Datteren min ser på meg med tårer i øynene og skjelvende underleppa. “Hvorfor kan ikke de som ikke har barn jobbe på julaften?”  Hun er virkelig trist. “Det blir ikke julaften når ikke du er der, ikke på ordentlig!”

Jeg ser litt medfølende bort på henne. Datteren vet utmerket godt at folk kan bli syke eller skadet på julaften, og da må noen være på sykehuset og hjelpe de. Dette har vi snakket om mange ganger.

Plutselig flammer det i øynene på Datteren og hun slår i bordet. “Du jobbet på julaften i fjor og!” Hun ser hardt på meg. “Det er ikke rettferdig at du skal jobbe to julaftner på rad!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg sukker stille.  “I fjor jobbet jeg kveldsvakt på julaften. Det har du helt rett i. ” Jeg møter det trassige blikket. “Men i år skal jeg bare jobbe fra 8 til 12.  Jeg er hjemme på hele julekvelden.” Det hjalp ikke. “Vi skal spise frokost sammen, julekake med brunost, og så skal jeg se tre nøtter for Askepott og du skal være der og stresse rundt.” Nok en gang banker hun hånden i bordet. “Hvorfor kan ikke de som ikke har barn jobbe?”

Jeg smiler og sier at på jobben blir nok jeg regnet blant de som ikke har barn. ” Du er 27 år. Brødrene dine 23 og 21.  De på jobben som ikke har barn er på alder med dere.  Så hvis jeg har barn, så er de barn. Synes du det er bedre at barna jobber på julaften enn at jeg gjør det?”  Hun sier bare litt surt at hun blåser i dem. Hun vil bare at jeg skal være hjemme hele julaften.

Jeg forlater kaffeen med verdens dårligste samvittighet den førjulsdagen denne samtalen fant sted. Ikke fordi jeg skal jobbe fra klokka 8 til 12 på julaften i år, ungene er voksne. Men for alle Julaftner, Nyttårsaftner, 17. Maier og juleavslutninger jeg har arbeidet når barna var mindre.  Alle de familibursdager, påskeskirenn og andre tilstelninger som ungene har møtt klare seg uten meg, eller ned meg og uten Gamle Gubben Grå. Han har vært restaurantkokk i mange år og arbeidet 3 av 4 helger i mange perioder.

Vi voksne velger yrker og arbeidssted. Men ungene våre betaler noen ganger prisen i form av savn.

Tankene mine går i kveld til alle som må arbeide, og som heller ville ha vært sammen med ungene sine, og til alle ungene som savner en Mamma eller en Pappa som er på jobb.

Jeg har alltid hatt et avslappet forhold til julemiddagen.   Jeg dekker bordet, Gamle Gubben Grå lager maten.  Det har sine fordeler å være gift med en kokk!  Gubben har også bestandig sørget for at det har vært mat å servere, og gjort innkjøp og planlagt i god tid. Hvis jeg for eksempel kom hjem sånn rundt 12. desember (lønningsdag) ett år og forkynte stolt at jeg har kjøpt medisterkaker og ribbe til julaften.  Så har han svart uten å lee ett øye. Fint det, vennen, men jeg stekte opp 10 kg medisterkaker for tre uker siden. De ligger i fryseren. Jeg bestilte ribbe på Leiv Vidar. Skal hente den 21. desember. Best med fersk ribbe, vet du.

Men ikke i år, tydeligvis.   For når vi skulle en liten tur i matbutikken i dag og handle inn den siste maten før jul, ja trur du ikke at Gubben skulle ha både medisterkaker og medisterpølser. Det hadde ikke han tenkt på før i dag, i dag som både er søndag og lille julaften! Ja, han spurte sågar meg om jeg hadde kjøpt det. Jeg? Når kjøpte liksom jeg julepølse sist?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Høvdingen hadde sendt handleliste med Yngste Sønn i går slik at jeg kunne handle for han i dag.  Han skulle blant annet ha ribbe. Ville vel ha litt ribbelukt i huset på julaften. Det er vel ikke noe som lukter mer jul enn nystekt ribbe.

