Som jeg lovet i innlegget Samme gamle leksa……skal jeg nå svare på spørsmålene Andrea Sveinsdotir svarer på i sitt innlegg. Det er jo ikke sikkert Andrea og kjerringa ser helt likt på ting…
Hvilken musikk hører du på for tiden?
Akkurat nå er det en låt av Hellbillies som surrer og går på radioen i bakgrunnen.
Trives du best med kort eller langt hår?
Jeg har aldri hatt langt hår. et er for tynt og pistrete til det, så her må svaret helt klart bli kort hår.
Hvordan er det å bo i Hønefoss under lockdown?
Nå er det ikke lockdown her. Butikker og kjøpesenter er oppe. For meg er den største forskjellen at alle politiske møter er på skype eller zoom for tiden.
Hvor er salongbordet ditt fra?
Jeg kjøpte det brukt via finn.no
Hvor får du inspirasjon til interiør?
Jeg har en masterplan i hodet. Min egen stil. Og så får jeg inspirasjon fra interiørblader. Elsker de. Kjøper gjerne bunkevis når jeg kommer over de på loppemarked – eller på finn.no.
Har du begynt prosessen med å hente ut egg og fryse ned?
???Nei….
Beste tips for å føle seg bedre om man er nedfor?
Kom deg ut! Få frisk luft – og luft gjerne de triste tankene med en god venn.
Har du noen tanker rundt det å bli selvstendig næringsdrivende, hvordan tørre å satse?
Det hadde vært drømmen! Klart å tjene så mye penger at jeg fikk mat på bordet , betalt huslånet og litt og leve for av å drive på for meg selv. tenke tanker og kanskje holde noen foredrag.
Men drøm og virkelighet er to forskjellige ting. Denne måneden har jeg tjent 300 kroner på bloggen. Det er litt lite…
Hvilken pulsklokke har du?
Jeg har puls og jeg har klokke.
Hvorfor skulle jeg ha en pulsklokke?
Hvordan får du dagene til å gå når situasjonen er som du er?
Jeg har aldri hatt problemer med å finne ting å fylle dagene med.
Hvor gammel er Charlie Chihuahua?
Han er 6 år eller snart 7
Kan du dele litt mer om hvordan du sparer og hva du sparer til?
Jeg kunne helt klart vært flinkere til å spare. Men økonomien vår har liksom ikke alltid hatt så mye overs til sparing. Hva jeg eventuelt skulle spare til? Nei for å ha litt i reserve til å reise, kjøpe ny komfyr hvis den gamle skulle takke for seg, en større reparasjon på ilen.. Kunne takle slike utgifter uten å spise makaroni esten av måneden.
Det er sikkert flere enn meg som har fått med seg at Kokkejævel og andre som skal gifte seg ikke får lov til å ha mer enn 10 personer i kirken. under vielsen. Kokkejævel vurderer litt humoristisk å flytte vielsen til Hennes & Maurit som kan ha 120 personer i sin forretning samtidig. Jeg tenker at det går vel an å finne mer romantiske steder enn det.
Så her kommer kjerringas forslag til et romantisk bryllup – korona-style.
Ute kan man være mange. Så hvorfor ikke ha vielsen i en kirkeruin? Det finnes en del av dem rundt i landet. Dette bildet er fra kirkeruinene på Nes i Akershus Gamle Gubben Grå og jeg var der på en liten tur for et par år siden. Flott sted!
Litt blomster, lys og festpynta folk vil man fort klare å få den rette høytidsfølelsen her vil jeg anta. Nes kirkeruiner er veldig fine, ikke alle kirkeruinene er like fine. Men jeg tror det finnes fine steder i de fleste kommuner hvor man kan lage et flott utendørs arrangement En flott ramme rundt bryllupet sitt.
Og til Kokkejævel. Jeg har sett et bilde av deg og Kjærest hånd i hånd i et tørrfisk-hjell. Tror de er bildet på bryllupsinvitasjonen. Hadde ikke det vært en flott ramme for et nordnorsk bryllup?
Det finnes jo flere ruiner eller gamle bygninger enn kirkeruiner.
Vinter-brud ute betyr ikke skuterdress og topplue. Ta et googlesøk på brud og vinter og du kan drømme deg bort i de reneste eventyrbilder. Skulle gjerne gjengitt noen av de her, men det er dette med opphavsrett…. Men det er mange bilder der som er enda mer romantiske enn bildene fra “Tre nøtter for Askepott”.
