Fredag ettermiddag. En slitsom arbeidsuke er endelig over. Eller dette er i grunn den tredje slitsomme arbeidsuka på rad. Det begynner å tære på overskuddet som ikke er der. Føles som om det har gått i ett fra den 7. januar. Første arbeidsuka i januar var full av jobb og møter. Andre uka var jeg i Amsterdam på samling med Forbundsstyret. Denne uka startet jeg med vakter igjen, og å kjøre CT. Har hverken kjørt CT eller hatt vakter siden jeg møtte veggen med et smell i januar i fjor. Vil heller ikke at ungdommene på jobben skal merke at Gamlemor ikke klarer å holde deres tempo. Så jeg biter smertene i meg og går på så godt jeg kan.
Synes selv jeg klarte meg greit i dag, men er sliten når vi samles på vaktrommet. Irriterer meg over den vennskapelig ertinga til portøren, og konsentrerer meg om telefon. Ser at ei venninne har tilbragt dagen i Hønebyen og sendt melding om noen har tid til en kaffekopp. Å, den som hadde hatt fri i dag. Sittet på kafé og skravla med henne. Det hadde vært fint.
Vakta er slutt, jeg går å skifter og videre til bilen. Kjører hjem og er så sliten at jeg bare ønsker å krølle meg sammen på sofaen under pelspleddet. Gamle Gubben Grå kommer likt med meg, og gjør netopp det. Men hunder må luftes, middag må lages og det et iskaldt. Noen må tenne opp i ovnen. Jeg spør Gubben der under pelspleddet om han har utført et ærend han hadde lovet å gjøre i går, og fordi det ikke ble gjort da, lovte dyrt og hellig å gjøre i dag. Selvsagt har han ikke det.
Jeg eksploderer!!! Lar all min slitenhet og min frustrasjon over egen utilstrekkelighet hagle over mannen jeg elsker. Glemt er manglende energi. Her er det lynild og torden!!! Så tar jeg med meg hundene og drar.
Jeg er så sint at det gjør vondt når jeg setter meg i bilen. Pulsen slår raskt og jeg har tilløp til hyperventilering. Det stikker litt i brystet når jeg kjører av sted. Jeg har ikke godt av å bli så sint.
Jeg finner et rolig sted. Tar med meg hundene og rusler av gårde i mørket. Det et kaldt, det snør lett og det er utrolig godt. En halv time senere er jeg tilbake ved bilen. Mye roligere.
Hjemme venter Gubben med fyr på peisen. Snart lager han middag. Måtte bare ha en liten strekk etter sin lange arbeidsuke…
Fredag og endelig helg. Etter en arbeidsuke som kjennes godt på kroppen gleder jeg meg til å komme hjem, slenge beina høgt og ta helg. Et glass vin kommer jeg til å unne meg. Pappvinkartongen står på kjøkkenbenken. Tror det fremdeles er igjen ett glass eller to i kartongen som jeg kjøpte til jul.
Hører Helsedirektoratet mener at man kan spare 11 liv i året hvis man forbød pappvin. De mener folk drikker mer vin når de har en åpen 3 liter stående. Jeg håper de ikke får gehør for sitt forslag om forbud. Jeg liker å kose meg med ett glass vin en kveld eller to i uka. 3 literen min holder i en måned, ofte mer. Og som regel brukes siste rest i sauser eller dressinger når den begynner å nærme seg eddik.
Hadde jeg ikke hatt den 3 literen fra jul stående på kjøkkenbenken hadde jeg gått i vinskapet og hentet den rødvinflaska jeg kjøpte på taxfreen da jeg var i Amsterdam forrige uke. For akkurat i dag fortjener jeg av mange grunner ett glass rødvin. Da hadde jeg “måttet” drikke opp flaska i løpet av helgen, 4 glass. Nå tar jeg ett glass i dag, og kanskje, hvis jeg føler for det, ett glass i morgen og. Og når jeg sier ett glass, så mener jeg ett glass.
Du skjønner, jeg er glad i rødvin. Jeg nyter ett glass rødvin, jeg bruker det ikke til å slukke tørsten. Jeg nipper til det og nyter hver minste dråpe. Gamle Gubben Grå liker øl best, og kommer kanskje til å drikke en flaske godt øl i kveld. Hadde jeg åpnet en flaske vin “måtte” han også drikke vin for at ikke den skulle gå til spille.
