Kokkejævel trenger hjelp av meg……

“Tralala, jeg er glad, jeg vil danse cha-cha-cha …”    Jeg er tilbake på plass nummer 19 på bloggtopplista, og i går kom til og med en kommentar fra meg gjennom den strenge sensuren i Kokkejævels kommentarfelt. Kanskje vi kan begrave stridsøksa? Jeg sitter klar med fredspipa jeg.

Og nettopp Kokkejævel og hans innlegg er det jeg skal vie mye av dette innlegget til.  For Kokkejævel peker på noe som er helt høl i hue.  Hvorfor er det lov å samle flere folk på Vinmonopolet enn i kirken?  Kokkejævel skal gifte seg og ha barnedåp lørdag før Palmesøndag.  Og i Nordlyskatedralen i Alta, et kirkerom på 400kvm er det kun lov til å ha 10 personer.  Det hadde jo vært kos å være litt flere på en slik dag. Brudepar, dåpsbarn, prest, forlovere og faddere. Det er 10.  Glem brudepiker og oldeforeldre for ikke å snakke om kirketjener og organist.

På Vinmonopolutsalget på kjøpesenteret i Alta derimot er det i følge skiltet ved inngangen lov til å være 15 stykker samtidig, og hvis Kokkejævel og Kjærest flytter seremoniene til Hennes og Mauritz sin butikk i samme senter kan de få det bryllupet de ønsker med opp til120 gjester, jeg mener kunder, samtidig.  Hvor er logikken?

Det der med kirker og smittevern har forundret meg lenge.  For jeg skjønner ikke logikken, jeg skjønner ikke argumentene. Man kunne ikke ha gudstjenester inne i kirkene på julaften. Argumentet var at kirkegjengere ikke ville klare å holde avstand men klumpe seg sammen på kirkebenkene mens de ni-klemte og klappet på hverandre. Og så var jo ikke kirkebenkene skrudd fast i gulvet så folk kunne finne på og bære de med seg rundt i kirkerommet for å klumpe seg enda mer sammen.

Vel, kirkebenkene i for eksempel Norderhov kirke er relativt massive. Det må to sterke menn til for å flytte på dem, og jeg har til gode og se at menigheten begynner å ommøblere kirkerommet når de kommer til gudstjeneste.  Og ja, jeg er faktisk en del i kirker.  Jeg har barnetroen min i behold.
Ikke kan jeg huske å ha sett tilløp til ni-klining i kirken heller, eller at folk klemmer så veldig på hverandre.  Jeg har heller ingen tro på at mennesker kaster alle hemninger og glemmer alt som heter smittevern med en gang de går inn kirkedøra.

Julaften sto jeg på kirkebakken ved Hønefoss kirke og frøs mens jeg fulgte julegudstjenesten som ble holdt på kirketrappa til den store, nye kirken vi ikke fikk lov å komme inn i. Vi rabiate kirkegjengere uten tanke for smittevern. Det hadde vært så enkelt.  Tatt vekk to-tredeler av plassene inne i kirkerommet, delt ut  program til alle i døra slik man alltid gjør, og når man hadde delt ut det antallet program som man hadde plasser til så stenger man døra. Kunne da ikke vært så vanskelig å få til.

Enda mer ironisk blir det når jeg vet at man på Gledeshuset, kulturhuset på andre siden av elva, hadde “stinn brakke” på Juelshowet  “Jul med din glede” i hele desember.
Jeg er ikke så sikker på at glade mennesker på show er mer observante på smittevern når de er på show med alkoholservering enn når de går inn kirkedøra.  I mange tilfelle er det snakk om de samme folka.
Og det er vel ikke de kirkegjengerne som ikke kunne tenke på å ta turen på Gledeshuset som er de mest rabiate?

Min kommentar til Kokkejævel inne i hans kommentarfelt gikk på at dette måtte være en sak for  Krf, og jeg ba han kontakte Ropstad.  barne- og familieministeren burde jo ha noe med barnedåper å gjøre tenkte jeg.
Så begynte jeg å tenke, hvem er egentlig “Kirkeminister”?
Jeg er klar over at vi ikke har noen “Kirkeminister” , men hvilket departement, hvilken minister, ligger kirken under? Jeg vet det har variert litt opp gjennom årene.

