Noen ganger skulle jeg ønske ikke alle trodde jeg var så tøff….

Jeg har krabbet meg opp fra en 30.plass i går til en 28. plass i dag.  Lite nytt øverst, fremdeles Isabell Raad, og der er det lite nytt.  Hun har sluppet ut av karantene og har ikke tid til blogging.
Det har vel ikke alltid jeg heller, men jeg liker nå å filosofere litt mens fingrene flyr over tastaturet.

Siden toppbloggerne ikke leverer, så tar jeg turen ned på plass nummer 100. Der finner jeg Lene E, Tarnes. En blogg jeg er innom fra tid til annen.  Kan ikke kalle meg en fast leser, men jeg er innom når overskriften fenger.

I dag er det og overskriften hennes som fenger meg.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var litt tøff.

Jeg kjenner klumpen i magen.  Jeg og.  Jeg skulle også noen ganger ønske at jeg var litt tøff.

Du synes kanskje det fremstår som en merkelig uttalelse fra meg. Jeg er jo “kjerringa som fikser alt”. Og ja, på nange måter er jeg tøff. Beintøff! Og det er jo også slik jeg ønsker å fremstå.  Beintøff tillitsvalgt, og kompromissløs radikal politiker. Eller stryk det med kompromissløs.  Jeg liker å få til gode løsninger.  Men jeg ønsker å fremstå som tøff, robust om du vil.

Og ja, jeg er tøff. Jeg tør å stå for det jeg mener, selv når det går en kule varmt. Jeg har ikke autoritetsangst, og irettesetter direktører så vel som ordførere om det skulle trengs.

Jeg har en utpreget rettferdighetssans. Jeg tar gjerne kampen for alt fra nedleggingstruede skoler til  enkeltmennesker som blir overkjørt av systemet eller en leder.

Men jeg er utrolig lite flink til å sloss for meg selv. Og i de tilfellene hvor jeg hadde rådet folk i liknende situasjoner til å søke hjelp og støtte, ja så gir jeg ikke meg selv det rådet. Jeg er kjerringa som alltid skal fikse alt selv.

Men i likhet med de aller fleste andre har også jeg stunder hvor jeg kunne trengt hjelp og støtte.  Stunder hvor jeg skulle ønske at jeg var tøff nok til å vise meg svak. Tøff nok til å be om hjelp.

Eller hva hjelper det å vise seg svak? Når jeg blir fortvilet og tar til tårene, får jeg bare høre at det er “krokodilletårer”. At jeg sipper for å få medfølelse, overtaket. At jeg bruker tårer som hersketeknikk.

Jeg ønsker å fremstå som kjerringa som fikser alt. Jeg ønsker ikke å vise meg svak. Kommer tårer er det ekte tårer. Og kommer tårer har jeg lenge holdt de inne i meg, krampaktig bitt tennene sammen og blunket hardt. Når demningen da brister, ja da flommer tårene. Og jo mere tårene renner, jo mer forakter jeg meg selv. Jeg burde da tålt såpass!

I dag har tårene flommet.  I dag skulle jeg ønske at jeg var litt mer tøff. At jeg hadde klart meg uten de forbanna tårene. Og nå, nå etter at tårene har flommet er jeg helt tom. Helt utslitt.  Helgen som skulle brukes til å samle krefter, skaffe overskudd til en ny uke må, i stedet brukes til å hente meg opp fra håpløshetens dype dal.

Jeg skulle ønske at jeg var litt tøff. Så jeg kunne stå opp for meg selv. Så jeg kunne gjøre det jeg ville rådet alle andre til. Stå ikke i kampen alene . Jeg skulle virkelig ønske jeg vsr litt tøffere.

Lene ønsker også at hun var litt tøffere. Litt tøffere i valg av farger når hun skal male trappeoppgangen.  Sånn har ikke jeg noe problem med, se bare på mitt rosa gjestetoalett!