Vi ville fort drukket mer vin om vi ikke hadde mulighet til å kjøpe 3 liters kartonger. Eller mer vin hadde gått i sausen, når vi ikke hadde fått i oss hele flaska før den ble eddik. Hvis man ikke klarer å ha en åpnet tre liter stående uten å ta seg ett glass eller to litt for ofte, da er det ikke pappkartongen men drikkemønsteret som er problemet. Har man først begynt med ett glass hver kveld vil man fremdeles finne gode unnskyldninger for å åpne en flaske vin.
Ble ikke noe bloggtoppmista på meg i går heller. Kanskje var jeg litt sent ute med innleggene mine. Kanskje er ikke kritikk av regjeringen så interessant.
Så i dag har jeg tenkt å skrive om jakker. Nærmere bestemt vinterjakker. Og dette er absolutt ikke et sponset innlegg. Sophie Elise skriver om vinterjakker, så da gjør jeg jo det og.
Sophie Elise sliter med å finne varme jakker når hun forsøker å unngå pels og dun. Vel, jeg har vandret rundt en vinter eller 50, aldri hatt pels eller dunjakke og ikke frosset i hjel ennå.
I dag har jeg tenkt å ta for meg helse og sosial politikken til den nye regjeringen. Helsepolitikk er noe jeg kan, og til dels har sterke meninger om. Jeg har snart arbeidet tretti år i spesialisthelsetjenesten. I 18 av de har jeg vært tillitsvalgt, og foretakstillitsvalgt i 16 av de.
Jeg har sittet i styret til to helseforetak som ansatte-representant og har sittet 7 år i kommunens Hovedutvalg for Helse Omsorg og Velferd.
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil samarbeide med frivillige for å utvikle tilbud til utsatte barn- og ungdomsgrupper, eldre og kronisk syke. Det er flott at disse gruppene kan få et tilbud, men dette er bare en av oppgavene som vi ser at regjeringen vil prøve å legge over på de frivillige i stedet for at det offentlige tar ansvaret. Jeg er ikke overbevist om at det er riktig utvikling.
Regjeringen vil som et forebyggende tiltak prøve ut 4-års kontroll i barnehagen. Dvs at 4 årskontrollen blir tatt i barnehagen hvor barna er trygge og i vante omgivelser i stedet for på helsestasjonen.
Alkoholpolitikken vil de ha omtrent som i dag, og det står ikke noe i regjeringsplattformen om å forby pappvin, selv om Helsedirektoratet mener det kunne spare ganske mange liv i året.
Når vi flytter oss fra folkehelsepolitikk og over til primærhelsetjenesten, vil de forbedre og modernisere fastlegeordningen for lettere å rekruttere flere leger til fastlegestillingene. Det er bra. Vi trenger flinke fastleger.
Positivt er det og at de ønsker å øke LIS1-stillinger for å øke rekrutteringen både til fastlegestillingene og spesialistmangelen i spesialisthelsetjenesten.
Innføre krav til fastlegene om at de skal tilby e-konsultasjon til de som ønsker det. står det og i regjeringsplattformen, og dermed var det vel takk og farvel til fastlegen min. Han som heller tar meg med på fottur til nærmeste minibank når jeg ikke har kontanter. For elektronisk betaling er ukjent begrep der på kontoret.
Det står og at regjeringen vil stimulere til et løft for jordmortjenesten for å sikre tilstrekkelig jordmorkapasitet i helelandet. Hadde jeg vært tillitsvalgt i jordmorforbundet hadde jeg lest det som et løfte om høyere lønn.
Regjeringen vil og sikre flere plasser i jordmorutdanningen.
Og så kommer noe jeg er spent på. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om prioriteringer i primærhelsetjenesten. Vil det da stå at antibiotikabehandling av lungebetennelse skal ses på som livsforlengende medisinering og helst ikke gis til sykehjemspasienter? Skal man heller prioritere å la naturen gå sin gang, og sikre raskere rullering av sykehjemsplasser? Jeg har mine grunner til å stille spørsmålet.
