Våknet av måkeskrik og Gamle Gubben Grå sin snorking litt før 05.00. Ble liggende våken en stund. Vurderte å stå opp, ta med meg Kjøteren og gå en liten tur, men sovnet igjen.
Sto opp rundt halv 9, frokost før Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg gikk ut. Det regnet og blåste friskt. Vi gikk en runde om det gamle fortet og museet. Det var villt, vakkert og fantastisk.
Vi må nok opp til fortet en gang til for å se mer på det historiske. Nå nøt vi bare det ville været. Ikke en gang Gubben, som er litt mer enn vanlig interessert i 2.verdenskrig hadde tid til å studere alt ordentlig.
Vel hjemme igjen, og våte til skinnet, ble det på med tørr tøy, varm te, pledd og bok. Vinden uler rundt veggene og regnet pisker mot vinduet. Sn
Yngste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg tok rn kjøretur på Atlanterhavsveien. Måtte jo stoppe og fotografere og kjenne litt på været. På lokalsendinga på radioen meldte
de om ekstremt dårlig vær, så det er ikke bare vi fra Østlandet som synes det var litt mye vind og Vær I dag. Rykene skal ha det til ar det blåser stiv kuling.
Jeg pleier ofte å ha litt annerledes feriemål enn folk flest. I år har vi leid et gammelt hus på Bud. Bud er et fiskevær på Romsdalskysten. Her skal vi tilbringe en uke. Jeg, Gamle Gubben Grå og to sønner på 19 og 21.
Spennende prosjekt.
Vi har brukt mesteparten av dagen til å kjøre hit. Men en liten runde på stedet har det blitt tid til. Det er nokså øde. Rolig og fredelig.
Det gikk som jeg trodde. Ideen om å komme seg avgårde før natta ble til dag mislykkes. Men ingen grunn til stress eller panikk, I løpet av noen minutter nå er første bil klar til avreise. Kjøteren og jeg sitter alt I bilen. Der kommer Eldste Sønn og bagen
Bilene er pakket, og i løpet av natta reiser vi.
Reisen er en del av turen, så når vi kjører ut porten sånn ved 04.00 – 05.00 tida i morgen tidlig/natt er vi på ferie.
Vi skal ha tid til fotostopp, matpauser og lufteturer for Kjøteren og håper å komme frem i løpet av formiddagen tidlig ettermiddag i morgen.
Målet for turen er et gammelt feriehus i havgapet på fiskeværet Bud på Mørekysten.
Jeg har gledet meg til denne turen så utrolig lenge, og kjenner spenningen sitrer i kroppen. Nå er vi snart på vei.!
Jeg liker å kjøre bil, og gleder meg til turen over fjellet. Dovrefjell i soloppgang hadde vært topp, men da må vi nok dra rundt klokka 01.00- Vi får se når vi kommer oss av gårde. Det viktigste er å ikke stresse når en har ferie. Huset i Bud ligger der nok fremdeles om vi kommer noen timer senere.
På fredag var jeg i byen. Skulle bare titte litt, se etter en gave, kanskje noen nye klær- men aller mest ønsket jeg å gå på noen kjente, slik at vi kunne sette oss ned og ta en kopp kaffe sammen. Var rett og slett litt skravlesjuk. En uke med ferie uten å se folk tærer på ei skravlekjerring.
Ok, så skravler jeg sikkert høl i hue på Gamle Gubben Grå, men han skravler liksom ikke like mye tilbake. Det blir mer hm ..mmm hæ, og til nød ja eller nei.
Ok, så var jeg sammen med Mamma på mandag. Men det er lenge siden, og hun er i grunn en lytter enn en skravler
Ok, så var jeg sammen med Svigermor både tirsdag og onsdag. Den dama snakker på både innpust og utpust på norsk, tysk og spansk.
Ok, så var jeg på kafe med Datteren på torsdag, og vi hadde en god skravlestund,
– men jeg var fremdeles skravlesyk.
Selvsagt møtte jeg ingen kjente, og etter et par timers tusling rundt i byen, dro jeg hjem og skravlet høl i hodet på Gamle Gubben Grå.
I går skulle vi i 50 års lag.
Jeg hadde dårlig tid, men måtte en snartur til byen. Jeg hadde ikke noe innpakningspapir til å pakke inn gaven til jubilanten.
Jeg dro på senteret. Flere butikker med papir. Kanskje fant jeg og en liten gaveeske jeg kunne ha gaven i. Det blir finere slik.