Tenk kreativt, tenk romantisk og jeg er sikker på at det går an å lage flotte bryllup som gir minner for livet akkurat som man drømmer om selv om et virus gjør at vi kanskje må tenke litt nytt. Vi kan ikke la ungdommen sette kjærligheten på vent år etter år på grunn av et dumt virus.
Fotografer elsker vinterlyset, her kan man fint tenke seg et brudepar på brua…
Hva med å vies blant fjell og fjord på et utsiktspunkt?
Kronprinsens utsikt. Kjørevei helt frem. Kleivstua eller Sundvollen Hotell rett i nærheten for fest etterpå.
På en bro over Vøringsfossen?
Eller hva med vielse i Nordre Park i Hønefoss under bybrua foran bildene på brokarene.
Eller hva med å ha bryllupet ved et idyllisk skogstjern en fin sommerdag eller tidlig høst? Mulighetene er mange. Sett i gang planlegginga. Det finnes utrolig mange mer spennende steder å gifte seg enn på Hennes og Mauritz Jeg er helt sikker på at du klarer å skape ditt drømmebryllup selv o det er litt virus ute og går.
Det er liksom ikke så mye som skjer hos toppbloggerne for tiden. Det går mest i repriser hvis de i det hele tatt kommer med noe nytt. Flesteparten klarer ikke såpass en gang. Jeg derimot fornyer meg stadig, og har krabbet meg opp til en 17. plass i dag.
Kokkejævel for eksempel er jo selvsagt på første plass. Og han har faktisk et nytt innlegg i motsetning til fleste parten av de andre. Men om innlegget er nytt er innholdet det samme gamle. Det kan kun være 10 personer i et bryllup, barnedåp i en kirke mens det kan være 120 mennesker samtidig inne hos Hennes og Mauritz Må Kokkjævel flytte bryllupet til klesbutikken?
Jeg har skrevet om denne problemstillingen tidligere i innlegget Kokkejævel trenger hjelp av meg……
Det eneste nye i Kokkejævel sitt nye innlegg om samme tema er at Vårt land har plukket opp historien.
Ja, og at Kokkejævel har funnet ut at det er sangen som gjør det så utrolig smittsomt å samle mange mennesker i kirker. Det med sang skjønner jeg, spyttpartikler blir fort slynget ut i kirkerommet ved litt skikkelig salmesang.
Men Kokkejævel, hvis du nå skal flytte bryllupet, jeg er overbevist om at det finnes bedre alternativer i Alta enn Hennes og Mauritz. Jeg hadde gått for et magisk utendørsbryllup, jeg har googlet litt og funnet opp til flere steder i Alta jeg mener kunne ha egnet seg godt. Bare si i fra hvis du vil ha noen tips.
Den eneste som har kommet med noe nytt er Andrea Sveinsdottir Andrea har innlegget Ukens spørsmål og et innlegg med kone for å få rabatt på Nelly. Sånt gir klikk.
Hva tar jeg fra meg fra toppbloggerne i dag?
Jo, jeg fikk lyst til å bevise at det går an med litt fantasi og få til flotte arrangementer selv om vi må forholde oss til strenge smittevernstiltak. I løpet av dagen kommer guide til et magisk vinterbryllup ute.
Gled dere?
Ja og så må jeg ha en spørsmålsrunde med spørsmålene til Andrea. Der skal jeg svare på alt fra nedfrysing av egg til pulsklokke. Det blir nok og et innlegg som vil få dere til trekke på smilebåndet. Så følg med, følg med
For en flott dag dette har vært, men kald. Det var 18 kuldegrader i dag morges. Det er litt i kaldeste laget for meg.
Kalde januardager er ofte klare, og det gir mulighet for flotte bilder, så selvsagt måtte Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur når vi var ferdige med å shine kåken til helga.
Som dere ser holdt vi oss på rett side av gjerdet. Det er ikke mye snø, men mye is. Jeg er utrolig glad i støvlene mine med pigger. Det knaser så godt når jeg går, og jeg føler meg helt trygg. Det gjør at jeg går mindre anstrengt og kan nyte turen på en helt annen måte.
