Isabell …. Raad var det visst denne gangen. Isabell Raad ligger øverst på bloggtoppen med et innlegg hvor hun prøver å tone ned dramaet som utspiller seg mellom toppbloggerne.
Hun sitter i en nydelig hvit kjole med sitt mest uskyldige smil og påstår at det ikke finnes noe som helst drama mellom bloggerne. Hah, da regna hu ikke med denne sjefshøna her!!
Jeg sitter da ikke her og radbrekker toppbloggerne hver morgen kun for min egen underholdningsskyld. Målet er jo som dere alle vet og entre bloggtoppen,, trone stolt helt der øverst på lista – og så få alle til å stemme Rødt. Er ikke det drama kanskje? Rene påske-thrilleren, vel verdt å følge med på.
Bakgrunnen til at Isabell Raad skrev det innlegget var at hun i et tidligere innlegg hadde skrevet at hun var glad at hun var den eneste av bloggerne som var på tur til Los Angeles akkurat nå. Og selvsagt er det det. Selvsagt er det greit når man poster innlegg fra Santa Monia Beach at ikke alle konkurrentene poster bilder av seg fra Santa Monica Beach samtidig. At ikke alle poster blogginnlegg om den samme restaurantmiddagen og den samme festen – eller skrekk o gru, poster shopping innlegg hvor de har kjøpt den samme kjolen fra tilbudsstativet ved døra.
Jeg for eksempel, hadde blitt fly forbanna, virkelig sur hvis Isabell Raad, Sophie Elise eller hvilken som helst annen Sofie eller Isabellhaddepostet et bilde i dag med samme høne-lue, boblevest eller utvaska fleece-jakke som meg.
I dag har hele storfamilien vært samlet til årets Påskeskirenn på hytta på Damtjern. 16 stykker samlet til vennskapelig kappestrid, men først og fremst masse moro og kos. Og Damtjern, vårt påske-paradis viste seg i dag fra sin aller beste side. Sol fra blå himmel, og ikke en sky å se.
Du kan ikke kjøre helt frem til hytta. Den siste biten må du ta skiene eller beina fatt. Datteren, jeg og et par andre valgte beina. Her er Datteren i påskeharekostyme på vei mot hytta.
Vi ble råda til å ta veien langs stranda, da noen mente at isen kunne være usikker. Men det å gå over isen ar ofte den korteste veien fra A til B- Siden jeg aldri i mine leveår kan huske at isen på Damtjern har gått før påske, og jeg har langt mer år og erfaring enn hun som kom med rådet, tok jeg snarveien. Det gikk helt greit! Når andre og like pysete mennesker begynte å gnåle om at isen var usikker litt seinere, kom jeg med min beroligende kommentar “Slapp av, den holder. Den holdt meg. !” Det burde være et vektig argument, siden jeg er den i forsamlingen med mest tyngde. Bokstavelig talt.
Når alle var kommet, ble det raskt tid for selve Påskeskirennet. Jeg var tradisjon tro en del av sekretariatet. Det er mye å passe på, siden Påskeskirennet går som null-løp, så det blir både starttid, mellomtid og stopptid på alle løperne. I flere år nå har jeg ved å påta meg den rollen og samtidig ikke ha med meg ski, sluppet unna å gå selve skirennet. Det var det slutt på i år. I år måtte jeg og resten av sekretariatet løpe to strafferunder rundt hytta .
For første gang i historien, tror jeg, ble det brudd i Påskeskirennet.
Gamle Gubben Grå hadde tatt en Odvar Brå på vei til hytta, og knekt staven. Han gikk en runde med knekt stav i sært så isete og glatt løype, men nektet plent å gå en runde til.
Han ble selvsagt mobbet en del for det, men siden han var eldste deltaker lot vi det passere. Men han fikk streng beskjed om å kjøpe seg nye staver før neste år.
Vinner ble kåret.
Nytt navn skal risses inn i vandrehøna.
