I går ble jeg ferdig med alle julegavene!  Klokka var ikke 12 en gang da jeg kunne  krysse av siste navnet på lista. Godt fornøyd med meg selv, ringte jeg Datteren.  Kanskje jeg kunne feire denne nye rekorden, lenge siden jeg har vært så tidlig ferdig med gavene, med litt kaffelering?
Det kunne vi, men Datteren var ikke ferdig med sin julehandling, så jeg ble gående litt i butikker sammen med henne før det ble kaffe.   Jeg tittet litt på litt julepynt, og lurte på om jeg kanskje skulle kjøpe meg litt nytt.  Husket at Datteren syntes jeg hadde for lite pynt på treet i fjor, og jeg har jo forelsket meg i juletreet til Julekongen Sigurd Storm (sukk) .

Da jeg kom hjem fra byen hadde Yngste sønn kommet hjem med juletre.
Han og to fettere hadde vært og hugget juletrær til hele slekta og nå sto vårt eksemplar i kroken i gangen.

Flott og ha juletreet i hus, og dette er ikke ment som noen som helst kritikk av tre unge julegutter som var kommandert ut på oppdrag.  Det å komme hjem med juletrær som falt i smak til en fire-fem husstander er ikke lett.   Ikke er det sikkert vi har de samme ønsker for hvordan treet skal se ut heller….
Jeg tok treet i nærmere øyensyn.
Jeg hadde liksom tenkt meg ei høy tettvokst gran med sterke fine greiner..
OK det var en gran. Det er positivt.  Høyden var ok, men de nederste grenene, de uten barnåler, måtte helt klart kuttes vekk.  Det ville bli god plass og let tå få på spiret.   Ja, vi har spir og ikke stjerne. Gammel tradisjon i både min og Gamle Gubben Grå sin familie.

Treet ble kuttet og satt i for før middag,
Etter middag begynte Yngste Sønn og jeg å pynte treet.  Vanligvis pynter vi det lille julaften, men både Yngste Sønn og jeg hadde lyst til å se hvordan det ble.  Jeg viste frem bilder av juletrekongens tre og forklarte at slik, slik ville jeg ha det! Yngste Sønn var ikke helt enig, men det er jeg som er sjefen for juletreet.
Mottoet ble så. “All julepynten skal på treet” Jeg hadde ryddet og kastet ødelagt pynt før på ettermiddagen, ryddet og systematisert for å lettest gjenskape drømmetreet.
Vi varlitt reddefor at treet skulle knekke av vekten av all pynten, eller at vi ikke skulle ha greiner nok til å få hengt opp alt, men det gikk. (Hvor mye som har falt ned i løpet av natta er jeg usikker på, men jeg har hørt to “bunk”  løpet av morgentimene. i dag.

Til slutt  var vi ferdige og kunne beundre treet.  Hvor mye det lignet på Julekongen sitt er vi usikre på.  Men det ble fint.  Det ble ra.  Det ble vårt juletre i år.  Jeg liker det.  Jeg liker historien bak, og jeg og Yngste Sønn hadde det gøy mens vi prøvde å gjenskape drømmetreet av ei skrinn tynn gran.