Det var fint og gå her over den frosne åkeren. Ja det var traktorvei. Kveldssola som var i ferd med å gå ned bak åsen sørget for font foto-lys
På den siste strekningen langs elva var det knapt snø, og gjenglemte høstfarger lyste opp mot snøen og isen langs elvebredden.
Skritteller viste i overkant av 5 kilometer da turen var over. Kjenner det godt i rygg og kne. Men det er fyr på peisen, pelspleddet er i umiddelbar nærhet og Gamle Gubben Grå romsterer på kjøkkenet. Jeg er lovet oksegryte og litt rødt i glasset.
Som jeg skrev tidligere i dag så må jeg jo svare på ukens spørsmål som Sofie Nielsen har på sitt blogginnlegg. Det folk lurer på om Sofie lurer de sikkert også på om kjerringa ikke sant?
Har du noen faste rutiner som du må gjøre hver eneste dag?
Jeg må starte dagen med å skrive “arbeidsliste”, fordele hvem som skal ha ansvar for oppvasken middagslaging, hundelufting etc den dagen. Jeg er et liste-menneske.
Så må jeg blogge litt. Kopp te hører også med.
Har du datet noen etter at du ble singel?
Jeg er ikke singel. Men håper på en aldri så liten kafe-date med Gamle Gubben Grå i ettermiddag
Hvordan klarer du å ikke forelske deg om du møter/henger med en gutt?
Jeg har en hel haug med gode guttevenner, eller gubbevenner om du vil. Det har jeg alltid hatt. Jeg faller liksom ikke for alle jeg snubler over. Er ikke så desperat.
Hva tenker du om at så mange legger ned bloggene sine?
Jo flere som legger ned bloggen, jo enklere for meg å nå toppen.
Den utviklingen vi ser nå med en helt annen type blogger på topplisten gjør jo bare bloggkonseptet mer spennende. Jeg har spådd denne utviklingen lenge.
Har du blitt såret/hatt kjærlighetssorg over noen etter at du ble singel?
Nok en gang, jeg er ikke singel.
Såret tror jeg vi mennesker kan bli hele livet, uavhengig av om vi er i et forhold eller ikke.
Er du tilgivende?
Ja, det mener jeg. Men samtidig er det ikke alt man kan tilgi. For å få tilgivelse bør man vel og vise anger?
Hva tenker du om rasister?
Det er et veldig langt svar på det. Men jeg skal gi deg kortversjonen. Jeg ønsker via informasjon og kunnskapsspredning å bekjempe rasisme. Hva jeg tenker om rasister? Vel.. jeg tror de fleste egentlig mest føler på fremmedfrykt. Frykt for det ukjente. Det er er relativt vanlig tankemønster hos mennesker som ikke er så trygge på seg selv.
Hvilke TV-programmer kunne du tenkt deg å være med på?
Har ingen store drømmer om å komme på TV. Det måtte i så fall være en politisk debatt.
Hvordan ser en normal treningsuke ut for deg?
Forstår ikke spørsmålet. Det er ikke normalt for meg å trene.
Ville du helst datet noen som var kjent, eller en som var helt ukjent?
Har aldri drømt om å sole meg i glansen til en kjendis
Er utseendet viktig for deg?
Nei
Hva hadde du gjort om du hadde blitt gravid nå?
Fått sjokk.
Kunne du tenkt deg å flytte tilbake til Krøderen?
Nei
Hva gjør deg lykkelig om dagen?
Jeg er lykkelig fordi jeg er i ferd med å finne tilbake til meg selv.
Ja jeg vet det er bitende kaldt ute. Minus 18 her på Hønefoss. Men så nydelig vintervær for litt fotografering! Så på med lue og votter og ut på tur. Behøver ikke gå sa langt eller være ute så lenge.
I går gikk jeg en tur langs elva. Og vet dere hva? Tross kuldegradene fikk jeg nesten vårstemning. Sola varmer nesten elva blinker i blått. Og himmelen er så klar.
Jeg er fremdeles på plass nummer 19, og så lenge jeg er blant de 20 øverste på bloggtopplista er jo jeg fornøyd. Og når jeg leser innleggene til de fem på topp lurer jeg på om bloggtoppen virkelig er så mye å hige etter. Toppbloggerlivet virker liksom ikke så glamorøst som det gjorde tidligere..