Men på Kiwi hadde de verken medisterkaker, medisterpølser eller ribbe.  Ikke medisterdeig heller. Gode råd var dyre!  Julemiddagen både hjemme hos oss og hos Høvdingen var i fare!
Vi fant resten av tingene vi skulle ha, og litt til. Det ble to fulle handlevogner. Butikkene er jo ikke oppe før på tredje dag, og strenet videre.

Mens Gamle Gubben Grå pakket varene inn i bilen, gikk jeg over parkeringsplassen og inn på Meny. Jeg skjønner ikke helt at jeg ville meg selv så vondt, to matbutikker på rad på Lille Julaften.  Du er liksom ikke alene i en matbutikk på en slik dag.
Det viktigste først, Jeg strenet mot ferskvaredisken.  Jeg er muligens ingen kokk, og ikke noen racer på kjøkkenet, men jeg skjønner såpass at å komme hjem til Høvdingen Lille Julaften kveld med ei bunn-frossen ribbe, det gjør jeg ikke.
Men hadde han tenkt seg ferdig stekt, eller skulle han steike ribbe selv?
Jeg ble i tvil…Han  er ingen racer på kjøkkenet, Høvdingen, overtok ikke den arenaen før han var godt over 80.  Men han er nøye på mat – og smak.  Den ferdigstekte ribba kan godt ha noe krydder de ikke brukte på ribba i hans barndom i mellomkrigstida.   Jeg bestemte meg for rå ribbe.  Hvor vanskelig kan det være å steike ei ribbe?  Det gjør seg jo mest selv.  Ikke det at jeg er noen kokk, men selv jeg har klart å steike ribbe med godt resultat.
Neste spørsmål var hva slags ribbe?
Heller ingen enkel avgjørelse, for ei ribbe er ikke ei ribbe.  Skulle det være familieribbe eller tynnribbe?  Da jeg var liten het ribba Olga, og vi hadde foret den opp selv på poteter kokt i den store, elektriske “grisematkokeren” bak huset + litt mel og skyller fra kjøkkenet.  Olga ville neppe fått betegnelsen tynn, men jeg gikk nå for den varianten.

Så var tiden kommet for å finne medisterkaker. Det blir ikke jul uten medisterkaker, og for Datteren bør det være “Pappas medisterkaker”.  Men jeg tok med meg noen pakker ferdige medisterkaker. Tenkte jeg ikke skulle foreslå for Gamle Gubben Grå at han skulle stå i natt å steike medisterkaker.  Han så ikke ut som om han var moden for det forslaget da han sto inne på Kiwi i sted og Datteren ikke ville stoppe talestrømmen i andre ender av telefonen.

Medisterpølse derimot var det værre med. Det var igjen en, 1, medisterpølse på hele Meny. Jeg grabba raskt til meg den men tenkte at det nok blir i snaueste laget.  En medisterpølse delt på 7 personer blir liksom ikke store pølsesnabben på hver. Med full handlevogn forlot vi også denne matbutikken. Det er utrolig hva man tror man trenger når butikkene ikke åpner før på tredje juledag.

Vi gadd ikke ta runden til de andre matbutikkene i byen på leting etter medisterpølse.  Vi hadde sikkert kommet ut igjen med full handlevogn og uten julepølser nok en gang.

Men når vi etter å ha vært en tur ute hos Høvdingen var ut om Lillesøster med noen julegaver, sneik vi oss en tur innom nærbutikken der. De hadde ikke hatt medisterpølse på flere dager, men vi fikk fyllt opp handlenettet med 4 pakker sylte og 3 pakker roastbiff.  Kjekt å ha!

I går ble jeg ferdig med alle julegavene!  Klokka var ikke 12 en gang da jeg kunne  krysse av siste navnet på lista. Godt fornøyd med meg selv, ringte jeg Datteren.  Kanskje jeg kunne feire denne nye rekorden, lenge siden jeg har vært så tidlig ferdig med gavene, med litt kaffelering?
Det kunne vi, men Datteren var ikke ferdig med sin julehandling, så jeg ble gående litt i butikker sammen med henne før det ble kaffe.   Jeg tittet litt på litt julepynt, og lurte på om jeg kanskje skulle kjøpe meg litt nytt.  Husket at Datteren syntes jeg hadde for lite pynt på treet i fjor, og jeg har jo forelsket meg i juletreet til Julekongen Sigurd Storm (sukk) .