Fra 1814 til 1818 lå kirkespørsmål under “1.departement for kirkesakene og undervisningsvesenet”.
Fra 1818 og helt til 1989 lå kirken under Kirke- og undervisningsdepartementet.  Men under Kåre Willochs regjering i 1982 ble departementet delt, og ansvaret for kultur og høyere utdanning ble overført til det nyoppretta kultur og vitenskaps departementet.
I 1990 ble det omorganisert til Kirke- og kulturdepartementet.
For så i 1991, året etter på ny bli organisert til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
I 2002 ble det til Kultur- og kirkedepartementet før man i 2010 tok vekk kirken i navnet og departementet ble hetende Kulturdepartementet.

Det er altså ikke Ropstad, Hareide eller Bollestad som er kirkeminister, men Abdi Raja.  Er det helt gjennomtenkt av Krf å overlate Kirkepolitikken til Venstre?

Når jeg søker på religion i Venstres program får jeg blant annet disse treffene:

  • fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven
  • gjøre formålsparagrafene for skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale
  • skille tydelig mellom den verdslige og den livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelsen og innføre borgerlig ekteskapsinngåelse som en generell ordning
  • gjeninnføre RLE-faget i grunnskolen slik det var i 2013
  • oppheve Lov om helligdager og helligdagsfred

Jeg har ikke noe i mot Raja, verken som person eller minister..  Men jeg er ikke sikker på at kirken er tjent med at Kirkeministeren er fra et parti som både vil oppheve helligdagsfreden og helligdager.
Jeg tror heller ikke Kokkejævel får forståelse for at det liksom er mer kult å ha den vielsen i Nordlyskatedralen enn på Hennes og Mauritz, de i Venstre ønsker jo å gjøre borgerlig ekteskapsinngåelse for eksempel på Hennes og Mauritz som en generell ordning.

Jeg ser som sagt ikke den logiske forklaringen på hvorfor man kan være 120 personer inne på en klesbutikk, 200 på et innendørs idrettsarrangement men kun 10 i en kirke selv om ikke kirkebenkene er bolta fast i kirkegulvet.

Jeg er glad for at man åpner for 50 i en begravelse/ bisettelse.  Men forstår ikke helt hvorfor det antallet også kan gjelde for bryllup og barnedåper.
Jeg tror vi fort kunne ha fått mer hensiktsmessige og forståelige regler med en kirkeminister fra Krf.

Kokkejævels innlegg engasjerte meg i dag.
Jeg skulle ha sagt noe om de fire andre på bloggtopplista og. Men siden du sikkert er ferdig med kaffekoppen nå, og klar for å stresse videre nøyer jeg meg med å si at det var ikke noe nytt fra Isabell Raad eller Ida Wulff.  Martine Halvs og Stine Skoli  har innlegg som jeg føler for å vie litt plass.  Det kommer ett innlegg om hver av de bloggernes innlegg senere i dag. Følg med!!

Og dere, del dette innlegget, kanskje det når helt opp til regjeringen slik at Kokkejævel og Kjærest kan få det bryllupet Kjærest ønsker seg.

Livsviktig time hos frisøren?

Oslo er stengt. I følge opplysninger jeg finner på nett heter det at

Regelverket innebærer at bare matbutikker, apotek, bensinstasjoner, Vinmonopolet og enkelte andre spesialbutikker har anledning til å holde åpnet.

I blogginnlegget til Isabell Raad fra tirsdag er det eneste den stakkars jenta har å se frem til er at hun skal få stelt hår, bryn og negler. Jeg kommenterte litt skadefro i innlegget Ta ikke alkoholen fra oss….at det kunne hun se langt etter. Alt er jo stengt i hovedstaden unntatt matbutikk, apotek, bensinstasjoner og selvsagt vinmonopol. Og altså enkelte spesialbutikker som jeg før har forstått blant annet er forretninger som selger dyrefor.