Jeg blir og nok en gang overbevist om at det ikke alltid er de beste bloggene som havner på topp.
På første plass ligger som vanlig Kokkejævel. Han hadde tre innlegg i går. Ett innlegg hvor han forteller hvor snill han er som låner en av sønnene summen til en depositumkonto slik at sønnen får leid sin første bolig. Det hender jeg stikker til ungene litt penger jeg og. Men jeg skryter ikke av det på blogg. Ungene mine skal være sikker på at de kan komme til meg og spørre om hjelp uten at det blir bretta ut for flere tusen lesere.
Innlegg nummer to er et rent reklameinnlegg for nettbutikken. Der kan du få kjøpt den perfekte morsdagsgave, enten du tenker å kjøpe morsdagsgave til mor, bonusmor, kjærest eller svigermor. I følge Kokkejævel er det en hver kvinne måtte ønske seg et forkle….. Vel, kvinner kom dere tilbake til kjøkkenbenken….. Og NEI, jeg skal ikke kjøpe et forkle med teksten “Svigermord” til Svigermor. Det hadde ikke blitt tatt godt i mot.
I det siste innlegget forteller han at livet er topp! Terningkast 6! Så da regner jeg med at i løpet av dagen kommer det et blogginnlegg fra den kanten hvor han ligger i fosterstilling på gulvet og med en overskrift som får blodfansen til å klikke inn som gale. Begynner å se et bilde.
Er ikke helt sikker på om et bilde med snødekt granskog er det mest passende bilde når jeg nå skal skrive om Isabell Raad. Jeg ser liksom ikke for meg henne ute i svarteste granskogen. Men, men.
Og når jeg finleser innlegget til Isabell blir jeg litt glad. For her er det elementer av godt gammeldags toppbloggerliv!
Her er bilder av frokost, gulost med eggerøre? hvis jeg tolker bildet rett, her er timer for å fikse bryn, taxikjøring for å stikke innom leiligheten sin og motta pakker, vlogging og alt det som hører toppbloggerlivet til. Ja bortsett fra reising og høy partyfaktor. Det må nok dessverre vente til etter pandemien, eller i det minste til februar.
Stine Skoli sitter inne og nyter alle merkelappene på Vaskerommet sitt. Lite nytt der i gården
Sofie Nilsen på femte plass har et innlegg hvor hun svarer på ukens spørsmål.
Hva tar jeg med meg fra bloggtoppen denne dagen?
Jeg kommer ikke til å skryte av hvor snill jeg er., har ingen time for å fikse brynene mine, har ikke malt noe barnerom og har absolutt ingen planer om å dele bilder fra vaskerommet vårt.
Men det kommer etter hvert et innlegg hvor jeg svarer på Sofie Nilsen sine spørsmål, så følg med!
I dag dukket det plutselig opp en kommentar i kommentarfeltet på et gammelt innlegg. 1.mars i fjor skrev jeg innlegget Vi må snakke om korona viruset….Når jeg leser dette innlegget sånn i ettertid så skjønte jeg nok ikke hvor alt-overgripende dette viruset skulle vise seg å bli. Når man i ettertid vet hvordan det ble, er jeg ikke akkurat stolt av innlegget mitt. Men det er i grunn ikke innlegget mitt som er vesentlig i denne historien.
I kommentarfeltet har jeg svart på en kommentar om hamstring
Jeg er en hjertepasient med diabetes… Tilhører risikogruppa hvis jeg først skulle bli smitta. Men har verken hamstra Joika eller munnbind
Til denne 11 måneder gamle kommentaren kom det i dag en ny kommentar. Den lød:
Noen er smartere enn andre, det er bare slik det er. Noen sikrer seg og skaffer det de trenger for å overleve. Og andre gjør ingenting, de sitter foran tv`en og regner med at butikken har brød i morgen også. Synes ikke du skal se ned på folk som er mye smartere enn deg.
Jeg prøver å svare på alle kommentarene jeg får i kommentarfeltet. Så jeg satt litt og lurte på hva jeg skulle skrive på den. Også litt rart å kommentere en så gammel sak. Hva som virket lurt 1. mars 2020 og hva som fremstår som lurt i dag er jo og ganske forskjellig.
Mens jeg tenkte litt leste jeg neste kommentar som var kommet inn.