Da jeg kom hjem fra byen hadde Yngste sønn kommet hjem med juletre.
Han og to fettere hadde vært og hugget juletrær til hele slekta og nå sto vårt eksemplar i kroken i gangen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Flott og ha juletreet i hus, og dette er ikke ment som noen som helst kritikk av tre unge julegutter som var kommandert ut på oppdrag.  Det å komme hjem med juletrær som falt i smak til en fire-fem husstander er ikke lett.   Ikke er det sikkert vi har de samme ønsker for hvordan treet skal se ut heller….
Jeg tok treet i nærmere øyensyn.
Jeg hadde liksom tenkt meg ei høy tettvokst gran med sterke fine greiner..
OK det var en gran. Det er positivt.  Høyden var ok, men de nederste grenene, de uten barnåler, måtte helt klart kuttes vekk.  Det ville bli god plass og let tå få på spiret.   Ja, vi har spir og ikke stjerne. Gammel tradisjon i både min og Gamle Gubben Grå sin familie.

Treet ble kuttet og satt i for før middag,
Etter middag begynte Yngste Sønn og jeg å pynte treet.  Vanligvis pynter vi det lille julaften, men både Yngste Sønn og jeg hadde lyst til å se hvordan det ble.  Jeg viste frem bilder av juletrekongens tre og forklarte at slik, slik ville jeg ha det! Yngste Sønn var ikke helt enig, men det er jeg som er sjefen for juletreet.
Mottoet ble så. “All julepynten skal på treet” Jeg hadde ryddet og kastet ødelagt pynt før på ettermiddagen, ryddet og systematisert for å lettest gjenskape drømmetreet.
Vi varlitt reddefor at treet skulle knekke av vekten av all pynten, eller at vi ikke skulle ha greiner nok til å få hengt opp alt, men det gikk. (Hvor mye som har falt ned i løpet av natta er jeg usikker på, men jeg har hørt to “bunk”  løpet av morgentimene. i dag.

Til slutt  var vi ferdige og kunne beundre treet.  Hvor mye det lignet på Julekongen sitt er vi usikre på.  Men det ble fint.  Det ble ra.  Det ble vårt juletre i år.  Jeg liker det.  Jeg liker historien bak, og jeg og Yngste Sønn hadde det gøy mens vi prøvde å gjenskape drømmetreet av ei skrinn tynn gran.

Det er 3 døgn igjen til jula ringes inn.  Jeg tror at i de fleste hjem er det et par ting eller ti igjen som skal ordnes før det.  Hos oss er det fler.  Men det er som det skal  være. Jeg er alltid litt bak skjemaet på denne tiden. Stresset begynner å øke på, men jeg kommer alltid i mål selv om jeg ikke alltid, eller snarere aldri, får gjort alt jeg har tenkt.

Jeg ønsker meg et slikt julehjem som jeg ser i alle de interiørblader jeg er så glad i, eller jule-leiligheten til Sigurd Storm.  Og hvert år tenker jeg at slik, slik skal jeg ha det i år. Helst fra starten av desember.  Vel, jeg har kanskje ikke klart det ennå…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men noen klarer det.  Jeg jobber sammen med ei som helt klart har et slikt hjem.  Vi satt i lunsjen i dag og snakket om juleforberedelser. Hva vi hadde gjort, men for de fleste av oss kanskje mest om alt vi hadde igjen.

Vi hadde kommet til temaet julestrømpe, og jeg meldte meg litt ut av samtalen. Vi har ingen tradisjon for julestrømper hos oss.  Ei som har jobba alt for mye lenge og muligens bruker natta til de siste juleforberedelsene sa at hun i det minste hadde hengt opp julestrømpene.  Hun fikk da spørsmål om de da ikke ble tømt før julaften morgen? Hun har vel barn på 2 og 6 år tror jeg. Nei, hun hadde ikke fyllt de ennå, bare hengt opp de tomme julestrømpene.  Hun mente det var en del av spenningen, n del av julemagien. De andre nikket.

“Ja,”  så en av de andre, hun jeg mistenker for å ha julehjemmet fra interiørblader hvor alt er nøye planlagt og ingen ting overlatt til tilfeldighetene.  ” Jeg prøve-pakket julestrømpene i går kveld etter at ungene hadde lagt seg.”

