“God morgen!” Den unge legen som sto med rumpa i været og knøyt skoa da jeg kom inn i garderoben hilste blidt. Litt for blidt for ei litt morgensur kjerring. Men jeg husker da fremdeles litt av hva mine foreldre innprente meg, og hilste blidt tilbake. La til med en liten latter at jeg liksom sjelden var så blid så tidlig på morgenen. “Ikke?” Svarte denne solstrålen av en ung lege. “Desto bedre grunn til bli ønsket varmt God Morgen.” Hun var ferdig med å knyte skoene og forlot garderoben.
Du unge lege, turnuskandidat eller hvem du nå var skal ha takk for din blide hilsen. For plutselig var ikke dagen min like tung. Plutselig var det ikke så nøye at jeg hadde sovet litt dårlig fordi Charlie Chihuahua hadde turnet rundt i senga og vært ut og inn av soverommet annen hver time.
Takk, du unge blide lege. Din glade hilsen smittet, og da jeg litt senere gikk inn på vaktrommet var det jeg som hilste blidt God Morgen til nattevakta som ventet på avløsning.
En halvtime med beroligende kaffekopp før arbeidsdagen begynte var ikke nok. For allerede på mandagens morgenmøte var blodtrykket mitt faretruende høyt. Engasjert tillitsvalgt, oh yes.
Oppførte meg rolig og harmonisk mens jeg drev med pasientrelatert arbeid. Men rett før lunsj fikk jeg en telefon om noe tull på en lønnsslipp, og jeg kjente blodtrykket stige litt igjen. Sånn er det når man er frivillig rådgiver for kreti og pleti i arbeidslivsspørsmål. Og yes, denne kjerringa lar seg lett engasjere.
I lunsjen var mer enn en person opptatt av å gjøre meg oppmerksom på at det var bilde av meg i dagens papirutgave av lokalavisa. Det var artikkelen fra forrige ukes nettavis om Rødt sin liste til neste års kommunevalg som sto på trykk. Det blir alltid noen kommentarer, litt vennskapelig erting, når det er bilde i avisa.
Begynte ikke noe valgkamp i lunsjen. Kollegaene mine er fornuftige mennesker, så jeg regner med at de forstår selv hvem de bør stemme på…. Men når arbeidsdagen var over og jeg satt på vaktrommet og ventet på at Gamle Gubben Grå skulle bli ferdig med sin arbeidsdag og komme å hente meg er det ikke fritt at det ble snakket litt politikk med en Rødt sympatisør. Og, ja, muligens det gikk litt på utpust og innpust akkurat da. For engasjementet bobler fort i meg, og jeg gleder meg til å begynne valgkampen.
Hjemme ble det middagslaging, før jeg satte meg ned med PC og telefon for å hjelpe medmennesket med tull på lønnsslippen slik at vedkommende fikk ordnet opp med det som var feil, og forhåpentligvis får penger som er til gode inn på konto før jul.
Fikk melding i sted om at arbeidsgiver til vedkommende har svart at det skulle bli ordnet opp i det som var feil, og jeg vet om et medmenneske som nå kan senke skuldrene og få seg en god natts søvn.
Økonomiske utfordringer har det med å stjele nattesøvnen.
Godt å kunne være til hjelp.
Å.. den som bare kunne sove litt til… Hørte ikke vekkerklokka eller at Gamle Gubben Grå sto opp. Våknet først av at jeg hørte stemmen til Gislefoss ute på kjøkkenet…
Litt morgenstress og snart satt vi i bilen på vei til Tyristrand alle tre. Ankom jobben en halv time før arbeidsdagen starter. Slik er det når man samkjører. Men da er det god tid for en kaffekopp og en rolig stund før arbeidsdagen starter.
Søndag, og enda mer fridag. Men kun 8 dager igjen til jul… Våknet uthvilt litt før 8. Lå og frukta til klokka hadde passert 8, men da orket jeg ikke ligge lenger. Det er noe med å stå opp tidlig på en fridag, ha hele huset for seg selv og et hav av tid.
