Jeg innrømmer det glatt. Jeg er mer glad i å lese bøker og drikke rødvin enn å trene.  Så når slike som Cornelis  Elander viser muskler og treningsøvelser er liksom ikke det et blogginnlegg jeg klikker meg inn på vanligvis.  Men skal man kommentere bunnbloggeren, må man kommentere det bunnbloggeren skrive selv om temaet ikke fenger meg.
Jeg mener, da jeg kommenterte toppbloggerne stoppet jeg ikke å kommentere selv om de skrev om noe jeg ikke hadde interesse av.  Da hadde jeg ikke skrevet så mange innlegg om Rumpe-update…….. Så hvorfor ha en annen innstilling til Bunnbloggerne?

Nei, min godeste Elander Nå skal du og treningen din under lupen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

“Den beste treningen å utføre hjemme” har Elander kalt innlegget sitt, Vel, når jeg googler “trening hjemme” får jeg opp nok av treff.  Vi har jo akkurat vært gjennom en periode med stengte treningssenter, og selv om det ikke har hatt non innvirkning på min hverdag så er det nok mange som har vært rimelig desperate etter å trene….
Hva som er best skal ikke jeg uttale meg om .

Men nok oppvarming, nå skal det trenes!!

På det første bildet har Elander tærne på to sånne stepp-krakker som står oppå hverandre. Så har han hendene på et flislagt gulv.  Strake armer, og kroppen som da ligger flat i lufta hvilende på armene iden ene enden og de strake tærne oppe på krakkene i den andre.

se her

Jeg er svært usikker på om Elander har sine ord i behold når han sier at dette er den beste teningen å utføre hjemme. Er denne Elander virkelig sikker på om ei utrent kjerring på godt over 100 kilo, albuer som ikke kan strekkes helt ut, og en ankel som ennå ikke er ferdig restituert skal prøve seg på det der?  Og at det er det beste hun kan gjøre for å trene hjemme?
Jeg er svært usikker.  Tror muligheten for flere skader er større enn sjansen for bedre helse.
Klokelig lar jeg være å prøve.

Øvelsen heter “Push-ups på kasse” ser jeg lengre ned i innlegget, hvis noen andre vil prøve.

Neste øvelse er dips på kasse, og tar spesielt godt på triceps og overkropp.  Den kan utføres ved hjelp av en stol, kasse, eller lignende.
Start med hendene plassert på for eksempel en benk eller kasse bak deg, og med beina hvilende strakt foran deg. Senk kroppen ned, men pass på at albuene peker bakover og ikke ut mot hver side, og løft deg så opp igjen til utgangsposisjonen. 

Denne øvelsen ville nok ankelen tåle. Men albuene?  Nei jeg tror heller ikke dette er en øvelse jeg skal forsøke meg på.  Tror ikke sjansen for å skade meg er like stor ved denne øvelsen som ved den forrige, men jeg tror heller ikke jeg vil klare 3 sett, eller en eneste repetisjon.  Jeg ville fort landet helt nede på gulvet med både rumpe og bein, og tror ikke jeg ville klart å heise meg opp igjen bare ved hjelp av armer som er bak på ryggen.

Jeg er ikke så skarp når det gjelder trening.  Jeg skjønner ikke helt verke av tekst eller bilder hvordan jeg skal utføre øvelsen “En arms roing”

V-ups på benk derimot har jeg prøvd på før.  Det gikk heller ikke så bra, men det går bedre nå.  Mitt første forsøk kan du lese om her. Nå klarer jeg å løfte opp begge bena samtidig.  Det er da et fremskritt…..

Hvis dere i likhet med meg er usikre på om Elander virkelig kommer med den beste treningen å utføre hjemme, så tror jeg kanskje jeg har funnet svaet.  På Helsenorge kan du finne enkle styrketreningsøvelser som passer for de fleste og kan gjøres i eget tempo,  De kan du finne her  Jeg tror de øvelsene kanskje er bedre å begynne med for flere enn meg.

Bunnbloggeren jeg tenkte å skrive om i dag, Mallemey, skriver om fatigue. Fatigue er en følelse av overveldende utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Jeg vet litt om det. Det var slik jeg hadde det i 2018 da jeg møtte veggen.

Fatigue er ikke en diagnose, det er et symptom. Og i mitt tilfelle var det diabetesen som nok var hovedårsaken til at jeg var så sliten. Det og at jeg hadde drevet meg hardt over tid.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Selv om jeg nå har fått kontroll på blodsukkeret og har mye mer energi enn jeg hadde, har jeg og lært meg å ta grep. Det er så mye veg ønsker å gjøre, så mye jec ønsker å være med på, så mye som jeg føler blirforventet av meg.  Og jo mer jeg sier ja til, jo mer forventer folk at jeg skal gjøre.

Jeg har lært meg å prioritere. Når jeg har slike dager som jeg hadde i går , slike dager som jeg elsker, så må jeg ha en roligere dag enten i forkant eller i etterkant.