Og der er jeg altså ved sakens kjerne.  Mens jeg stresser rundt, har igjen både rydding, gulvvask, de siste gavene, handling av mat, snømåking, pynting av graver, stryking av duker og sikkert tusen ting til er det noen som sitter rolig og fredelig og prøve-pakker julestrømper.  Jeg er imponert!

Jeg og hundene kom fra skauen med et fang granbar under armen. Nabokjerringa sto på trammen og hilste blidt. “Du har vært og henta greiner?”. Det var annerkjennelse og litt undring i stemmen.  Denna nabokjerringa  er av det skikkelige slaget.  Ei grepa kjerring. Du veit ei ta det slaget som baker kransekake for halve bygda,  og for noen kransekake! Seige og gode, ja det går gjetord om kakene i hele kommunen. Hu har alt på stell i hage og tomt og sikkert innomhus og. Jeg nøt å høre snevet av annerkjennelse i stemmen hennes, jeg som stadig forsøker å sanke fattige husmorpoeng men så sjelden lykkes.

Jeg kjenner ikke denne kjerringa så godt. Vi har veksla noen ord når vi støter på hverandre i boligfeltet og jeg har hørt gjetordene om henne og kransekakene og en del andre kreative husmorsysler. Jeg har dannet meg et bilde av ei real kjerring.

Og så er hun snill.  Da Turbo, den forrige hunden vår ble bitt i hjel av en hund i andre enden av gata, sendte hun melding og viste sin medfølelse. Sånne meldinger varmer. Og min beundring for dama steg ytterligere.

“Ja” hilste jeg blidt tilbake. ” Jeg  må jo ha granbar forran døra til jul.” “Å, du er tå det slaget” sa hun da. Og fortsatte: “Hu mor var og alltid så nøye på det.” Vi smilte begge to da jeg svarte at hjemme var det vel mest han far som masa om bar forran døra.  ” Baret skulle legges på julaften…” Sa hun mens hun tydelig mintes barndommens jul… “Ja.” samtykket jeg. “Det var slik det var… ”  Så stoppet vi litt opp begge mens vi mintes gamle skikker – ønsket God Jul og gikk videre.

Noen få ord i forbifarten. En dialekt som minte om Mammas. Og litt mimring om barndommens jul..  mer skulle det ikke til for å gi meg en god julefølelsen.

Man kan si mye bra om meg. Jeg har områder jeg er virkelig god på. Matlaging og baking er ikke en av de.  Det var flere grunner til at jeg valgte meg en kokk.

I år har det blitt dårlig med hjemmebakst til jul, same preside as last year..
Men det har jo hengt over meg i hele desember at jeg burde bake til jul.  Alle flinke husmødre gjør jo det!
Ja, ganske mange av de mindre flinke eller helt elendige hudmødrene, de som er på mitt nivå, gjør også det.

Så her om dagen fikk jeg den ideen at jeg skulle bake Sara Bernhard, ikke mindre!
Jeg mener. Jeg er en utrolig dårlig baker, så gå for noe skikkelig vanskelig. Det må jo gå til… et varmt sted uten julegudstjeneste.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Oppskrifta så grei nok ut.  Sara Bernhard ville imponere Svigermor.  Hva kunne gå feil?  Ingrediensene ble skrevet på handlelista.  Dette skulle gå som fot i hose.
Feil 1:  I oppskrifta sto det at man skulle bruke ferdig kjøpt kransekakemasse til bunnene.  “Hvis du kjøper en kransekakemasse som er formet som en pølse , kan du dele den i skiver på ca 1 cm.”.
Kransekakemassen jeg hadde kjøpt på Kiwi var firkanta.
Jeg kunne sikkert ha arbeidet litt med den, og fått trillet den til ei tykk god rund pølse i stedet for den firkanta bjelken jeg nå hadde. Det hadde helt sikkert gått greit.  Kransekakemasse er relativt lett å arbeide med, og forme.  Men jeg gjorde ikke det.  Jeg tenkte at formen har vel ikke så mye å si ? det skal gå fort, fort, fort…
I etterkant innser jeg at kakene nok hadde blitt penere å se på om bunnene var runde og ikke rektangulære….
Feil 2:  “Stek skivene i 7 minutter” sto det i oppskriften. Vi har sånn tidsur som kan settes på 7 minutter og som piper når kakene skal ut av ovnen.. Og selvsagt brukte jeg det.  Jeg vet jo hvor fort sånne minutter går.  Og tidsuret pep det.  Jeg skrudde av pipinga – og glemte kakene.
Jeg skulle bare…  Du skjønner jeg drev og lagde Sarah Bernhard, fyll og bunner, samtidig som jeg tok ut av oppvaskmaskinen og forberedte søndagsmiddagen, asiatisk ribbe.  Da er det litt fort gjort å glemme hva en egentlig skulle….
De 7 minuttene ble i hvertfall til 10, kanskje 12 eller mer.   De rektangulære bunnene ble litt brent i hjørnene, og kanskje litt harde?
Feil 3: “Smelt kokesjokolade over et vannbad eller i mikrobølgeovnen.” Som jeg har nevnt i et tidligere blogginnlegg gikk jeg for mikrobølgeovnen.
Resultatet var et røykfylt kjøkken, og en plate kokesjokolade rett i matavfallsdunken.  Godt man har bakeskuffen full av kokesjokolade…