Men merkelig nok sto både Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå opp like etter meg. Og Yngste Sønn forsvant ut døra nesten før han våknet. Noen kamerater fra folkehøgskolen ventet utenfor og ville ha han med på Norefjell for å stå på ski.
Gamle Gubben Grå og jeg tok en tur med hundene før frokost. En times tur med de, og vi kunne nyte søndagsfrokosten i fred
Varme rundstykker med rødbetsalat, et par brødskiver med julesylte og flere krus med jule-te. Julepålegget er nesten best i dagene før jul.
I dag kom nissene opp på peisen. Vanligvis har jeg satt de opp først på lille julaften, men siden det er 1000 ting som skal gjøres den dagen, og over 100 nisser som skal plasseres er jo det bare enda en ting som øker stresset på dagen før dagen. Så i år kom de opp over en uke før jul, og i år var det koselig å pakke ut nissene og sette forsiktig en etter en opp på peishylla og muren rundt.
Mange av nissene har egne historier og er kjære minner. Noen har jeg kjøpt, mange har jeg fått. Jeg samlet på nisser i mange år. Der vi bodde før gikk det bjelker og gardinbrett rundt hele stua, og jeg samlet nisser for å fylle alle disse hylleplassene oppe under taket. Jeg kom langt på vei, men ikke helt rundt før vi kjøpte Drømmehuset, og nissene fikk plass på og rundt peisen.
Denne lekre dama kjøpte jeg første jula i egen leilighet, tror jeg. Den har i hvertfall vært med på mange juler og mange flyttelass. Hun har mistet en arm i årenes løp, men kan da ikke kastes for det. Jeg har mang en julegjest som lar blikket flakke søkende over peishylla hver jul for å sjekke om hun er på plass,
Disse to er kjøpt på loppemarked og Fretex. De er fra 50 tallet, tror jeg. Husker sånne fra huset til mine besteforeldre og jeg synes de er nostalgiske og fine.
Etter at nissene var på plass dro Gamle Gubben Grå en tur til byen Det ble litt juleshopping , men også tid for besøk på kaffe og kaffe-latte og skillingsbolle.
Glad for at jeg fant det jeg lette etter, og i tillegg en alle tiders julegave dro vi fornøyde hjem. så utrolig godt når du finner en ting og tenker at JA; det er den perfekte gave til den eller den. Sjelden jeg gjør slike kupp så rett før jul. Men når det klaffer bobler gleden i meg.
Hjemme igjen gjorde jeg klart gjesterommet til Eldste Sønn. Må nok rydde litt mer men sengen er gjort klar, så nå kan han bare komme. Tror nok ikke han kommer før Lille julaften, men det er jo greit for alt som er unnagjort.
Her håper jeg en bil-glad stor gutt vil sove godt. Håper og han blir noen dager. Det er så kos å ha han hjemme.
Rakk og å pakke inn noen julegaver mens Gamle Gubben Grå lagde ferdig middagen. Det er så utrolig godt med alt som er unnagjort. Tenkte på å skrive julekort og, men så hørte jeg at de burde vært sendt i dag for å nå frem til jul, så da får det bli digitale julekort i år også.. Raskere og mer effektivt, og kan nå alle på en gang.
Middagen var asiatisk ribbe med ris og grønnsaker. Ribba har stekt på lav varme og med masse krydder vi her kanskje ikke forbinder med ribbe. Utrolig godt!, og vel snart en juletradisjon her i huset.
I går var det lørdag, og fridag. 9 dager igjen til jul og tusen ting igjen som MÅ gjøre før julen ringes inn Glem julemagi, ta jula tilbake og alle gode forsetter. Julestresset har tatt meg, og jeg har stress-skuldrene langt over ørene. Det er 9 dager igjen til jul, HJELP, jeg kommer ALDRI til å bli ferdig!!!!
Alle ungene skulle ut til Høvdingen. Ingen av ungene har førerkort, så da må a mor kjøre. Gamle Gubben Grå hadde tilbragt fredagskvelden og deler av natta på julebord, og kunne ikke komandres ut på kjøreoppdrag på morgenkvisten.