Regjeringen sier de vil opprettholde og videreutvikle innsatsen for å forebygge tannhelseproblemer og videreutvikle tannhelsetjenesten. Det som hadde vært et godt tiltak i så måte hadde vært å innføre gratis tannbehandling på lik linje med resten av kroppen. Altså at man kun betalte egenandel hos tannlegen i likhet med hos legen. Men det er det ingen signaler på at regjeringen vil gå inn for. Selv om de vil ha en forsøksordning der kommuner som ønsker det selv kan overta ansvaret for tannhelsetjenesten. Forslaget var oppe til høring, men
i Hovedutvalget hos oss fikk det liten eller ingen oppslutning. Det fulgte ingen midler med.
Det er flere yrkesgrupper som muligens kan vente seg en lønnsøkning når regjeringen sier de skal bidra til økt rekruttering av kritisk helsefaglig kompetanse til kommunehelsetjenesten.
De vil og sikre tilstrekkelig kapasitet til etter- og videreutdanning i helse- og omsorgstjenesten.
Nok en gladmelding; regjeringen vil gi tilskudd både til netto. tilvekst og til rehabilitering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Det betyr enda et argument for at vi her i kommunen kan beholde Hønefoss sykehjem og rehabilitere det, selv om vi åpner omsorgsboliger i Heradsbygda.
Like positivt synes jeg ikke det er at de vil styrke privat utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og demensandsbyer. Dette vil fort føre til at vi får et todelt helsevesen i enda større grad enn i dag. De som har råd til å betale får de gode tilbudene, støttet av kommunen, de som ikke er så bemidlet får klare seg med det litt dårligere kommunale tilbudet. Det vil å legge til rette for at flere velferdsprofittører får sugerør inn i kommunekassa.
Regjeringen vil og opprette flere tverrfaglige oppfølgningsteam,. Det er bra. Tverrfaglighet er bra.
Og så et tydelig bevis på at KrF er med i regjeringen. Regjeringen vil nemlig samarbeide med trossamfunnene slik at eldre i institusjon gis mulighet for og tilbud om noen å snakke med om åndelige og eksistensielle spørsmål, samt tilrettelegge for at flere eldre får mulighet til å lage elektronisk livstestamente.
Men kjære KrF, vil dere virkelig være med på å få eldre sykehjemspasienter som gjerne har noe kognitiv svikt at de ikke ønsker livsforlengende behandling, når dere vet at nesten enhver behandling av enkelte innen sykehjemsmedisin blir sett på som livsforlengende? Jeg trodde dere var tilhengere av å overholde det femte bud. Man skal ikke slå i hjel. dette er feil måte å få ned sykehjemskøene på..
Mer positiv er jeg til at regjeringen vil etablere en tilskuddsordning til kjøkken i sykehjem. Det er virkelig bra. For når man hører at sykehjemsmaten i en av Akershus-kommunene øst for Oslo blir laget på Vestlandet og så bare varmet opp i Akershus. Slik sentralisering av sykehjemsmat ser vi over hele landet. Men kjøkken på hvert enkelt sykehjem ville øke muligheten for å tilrettelegge mat bedre til den enkelte, og matlukt i huset ville fremme matlyst. Mat er viktig i sykehjem. (Og enn så lenge blir ikke det å tilby beboerne mat sett på som livsforlengende behandling – håper jeg.)
Regjeringen vil og etablere et eget eldreombud og sikre at par som ønsker det kan få bo sammen på sykehjem eller i omsorgsboliger. Bra.
Så er vi kommet til sykehusene våre, og hva regjeringen planlegger her. Det er selvsagt mange fine ord. Som at de skal styrke samarbeidet mellom store og små sykehus. Mer konkret vil de reduserte ventetidene – men det står ikke hvordan.
De vil og styrke både kapasiteten og kompetansen i akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus. Som vel består i stor grad av ambulansetjenesten.
Så vil de utvikle pakkeforløp for enda flere pasientgrupper.
De vil og gi flere kreftpasienter og andre pasientgrupper med alvorlig sykdom mulighet til utprøvende behandling.
Utvide ordningen med fritt behandlingsvalg til flere områder, og selvsagt øke bruken av private avtale-spesialister. Privatisering er jo tingen.
For oss som arbeider ved det akkurat passe store sykehuset, og andre sykehus i distriktet er det verdt å merke seg at regjeringen sier at de vil desentralisere spesialisthelsetjenesten slik at den er tilgjengelig i pasientens nærmiljø så langt det er mulig og hensiktsmessig.