Men det viser seg at selv om det meste er stengt og regjeringen oppfordrer til hjemmekontor for de som kan, så er frisørene åpne.  Det er altså ikke noe problem for Isabell Raad og få tatt det livsviktige hårfargen, klippet tuppene og farget brynene.

Om hun også får tatt manikyr er jeg usikker på. Jeg ser at noen neglstudioer sier de er stengt, men langt de fleste. Fordi jeg ikke har funnet noen som annonserer med at de er oppe, så regner jeg med at de er stengt – ja for alle andre enn Isabell antakeligvis….

Jeg forsto ikke åpningen av vinmonopolene. Jeg forstår i enda mindre grad behovet for å holde frisørsalonger åpne….

Arvtakeren

For 22 år siden, en gang i forrige århundre, tok jeg på meg vervet som tillitsvalgt. Det var “min tur”.

Ikke visste jeg at det vervet etterhvert skulle vokse til å bli en så viktig del av livet mitt.  Ikke visste jeg at det vervet skulle være med på å gi meg så mange spennende og utfordrende arbeidsoppgaver.  Ikke visste jeg at dette vervet ville gi meg så mye kompetanse og ikke minst ikke visste jeg at jeg ville trives så utrolig godt i dette vervet.

Men det er en tid for alt.

I går overtok en ny, yngre og modig tillitsvalgt rollen min på sykehuset. Jeg ønsker henne lykke til! Og jeg er heldig, jeg fikk den arvtakeren jeg ønsket. Det er ikke lett å gi fra seg noe som har betydd så mye for meg. Men akkurat nå føler jeg at en bør er løftet av skuldrene mine.

Jeg er fremdeles tillitsvalgt på foretaksnivå.  Det er bra!  I tillegg fyller rollen som politiker utrolig mye av det behovet for engasjement som jeg har fått utløp for i tillitsvalgt rollen.  I den rollen ligger det mange nye og spennende utfordringer og venter på meg.

Gjenbruk av kjerringa del tre

I går var det nytt møte med Fretex.  Nytt møte for å finne ut hva denne kjerringa kanskje kan brukes til i fremtiden.   Som dere som leser bloggen min jevnlig kanskje har fått med dere i innleggene Gjenbruk av kjerringa….og Gjenbruk av kjerringa del to  Her kommer altså tredje episode i denne serien.

Dette møtet ble mye bedre og nye ner konstruktivt.  Ja, jeg ble så motivert at jeg sporenstreks når møtet var over satte meg ned og søkte på to utlyste stillinger.

Jeg synes jo og det var litt gøy at veilederen min mente at jeg hadde passet godt i en stilling som hennes. Så nå har jeg to søknader inne på stillinger i NAV. Spennende!

I tillegg har jeg to andre søknader inne på to andre stillinger. Det skal ikke stå på meg!

 

Kjerringas tanker om tomme tanker, arvtakere, munnbindånde og litt oppussing

Jeg er nede på en 22. plass.  De som kjenner denne kjerringa og bloggen hennes vet at det gjør meg lettere krakilsk på tastaturet.  Målet er jo toppen, men delmålet er å holde seg over plass 21.  Er man blant de 20 øverste dukker innlegget ditt opp i den feeden øverst, innlegget ditt blir liggende lenger på forsiden og du får automatisk flere sidevisninger.
Mitt dårlige humør over elendig bloggplassering må få utløp, og som vanlig lar jeg det gå ut over de som ligger på de fem første plassene på bloggtoppen.  Kall det gjerne misunnelse.

Kokkejævel roser arvtageren sin på Hoftepluss. Firmaet har hatt godt av at det kom inn en ny, ung frisk fyr som leder.
Og apropos arvtaker Kokkejævel.  For to år siden hadde jeg som mål å synes på bloggtopplista.  Altså være over plass nummer 101.  I januar2020 lå jeg stabilt rundt plass nummer 40 på lista.  Nå ligger jeg rundt plass nummer 20.  Enkel matematikk viser helt tydelig hvem som kommer til å ligge øverst på bloggtopplista i januar 22.
Kokkejævel gjør deg klar til å abdisere, kjerringa er på vei mot tronen!