Bilen ble fylt opp med klorin, salmiakk, grønnsåpe og vaskesaker uviss på hva Høvdingen hadde i hus. Så var det å kjøre Hønebyen rundt og plukke opp ungene som ikke bor hjemme lengre, innom å handle noe for Høvdingen før turen fortsatte utover bygda. Vi lå 10 minutter bak skjemaet. Jeg liker ikke å komme for sent til Høvdingen. Stressnakken strammer seg. Føret er ikke det beste på smale bygdeveier, ytterligere stramming av stressmuskler. Fra baksetet spilles det julemusikk, juletragedien, fra en mobiltelefon men s de to bak synger med av høy hals. Eldste Sønn i passasjersetet vil og synge julesanger, men selvsagt ikke den samme sangen som de to andre. Så han setter på sin egen telefon med sin egen sang, og synger med av full røst for å overdøve de to bak. Vi er kommet til den bratte bakken ned ved “Slemme Minnis” hus. Der det er lurt å ha litt lavere fart på glatt føre så man klarer svingen i bunn av bakken og ikke havner langt ute på åkeren hans Åsmund, eller hvem etterkommer som nå måtte drive gården. Jeg kjenner stresset rammer meg for fullt, og Tordensky kommanderer ro i bilen!
Vi kom ned – og vi kom opp den bratte bakken i innkjørselen til Høvdingen.
Høvdingen har god tid.
Vi må inn i stua, sette oss i sofaen og planlegge dagen. Det går en halv time før jeg kan haste til bilen og kjøre hjemover. Klokka er over 11, og jeg har så utrolig mye jeg skulle ha gjort i dag.
På veien hjem blåser jeg i at jeg har på meg ei stygg joggebukse, ikke har sminket meg og så vidt dratt en kamm i gjennom håret. Jeg stopper på Polet. Føler for litt rødvin til kvelds i dag.
Det tar en evighet å installere appen og få betalt parkering. Men jeg ser vakta lurer i bilen sin og holder øye med meg. Husker diskusjonen vi hadde forrige gang jeg forsøkte meg på en kjapp tur på polet uten å betale parkering…
Neste stopp Kiwi. Ikke så mye folk så tidlig(?) på dagen. Men innen jeg kom hjem var klokka nesten 12.30. Gamle Gubben Grå lå fremdeles å sov. Ingen hadde fyrt opp i ovnen. Ingen hadde luftet hundene – og jeg måtte ha frokost. Gubben ble vekket på en langt fra kjærlig måte.
Frokost og husarbeid.
Vaske , rydde ordne. Gubben kom seg ut av pysjamasen etter to kaffekopper, fikk trasket en tur med hundene og spist frokost. Klokka14.30 sendte ungene melding om at de ville hentes. Jeg kommanderte Gubben til å hente dem. Jeg hadde så utrolig mye å gjøre, og hvis jeg stakk av ville han bare krype under pelspleddet på sofaen så fort jeg var ute av døra. Jeg sa han kunne be de ungene som ikke bor her med på middag. hvis de hadde lyst.
Skulle vise hvor flink jeg er mens Gubben var borte, og spurta opp og ned kjellertrappa i et evig renn. Røde håndkler til badet, juleløper til skjenken, julenisser til trapp, nisseskilt til do, ved…. vaske badegulv, kjøkkengulv, fyre….. Rett før de andre kom hjem begynte jeg å bake Sara Bernard.
Datteren var med hjem. Eldste Sønn skulle på julebord, og ville prioritere fest og bowling sammen med kollegaer i stedet for middag i barndomshjemmet, forståelig nok. De satte seg i stua. Gamle Gubben Grå fant sofaen og pelspleddet og sloknet. Begge ungene var en tur innom kjøkkenet og spurte om jeg trengte hjelp, men jeg er jo kjerringa som klarer alt selv, så hjelp, Nei takk.
Begynte så smått å ta ut og inn av oppvaskmaskinen og gjøre i stand til asiatisk ribbe, søndagsmiddagen, samtidig som jeg lagde Sara Bernard. Det måtte gå galt. Timeren ringte og sa fra at de 7 minuttene nøttebunnene til Sara skulle stå i steikeovnen var gått. OK, jeg skulle bare gjøre meg ferdig med å blande soyasaus og hoisinsaus. … og så var det oppvaskmaskinen… og hvor ble det av den friske ingefæren… Hjelp, kakebunnene! De hadde jeg glemt. De ble bare litt svidd ytterst i kantene, det går sikkert bra….