Litt forundret så jeg at dette også var en kommentar til det samme gamle blogginnlegget. Denne kommentaren lød:
Dette korona-viruset er nok ikke så ille som vi først trodde. Det viser seg jo nå at 70% av alle som har korona i Norge er utlendinger. De er kraftig overrepresentert. Så korona ser ikke så ille ut lenger, så lenge det er utlendingene som får det så er det greit for meg. Kanskje vi til og med blir kvitt noen av dem 🙂 Det trenger vi sårt. Det er de som sprer korona, så da får de håndtere det også. Og det ser ut som om vi nordmenn er bedre rustet til å håndtere koronanen, vi blir mye mindre syke. Så jeg er fornøyd, ting ser mye bedre ut nå.
Jeg blir faktisk ikke så lite forbanne av slike kommentarer. Og det er grunnen til at jeg tar opp disse kommentarene i et eget blogginnlegg og ikke bare svarer i kommentarfeltet hvor ingen andre enn den som sitter og kommenterer ser det. Hvem leser et gammelt innlegg og kommentarene til det?
Ja, jeg fikk og med meg i går at en stor andel av de som er syke med Covid-19 i Norge fortiden ikke er født her. Men jeg tror at hvis vi ser hele pandemien under ett så er ikke den statistikken like tydelig.
Og nei, det er ikke bare utlendinger som blir smittet. Det er ikke grunnlag for å si at vi nordmenn er bedre rustet til å takle virus enn mennesker som er født i et annet land. Virus og bakterier har ikke noen forkjærlighet for folk med en bestemt hudfarge eller religion.
Jeg regner med at den som kommenterer ikke bare tenker “OK, hvis kjerringa sier så. så er det vel sant” Men dette er ikke noe jeg har tatt ut av eget hode. Dette er opplysninger d kan lese i denne forskningsartikkelen her.
Hvis du klikket deg inn på artikkelen ser du at det er helt naturlig for mennesker med stor frykt for å bli smittet og bli mer preget av fremmedfrykt under en pandemi. Det ligger latent i oss mennesker fra den tiden vi vandret rundt på savannene. Jeg kan i grunnen ikke bli sint på et menneske som ikke har kommet så langt i evolusjon som meg.
Men dessverre ble jeg så forbanna at jeg svarte lenge før jeg tok meg tid til å søke opp forskningsartikler.
FY FAAN for en stygg kommentar!!!!! Jeg håper du er klar over at jeg lett kan finne ut hvem du er.
Jeg fikk raskt svar.Den første kommentaren, den om lure folk var skrevet av noen som kalte seg “Smarting” Kommentaren med klart rasistisk karakter var skrevet av noen som kalte seg “Endelig en god nyhet” og nå fikk jeg svar fra den tredje personen som satt og leste dette gamle blogginnlegget demmefredagsformiddagen. Denne personen hadde det klingende nicket “Tafatte Hippietisper” og den kommentaren lød
Hvis du får vondt i følelsene dine fordi utlendinger sprer og smittes med korona i vårt land, så kan ikke jeg hjelpe deg. Jeg kan ikke kurere dumhet. Hvor kommer dette hatet ditt ifra, hvorfor hater du Norge og nordmenn? Og hvorfor beskytter du utlendinger uansett hva de gjør?? Nå har de spredd korona over hele Norge, nordmenn har dødd på grunn av utlendinger! Og du synes synd på dem?? Jeg synes synd på oss.
Til den Tafatte Hippietispa er mitt svar at det er sjelden jeg får vondt i følelsene mine. Jeg synes heller ikke den setningen er noen godt formulert setning sånn grammatikalsk sett. Jeg er og usikker på om man kan få vondt i følelsene sine.
Du skriver at du ikke kan kurrere dumhet. Det kan jeg. Dumhet kan kureres med kunnskap. Kanskje du burde lese deg opp på litt mer kunnskap, gjerne fra forskjellige kilder enn de ekkokamrene hvor du ferdes til vanlig.
Jeg er litt usikker på hvor du har det fra at jeg er fylt av hat eller at jeg hater Norge og nordmenn. Fint hvis du kan forklare meg det, gjerne med eksempler. For jeg er veldig glad i landet mitt, glad i folka som bor her og stolt av å være norsk.