Når det kommer til rusomsorg, vil de også her samarbeide med de frivillige. De vil og etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervern for alkoholikere..
Når det gjelder psykiatri gleder det meg at de vil legge til rette for tilbud med aktivitet og arbeid som for eksempel på Fontene huset. Det gleder meg for jeg tror fontenehus gjør mye godt arbeid.
Også her vil de og styrke samarbeidet med frivillige og private aktører. Det synes jeg ikke er så positivt.
At man nå fjerner muligheten for fosterreduksjon synes jeg er bra. Jeg har skrevet ett innlegg nylig om mittsyn på abort, jeg gjentar ikke det her.
Jeg synes det er sært at man har gitt KrF veto rett mot endringer i Bioteknologiloven, ved at man ikke skal gjøre endringer i Bioteknologiloven hvis ikke alle fire partiene er enige om det.
Det ble littlangt, men dette er et viktigområde som interesserer meg.
Vaker helt rundt bunnen av bloggtoppmista. Altså rett under 100. plassen. Det ser jeg av statistikken min. Toppbloggere som Sophie Elise skriver om politiske spørsmål og går til frontalangrep på den borgerlige flertallsregjeringen. Kanskje har jeg nådd et par delmål? Da gjenstår det bare å få alle til å stemme Rødt.
Men jeg har god tid. Valget er ikke før 9. september.
Sophie Elise fortsetter sin politiske argumentasjon i går og forsvarer sitt standpunkt. Det er bra. Men da er det kanskje på tide med debatt?
For selv om jeg synes det er kjempeflott at Sophie Elise tar opp politiske problemstillinger og går til angrep på regjeringen, så deler jeg ikke hennes standpunkt. Misforstå meg rett, det der med å være kritisk til den sittende regjering er vi enige om. Det er mer temaet abort vi er uenige om.
Det jeg forfekter i denne saken er MITT standpunkt. Rødt ser litt anderledes på det. Det er greit. Man finner aldri et parti man er 100% enig med.
Vel tilbake til abortsaken. Jeg er i prinsippet i mot abort. For meg starter et liv ved unnfangelse, så for meg er abort foster-drap. Og forståelig nok er jeg i mot drap.
Før hordene begynner å rope korsfest, korsfest vil jeg på det sterkeste understreke at jeg ikke ønsker meg tilbake til strikkepinnene og nemndenes tidsalder. Jeg synes abortloven fungerer forholdsvis greit i dag. Abortspørsmålet er for meg i grunn mer etisk, enn juridisk. Jeg ville ikke ta abort, men jeg vil ikke dømme de som velger det. Jeg håper det sjeldent er et lett valg.
Selvsagt finnes det gode grunner til abort.
Barn bør ikke få barn. Så et uønsket svangerskap hos en 14 åring er en god grunn til abort.
Samme hvor moden 14 åringen er, så har det juridisk sett foregått et lovbrudd når en 14 åring blir gravid. Uønsket svangerskap på grunn av kriminell handling bør i de fleste tilfelle føre til abort.
Det finnes mange andre tungtveiende grunner, Og de rette til å ta avgjørelsen om abort eller ikke abort bør være paret som er gravide. Men for par som ikke ønsker graviditet er det relativt lett i dagens samfunn å unngå det, Noen bruker abort som prevensjon, det mener jeg blir feil.
Den medisinske utviklingen har gått videre siden abortloven ble vedtatt. Mulighet for fosterreduksjon er en del av denne utviklingen. Og for meg blir spørsmålet om fosterreduksjon en etisk problemstilling. For hvis forholdene ligger til rette for at du kan få barn, og du selv ønsker det, hvorfor skal du da ta abort?
Ja da. Jeg skjønner at det er forskjell på å bære frem to barn mot å bære frem ett. Stor forskjell. Og da tenker jeg mest på de 20 årene etter fødselen, og ikke de 9 månedene barna er i Mammas mage.
Men når forholdene ligger til rette for barn, hvordan kan du da nekte ditt eget barn retten til livet bare fordi du ikke helt hadde tenkt deg to barn nå?
I dagens samfunn er mange opptatt av å designe sitt eget perfekte liv.
Vi putter silikon i puppene, og tar det ut igjen et par år senere, alt etter hva trender og motebildet tilsier.
Vi fikser lepper og lår, og passer på at Kähler vasen med friske roser kommer med i høyre hjørne av Instagram oppdateringen som viser fredagstacoen.
