å komme meg gjennom den forestående vinteren også.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vinteren kan godt la vente på seg. Det er tross alt fremdeles to høst-måneder igjen.  Langtidsvarslet melder om fare for noen frostnetter om en ukes tid, men stort sett er det varmegrader i hele langtidsvarslet, og det tar for seg store deler av oktober.

Ok, ok. Jeg vet at ideen er at jeg skal kvitte meg med ting. Få ryddet opp litt i alt som har samlet seg opp her i Drømmehuset, og ikke minst i garasjen. Men i går da jeg var en tur i byen stakk jeg bare sånn litt tilfeldig innom bruktbutikken til Blåkors. Jeg gikk bare sånn tilfeldig forbi. Eller nesten forbi da. Måtte bare gå ett kvartal lenger enn jeg hadde trengt. Det er godt å bevege seg, Sunt og, har jeg hørt.

Da jeg kom frem, jeg mener tilfeldigvis forbi, oppdaget jeg at det var halv pris på alle varer. Jepp, du leste rett! Halvpris på alle varene på bruktbutikken til Blåkors. Det var klart jeg måtte innom og ta en liten titt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ok, ok. Jeg vet at er det noe jeg ikke trenger mer av så er det røde kopper og krus. Eller kopper og krus i det hele tatt. Men jeg klarte ikke å la denne skjønnheten stå der alene i butikken. Og rødt er jo på mange måter en høstfarge, ikke sant? Tidligere denne uka var jeg jo på utkikk etter nettopp høstkrus.  
Hva jeg måtte betale for denne koppen? 15 kroner!
Jeg skal rydde kopper hylla så jeg får plass. Det er sikkert noen krus og kopper der som Blåkors kan få lov å selge til noen andre.

Det var ikke bare den fine røde koppen som ble med hjem. Det ble også dette bildet .
Det må vel sies å være et kupp når man får kjøpt Mona Lisa for 15 kroner.  OK, jeg er klar over at det ikke er originalen. Den ville nok være langt vanskeligere å få tak i.
Men Mona Lisa er Mona Lisa. Jeg har lenge ønsket meg en Mona Lise til den rosa gjeste-doen.

Og det blir litt mindre her i Drømmehuset og. To store poser med klær ble levert til Uff i går, en del bøker ble deponert i telefonboksen, og sopelimen flyr av gårde i løpet av dagen.

I går debuterte jeg som bruker av sånn pakkeboks. Utrolig skummelt for ei som ikke liker sånne digitale løsninger som app-styres. Hva er galt med å få pakka levert i pakkedisken på Mega?
Det gikk helt fint. Det største problemet var å finne ut hvor på Circle K i Hønengata pakkeboksen var plassert.

I pakka i pakkeboksen lå disse fine, gamle kleshengerne med strikkede trekk. Om de er vintage eller retro bryr jeg meg ikke om. Jeg liker slike ting.
Så selv om krokene på noen av kleshengerne er litt rustne tenker jeg at jeg har gjort et bra funn. Rusten tipper jeg lett lar seg pusse vekk med litt sandpapir – og det tipper jeg at jeg finner nede i hobby-boden i kjelleren eller ute i garasjen.
Prisen jeg betalte? Kun porto. De ble gitt bort gratis på finn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samtidig som jeg hentet pakka svingte jeg innom og hentet hjem et annet finn-funn. Tre fine, røde puter til utemøbler. Gitt bort gratis de og.

Se så fin kurvgyngestolen på terrassen ble! Dette blir bra til neste sommer. Enn så lenge hviler putene trygt og tørt inne.
Jeg ser at gyngestolen trenger en vask før jeg setter den bort før vinteren. Jeg har ikke helt avsluttet terrassesesongen ennå.

Jada. Jeg vet at jeg driver og rydder og kvitter meg med ting. Men gode funn kan man jo ikke la gå fra seg. Klær må henges opp, og uteplass og kurvgyngestolen skal jeg ha samme hvor jeg blir boende på sikt.

For å forsvare meg litt så kan jeg fortelle at på den samme turen leverte jeg og en ting noen hadde kjøpt av meg, og jeg har lagt ut sopelimen min gratis på nett. Bare å komme å hente hvis du har tenkt deg til Bloksberg eller skal være heks på Halloween.