Da jeg var kommet så langt var ikke bakingen så moro lenge, og jeg bestemte meg for å fortsette prosjektet “neste dag”.  Vel det ble utsatt de neste dagene, men i dag fortsatte jeg.

Feil 4. “Ha sjokoladekremen over i en sprøytepose med rundt hull og sprøyt topper av sjokoladekrem på bunnene”  På  ny en oppgave som burde være overkommelig.  Gamle Gubben Grå hadde til og med kjøpt ny fin sprøytepose med tupp som lå strategisk til på kjøkkenbenken rett ved siden av oppskriften. Trengte ikke leite meg gjennom samtlige kjøkkenskuffer og -skap for å finne det jeg trengte.
Så jeg stappa sjokoladekremen opp i posen og klemte og klemte, men det kom ikke, eller svært lite ut av hullet i tuppen.  Jeg kjente frustrasjonen øke, og når jeg blir frustrert er veien kort til å bli sint, og når jeg er sint blir jeg sterk og tok enda litt hardere i når jeg klemte på posen.  Ut spratt hele tuppen!  Jeg tok den i nærmere øyensyn.  Det lå en tupp med et syltynthull inne i den tuppen jeg trodde jeg hadde brukt.  Ikke rart det ikke kom stort ut av den tykke sjokoladekremen.

Resten av prosjektet gikk relativt greit .
Jeg har prøvesmakt en Sarah Bernhard.  Bunnen var beinhard, så den  gikk rett i komposten. Håper de mykner litt når de får stått en stund med sjokoladekrem og sjokoladeovertrekk på seg så ingen blir skadet i forsøk på å spise dem.

15 kaker står i en boks nede i den kalde matkjelleren, og så står det to stykker på ei skål i kjøleskapet så Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn kan få en smaksprøve når de kommer fra jo

Like skadelig som julenisser som gnåler om snille barn, og barne-TV program som snakker om hvit jul til barn i vestlandsvillaer med grønne plener er selvsagt de grusomme julegudstjenestene.
Ja, det finnes tydeligvis fremdeles skoler som opprettholder den antikvariske skikken og arrangere skole-julegudstjeneste  før høytiden setter inn. (Er det forresten fremdeles innafor å snakke om julehøytid, eller høytid i det hele tatt? )
Alle skoler som arrangerer denne urgamle skikken med gudstjeneste er pålagt å ha et alternativt opplegg for de barna som har foreldre med kryss-intoleranse for gamle murbygninger og  salmesang..
Det er for så vidt også helt greit.