Vi ønsker oss ett barn, og fjerner nummer to som melder sin ankomst like lett som vi kvitter oss med silikon og den stygge vasen fra nille som vi fikk i julegave fra grand-tante Gunda.
Hva er neste gode grunn for abort? Feil kjønn? Feil hårfarge?
Hva er forskjellen på å velge vekk en tvilling for å designe den familien man ønsker og selektiv abort av jenter som man så i Kina under ettbarnspolitikken?
Som sagt, jeg fordømmer ingen som har tatt abort, heller ikke fosterreduksjon. Jeg lever godt med den abortloven vi har i dag, og ser ingen behov verken for innstramninger eller utvidelser. Men jeg ser at dagens abortlovgivning og praktisering reiser noen etiske problemstillinger det er verdt å reflektere litt over.
Sveipet gjennom forsiden på blogg.no da jeg var ferdig på jobben i dag og leste de innleggene hvor overskriftene fenget. Og vet du hva? Jeg ble så glad!
Det er ikke bare Sophie Elise som skriver innlegg med politisk vri. Jeg tror jeg tenkte til tre. Jeg klikka meg ikke inn på alle, så det kan være flere. En tok til motmæle mot Sophie Elise og hennes standpunkt. Andre tok opp andre tema, gjerne ved den nye regjeringen. Jeg deler ikke alle synspunktene eller alle argumentene, men det viktige er at unge er med å debatterer den politiske dagsorden.
I går etter kveldsvakt kunne jeg hente Lille Bille på verksted. Det er så deilig å være tilbake bak rattet. Det er så deilig å ha den friheten til å reise når jeg vill hvor jeg vill. Kunne dra fra jobb når jeg er ferdig, ikke vente til Gamle Gubben Grå har tid til å hente meg. Kunne svippe innom senteret på hjemveien uten å forstyrre Gubben sine planer. Vite at bilen er tilgjengelig når jeg skal på møter. Hente og bringe unge voksne…
Jeg virkelig elsker den friheten egen bil gir i en travel hverdag
Da jeg sjekket bloggtopplista i dag ble jeg kjempeglad. Virkelig sånn boblende glad langt nede i magen. Smilte gjorde jeg og, selv om klokka bare var 06.30. Nei, jeg var ikke på bloggtopplista. Det hadde jeg ikke forventa heller. For få klikk i går, og i grunn ikke noe bra innlegg. Sophie Elise var tilbake på bloggtopplista, og det var det som gjorde meg så glad. Ikke det at jeg bryr meg så mye om det er Isabell Raad eller Sophie Elise som ligger øverst,. Men innlegget til Sophie Elise gjorde meg glad, for hun skrev et politisk innlegg. Ser dere, den jenta hermer etter meg altså.
Jeg blir så glad når unge influensere er opptatt av politikk.
At Sophie Elise bruker innlegget til å snakke i mot den sittende regjering og deres politikk gleder meg selvsagt også.
Jeg er riktignok ikke enig i de fleste av argumentene til Sphie Elise, og kunne godt ha debattert ett par av standpunktene hennes. Men det er greit. Det er greit å ha forskjellige synspunkt. Det viktige er at de unge trendsetterne er opptatt av politikk.
I dag har vi fått ny regjering. De nye statsrådene har vært på slottet, og hilst folket på slottsplassen. Vår nye Landbruks- og matminister er Olaug Bollestad. Og i dag er det nettopp landbrukspolitikken jeg hadde tenkt å se nærmere på. Som vanlig er det de mer forpliktende utsagnene jeg tar for meg. Ikke vurdere, utgreie videreføre eller arbeide for…
I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil gi bonden større næringsfrihet..
Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad skal komme fra markedet. Tygg litt på de to setningene dere som er bønder . og dere som ikke er det. Hva vil en slik tankegang ha å si for utviklingen i norsk landbruk? Jeg vet ikke – men jeg vet at landbruk har en nytteverdi utover å dekke et markedsbehov.
Tankegangen til regjeringen kommer enda sterkere frem i den neste setningen; Føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med muligheter og ansvar for å utvikle foretaket sitt til en lønnsom arbeidsplass med et trygt arbeidsmiljø og attraktive levekår. Her sammenligner regjeringen gården med enhver annen bedrift – eller foretak, som det står i teksten. Foretaksmodellen er det store på alt fra sykehus til bondegårder.
