I dag er jeg sliten. Skikkelig sliten. Kjenner at kroppen ikke vil noen ting.
Hadde sykmeldingsoppfølging med Sjefen i går. Og siden jeg var på huset. leste jeg litt mail og forberedte meg litt til et møte på fredag. Leste litt bakgrunnsmaterialer. Benyttet tiden frem til jeg skulle på et møte på Rådhuset som politiker. Tungvint og slitsomt å reise frem og tilbake hele tiden.
Før jeg dro på sykemeldingsoppfølging var jeg en tur i Drammen på et par møter der.
Etter det politiske møtet snakket jeg med søsteren på telefon mens jeg forflyttet meg til Kiwi og en kjapp handletur før det ble hjem for å lage middag. Rakk det før 21.00. Men da var jeg og tom for energi.
Dro hjemmefra 06.15 og kom hjem igjen litt over 20.00.
Det har vært mange slike dager hver uke de siste årene.
I dag har jeg bare kommet til frokost og PC.
Skal vel ut med Kjøteren en tur om ikke så lenge. Det er kaldt ute, men jeg ser sola skinner fra klar blå himmel. så en tur ut vil gjøre godt. Det tror jeg blir nok program for i dag. Det og sofa og pelspledd Kanskje ei god bok.
Jeg deler dette bildet fra Strømsoddbygda. Stedet heter Frisevanndammen Jeg tror det er Bukollen du ser i bakgrunnen.
Vi hadde en fin tur dit i sommer, Gamle Gubben Grå og jeg
Da vi sto på brua og fotograferte fikk vi øye på en kunstmaler som sto litt lengre ned enn der jeg sto når jeg tok dette bildet og malte fossen, brua og tømmerhuset. Vi måtte jo bort og små-kikke på kunstverket og forsøke å få en prat. Maleriet var bare en skisse, men kunstneren var mer ennvillig til en prat, og vi fikk visitt-kortet hans da vi var ferdig med praten. Kunstneren var, som jeg hadde mistanke om; Morten Strømsodd. En kunstner som antakelig er mest kjent her i hjemtraktene, Men han har hatt en del utstillinger og fått solgt bilder også utenfor vårt område. Han har blant annet vært med på kunstutstillingen “Kunst rett vest” flere ganger. For meg satt dette en ekstra spiss på skogsturen.
Legen min er en modig mann.
Da jeg var der for to uker siden spurte han om jeg trengte sovemedisin. Jeg trengte selvsagt ikke det. Jeg trenger svært sjelden medisiner – og i hvert fall ikke sovemedisin. Innerst inne vet jeg at jeg ikke har sovet en hel natt på … flere år… og at sovemedisin kanskje ikke hadde vært så dumt.. Men njet. Jeg trenger ikke sovemedisin.
I dag lurte han på om jeg trengte psykolog. De som kjenner meg godt, vet at man skal være svært modig for å spørre meg om noe slikt… Psykolog, jeg? Jeg som er alle andres klagemur og hobby-psykolog. Hva skal jeg med psykolog? Jeg som har mistet babyen min to ganger – og kommet gjennom det begge gangene uten psykolog. Hvorfor skulle jeg trenge det nå?
Jeg avfeide det like tvert som sovetablettene, men han ramset opp navn på byens psykologer før han hang seg opp i ett navn han mente burde passe. Jeg sa jeg skulle tenke på det.. Men overveide det ikke seriøst.
Legen min er en klok mann.
Han sa at jeg måtte passe på nå i sykmeldingsperioden at jeg ikke fikk for mye tid til empati. I grunn en rar ting å si. Jeg er helsearbeider og tillitsvalgt med flere personalsaker. Empati er mitt fag, og jeg er veldig god på det.
Men selvsagt forsto jeg hva han mente. Jeg kan til tider ha en altruistisk tankegang, og kan på mange områder mene at det som gir livet mening er å hjelpe andre, være der for andre,
Nå er jeg sliten, nærmest utslitt. Da er det fare for at empati kan tappe meg for enda mer energi.
Når jeg ligger og vrir meg om natten og ikke får sove fordi utfordringene har det med å bli problemer når natta faller på, prøver jeg å sette ord på – i det minste for meg selv der i mørket – hva jeg ønsker. Da er det de egoistiske tankene som kommer. Da ønsker jeg å krype godt inn til Gamle Gubben Grå, og der i armkroken hans bare sove, sove til alle utfordringer er løst. Jeg ønsker meg samtaler md noen av de klokeste menneskene jeg kjenner. Kaffekopp med Verdens Beste Pensjonist – eller en lang samtale med Hun-Som-Ikke-Er-Så-Pen-Men-Veldig-Smart
I sykmeldingsperioden må jeg fokusere på meg selv. På å få i stedet for å gi. Det er ikke lett.
I dag fikk vi – eller det vil si Gamle Gubben Grå endelig bilen min på verksted. I over to uker har den stått her uten å ville starte. Og jeg har selvsagt brukt søvnløse netter på å fundere over hva som kan være galt, og enda mer på hvor mye det kan komme til å koste.
Dommen er klar.
Bilen trenger nye plugger, et oljeskift og skifte av oljefilter. Ingen stor utgift – så nå er det ett problem mindre som skal kverne rundt i hodet mitt i natt. Kanskje den beste sovemedisin jeg kunne få..