…. og hvis noen lurer på hva jeg har på hode så er det en høne-lue. Nyinnkjøpt på Sparkjøp.
Etter at selve skirennet var unnagjort ble grillen fyrt opp. Pølser, hamburgere, vaffel stekt på grillen og masse kjels og sjokolade ble fortært. Skravla og latteren hørtes nok over hele tjernet. Men sånn skal det være når det er påske.
Det var tre påskeharer som hoppet rundt på hytta i dag. De la fra seg opp til flere påskeegg. Noe ikke minst de to minste på 2 og snart 4 satte stor pris på.
Hengekøyer ble hengt opp, og lekt i.
Noen hadde med kite, som ble prøvd nede på isen.
Det ble akt og fotografert og ikke minst var vi samla hele gjengen.
En utrolig flott dag.
Hvis noen lurer, så er påskeharedraktene og påskegenseren i likhet med hønelua kjøpt på Sparkjøp. Det var halv pris, og vi gikk muligens litt amok, men vi hadde det utrolig gøy, og det kommer jo et påskeskirenn neste år også,,,
En for meg ny Isabell er på toppen av bloggtopplista, Isabell Eriksen heter hun. Lurer litt på om jeg skal skifte navn til Sofie Isabell, det tror jeg ville være et sensasjonelt lurt trekk for å avansere på bloggtoppen.
Isabell Eriksen skriver om sine planer for helgen. Jeg trodde det måtte være noe ekstremt spennende, siden hun var på toppen av lista, men for meg ser det ut som en ganske så vanlig helg for en ganske så vanlig ung voksen.
I går hadde hun planer om bare å være hjemme. Hun fikk kanskje besøk, men skulle ikke ut av leiligheten.
Jeg derimot drev med gjørmebading. Det kan du lese om her . Det innlegget burde jo hete “gjørmebryting”. Da hadde jeg garantert fått langt flere klikk. Amatør!
Seinere på ettermiddagen gikk jeg litt bananas i halvpris på nødvendig og unødvendige ting til påske på Sparkjøp. Det kommer det nok et innlegg om senere, så følg med!!
Eldste Sønn kom hjemmom en tur i går kveld og har blitt til i dag. Utrolig koselig å være nesten fullt hus.
I dag skulle denne Isabell noe jeg ikke forsto hva var.
Hun skal på en skikkelig spennende “event”.Hun skal ikke “henge” men på en “gig” sammen med broren til Kylie og Kendal Jenner, Brendon. Hun mener jeg bør goggle denne Brendon, men det orker jeg ikke. Måtte ha googla resten av familien og “gig” også. “Event” og “henging” er jeg litt mer trygg på hva er. Denne Brendon, og resten av slekta hans antagelig vis er også i slekt med “The Kardashians” …
Her var det i grunn veldig mye jeg ikke forsto…
Jeg skal på Påskeskirenn.
Det skal jeg sammen med Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn, Yngste Sønn, Datteren hvis hun orker etter å ha arbeidet som bartender til klokka 5 i dag morges, Eldste Søster med hennes barn, svigerbarn og barnebarn, Yngste Søster med hennes mann og barn og forhåpentligvis kommer også Høvdingen en tur. 4 generasjoner -og jeg er i familie med dem alle! Ja, bare inngiftet sammen med Svoger og Svigersønn til Eldste Søster, men det er familie for meg. En herlig gjeng på 17 stykker hvis alle dukker opp, og ingen har fått noen nye kjærester jeg ikke vet om. Det er et aldersspenn fra 2 år til 88.
Skirenn, grilling, vafler og vandrehøna. Isfiske og noen snakker om isbading. Alt kan skje når denne gjengen samles på hytta mine foreldre bygde på starten av 70 tallet, og som har vært mitt Påskeparadis siden den gang.
Du kan tro jeg gleder meg!
I morgen?
I morgen skal Isabell Eriksen slappe av, og kanskje dra på Spa.