“Smelt sjokolade i vannbad eller mikrobølgeovn” står det i oppskriften. Jeg går for mikrobølgeovn. Erindrer at det ikke gikk så bra sist…. Kjøkkenmaskinen pisker smøret lett og luftig, eggedosisen skal helles forsiktig i … hvor er steikeforma til ribba ? … Hvorfor kommer det svart røyk ut av mikrobølgeovnen?
Neste plate sjokolade blir smeltet i vannbad under stadig omrøring mens verandadøra og inngangsdøra står vidåpne for å lufte ut røyken.
Når fyllet til Sara Bernardene er ferdig, og skal stå kjølig minst en time, bestemmer jeg meg for å fortsette i morgen. Ribba som skal stå i ovnen over natta, kan gjøres ferdig etter middag, jeg setter på oppvaskmaskinen og forlater kjøkkenet. Middagen, pepperbiff med gratinerte poteter er det Gamle Gubben Grå som skal lage. Ingen lager biff sånn som Gubben.
Jeg blir kommandert på badet. Får beskjed om å ta meg en god dusj og putte bena i disse “baby.feet” posene Datteren har kjøpt til meg Det kan du lese mer om her Det var godt med en lang dusj, og bena blir møysommelig stappet ned i to plast.tøfler fulle av gele før de deiligste rosa puse-sokker blir trukket utenpå. Så labberj eg forsiktig ut til sofa, pelspledd, Charlie Chihuahua og litt omsorg fra Datteren.
Gubben er i sving på kjøkkenet, og snart er biffen klar. Like deilig som bestandig. Pepperbiff med peppersaus og fløtegratinerte poteter var det første måltidet Gamle Gubben Grå laget til meg den gang han verken var gammel, gubbe eller grå. Det er vår rett, og ingen kan lage det som han. Rødvin blir skjenket i krystallglass og verden er god. Etter at plastikksokkene er fjernet, føttene vasket, og ribba klargjort og satt i komfyren kryper jeg og Charlie Chihuahua sammen under pelspleddet på sofaen, Gubben kjører Datteren hjem og da sovner a mor. Med delig varme føtter, god og mett og fornøyd med dagens innsats lar jeg julestress være julestress og sover godt under det deilige, varme pelspleddet foran et knitrende peisbål.
Jeg er ei sånn kjerring som ikke er så god til å ta vare på meg selv, og spesielt dårlig er jeg vel på å pleie meg selv. Hudpleie, manikyr, sminke og sånne ting har liksom aldri vært min greie.
Selvsagt har jeg hatt min periode med blå øyenskygge på 80 tallet, og jeg har vel fremdeles litt leppestift, rouge og en sliten mascara til bruk ved spesielle anledninger som julebord eller fest på låven.
Her en dag ringte en Datteren opprømt og mente jeg trengte “Baby-feet”, et fotpeeling system jeg ga henne i julegave for et par år siden. Hun arbeider som servitør og bartender, og jeg mente hun og føttene hennes kunne trenge litt ekstra pleie etter julebord-sesongen. Gaven falt i smak, og hun har snakket opprømt om “baby-feet” mange ganger senere. Nå mente hun altså at jeg trengte behandling. Jeg sa “Ja” og “Ha” der det passet i samtalen og tenkte i grunn ikke mer på det.
I går ringte Datteren igjen.
Hun hadde kjøpt “Baby-feet” til meg. For hun ville gi sitt litt slitene Mamma baby-føtter i julegave. Planen hennes var som følger: Jeg skulle hente en pakke med denne fot-peelingen i postkassa hennes i ettermiddag,. Hun og jeg har sjelden fri samtidig. Så skulle jeg følge bruksanvisningen og smøre inn bena mine i løpet av helga. Etter en times behandling il prosessen starte, og føttene begynne å flasse hud om 3 dager til en uke. Så skulle hun dukke opp til jul med fot-fil og tålmodighet og file og pleie føttene mine.
