“Vær deg selv” sa de til meg i forkant av intervjuet. Så jeg entret rommet, prøvde å puste med magen og være meg selv. Det er ikke helt lett å puste med magen når den samme magen er full av sommerfugler.

Etterpå var jeg letta, men glad. Jeg hadde klart å være meg selv. Snakke engasjert og fremmoverlent. Jeg hadde klart å være den beste utgaven av meg selv. Hvilken plass på stortingslista det fører til er faktisk ikke så viktig. Det viktige for meg er at jeg har fått vist hvem jeg er og hva jeg står for.  Så får de vurdere hvor det fører meg.

Jeg var meg selv, og i den rollen jeg skal inn i – hvilken plass på lista det nå måtte bli – så vil jeg og i den rollen være meg.  Det hadde blitt helt feil om jeg hadde fått en rolle, mottatt et verv ved å forsøke å utgi meg for å være noe annet.