Men selv når alle hensyn er tatt. Når juletrefesten er byttet ut med lysfest, samtlige julesanger som inneholder støtende ord som Jesus, engler, Betlehem og Gud er bannlyst i en omkrets av 300meter fra skolebygningen og det alternative opplegget er på plass.  Så er det noen foreldre som fremdeles føler seg krenket bare over å ha fått en påminnelse på sin mobil som inneholder ordet gudstjeneste.
Jeg registrerer debatten på fb, og den stakkars læreren som forsøker å forklare og forsvare seg, og tenker at det er jammen meg ikke rart det ikke er “fred på jord, fryd på jord”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Egentlig sitter jeg og er litt provosert av hele debatten.
For helt ærlig; hvilken skade vil det gjøre på et barnesinn om det måtte lide seg gjennom en snau times gudstjeneste sammen med skolekameratene en gang i året?  Er dere redde for at barna skal komme tilbake fra skolegudstjenesten å være frelst?  At de skal bli kristne funndamelister av en time med tresmak i baken og litt salmesang?
Og hva hvis det verst tenkelige skulle skje, hvis barnet ditt fikk en tro du ikke deler, og begynte å kalle seg kristen, ville det være verdens undergang?

I dag har det vært den store julegave handledager for min del.  Jeg begynte allerede i januar, så mange gaver har vært på plass lenge, men det er alltid noen igjen. Og så litt påfyll. Bør være omtrent samme verdi til for eksempel alle tanteungene.  Så i dag har jeg farta rundt i Hønebyen og kjøpt julegaver, og i kveld tok jeg med meg Gamle Gubben Grå og dro på Sandvika-senteret.   Har fått unna de aller fleste gavene nå, og er virkelig fornøyd med dagens innsats.

Men  så er det en ting jeg vil ta opp med deg som leser denne bloggen.   Er det innafor å kjøpe julegave til seg selv?
Jeg har jo lest på nettet og fått med meg at selvutnevnt jule-politiet mener at vi ikke må snakke om hvit jul. For da kan vi krenke sarte sjeler på Vestlandet. Og at nissen ikke lengre kan spørre om det er noen snille barn til stede. Da står vi i fare for å krenke foreldrene til de ungene som,til tross for foreldrenes manglende oppdragelse,  har et snev av selvinnsikt og samvittighet og vet at de ikke alltid har vært englebarn.  Jeg vet ikke hvordan nissen oppfører seg hos dere, men jeg vet at da jeg var liten, og måtte tenke litt godt etter om jeg bare hadde vært snill så opplevde jeg aldri at nissen ikke ga oss gaver.  Vi fikk julegaver av nissen hvert r alle tre søstrene, selv om nissen sikkert var klar over at vi ikke var snille 24/7.  Jeg regna med at det var noe sånn tilgivelse med i bildet- Akkurat som Gud, som vi lærte at kunne tilgi oss våre synder og rampestreker.
Det med Gud og synder og rampestreker som ble tilgitt hadde visst noe å gjøre med en fyr som hette Jesus og som ble spikra opp på et kors for at vi skulle slippe for mye kjeft når vi ikke oppførte oss helt etter boka.
Men uff, han derre Jesus må vi ikke nevne nå i juletiden, for da kan vi krenke alle humanetikerne og ateistene.

Men nå taster jeg meg jo reint bort.
Det var julegaver det skulle handle om i dag.  Forda jeg kom hjem fra julegaveshopping i dag, ja da hadde jeg kjøpt to julegaver til meg selv.  Den ene er hjorten på bildet over.  Vil gjøre seg godt på peishylla i stua vår som er holdt i hvitt og gull nåe nissene blir pakket ned en dag i januar.  (Jada, jule-politiet, det er ikke en hvilken som helst dag i januar, men 13. eller 20. dag jul pynten skal vekk.)
Den andre julegaven jeg kjøpte til meg selv, var en Holmegaard vase som er så utrolig fin, og som var på tilbud.
Så nå lurer jeg da; Er det innafor å kjøpe julegave til seg selv?

En helt blank dag ligger foran meg. I dag skal jeg få gjort så mye.  Opp før 6.00. Kjører Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå på jobb slik at jeg kan ha bilen.  Høvdingen trodde han visste hvordan jeg kunne få Lille Bille til å starte, og kom med et tips i går. Han er bilmann og har arbeidet med motorer et helt liv. Selv om han er nærmere 90 enn 80 er han verdt å lytte til. Skal høre om Gubben vil leke reparatør i kveld. Å, tenk så godt om vi kunne få start på Lille Bille uten å dra på verksted!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter å ha kjørt de to og handlet mat tok jeg med meg hundene og gikk en lengere tur, og vips var klokka 10 før jeg fikk frokost.