Jeg skal bare kose meg og ta dagen som den kommer.
I dag dro vi oppover langs østsida av Randsfjorden. Vi hadde hørt at det skulle være mulig å gå – om ikke tørrskodd – så i det minste med støvler over til Kongeøya. Øya der soga sier at er Olav Trygvasons fødested.
Jeg hadde sjekka på kartet hvor man skulle parkere bilen og starte turen. Det var en fin dag. Perfekt for en tur i Randsfjorden.
Vi gikk opp på en høyde og så utover mot Kongeøya og fant ut hvor vi måtte gå for å komme dit. Kongeøya er en av øyene du ser mot horisonten. Vanligvis kan man bare komme dit med båt, men på grunn av den lave vannstanden i Randsfjorden for tiden skal det være mulig å gå dit til fots.
Vi måtte gå over et område som vanligvis er under vann, det var ganske vått og gjørmete. Kjøteren var storfornøyd med muligheten for årets første bad. Charlie Chihuahua var litt mer betenkt, men hoppet raskt lekent over de største vann-grøftene. Så ut som han trivdes med litt nye utfordringer.
Jeg gikk og snakket med Datteren i telefonen da jeg så at Gamle Gubben Grå måtte ta noen hjelpetrinn for å ikke ramle baklengs på rumpa i søla. Frydefullt stoppet jeg opp og håpet å få årets bilde, men desverre klarte Gubben seg uten fall.
Da jeg skulle gå videre hadde jeg stoppet opp akkurat litt for lenge. Bena hadde sunket litt for langt ned i gjørma. Så det var liksom bare den øverste delen av denne kjerringa som gikk forover mens bena ble stående fast på samme sted. Og dermed sto jeg plutselig på alle fire i gjørma og det var Gamle Gubben Grå som fikk årets bilde.
Plutselig var jeg ikke så opptatt av å komme frem til Kongeøya. Jeg ville heller snu, og satte kursen tilbake over våtområdet.
Det gikk bra et par skritt, så kjente jeg at støvelen satt fast igjen. Jeg trakk foten hardt til meg for ikke å få nok et ufrivillig gjørmebad. Det gikk fint. Ikke noe fall, men støvlene sto igjen mens jeg og foten vandret et par skritt videre.
Vi kom oss bort til parkeringa uten flere uhell. Men jeg så jo værre ut enn en treåring etter endt dag i barnehagen. Bør nok få meg parkdress eller gummibukse hvis jeg skal fortsette å krabbe rundt i gjørma.
Her om dagen var det middag hos Magda. Det er alltid like hyggelig. Magda bor på gård og har et stort gårdshus med minst 4 stuer. Mulig det er flere, jeg har bare vært i 1. etasje.
Det treffes gode tillitsvalgtskollegaer, hovedverneombud og gjerne noen fra administrasjonen og ledelsen til helt privat og uformell middag en gang i blant. Så også denne ettermiddagen. Det var en direktør som hadde sluttet, og som vi ville ta ordentlig avskjed med.
Alle ordentlige bloggere viser frem dagens antrekk med ujevne mellomrom. Isabell Raad gjorde det i går, og vips var hun på bloggtoppen.
Jeg regner med at du, kjære leser, er sykt nysgjerrig på hva jeg har på meg en tidlig fredag morgen. Her er svaret.
Siden jeg ikke har noe på hodet, verken lue eller hijab, droppet jeg bilde av hodet. Det er ikke SÅ lett å få plass til hele denne kjerringa på et bilde….
Den gammelrosa, eller støvrosa toppen er kjøpt på Lindex i fjor, (eller var det forfjor?) Hadde man vært kortere, eller hatt litt mer grasiøse lår og vært litt tynnere og yngre kunne den vært brukt som kjole, for den går flere cm nedenfor trusekanten.
Den gråe buksa er en joggebukse fra Sparkjøp. Godt slitt, så den må ha vært med i mange år. Deilig å tusle rundt i her hjemme, og når jeg skal ut med hundene.