Folkemengde er stikkordet i Solviwar sin fotoutfordring i dag. Nå er kanskje ikke dette den største folkemengden, men der jeg sto og fotograferte, blant publikum der var det en relativt stor folkemengde. Der sto resten av byens 1.mai tog.
Har du lyst til å være med på Solviwar sin fotoutfordring? Gå inn her og meld deg på og les reglene. http://solviwar.blogg.no/1517736334_ukens_fotoutfordring.html
Vel det er et tosifret antall kuldegrader ute, kalenderen viser starten av februar – og det er langt fra vår, men innen forslaget til Justisminister Listhaug har vært ute på høring er det sikkert vår. (Hvem fikk den utrolige dårlige ideen og velge Sylvi Listhaug til justisminister, forresten?)
Litt ironisk, i grunn, at en statsråd fra “lov og orden partiet” Fremskrittspartiet foreslår at man skal slippe fangene fri.
Fri og fri.Listhaug har riktignok ikke foreslått å slippe fanger helt fri. Men hun ønsker at flere fanger skal kunne sone med elektronisk fotlenke.
Hvis du nå ser for deg digre kjettinger og tunge jernkuler, så glem det. Det er overhode ikke det vi snakker om.
Dagens fotlenker er et lite elektronisk arbeid som festes rundt ankelen. Ligner i grunnen på en trygghetsalarm.
En straffedømt forteller atdet å sone med fotlenke er glimrende for han. Hadde han måttet sone på den vanlige måneden hadde han fått problemer. Han måtte ha fått noen til å passe hundene hans og betale regningene.
Vel, sorry, Listhaug men det holder ikke som argument for meg. Jeg synes det er helt ok at en dom fører til problemer i den størrelsesorden for en som har begått et lovbrudd.
En annen som har sonet med fotlenke sier at dagene var lange, og spesielt i helgene når de andre vennene var ute på byen og festet syntes han det var kjedelig. Sorry. igjen. En straff skal føles.
Her er hva Frp mente om fotlenke soning da Stoltenberg regjeringen innførte det.: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt uenig i bruk av elektronisk kontroll som soningsform. Denne soningsformen sender feil signaler både til ofre og til lovbryterne selv. I tillegg innebærer ordningen en form for klassejustis da den er forbeholdt mer velstående lovbrytere som har et hjem og jobb(..). Disse medlemmene er kritiske, men ikke overrasket over at Regjeringen fortsetter sin satsing med å gjøre soning mer lettvint for de kriminelle.»
Nå vil Listhaug altså utvide ordningen.
Hvorfor har Frp snudd i denne saken? Jeg tror jeg har to hovedgrunner. For det første, dette er en ordning for velstående kriminelle si har et hjem. Og kanskje da straffedømte som er dømt for velstående lovbrudd som korrupsjon, bedrageri og annen økonomisk kriminalitet. Det er ikke et alternativ for en sliten narkoman som bor under ei bru langs Akerselva.
Hvitsnippforbrytere kan jo oppleve det litt stigmatiserende å bli sperret inne blant andre kriminelle i et normalt fengsel.
Den andregrunnen, og det er sikkert hovedgrunnen, er at dette er en langt mer kostnadseffektiv soningsform.
Straff på billigsalg.
I går måtte jeg til Drammen for en times møte ,og siden bilen min fremdeles står – og formen ikke er helt på topp, tilbød Gamle Gubben Grå å kjøre meg. Så kunne vi finne på noe i Drammen etter møtet. Jeg kunne selvsagt ikke si nei til et slikt tilbud. Privatsjåfør takker man da ikke nei til.
Etter møtet dro vi over til Strømsø siden av elva. Jeg ville vise Gubben hvor fint det har blitt i området som kalles Papirbredden. Siden byutvikling er et yndet tema her oppe på Ringerike. Hønefoss folk mener sjelden eller aldri de har noe å lære av “storebror” Drammen, men jeg ønsket å vise Gubben et område jeg mener har blitt bra. Litt kan vi vel lære. Så vispiste lunsj på et bakeri, og vandret litt rundt ved Høgskolen, Union scene og Ypsilon. Februar-sola skinte fra klar blå himmel, og selv om det til tider var is og glatt på deler av fortauene fikk vi en fin tur. Gamle Gubben Grå var enig med meg i at dette var et område hvor byutviklingen var vellykket og det både var moderne og friskt, samtidig som de gamle fabrikkbygningene var godt ivaretatt.
I januar opplevde jeg en staket stund å befinne meg på bloggtoppen.
Utrolig for ei kjerring som som regel har rundt 10 lesere på sine beste innlegg.
Men innlegget jeg skrev som et åpent brev til Anne-Kari Bratten har blitt klikket på over 25.000 ganger og lest over 23.000 ganger. Det er tydelig noe med den dama som irriterer flere enn meg for innlegget mitt Hei, Bratten, slutt å prate, begynn å jobbe fikk også over 250lesere.
På et god tredje plass kom innlegget “Det skulle ikke hende meg” hvor jeg og hadde et tresifret antall lesere.
Det gir jo litt inspirasjon til bloggingen at noen faktisk leser det en skriver- selv om antall klikk ikke er det viktigste for meg.