Noen andre som kan abdisere er Isabell Raad.  Det innlegget hun nå ligger på andre plass med har vi ventet på i over en måned. Ikke rart det ikke er noe nytt i dag.  Og når hun da endelig kom med noe nytt er det bare tomme tanker. Helt tydelig at hun ikke har fått med seg at rosabloggernes tid for lengst er forbi.  Nå må det litt mer enn 11 tomme tanker til for å nå helt til topps.

Når vi nå er inne på Isabell Raad og tankene hennes, mine betraktninger om dem kan du lese i Ta ikke alkoholen fra oss….I kommentarfeltet til det innlegget dukket det opp to kommentarer som førte til noen kjerringtanker.  Det eneste Isabell Raad hadde å se frem til i disse begredelige tider var å få fiksa negler, bryn og hår.  Jeg mente at det måtte hun vente på en stund siden Oslo er stengt. Kun apotek, matbutikker, bensinstasjoner og vinmonopol er oppe.  Da hevdet Vibedille at de stedene var nok ikke stengt for Isabell Raad, og en annen mente at frisørene i Oslo ikke var stengt.  Det må jeg undersøke nærmere. Kom gjerne med opplysninger som letter undersøkelsene mine.

Doc og Dask på tredje plass skriver om munnbind-ånde.  Altså at munnbindet lar deg virkelig få nyte din egne dårlige ånde. Munnbind-ånde, det er jo også ett av de nyordene vihar fått det siste året.

På plass nummer fire og fem er det oppussing for alle penga.

Ida Wulff har endelig fått malt barnerommet.  De har brukt over 2.000 kroner på malingsprøver før de klarte å bestemme seg.  Eller de klarte ikke bestemme seg til tross for råd fra blogglesere, avstemning blant familie og venner. For selv om alle holdt med mannen hennes i fargevalg, så trakk hun gravidkortet og malte rommet i den fargen hun selv ønsket.

Stine Skoli og mannen har lekende lett listet en kilometer med polysteren-lister, forteller hun i et reklameinnlegg. Ja, selvsagt et reklame-innlegg for disse listene som gjør listing til en lek. Jeg er ikke sikker på om du narrer meg…

Så hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det kommer et innlegg om min arvtaker.  I går overtok en ny person som tillitsvalgt for radiografene på Ringerike.
Jeg må finne ut om frisør- og neglesalonger  i Oslo er åpne for Isabell Raad og andre.
Og så må jeg forsøke å få til noen sponsorinntekter…

 

januar2020

Jeg har bladd litt tilbake i arkivet for å se hva jeg var opptarr med i januar 2020, altså for et år siden. Før korona overtok verden og hverdagen.

Jeg leser at Isabell Raad var i Dubai da og.  Hvor mange ganger i året er den dama i Dubai?

Isabell får og en skjennepreken av meg etter at hun bruker overskrifter og formuleringer som får leserne til å tenke på psykisk uhelse, når sannheten er at hun kjedet seg fordi vennene lever virkelige liv med jobb og studier og ikke er interessert i å leve det evige partylivet til Isabell.

Videre leser jeg om lange dager som tillitsvalgt, om møter i Drammen og turer på Fretex.  Jeg må innrømme at jeg savner den tiden. Det blir ikke det samme med møter på Skype.

Jeg var sliten i fjor, utrolig sliten. Noen av tekstene gjør det vondt å lese nå i ettertid. Sliten og sykemeldt og lei mye. Ikke minst helseminister Bent Høie. Jeg er like lei Høie i dag, men ser kanskje på han med litt mildere øyne. Og denne diabetes medisinene jeg begynte med i februar i fjor har virkelig gitt meg et nytt liv. Hvis noen kunne trylle en ny kropp til Kjerringa  i det minste et nytt skjelett hadde alt blitt bare velstand.

 

I januar i fjor var jeg opptatt av å redde Hønefoss skole fra nedleggelse.  Den kampen tapte vi.  Til uka kommer kampen til å stå om denne gamle, nedlagte skolen kan bli brukt i en TV serie. Jeg er redd vi taper den saken og.