Tok meg likevell tid til en lang frokost etter å ha matet hundene og tent opp i ovnen.  Godt med noen litt lange frokoster.   Så spant jeg rundt og fikk unna litt husarbeid før jeg dro til byen. Det er fremdeles mange gaver og mye som skal handles inn før jul.

Tok en kjapp runde gjennom Kuben, og fikk Jammen unna en del ærend i rekordfart. Godt fornøyd strenet jeg ut av senteret og mot sentrumsbutikkene.  En stemme bak meg hilste blidt ett stykke nede i gata, og jeg hilste tilbake til den voksene sønnen til venninna mi. Han fortalte at moren hans, altså venninna mi, også var i byen, og etter å ha gjort ett par ærend til ringte jeg henne og hørte om hun hadde tid til en kaffekopp. 

Det hadde hun. Så da ble det en drøy times pause med litt kaffe og skravling. Utrolig hyggelig. Og det er vel det julen egentlig skal handle om? De gode opplevelsene.

Nå slutter Gamle Gubben Grå straks på jobb, og jeg må dra og hente han.  Hadde vært fint om jeg fikk lurt han med på litt shopping i Sandvika…  Jeg har kanskje ikke fått gjort så alt for mye, men kvelden er ennå ung og jeg har fri i morgen også. Det skal nok bli jul i år og.

Det nærmer seg jul med stormskritt, og jeg er langt fra ferdig. Ferdig til jul? Når blir man egentlig det? Er det ikke alltid litt til man tenkte man skulle få gjort, kjøpt, bakt?  For min del blir jeg som regel “ferdig” en eller annen gang natt til julaften. Når jeg helt ferdi tenker at nå orker jeg ikke mer, nå får nok være nok. Hybelkaninene i kjellerboden kan få være der til over nyttår. Du kan lage den stilige blosterdekorasjonen i romjula, det er for seint å skrive de siste julekortene nå, og brevvenninna di fra speiderleieren i 79 tar ikke sin død om hun ikke får livstegn fra deg i år heller. Kiwi er stengt, så du får ikke bakt delfiakake og du trenger ikke bytte julegave med hu venninna du ikke har snakka med på 2 år selv om dere alltid bytta julegaver på gymnaset.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Som frikjøpt tillitsvalgt i en del av stillingen min har jeg en del arbeidsdager jeg disponerer selv. Som regel er dette møtedager hvor jeg er i Drammen, men noen blir brukt til ren administrativ tid. Komme ajour med mail, lese sakspapirer, skrive protokolltilførsler, følge opp medlemmer osv. Ofte må slike administrative ting gjøres på dager jeg ikke er frikjøpt. Så det er ikke få kvelder jeg sitter bøyd over tastaturet etter endt arbeidsdag for å være ajour.  Noen ganger er det møter på mine fridager. Avtalen med arbeidsgiver er at jeg skal ivareta rollen som tillitsvalgt og at det arbeidet skal utgjøre ca 30% av arbeidstiden min. Hvordan jeg balanserer det er mitt ansvar.

Det nærmet seg jul, jeg har utrolig mye jeg skulle ha gjort. I dag hadde jeg bare et møte. Et møte med en direktør, men et møte hvor jeg har lov til å møte, blir invitert men ikke har møteplikt. Det er siste møte før jul av den typen og sikkert litt “kosemøte”.  Tenk om jeg heller kunne bruke dagen hjemme med juleforberedelser! Så utrolig godt det hadde vært!  Jeg vet at jeg har bortimot 100 timer til gode. Tanken var så vidt tenkt før jeg sendte avbud til møtet. Det føltes godt. Kjente julestresd-skuldrene senket seg litt.

En times tid senere traff jeg denne direktøren i kantina. ” Så du vil ikke på julemøte med meg ?” spurte hun blidt. Og som den ærlige sjelen jeg er svarte jeg som sånt er ” Jeg har så utrolig mye igjen til jul, så jeg tar heller fri den dagen.”  Etterpå tenkte jeg at Fortalte jeg akkurat en av direktørene at jeg hadde tenkt å skulke?

Vel, nå har jeg sagt det. Tar fri i dag med verdens beste samvittighet. Og vet du hva? Jeg tar meg fri i morgen og.