Jeg vil og gjerne at du konkretiserer hvor du finner at jeg beskytter utlendinger samme hva de gjør.
Det er ikke utlendinger som har spredd korona over hele Norge. Hvis jeg ikke husker helt feil kom den første smitten hit med nordmenn som hadde vært på skiferie i Østerrike.
Det blir feil å hevde at nordmenn har dødd på grunn av utlendinger. Nordmenn har dødd på grunn av et virus.
I min verden er det ikke noe dem og oss. Og hvis det skulle være det er jeg usikker på om jeg ser på deg som skriver denne kommentaren og meg som en felles enhet, som en “oss”.
Hvis det skulle være tvil om det synes jeg synd på alle som har blitt alvorlig syke eller har dødd av Covid-19. og deres pårørende. Min medfølelse er uavhengig av hvilket sted eller hvilket land du er født i.
Som den observante leser sikkert har forstått er “Smarting”, “Endelig en god nyhet” og Tafatt Hippietisper mest sannsynlig en og samme person. Dette innlegget er kun sett av en ip-adresse i dag i tillegg til meg. Jeg vil tro det er den samme ip-adressen som alle de tre nickene har benyttet De har selvsagt samme ip-adresse.
Jeg var grei nå. Jeg skrev ikke noe om det navnet som dukket opp i en av de mailadressene du bruker…..
Jeg har aldri skrytt på meg de helt store husmorgenene. Og selv om Gamle Gubben Grå nok har vasket langt flere vaskemaskiner med klær enn meg har jeg da tilbragt noen timer med klesvask opp gjennom livet jeg og. Og da vi skulle kjøpe Drømmehuset var eget vaskerom en av de tingene som sto på lista over ting vi skulle ha.
Vel, vi fikk eget vaskerom i kjelleren da vi kjøpte Drømmehuset, så sånn sett fikk vi jo det vi lette etter.
Jeg skal ikke klage. Jeg vet at mange av dere sikkert har vaskemaskinen på badet, ja noen har til og med vaskemaskin på kjøkkenet. Så jeg som har et helt vaskerom nede i kjelleren har sånn sett ikke noe å klage over. Men jeg er jo litt interiørfreak, og jeg har alltid ønsket meg et stilig vaskerom. Det har jeg ikke. Jeg er i tvil om rommet bør kalles vaskerom i det hele tatt, eller om det mer retro begrepet vaskekjeller bør benyttes. Dere vet, grå betongvegger, en utslagsvask og et kaldt betonggulv med sluk i gulvet Det er så ille og så stygt at jeg bare et halvt sekund vurderte om jeg skulle dele bilder av vaskerommet vårt på blogg. Svaret kom raskt. Nei, nei og atter NEI!!!
Men har dere sett vaskerommet til Stine Skoli? Har dere sett for en drøm av et vaskerom den dama har? Ja, jeg innrømmer det glatt. Jeg er ikke så aldeles lite misunnelig. For det vaskerommet har ALT jeg drømmer om
Et vaskerom med egen inngang som gir mindre rot ved inngangen.
Tenk om Eldste Sønn kunne gått rett inn på et vaskerom og hengt fra seg arbeidsklærne så jeg ikke trengte å ha de i gangen. Ja, arbeidsklærne til Gamle Gubben Grå og den litt slitte jakka jeg bruker når jeg lufter Charlie Chihuahua og piggstøvlene mine kunne også stå der.
Våte arbeidshansker, våt hund og votter hansker luer kunne etter en tur tørke opp på varme fliser inne på et vaskerom i stedet for å ligge halv-råe i entreen eller bli tørket på badegulvet.
Men egen inngang til vaskerommet kan jeg glemme. Da må jeg enten ofre gjesterommet eller grave opp undr trammen så jeg kan gå inn i kjelleren, på ei flat tomt er det mye graving som må til for å få til det. Og jeg tror ikke jeg ville få til det på en ok måte uten å ofre gårdsplassen og trammen med den vanlige inngangen, så den ideen slår jeg fra meg med en gang.
Men et litt lekrere vaskerom enn den vaskekjelleren vi har burde vært overkommelig, så jeg studerer bildene og drømmer videre.
På vaskerommet til Stine Skoli har de do så barna kan gå ut og inn og gå på do uten å tråkke gjennom hele huset- Vel barna mine er over den verste løpe inn og ut alderen, så do er ikke det store mustet. og så var det det med inngangsdøra da.