Ellers så skrev jeg et av de mest leste blogginnlegg jeg har skrevet noen gang i januar i fjor. Det var innlegget Hva gjør alle folka…….

Jeg turte  fremdeles skrive om arbeidslivspolitikk daog delte til og med link til innlegget Bruk og kast av arbeidsfolk… Det er mye som har skjedd det siste året.

Når vi først er inne på norsk helsevesen og hvordan ting er organisert hadde jeg og et innlegg om beslutningsforum og hvem som bestemmer hvilke medisiner som skal brukes her i landet. Mitt innlegg var inspirert av ett av Aud Marit sine innlegg.

I januar I fjor var jeg endelig ferdig med å pusse opp den rosa gjestedoen.  Og ja, jeg vet at jeg har plaget dere masse med å snakke om den.  Men jeg elsker den den så! Det er det fineste rommet i hele Drømmehuset.  Og til nyttårshelgen utfordringer i fjor. Jeg ønsker meg fremdeles en dostol eller et Cindrella forbrenningstoalett.

At Frp trakk seg ut av regjeringen i januar i fjor gikk selvsagt ikke upåaktet hen hos ei kjerring som er så opptatt av politikk som meg. Lurer litt på om de pusta lettet ut når pandemien dukket opp et par måneder senere. Det er alltid lettere å være i opposisjon i krisetider enn å være den som må ta de vanskelige beslutningene.

Tidene forandrer seg. I januar i fjor oppsto et nytt ord her på Hønefoss. polskam. Uttrykket har sin bakgrunn i at vinmonopolet ble flyttet inn i byens kjøpesenter, og en av de som var i mot denne flyttingen begrunnet det med at han ikke ville gå gjennom kjøpesenteret  med ei handlevogn full av sprit og vin.  I dag står folk i lange polkøer på steder de ikke burde være uten å føle det minste snev av skam.

I januar i fjor lå bloggen min rundt plass 40, leser jeg. Det har da fått fremover. Nå ligger jeg rundt plass 20.  Hard jobbing har ført til resultater!

Jeg er fremdeles enig i at hvor høyt du er på bloggtoppen ikke nødvendigvis sier noe om hvor flink du er til å skrive. Drt sier mer om hvor flink du er til å mobilisere folk tilnå klikke seg inn på bloggen din.  Og skal du ha folk til å klikke seg inn, ja da er reklame for diverse legemidler tingen. Ikke sant, Kokkejævel?  Også i januar i fjor var vi opptatt av å oppføre oss i kommentarfeltet.

I desember i 2019 tjente jeg 4 kroner og 80 øre på bloggen. Det har endret seg. Nå tjener jeg vel i snitt 600 kroner i måneden på bloggen.

 

 

Ta ikke alkoholen fra oss….

Til tross for at innlegget Drit i Kokkejævel, lavkarbo og tanker tenkt allerede på fredag skapte en viss debatt i kommentarfeltet mitt i går, havnet jeg ned på en 18. plass i dag.  Gledelig da å se at Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen har blitt influert, påvirket, av meg og fortsetter debatten på sin blogg.  Jeg visste at jeg kunne stole på den mannen.

For hva er best for utsatte barn? Barn som lever i familier hvor en eller begge foreldrene er avhengig av alkohol for liksom å få hverdagen til å bli bra.  Er det best  for de at foreldrene får tak i alkohol, eller er det best at de ikke drikker?
Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på det.  Det finnes foreldre som ikke blir gode når de får skjelven og alkoholabstinensen tar dem.  Men det finnes foreldre som først får problemer med  impulskontrollen når alkoholen kommer inn i kroppen, og som klarer å fungere bra som foreldre i lange perioder når alkohol ikke er tilgjengelig
Et vanskelig spørsmål hvor jeg ikke tror det går an å konkludere.