Påskehøna, eller egentlig hanen, er på plass i stolen på trammen. Det er straks påskehøytid. Påskehøna fant jeg på Kremmertorget for et par år siden, og falt pladask. Siden har den hatt plass i kurvstolen min på trammen i påsken. Den gjør meg glad hver gang jeg ser den.
I år har jeg fått en ny Påskehøne. Dette sjarmtrollet fikk jeg av Gamle Gubben Grå. Hun ser litt slapp ut, og det er nok litt min feil. Magen hennes er nemlig tiltenkt en tre liters pappvinpose – og nå er det bare en halvfull pose der….
I går skulle Hovedutvalget for utdanning og kultur på befaring på Hønefoss skole. Den skolen som er besluttet lagt ned fra høsten 2020. Og som foreldre og andre støttespillere gjerne vil beholde.
Siden slike politiske møter et åpne for alle interessenter, tok jeg meg en tur. Ikke minst for å vise min og Rødt sin støtte til aksjonsgruppa som sloss for å beholde skolen. Vi var vel i overkant av 20 voksne og ett lite barn som fulgte Hovedutvalget på deres vandring gjennom skolen sammen med skolens rektor og noen kommunalsjefer.
Hvorfor Hovedutvalget kom akkurat nå var mest et spill for galleriet. Det er den politiske lokalsaken som er mest debattert, men den står ennå ikke på sakskartet til ny behandling – ennå. Så hvorfor Hovedutvalget ville se en skole de har besluttet nedlagt kan en jo spørre seg.
Omvisningen var av kommunens administrasjon lagt opp slik at Hovedutvalget skulle bli styrket i sin tro på at å legge ned skolen var det eneste riktig.
Etter at befaringen var over, og Hovedutvalget var dratt tilbake til Rådhuset kom noen av lederne for aksjonsgruppe for å bevare skolen bort til meg. De ville gjerne ha et møte med oss i Rødt.
Det er en henvendelse vi ble svært glad for, og vi støtter selvsagt deres kamp. Nå er de invitert til vårt neste lagsmøte.
I går var det endelig tid til en kaffekopp og en lang prat med ei kjerring jeg har hatt i venneflokken siden første dag i første klasse på barneskolen. Kloke, fine venninna mi. Det er noe eget med slike venner som har vært der bestandig. Venner som kjenner deg med dine gode og mindre gode sider, og er glad i deg samme hva. Venner som er kjenner familien din, kjenner historien din.
Det ble en god prat om mangt og mye.
Gamle Gubben Grå og hennes samboer dukket også opp.
Jeg trenger slike stunder. Slike koselige kaffe kopper.
Med en god klem og løfter om at vi snart måtte treffes igjen gikk vi hvert til oss.
Jeg er en slik type som “bor i bilen”. Jakker som har blitt tatt på en iskald vår-morgen havner fort i bilen i løpet av dagen. Og så kan det gå både vinter og vår før jakka atter kommer inn i huset,
Samme med utskrevne notatbøker,sakspapirer som er skrevet ut og notater til kommunestyreinnlegg.
Bilene mine pleier å gå på like deler bensin og cola. Bensin på tanken, og cola på meg.
Tomme colaflasker blir slengt på gulvet bak passasjersetet, det samme med pølsepapir,, tomme bolleposer og ett og annet sjokolade- eller is-papir. Og der har det det med å bli liggende.
I løpet av en sesongen havner på uforklarlig vis nok sand ti å fylle et par sandkasser veien inn i bilen. Heller ikke sanden finner veien ut av bilen like enkel.
Men denne uka skjedde det et under.
Gamle Gubben Grå skulle fikse ny nøkkel til bilen min mens jeg var på kurs på Gardemoen.
Og påhelt uforklarlig vis er det plutselig tomt for jakker, papirer, colaflasker, sjokoladepapir og sand i bilen.