 

Krim del 4

Med sin røde hatt og sitt skarpe blikk entrer hun togkupeen.    Ingen ting ungår hennes oppmerksomhet, heller ikke ungdommen med den store hettegenseren som klemmer seg inn i kroken innerst i kupeen.  I løpet av brøkdelen av et sekund har hun registrert han, sett at han er der slik hun forventet.  Raskt går hun videre til sin plass, tar opp nettbrettet og begynner uanfektet å arbeide med en ny liste over kvinneguidens tre sprøeste.  Det er mange å ta av.  Han inne i hettegenseren registrerte at hun kom inn i kupeen, men tenkte ikke mer over henne.
Like etterpå triller toget ut av stasjonen og begynner sin ferd  gjennom natten.

Ypperstepresten, Stallonen var i ett elendig humør. Noen hadde insinuert at han ikke var mandig nok.  Og som alltid når han følte at noen våget å komme med kritikk ble han opprørt. Så han dro i klokkesnorene i det svarte kapellet i skogen. Og de tunge klokkene kimte og kalte menigheten til messe og lovprising.

Mørke skikkelser bega seg straks på vandring da de hørte klokkeslagene. Kapellet fyltes langsomt opp, og lovprisningen startet: “Du er go’ Du er unik. Du er fantastisk. De som mener noe annet er sjalu, dumme og slemme. Du er go’  Du er unik. Du er fantastisk.  Ingen er mer fantastisk enn deg….”  Ypperstepresten Stalloen lukket øynene, hørte på lovprisningen og følte at han var helt enig  Han var fantastisk, og ingen var mer fantastisk enn han

 

Vær deg selv…

“Vær deg selv” sa de til meg i forkant av intervjuet. Så jeg entret rommet, prøvde å puste med magen og være meg selv. Det er ikke helt lett å puste med magen når den samme magen er full av sommerfugler.

Etterpå var jeg letta, men glad. Jeg hadde klart å være meg selv. Snakke engasjert og fremmoverlent. Jeg hadde klart å være den beste utgaven av meg selv. Hvilken plass på stortingslista det fører til er faktisk ikke så viktig. Det viktige for meg er at jeg har fått vist hvem jeg er og hva jeg står for.  Så får de vurdere hvor det fører meg.

Jeg var meg selv, og i den rollen jeg skal inn i – hvilken plass på lista det nå måtte bli – så vil jeg og i den rollen være meg.  Det hadde blitt helt feil om jeg hadde fått en rolle, mottatt et verv ved å forsøke å utgi meg for å være noe annet.

Gjør det enkelt

I går var en travel dag.  Noe som førte til lite tid på blogg. Ikke leste jeg andres blogger, og mitt ene innlegg ble først postet et par minutter før jeg stupte til sengs.  Slik når man ikke toppen, og jeg raste ned fra en 25 plass til plass nummer 30.  Irriterende, men i går hadde jeg ikke tid til å prioritere bloggen.  Det kommer til å komme flere slike dager.  Bloggen er noe jeg koser meg med når jeg har tid.  Min pause i hverdagen.  Så bær over med meg hvis det fremover kanskje blir litt færre innlegg.  Ferien er definitivt over!

For Isabell Raad er karantenetiden over, og dermed har vi ikke hørt noe mer fra henne heller. I motsetning til meg klatrer hun oppover bloggtopplista selv om hun ikke poster nye innlegg. Forstå det den som kan.

Vel, jeg dukker da ned til plass nummer 100.  Det er zhuoblogg. eller Cindy, som jeg tror hun heter.  Ny blogg for meg. Men Cindy ser ut som en effektiv dame.  I dette innlegget fra mandag har hun samlet en mengde rabattkoder og gode tilbud fra en mengde bransjer på ett sted.
Er du opptatt av slike koder, gå inn på bloggen.  Du kommer sikkert til å finne noe du liker.