Men jeg våger en påstand. Alle som i helgen lot seg opphisse av stengte pol, og som øvde press på regjeringen for å få vinmonopolene åpnet igjen.  De hadde ikke først og fremst barna til alkoholikerne i tankene.  Jeg håper og at det ikke var køer med personer med alkoholavhengighet vi så på lørdag.
Nei, det var folk som var redd for å få ødelagt helgekosen.  Eller som en av leserne mine skrev: “Den siste gleden vi har igjen.”

Jeg tror regjeringen valgte å åpne polene av smittevernhensyn, og ikke av hensyn til utsatte barn
At folk valfarter ut av stengte kommuner er ikke bra for smittespredning, det er heller ikke lage køer med folk tett i tett og det er heller ikke et murrende opprør i befolkningen.

Erna ga oss rødvinsflaska vår så vi skulle holde oss i ro og følge smittevernreglene.

Isabell Raad er tilbake i Norge, og hun deler 11 tanker med oss i ett rykende nytt blogginnlegg.  Noen ganger er det best å hold tankene sine for seg selv.  Jeg tror Isabell kunne vært tjent med å ha holdt flere av tankene sine for seg selv.

Isabell reagerer på at folk skvetter når de ser henne vandre ute siden hele Norge vet at hun er i karantene. Hun tolker karantenereglene slik at hun har lov til å vandre ute og lufte seg og hunden.
Ja, man har lov til å gå tur ute når man er i karantene, men man skal gå tur der det er god avstand til andre mennesker.  Så da er det vel ikke så rart at mennesker som kan smittevernreglene forsøker å holde god avstand til et menneske de vet er i karantene? Vi har jo alle sett at smittevern kanskje ikke var det som var forrest i pannelappen når Isabell var der nede i Dubai.
Og, ja Isabell.  Det er korona også i Dubai.

Jeg synes folk skal oppføre seg i kommentarfeltet, og sånne kommentarer som at hun og innvandrerfamilien hennes bør reise tilbake der de kommer fra sier mer om den som kommenterer enn om Isabell og familien.
Men samtidig forstår jeg at folk reagerer på Isabels to turer til Dubai midt i en pandemi.

Isabell synes det er en trist tid og lite å se frem til nå som hun er tilbake i kalde nedstengte Oslo.

Det er liksom ikke noe som helst å se frem i mot. Eller jo: se familien, få fikset vipper, hår, bryn og negler… 

Jeg vet ikke om dette ødelegger dagen din ytterligere Isabell, men jeg tror at både frisører, og de som fikser bryn og negler for tiden er stengt  i Oslo….

Så må jeg jo gratulere Isabell med kjærest. Kanskje noen av mine lesere kunne oppdatere meg litt på han.Jeg vet bare at han holder til i Dubai, og jeg har sett noen bilder av han på Instagram
Men gratulerer så mye Isabell, det er deg vell unt!

Isabell har ikke vært så aktiv på sosiale medier de siste dagene.  Koser seg med hunden sin. Flytter inn noen dager hjemme hos Mamma Raad når karantenen er over i dag, og ja det er helt normalt å snakke med kjæresten sin i fire timer på telefon.

Isabell vil gjerne ha en ny hobby, nå i disse kjedelige tidene . Kom med gode ideer folkens. Dama stanger snart hue i veggen.
Hun vil ikke være i Norge under en lockdown, hun vil reise til sol og sommer og være der til alt går over.
Jeg vet ikke om hun helt har fått det med seg, men jo mindre vi reiser mellom landene jo fortere går alt dette over mye raskere – for oss alle.  Har du hørt om solidaritet Isabell? Kan du være litt solidarisk og holde deg i ro. Forholde deg til de samme smittevernreglene som oss andre.  Ja, det er kjipt og kjedelig, men det er det for oss alle.

Småbarnsforeldre har ikke kommet med noe nytt.  Innlegget hennes fra i gårer like sterk lesning i dag.  Det skrev jeg om i innlegget Drit i Kokkejævel, lavkarbo og tanker tenkt allerede på fredag

Ida Wulff har heler ikke tenkt nye tanker siden fredag.