Jeg hadde knapt kommet inn på senteret før jeg traff den første bekjente. Vi har i grunn vært venner lenge, helt siden ungdommen, og nå har vi to sønner som også er venner. Selvsagt ble det tid til en liten prat før jeg stresset videre.
Måtte innom 2 butikker før jeg fant gaveeske, matchende silkepapir, gavebånd og kort. Det tok sin tid. Jeg er litt sånn nøye på slike ting.
Nå hadde jeg virkelig dårlig tid, og hastet mot bilen.
Da hørte jeg en kjent stemme rope gledestrålende navnet mitt.
Det var ingen ringere enn Verdens Beste Pensjonist. Min gamle kollega. Fornøyd kunne hun konstantere at jeg var akkurat den hun hadde tenkt på. Det ble en god klem.
Dårlig tid eller ikke.
Jeg har alltid tid til Verdens Beste Pensjonist.
Vi fant oss et bord på en kafe, tok hver vår kopp med svart kafe og skravlet i vei en times tid.
Fornøyd dro jeg hjem og gjorde meg klar for 50 års lag i full fart.
Da Gamle Gubben Grå og jeg gikk fra Enga-Jam her om dagen møtte vi en litt brisen festivaldeltager på grusveien.
Han hilste, og spurte hvordan det gikk. Jeg antar han syntes det var rart at vi gikk hjem klokka 20.00. For han var vel festen så vidt begynt, kvelden var ennå ung.
Vi beroliget han med at alt var bra.
Han mønstret meg og sa “Dere skal ha barn nå.” Vi så nok noe undrende på han, for han rettet raskt på seg selv og la til forklarende; “Nei ikke NÅ, da. Men snart.” så la han en hånd forsiktig på min litt store mage.
Jeg ba han gå videre og kose seg på festivalen, og han adlød og snublet videre nedover grusveien.
Jeg så opp på Gamle Gubben Grå og lo.
Jeg vet ikke om jeg skal ta det som en fornærmelse at han trodde jeg var gravid, eller ta det som et kompliment at han trodde jeg var så ung at det var mulig.
Jeg valgte det siste.
Det er alltid bedre med kompliment enn fornærmelser.
I går tok jeg og Gamle Gubben Grå en tur på Enga-jam.
Det er en uhøytidelig musikkfestival med lokale band på et friområde ved elva nede i byen. den såkalte “Hovsenga”. Jeg hadde fått nyss om at Three Birds var åpningsband, og siden jeg kjenner en av de tre sangfuglene, Gamle Gubben Grå liker det meste av musikk, vi har ferie og det gjelder å støtte opp om det lokale kulturlivet, dro vi av sted.
Da vi gikk nedover grusveien mot Hovsenga var jeg litt betenkt. Ville Gamle Gubben Grå og jeg fremstå som noen gamle fossiler sammen med en haug unge, trendy musikkelskere? Jeg ble litt beroliget da vi ble nådd igjen av et annet par. Det var den lokale presten med frue – og de er eldre enn meg.
Enga-jam svarte til forventningene. Jeg, som aldri har vært på noen musikk-festival, men alltid drømt om å oppleve Woodstock og hippie-tiden følte meg straks hjemme.
Her var drømmefangere hengt opp over sena, og i det ene partyteltet, hang det en drømmefanger laget av et grønnmalt sykkelhjul. På bordene til de sittegruppene som alltid står på Hovsenga, men som nå var samlet sammen under taket i partyteltet var det stiftet fast brikker i stoff med mønster fra 60 -70 tallet.
I det andre partyteltet var det sofagruppe, madrasser og puter.
det var en provisorisk bar snekret av bakhon og paller – og det gikk mennesker barbeint rundt i gresset, noen lå eller satt på fargerike pledd og viftet med de bare tærne. lyttet til musikken og nøt livet.
i love it.
Enga-jam, er lite og uhøytidelig, og kan nokmikke sammenliknes med Woodstock, men jeg fikk den følelsen, og likte det.
Three Birds leverte. Vi koste oss i sola. Feel -good opplevelse i hverdagen.
Etter Three Birds, en regnskur og litt trøbbel med strømmen, var det klart for neste band. Det var ikke helt vår musikk. Det var hip-hop, eller “sånn-oppjassa-øystein-sunde” som Gamle Gubben Grå kaller det,
Så mens enga langsomt fyltes med ungdom, gikk vi gamle hjem. Jeg kastet et blikk i retning der presten og frua hadde sittet. De var og gått.