Har ikke jeg verdens snilleste Datter?
I dag fikk jeg melding. “Hei, ligger en lilla papirpose til deg i postkassa mi med babyfeet.” Så da jeg kjørte Gamle Gubben Grå på julebord i kveld var jeg bortom postkassa hennes og hentet den lilla papirposen. I løpet av helgen skal jeg finne tid til å smøre bena mine inn og starte denne peeling-prosessen.
Jeg tør jo ikke annet…
Peeling, kremer og pedikyr er langt fra det jeg bedriver tiden med. Og jeg tror det må være litt av et mirakel-produkt hvis det liksom skal ta rotta på min hardt ervervede hæl-træl. Saltsyre hadde sikkert vært mer virkningsfullt. Jeg tror og smergelskive er mer brukbar redskap til jobben enn ei skarve fot-fil.
Samtidig ser jeg fem med en times egenpleie, og hæl-trælen kan umulig bli hardere av behandlingen. Så, nå skal dere se at over jul kommer jeg til å sveve avgårde på baby føtter.
Takk, snille Datteren. Noen ganger vet su bedre enn meg selv hva jeg virkelig trenger.
Jeg, gamle kjerringa på over 50, har gått hen og blitt helt hekta på en fyr på nettet. Jeg innrømmer det gjerne, jeg er helt bergtatt.
Sommerfuglene gjør kollbøtte når jeg ser navnet hans, og jeg tar meg i det flere ganger om dagen at jeg små-smiler for meg selv når jeg tenker på at bare det blir kveld og all jobb, husarbeid og andre plikter er gjort så skal jeg ha litt kvalitetstid forran pc’n med han.
Han er alt det Gamle Gubben Grå ikke er. Han er fargerik og festlig og langt fra grå. Han har overhode ingen gubbe-fakter og ja, han er ung og helt skjønn!!!
Gamle Gubben Grå deler ikke min fascinasjon. Han nekter å se på skjermen når jeg vil vise han hva denne skjønne fyren holder på med. Han sukker demonstrativt og tungt hvis jeg gir fra meg noen små hvil, eller sukk der jeg sitter oppslukt og drømmer meg vekk, og han putrer fingrene demonstrativt i ørene når jeg babler på inn- og utpust om denne fantastiske fyren.
Hvem det er som er så heldig å være gjenstand for min tilbedelse? Jo, Julekongen Sigurd Storm. Sjekk opp han og juletreet hans. Sukk… Vi går ikke for en minimalistisk jul her i Drømmehuset i år, nei.
Hadde litt fri på formiddagen, og i disse førjulstider gjelder der å utnytte slike timer godt.
Så jeg tok med meg langkosten og vaskebøtta og gikk målbevisst inn på badet. Tak og vegger ble vasket. Nips, jada man har nips på badet, såpefat, tannglass, speil, pynt og fjas, vasken osv alt ble vasket og polert etter alle kunstens regler. Tilslutt var der “bare” badegulvet igjen. Fuger skulle skrubbe, alt må skinne til jul må vite.
Men hvordan komme til under steamdusj/badekaret? Jeg tror det må gå an å få løsnet fordekslet slik at man kan få vasket under. Jeg spurte Gamle Gubben Grå om hjelp til det for et par uker siden. Ja, der skulle han fikse lett sa han og gikk plystrende inn på badet. Litt senere hørte jeg de velkjente banneglosene. Og en stund senere kom Gubben ut fra badet og så at å fjerne den plata kunne jeg bare glemme…
Vel. Jeg har IKKE glemt det. Men heller ikke funnet ut om problemet er udugelig gubbe eller udugelige håndverkere som monterte badet. Vel, jeg vet at det var mye udugelighet på håndverksiden på det badet, men ….
Jeg forsøkte å få lurt filla under og få vasket. Jeg fikk til litt, men ble ikke fornøyd med resultatet. Så kom jeg til å tenke på Datteren. Datteren som er som en skinnende hvit tornado, et gen hun helt klart ikke har fra meg. Datteren som kan alle husmortriksa og alltid gnåler om sitronsaft og bakepulver. Kunne sitronsaft og bakepulver være løsningen her og? Ville det løsne skitten så jeg kunne få vasket det vekk uten å ha tyngde nok til å gnikke på flekkene?