Da er det bare Andrea Sveinsdottir igjen.  Hun har gått gjennom hva hun gjorde i januar i fjor og tatt oss med på reisen tilbake i tid. Den gang det var Wixen reiser til utlandet og man dro til Oslo for å være med på God Morgen Norge

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne slik at jeg kommer meg høyere opp enn denne begredelige 18. plassen?
Jeg tror jeg kan skrive mer om korona. Og ta et lite tilbakeblikk på hva jeg var opptatt av i januar i fjor.

Dagens middag

Jeg vet jo at dere dør av nysgjerrighet etter å få vite hva kjerringa har kokt i sammen på kjøkkenet i dag, så det vil jeg selvsagt fortelle dere.

Jeg startet med å dele opp noen poteter i skiver, og kokte så potetskivene møre i en kjele med vann.

Blandet så sammen litt flaksalt, tørket rosmarin fra egen hage, hvitløk hakket i biter og olivenolje.  Så blandet jeg denne oljeblandingen i de ferdigkokte potetskivene og lot de stå litt og godgjøre seg.

Så tok jeg tre baconskiver og la en kyllingfilet oppå de tre baconskivene. Delte opp to mozarella oster i 4 biter hver (du vet slike mozarellaoster som ligger i en liten plastpose med vann ) og la så 2 skiver mozarellaost på kyllingfileten og surret baconskivene rundt.

Siden vi er tre her i huset lagde jeg tre slike kylling-mozarella-bacon pakkene og stekte de i stekepanna. Litt sterk varme først for å brune baconet, og så litt svakere varme til kyllingen er gjennomstekt.

Potetskivene som hadde ligget og godtgjort seg i olje-krydderbksndingen ble i mens stekt i en annen stekepanne.

Dagens tur

Til tross for litt mange blå grader måtte Charlie Chihuahua, Gamle Gubben Grå og jeg ut på tur også i dag. Og i dag var det Hønefoss sentrum som var turmål.

Flott med skøytebane på gamle Livbanen. Det er nok mer folksomt her når skoledagen er over.

Tross kulda fikk jeg vårfølelsen i Søndre Park.

Det er mange fine steder i sentrum av byen ved elva, eller rettere sagt byen ved elvene.

Vi avsluttet med en å vandre litt elvelangs.  Gangveien fra Pettersøya til Tippen er en flott strekning hvor jeg opp gjennom tidene har tatt mange bilder.

Svarer på spørsmål

Tidligere i dag la jeg ut innlegget Spørsmålsrunde til meg hvor jeg nok en gang ber leserne mine om spørsmål. Og i dette innlegget kommer svarene.

Kan du legge ut et ungdomsbilede av deg, og gjerne gubben også?

Her er et bilde av den 23 år gamle kjerringa på studietur til München.

På tide å vakse over det tastaturet kanskje?

På bildet, som er et arkivbilde, trenger det helt klart en vask. Det er riktig observert.

Hva putter du og gubbe grå i sekken når dere drar på tur i skog og mark?

Gamle Gubben Grå og jeg burde være flinkere til å ta med sekk når vi går på tur, men vi kommer oss stadig.

Kaffe må være med hvis vi pakker sekken, og vann hvis det er sommer. Og så gjør diabetesen min at vi må ha med mat.

Hvordan ville du feiret hvis du hadde havnet helt på toppen en dag? Og hva hadde du gjort for å prøve å bli der?

Hvis jeg kom på toppen burde jeg vel feire med å kommentere mitt eget siste innlegg?  Men det er klart jeg måtte feire det på skikkelig vis…. Middag ute med Gamle Gubben Grå? Hvordan feirer egentlig toppbloggere? Må nok tenke litt på det…

Hva jeg hadde gjort for å forbli på topp?  Tja… Jeg tror jeg bare ville fortsatt som nå. Men kanskje funnet på noe annet å kommentere enn toppbloggerne.  Den kommentering begynte jo fordi jeg skulle lære av toppbloggerne hvordan jeg skulle bli toppblogger og dermed tjene haugevis med gryn. Så kommer jeg til toppen har jeg jo nådd målet…

Noen ganger er det veien mot målet som er selve målet.