Vi koste oss masse, og nøt musikken og atmosfæren. Vi kommer gjerne igjen neste år.
Bare en liten opplysning. Ja, i tilfelle noen ikke har fått det med seg. Jeg har ferie. FERIE: Ordet kom som fremmedord inn i det norske språket på slutten av 1800 tallet, så det burde være et velkjent begrep for de aller fleste.
I dag hadde jeg bestemt meg for å sove lenge. Lenge for meg betyr sånn ca til klokka 08.00, eller kanskje bortimot 09.
Jeg våknet rundt 07,00. Men det er godt å ligge litt å dorme. Jeg hørte Eldste Sønn romstere, gjøre seg klar, og gå av gårde til bussen for å dra på jobb,. Litt senere knaket det i singelen igjen, Noen gikk inn – og ut – og jeg hørte sykkelhjul mot singelen. Eldste Sønn som hadde glemt noe? Eller Yngste Sønn som dro av sted? I såfall hvor? Men guttene er store. De klarer seg selv. Jeg dormet videre.
Litt senere var det på ny knatring i singelen, sykkelhjul? bilhjul? Jeg spratt opp.
Eldste Sønn kom på sykkel og parkerte under soveromsvinduet. “Skal ikke du på jobb?” spør jeg og ser raskt bort på klokka. 08.32. “Jo.” svarer Eldste Sønn, “Noen må kjøre meg.” Han går rolig bort og setter sekken sin i bilen min. Vi vet begge hvem “Noen” er.
Opp og ut.
Eldste Sønn rakk jobben til klokka 08.00.
Jeg dro innom Kiwi og gjorde helgehandelen før jeg dro hjem.
Til min gledelige overraskelse så jeg gamle Gubben Grå og Kjøteren ute på tur da jeg nærmet meg boligfeltet vårt. Daslapp jeg det værste maset fra en kjøter med fire bein i kryss.
Inn.
En tur innom badet. Hadde ikke rukket det ennå i dag. Kjøteren og Gamle Gubben Grå har kommet inn. Kjøteren står utenfor badedøren og bjeffer sårt. Han har jo ikke sett meg på over en time. Klokka nærmer seg 09.00
Bjeffingen endrer karakter. Jeg synes jeg hører motordur og lyden av hjul mot singel, men er usikker.
Etter at jeg er ferdig på badet går jeg inn på soverommet og titter ut på gårdsplassen.
Bakenden på en grå pick-up synes ved hushjørnet..
Det var det jeg fryktet.
Yngste Sønn blir vekket opp av dvalen av en brølende mor. .Han benekter å ha noen avtale med mannen i den gråe pick-upen.
Til liten nytte. Han må opp og ut!!.
Mens Yngste Sønn får på seg fillene og får gnidd sukaten ut av øynene går jeg ut til den gamle mannen i pick-upen.
Jeg åpner sidedøra. Han venter tålmodig på barnebarnet som snart dukker opp.
Beklager at han er litt sen. Men det er Mamma sin skyld…
For sen? til en avtale som ikke finnes?
De drar av sted.
Endelig frokost.
“I dag må vi være flinke og få gjort mest mulig av alt vi må gjøre før vi drar på ferie! sier jeg til Gamle Gubben Grå mens vi spiser frokost.
Han nikker og er enig. Han vet ar jeg mener vi skal male huset, snekre en garagedør og en god del husarbeid før vi drar tidlig, tidlig mandag morgen. I dag er det fredag.
Mens jeg fremdeles sitter med avisen, tekoppen og frokosten er han i gang og forsvinner ut. Jeg er lettere overrasket. Han pleier ikke å sette i gang så raskt. Når jeg er ferdig, tar jeg turen ut på trammen for å rose og motivere. (Mannfolk er som unger. Fungerer best med ros og smiger.)
Det blir lite med ros og smiger.
Gamle Gubben Grå sitter godt tilbakelent i kurvstolen på trammen med bok og sigarett.
Raseriutbrudd, og jeg forbanner Svigermor som ga han en bok på 1000 sider som hun sa han måtte lese. Tror ikke Svigermor mente at han ikke kunne vente litt….
Jeg klarer med påpasselighet, eder og galle og holde han i gang med husarbeid en halv times tid. Men så er han godt tilbakelent i sofaen med boka igjen.
“Umulig å male eller drive på ute”, sier han med et fornøyd uttrykk. “Det regner.”
Jeg resignerer.
Jeg får drive på alene, som så mange ganger før.
Etter at jeg har gjort mitt, drar jeg til byen. En gave som må handles.