Inn på kjøkkenet. Tok med bakepulver og sitronsaft inn på badet. Begynte forsiktig i hjørnet mellom steamdusj og vegg. 2 cm glippe, umulig å få håndainn for å gni. Men å kaste litt bakepulver, sprute på litt sitronsaft og så ta fille på langkosten og vaske det vekk funka. HURRA!!!
Tok hele kanten under steamdusjen og tilsvarende sprekk på motsatt side. Det ble bra – eller bedre. Men skulle fremdeles vært under der med vaskefilla…
Kanskje jeg skal spørre Yngste Sønn om hjelp? Han er jo håndverker…
Det litt dumme med ferdighusvarianten er at det hender en eller flere av delene kan ha blitt skadet før byggesettet dukker opp på kjøkkenbenken. I år var en takplate, en langvegg og en kortvegg skadet. Det gjør byggingen litt mer utfordrende…
Her i huset bruker vi knekk, brent sukker til å lime sammen pepperkakehus. Det holder! Men man må være rask – og varmt sukker er veldig varmt…. De første årene jeg drev og monterte pepperkakehus hendte det at jeg brant en og annen fingertupp, at huset ble litt skjevt og at det kom en og annen glose som muligens ikke passet for sarte barneører. Jeg husker Gamle Gubben Grå kom hjem fra en lang arbeidsdag og fant ut at Datteren, som da var en tre, fire år, hadde lært seg et par gloser som var en bryggesjauer verdig. Gubben, oppvokst i Hagenissebyen på beste Oslo Vest lurte på hvor hun kunne ha plukket opp disse glosene… Jeg hadde ingen aning….
Når sukkeret begynner å bli brunt må du handle raskt, og i år husket jeg at det fantes mer enn to innstillinger på kokeplate og dempet varmen. Blir sukkeret svart er det meste i grunn for seint. Blir det kull-svart trenger du og muligens en ny kjele.
Heller ikke i år ble huset helt slik jeg tenkte. Men jeg har produsert værre utgaver. Nå gjenstår bare å pynte det uten å ødelegge det ytterligere. Tradisjon tro lar jeg det stå i ro og virkelig feste seg ett døgn eller to før jeg begynner å pynte det, så stay tun, fortsettelse følger.
I ettermiddag dukket presentasjonen av Rødt sin liste til kommunevalget neste år oppi lokalavisa. Overskriften journalisten hadde valgt var “Denne gjengen vil røske opp i “makta” i Ringerike.” Jeg likte overskriften. journalist Espen Ødegård skal ha kred. for den. For ja, denne gjengen vil svært gjerne røske opp i makta på Ringerike. Vi vil gjerne bringe virkeligheten inn gjennom de tykke veggene på rådhuset og til politikerne som tror blindt på den virkeligheten Rådmannen og administrasjonen legger frem. Vi vil og bidra til at beslutningene politikerne tar kommer ut til velgerne.
Men det som er viktigst for oss er å få gjennomslag for vår politikk. Få de andre politikerne med på våre forslag slik at vi kan få nok varme hender i eldreomsorgen, økt lærertetthet ute på skolene, økt voksentetthet i barnehagene.
Men man kan ikke øke bemanningen uten å finansiere det. Så vi ønsker mindre bruk av konsulenter færre kommunale toppledere, kutt i administrative lederstillinger og ikke minst reduksjon av potten som går til politikerne.
Vi er ikke helt ferdig med programmet. Siste hånd på verket legges rett over nytt år. Og jeg vil sikkert kjede blogglesere nesten til døde med politikk utover til valget. Men hvis du synes politikk er litt gøy. Hvis du synes det er litt interessant å følge hverdagen til en lokalpolitiker som virkelig brenner for de sakene hun tror på, ja da synes jeg du skal kikke innom bloggen min fra tid til annen.
Bildet er av meg, og jeg har uærlig og uredelig stjålet det fra Ring Blad. Fotografen er Espen Ødegård, og Espen, du har faktisk klart å ta et bilde jeg er fornøyd med. Godt gjort!