Regjeringen ønsker effektiv konkurranse i alle ledd fra matindustrien (leses bonden) til varehandelen. Markedet, frihet og konkurranse er det store. God, gammeldags høyrepolitikk.
Mer positiv er jeg til at regjeringen vil fortsette satsingen på lokalt mat og drikke og gjøre det enklere å foredle på egen gård. Det er bra.
Positivt er det og at regjeringen vil stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Men negativt at de kun er opptatt av økologi fordi det er en vare markedet ønsker.
Jeg synes også at det er positivt at regjeringen på sikt vil opprette dyrepoliti i alle fylker.
Regjeringen vil å bygge ut skogsbilveier, noe som kanskje ikke er like miljøvennlig. Selv om de på den andre side vil verne 10% av skogen.
Så vil de bekjempe skrantesjuke. Kort og greit.
Det tror jeg var det viktigste. I morgen skal jeg gå gjennom den delen av politikken jeg er mest opptatt av og som og er den del av politikken jeg kan best, nemlig helse- og sosialpolitikken, så følg med.
Nytt forsøk på å kjøre kollektivt til jobb i dag. Jeg var ute i ekstremt god tid. Allerede 15 minutter før bussen skulle være der sto jeg klar i buss-skuret nede ved hovedveien. Snøplogkanten var ikke blitt noe mindre, men det var noen flere fotspor i den.
Jeg sjekka rutetabeller i buss-skuret, den på nett kunne jeg jo ikke stole på. Det sto 13.15 i dag og. Ingen hadde endra på den. Nå gjensto det bare å se om det ville dukke opp en buss.
Det kom en liten grønn buss og kjørte forbi i god fart. Den gjorde ikke mine til å stoppe. Jeg hadde ikke “vist tegn” for å få den til å stoppe heller. Jeg husker det sto at man skulle vise tegn på holdeplassene i gamle dager. Gjør man fortsatt det? Jeg kikket på mobilen. Klokka var 13.03. Det var 12 minutter til bussen skulle komme i følge rutetabellen i buss-skuret. Det var nok ikke min buss.
Rett før klokka 13.15, da bussen forhåpentligvis skulle komme, kom det to unge menn og stillte seg opp på busstoppet. Det ga meg håp, og like etterpå dukket bussen opp. Muligens ett minutt over tiden,
Jeg kjører buss en gang hvert 10 år, og har ikke installert noen app, selv om jeg vet at det er den enkleste måten å betale en bussbillett på i dag. Så jeg entret bussen med bankkortet klart i hånda. Vil jo ikke være en slik gammel dame som leiter etter pungen, nederst i handlenettet etter som er krøllet sammen og stappet i veska. “Vi tar ikke kort her!” sier sjåføren. Jeg har gjort to forsøk på å kjøre kollektivt, som jeg i utgangspunktet mener er en god idé. Jeg er så nære, så nære. Eller jeg har i det minste funnet en buss. Skulle forsøket mislykkes i dag igjen?
“Og hvordan har dere da tenkt at man skal betale?” svarer jeg og hører selv at stemmen er både skarp og en anelse i fistel. Installere en app var ikke rett svar på det spørsmålet! Buss-sjåføren var heldigvis lur nok til å forstå det. “Nei – kontanter går bra.” sa han med et avvæpnende smil. Og kjerringa dukka ned i veska, fant fram portemoneen og ga bussjåføren en 100 lapp. Så for den nette sum av 55 kroner fikk jeg lov å være med ned til sentrum.
Nede i sentrum måtte jeg finne en ny buss som jeg kunne ta opp på sykehuset. Det gikk greit å finne riktig holdeplass, jeg sjekka at jeg hadde kontanter nok, og kort tid etter kom bussen. Etter få minutter var jeg fremme på jobb.
Jeg sjekka mobilen. 29 minutter fra bussen skulle vært på buss-stoppet hjemme til jeg sto på jobb med ett buss-bytte var ikke verst. At det kostet 110 kroner synes jeg er i drøyeste laget. Med app hadde det sikkert gått å kjøpe en billett for hele strekningen. Det finnes sikkert og rabatterte billettordninger hvis man pendler.
Da jeg kom frem på jobb fikk jeg melding om at Lille Bille var ferdig på verksted.