Hjem
Svigermor har sendt mail. Hun klager. Hun får ikke åpnet mailen jeg har sendt henne.
Jeg har ikke sendt Svigermor noen mail.
Men Gamle Gubben Grå holder på sitt. Viser meg mailen fra Svigermor. Hun skriver at hun ikke får åpnet mailen fra meg. Han ser anklagende på meg. Fiks det.
Jeg leser mailen fra Svigermor. Jeg ser ordene. Men jeg har ikke sendt noen mail til Svigermor på flere måneder.
Telefonen ringer.
Det er Mamma.
Hun lurer på hvor Pappa er.
Jeg vet ikke. Han leverte Yngste Sønn her for godt over en time siden i følge Gamle Gubben Grå.
Hun er ikke fornøyd med svaret.
Jeg er sliten.
jeg har ferie. Jeg har lyst til å slappe av. La dagene komme og gå uten å forholde meg til klokkeslett, og andres avtalebøker.
Gårsdagens byvandring sammen med Svigermor og Gamle Gubben Grå var noen skritt for mye for det vonde benet mitt. Sånn ca midt i vandreteateret begynte det å gjøre vondt. Skikkelig vondt. Men jeg gir meg jo ikke av den grunn. Det ble ikke bedre av å sitte rolig på restauranten ett par timer heller. Kbeet stivnet helt og det var vondt fra ankelen til kneet for hvert skritt jeg gikk.
Jeg lengtet bare hjem og til litt Voltaren og å innta horisontalen. Men vi måtte først opp til Svigermor, hente bagasjen vår, trikken ned igjen til sentrum, så gå til bussterminalen, en time i buss og så en kort biltur før jeg nådde det målet.
På bussen hjem fabulerte jeg om å ta en tur oppom ortopedene på sykehuset og bare kutte av hele beinet. Men det ble selvsagt med tanken…
Vel hjemme og horisontalen på sofaen en times tid før jeg haltet til køys, smurte inn beinet med Voltaren og forsøkte å finne en behagelig stilling. Det var ikke lett,og selv om jeg var trøtt som en dupp, tok det lang tid å finne søvnen.
Våknet etter et par timer.
Og så vardet så og si slutt på søvnen. Kramper i verkende legg, ankel som virkelig var vond – og jeg er i grunn ganske godt vant med smerter. (Jeg vet jeg tro litt feil inne på Galligani, Kunne jeg ha vrikket ankelen? Men det var ikke vondt da, og ikke særlig blått heller. Leggen var tykk som en tømmerstokk, men det er den jo ofte, og det må jeg leve med har jeg hørt.
Vel, det var en fin dag i går. Jeg er vant til å måtte lide litt, og det går nok over. Får ta det litt roligere i dag.
Svigermor er alltid forut for sin tid, så jeg har fått 50 års gaven min på forskudd selv om det er LENGE til jeg fyller 50 (over 20 dager). Svigermor ga meg og Gamle Gubben Grå to dager i Oslo i gave. Flott med opplevelse-gave. Ting og tang har jeg jo det meste av.
Så tirsdag ettermiddag satte jeg og Gamle Gubben Grå oss på Oslo-bussen. Vi hoppet av i fart i nærheten av Dokkveien og ruslet ned til Aker Brygge. Der spanderte Gamle Gubben Grå en kaffe latte og kake mens vi studerte livet i hovedstaden. Vi er alt for sjeldne i byen. Oslo er jo en fantastisk by.Fødebyen til Gamle Gubben Grå og byen jeg var ung og gal i, og ikke minst, byen hvor vi møtte hverandre.
Etter kaffe-pausa ruslet vi bortover Rådhusbrygga for å finne båten hvor Svigermor hadde bestilt rekecruise til oss. Vi var usikre på om det var Dixieland cruise eller vanlig rekecruise hun hadde bestilt billetter til, så vi spurte i billettluka. De hadde ingen bestilling på noen med vårt etternavn. Det var rart.At Svigermor hadde bestilt billetter kun på fornavnene våre, var nok ikke min første tanke.
Men vi gikk for vanlig rekecruise. Noe jeg er glad for. Det så ut som om det var litt for mange hvithårede damer med litt vel mye hvitvin i toppen på den andre båten.
Det var en fin båttur. Det kom en regnskur akkurat da vi kom om bord, men ellers hadde vi fint vær, grei temperatur og deilige reker. Siden ingen av oss er så veldig glad i hvitvin, tok vi øl til rekene. Dumt av oss, siden Svigermor hadde sagt at vi skulle drikke vin. – men Svigermor, jeg tok et glass rødvin etter rekene, så da drakk jeg litt vin…
Etter båtturen tok vi trikken opp til Svigermor, skravlet litt med henne før vi krøp til køys.