Men egen dusj på vaskerommet, det har jeg ønska meg. Da vi var fem, og en periode seks som bodde her i Drømmehuset hadde det vært kjekt med mer enn en dusj. Kanskje er ikke det behovet så stort nå som vi bare er tre. Ser heller ikke for meg at noen av oss ville gå ned i en kald og utrivelig vaskekjeller for å dusje. Men hvis vaskekjelleren min hadde sett ut om vaskerommet til Stine Skoli hadde jeg kanskje ikke sagt nei til en dusj., ja og det måtte ha vært varme i gulvet.
Det å kunne stå på et vaskerom som har system og plass til både å henge opp klær og brette klær gjør at klesvasken har fått en helt ny mening.
Det hadde vært digg! Vi har tørkestativene i kjellerstua. Tenk å ha bli kvitt de derfra. Men da måtte vi få varme på vaskerommet og få det litt mer trivelig der inne.
Stine har klessjakt fra hovedbadet og rett ned på vaskerommet.
Det hadde jeg ønsket meg og. Vi har skittentøyskurv på soverommet, og den står der og blir overfylt før vi (leses Gamle Gubben Grå) får bært den ned på vaskerommet og sortert skittentøyet. Det må da gå an å få sagd et hull fra badet eller hva nå som ligger rett over vaskerommet og få en sjakt ned til vaskerommet. Jeg ofer lett et hjørne av den rosa gjestedoen hvis det er det som skal til.
Så var det bare og få med seg Gamle Gubben grå på den ideen….
Martine Halvs på en fjerde plass på dagens bloggtoppliste har et innlegg som promoterer podcasten sin hvor hun snakker med Ingvild som mistet kjæresten sin. Jeg har ikke hørt podcasten. Kanskje gjør jeg det senere. Men når man snakker om at livsledsageren, kjæresten dør ja da vekker et slikt tema til live tanker og minner hos denne kjerringa.
Den første lørdagen i september 1999 var jeg så utrolig heldig å få være forlover da min beste venninne giftet seg med sin drømmeprins. Det var en vakker seremoni i den lille kirken. Bruden var nydelig i brudekjolen som var akkurat så vakker og stilren som hun hadde snakket om i årevis, ja kanskje lenge før Drømmeprinsen dukket opp. Datteren deres var en alvorstynget 2 åring som ble litt streng da moren hennes, venninna mi, knelte ved alteret. “Mamma må ikke krabbe på gulvet i den fine kjolen.”
Etter vielsen kjørte brudepar fra kirken i en stor amerikansk kabriolet. Ned kirkebakken mot hovedveien og videre til byen hvor fotografen ventet.
Til bryllupet fikk brudeparet 36 hetvinsglass av det slaget de samlet på. Vi hadde det litt moro av det . Når trenger du 36 hetvinsglass? Og litt sånn humoristisk begynte venninna mi og jeg å planlegge en nyttårsfest, eller “Hetvins-party” for å få redusert litt av antallet glass. Vi tenkte å gå over i år 2000 med hevete stettglass.
Den samtalen med mye latter om knusing av stettglass var siste gangen jeg hørte den trillende latteren til venninna mi.
Et par måneder etter bryllupet ble venninna mi innlagt på intensivavdelingen ved sykehuset. Ingen hadde informert meg før jeg plutselig ble tilkalt for å ta røntgenbilde av henne .
Med hundre spørsmål i hodet og et bankende hjerte gikk jeg opp på intensivavdelingen. Hva hadde skjedd?
Der fant jeg en bevistløs venninne på respirator med en blek og tårevåt ektemann ved sin side.
Sist jeg så de to sammen var på bryllupet ..
Jeg gjorde jobben min, tok bildet, og gikk raskt ned igjen på røntgen. Jeg er ikke sikker, men jeg tror tårene rant litt.
Vel, neste pasient ventet, og jeg var alene på jobb. Det var bare å fortsette arbeidsdagen til vaktskifte kom noen timer senere.
Etter at vakta var over satt jeg meg i bilen og lot tårene renne fritt. Så tok jeg telefonen og ringte til moren til venninna mi. Jeg måtte vite hva som hadde skjedd.