I går var det deilig frokost, før vi bega oss av gårde.
Først tok vi banen til Majorstuen, skiftet bane og dro videre til Vestre Gravlund for å sette blomster i minnelunden hvor Svigerfar er bisatt. I går var det ett år siden han brått og uventet døde.
Seansen ble selvsagt fotografert av Svigermor.”Smil pent” sier Svigermor til oss som litt uvillig poserer foran minnesmerket. Men er det egentlig ok å posere og smile på en gravlund, for meg blir det litt feil og litt respektløst. Vi er forskjellige, Svigermor og jeg.
Ny T-bane tur.
Denne gang til Oslo sentrum. Vi gikk litt i butikker og titta. (Jeg tror jeg vet hva jeg får av Svoger i 50 års gave. men det vet nok ikke du, Svoger…)
Så var det kaffe på Kirkeristen. Jeg så at Domkirken var åpen, og hadde lst på en kikk inn. Har aldri vært der, men dessverre var det gudstjeneste der akkurat da(på en onsdag formiddag?) så vi lot det være.. Det var deilig med en benstrekk, deilig kaffe, og jeg har aldri sittet inne i halvmånen på Kirkeristen og drukket kaffe. Koselig italiensk kafe, og skikkelig storbyfølelse.
Vi vandret videre. Målet var Akershus festning. Men vi tok veien om Karl Johan, Stortinget, Spikersuppa og Rådhusplassen. Skikkelig turistløype og ikke akkurat den korteste veien og
med masse stopp så Gamle Gubben Grå og jeg kunne bli fotografert for nesten hvert eneste skritt. Alle som kjenner meg kan tenke seg hvor glad jeg var for de fotostoppene. Tror bildene dine ville vært bedre uten meg, Svigermor.
Vi kom oss da til Akershus festning i god tid før neste punkt på programmet; Vandreteater på festningen.
En flott forestilling, flere historiske fakta jeg ikke var klar over, og flere anekdoter jeg nok har hørt men glemt. Flinke skuespillere som gjorde innholdet levende.
Etter den flotte forestillingen var det en kort trikketur opp til Grunerløkka, og endelig til dor lunsj.
Svigermor hadde sett seg ut ikke noe mindre enn takterrassen på Vulcan.
Dessverre var takterrassen stengt på grunn av utrygt for regn, men vi spiste på uteserveringen på Vulcan nede på bakkeplan, og det var både koselig og fint der. Svigermor spanderte ikke mindre enn en 8 retters meny. Svigermor,, det er middag- ikke lunsj. Men det var utrolig hyggelig, spennende og kjempegodt.
Første servering var friterte rispapir, en salat med asparges og vårløk, og en slags Jansons fristelse variant. Rispapirene var kanskje ikke det helt store , Jansons var godt og asparges salaten helt nyyydelig.
Andre servering var noen slags soft taco med krabbefyll, laks og en salat med grønn papaya. Krabbetacoen likte jeg veldig godt. Laksen var helt ok. Slik rå laks skal smake. Grønn papaya salat var vel ikke helt den store høydaren for noen av oss.
Tredje servering, nå begynte jeg i grunn å bli mett, var pulled pork med rødkålrelisch og noe chili greier og en deilig potetsalat med nypoteter og bakte tomater.. Potetsalaten var kjempegod. Resten var ikke vondt det heller.
Tilslutt ventet friske jordbær med sjokoladestrø og pisket krem. Da måtte til og med jeg ha to kopper svart kaffe for å få ned alt.
Takk Svigermor for et utrolig godt og spennende måltid.
Så tok vi trikken opp til Svigermor for å hente bagasjen.
På trikken kom det på en noe aggressiv og ustabil passasjer. Men d skulle heldigvis vi av på neste stoppested. Litt mer spenning enn en stapp-mett Brit ønsket. Spesielt i og med at Svigermor kommenterte litt høyt hva hun mente om denne personen.
Vel, det gikk bra, og politiet ble nok varslet.
Etter å ha hentet bagasjen, ble det ny trikketur ned til sentrum, en liten gåtur til buss-terminalen og bussen hjem.
Skrittelleren viste 2107 skritt og benet mitt hadde skreket høyt lenge. En utrolig flott, men noe slitsom dag.