Og mens en to år gammel jente i bakgrunnen gjentatte ganger spurte om det var mamma som ringte, fortalte moren til venninnen min.
Venninna min hadde vært på jobb, og sittet på lunsjrommet og spist en klementin. Hun hadde satt en klementinbåt i halsen, og hadde forlatt lunsjrommet for å harke den opp på toalettet. Man gjør jo ikke slikt inne på pauserommet.
Kollegaene fant henne i gangen en stund senere, bevistløs. Klementinbåten stengte luftveiene.
Ambulanse ble tilkalt men de fikk ikke ut klementinbåten og hun ble fraktet til sykehuset, hvor de etter en tid fikk fjernet klementinbåten men hun hadde hatt nedsatt surstofftilgang en god stund.
Nå lå hun på respirator på sykehuset.
Hun ble liggende der en måneds tid. Man fant ut at det var en forstørret skjoldbruskkjertel, et såkalt struma som hadde medvirket til at klementin båten hadde vært så vanskelig å få fjernet.
En dag jeg skulle i kiosken på slutten av arbeidsdagen støtte jeg på ektemannen og moren til venninna mi i vestibylen på sykehuset. De kunne gledestrålende fortelle meg at venninna mi hadde våknet, og lurte på om jeg ville være med opp og besøke henne.
Nei, den stunden skulle de få ha i fred, jeg var jo på jobb. Men jeg sa at jeg ville ta en tur opp og besøke henne neste dag.
Og jeg tok en tur opp neste dag. Venninna mi var våken. Hun hadde ikke noen stemme, men hun virket klar i hodet og det var tydelig at hun kjente meg.
Dagen etter skulle hun til Rikshospitalet og få operert det struma Jeg lovet å besøke henne når hun kom tilbake.
Det var siste gangen jeg så henne.
Dette var rett før jul. Operasjonen skulle være Lille Julaften.
Andre juledag skulle jeg i juleselskap til mine foreldre. Vi bodde i Huset i Skogen den gang, ogdet var en times kjøretur fra oss til huset til foreldrene mine.
Da vi kom frem fortalte Mamma at en annen av mine venninner akkurat hadde ringt. Hun lurte på om Mamma visste hvor jeg var. Mamma fortalte at jeg var på vei til dem. Og denne andre venninna ba Mamma da gi meg beskjed om at den venninna som hadde vært på sykehuset var død.
Moren til den døde venninna hadde ringt meg, men siden ingen svarte hadde hun ringt den andre venninna. Vi tre var et erteris i hele ungdommen og hadde fremdeles veldig god kontakt. Moren ville at vi skulle få beskjed før vi så dødsannonsen i avisen tredje juledag.
Operasjonen til venninna mi hadde gått bra. Mannen hennes hadde vært inne og snakket med henne sent på Lille Julaften. Planen var at venninna skulle overføres til lokalsykehuset dagen etter på julaften eller en av de nærmeste dagene.
Så ringte telefonen på nytt natt til Julaften.
Venninna mi hadde dødd av en blodpropp til lungene, en såkalt lungeemboli. Selv på Rikshospitalet, Norges fremste sykehus kan slikt skje.
Det må ha vært en rar julaften. Ikke minst fordi en jente på snart tre år sto midt oppe i det hele.
Det ble ingen hetvinsparty .
I stedet var det bisettelse dagen før nyttårsaften.
I den kirken hvor vi tre måneder tidligere hadde sett et nydelig par si “JA” til å dele livet sammen, sto det nåen hvit kiste. og på første rad satt en ektemann oppløst i tårer.
Vi fulgte kista ut av kirken og så kista bli lagt inn i bilen til begravelsesbyrået og fulgte bilen med blikket der den kjørte ned kirkebakken mot hovedveien og inn mot byen hvor krematoriet ventet.
Når jeg leste Martine Halvs innlegg i dag om “Når kjæresten din dør” ble minnene fra den gang da vekket til live. At hendelsene nå ligger over tjue år tilbake i tid er nesten vanskelig å fatte. Er det virkelig så lenge siden? Fremdeles kan jeg føle på savnet etter ei fantastisk god venninne.
Til de som mener jeg bryter taushetsplikten fordi jeg skriver om en pasient kommer de ikke frem noe i dette blogginnlegget som det ikke ble opplyst om i bisettelsen.