Med det mener jeg ikke at jeg ligger som et slakt på sofaen i dag.  Men at siden jeg var i Drammen på onsdag og  hadde en relativt hektisk dag i går, så bruker jeg dagen i dag på å stelle litt i Drømmehuset og forsiktig prøve ut ankelen. Da regner jeg med at jeg har energi nok til å ta noen timer på stand på torget i morgen.

Jeg har og blitt flinkere til å si nei til ting jeg ikke har lyst til.  Og ikke minst, jeg har blitt flinkere til å sette av tid til ting som gir energi.

Det er ikke alltid det er de store tingene som skal til. En time med ei bok og en kaffekopp på terrassen, en tur i skogen med Gamle Gubben Grå eller en god prat med Barndomsvenninna. Slike ting gir faktisk mer energi enn bare å ligge komatøs under pelspleddet.

Jeg har og blitt flinkere til å planlegge og til å ta i mot hjelp. Hadde jeg og blitt flinkere til å be om hjelp hadde jeg kommet enda et steg videre.  Det jobber jeg med.

Jeg er en helt annen person i dag enn jeg var i 2017 og 2018.  Jeg har og lært hvordan jeg  skal unngå å kjøre meg så langt ned igjen.

Kan de uunnværlige virkelig ha samvittighet til å gå til streik? Har vi samvittighet til det? Er vi ikke uunnværlige? Tenk på pasientene!

Ja, vi tenker på pasientene. Derfor er streikeutrakene rundt på sykehusene forsøkt tatt ut slik at vi rammer arbeodsgiver met en pasientene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men det er umulig å være i streik uten at noen blir rammet.

Finner vi det ikke etisk feil å streike midt under en pandemi?  Til det spørsmålet bil jeg snu litt på det. Er det etisk riktig å mene at vi som ikke kunne sitte  på hjemmekontor  men tvert I mot sto i første linja under pandemien ikke skal ha den samme lønnsutvikling som andre i samfunnet.  Radiografene for eksempel har lavere gjennomdnittslønn en gjrnnomsnittslønna i Norgr. Er det riktig når man tar utgangspunkt i kompetanse og ansvar?

Nå blir det spennende å se hvor lenge streiken vil vare. I kommunesektoren som har streikey en ukes tid hadde Unio tatt ut 606 sykepleiere i streik forrige helg. KS, arbeidsgiversiden i kommunesektoren og mottok 331 søknader om dispensasjon. Altså søknader om at streikende sykepleiere må tilbake på jobb for å sikre liv og helse. Det sier litt om  hvor ned til beinet sektoren har skåret på bemanning.

Spekter har det ikke mef å søke om dispensasjoner. Så da kan man  frykte at streiken fort havner i tvungen lønnsnemnd. Jeg håper ikke det.  Men det blir noen spennende dager fremover

Savnet dere livstegn fra meg i går?
Vel, det var en av disse dagene hvor bloggen bare ble nedprioritert.
Jeg sto opp 5.30.  Hoppet i dusjen etter å ha pakket inn gipsen med glad-pack.
Og ja, jeg begynte på et blogginnlegg en gang mellom halv sju og sju. Men det var ennå ikke ferdig da klokka var 7.30.  Ta litt tid å dukke inn i Baneheia-saken. Og det var det temaet jeg plukket ut fra bunnbloggerne i går.

7.30 måtte jeg ut døra for jeg skulle delta på et digitalt møte klokka 8.  Av rent logistikkmessige hensyn var det best å ta det møtet fra tillitsvalgtkontoret.
Ting går litt senere med rullator, og det var litt mye jeg måtte huske på å få med meg før jeg hinket meg ut døra.  Så jeg logget meg på litt for seint.  Men seint men godt er det noe som heter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var tre digitale møter på rad og rekke før jeg måtte logge meg av og komme meg bort til Røntgenavdelingen i en annen korridor på sykehuset. Det var tid for kontroll av ankelbruddet.  Ville jeg bli kvitt gipsen? Har bruddet grodd slik det skal?

Gipsen ble tatt av, røntgenbildene ble tatt av en god kollega og så var det inn til legen for å få dommen.
Legen var fornøyd.!!!
Jeg slapp ny gips!!!!

Fikk på litt støtte som kan tas av og på med borrelås som jeg skal bruke når jeg går så lenge det fremdeles er vondt, og ikke belaste maks riktig ennå.  Belaste til smertegrense, er det vel det heter.
Dere kan to det var ei dame som lettet tok med seg rullatoren og strenet ut fa ortopedisk poliklinikk.
Jeg var så glad at jeg formelig svevde!

Jeg svingte innom kiosken og bevilget meg ei pølse i brød til frokost.  Klokka var blitt 12, og det var tid for neste digitale møte.  Så veien gikk tilbake til kontoret og logget meg på PCn igjen

Møtet var ferdig rundt klokka 13.  Svarte ut noen mail og ble ganske i rute med tillitsvalgtarbeidet.
Avtalen var at Gamle Gubben Grå skulle hente meg klokka 13.30.

Gamle Gubben Grå var på plass da jeg kom ut fra sykehuset til avtalt tid.
Veien gikk raskt videre til Klækken Hotell.  Det var tid for Kommunestyremøte klokka 14.

Det var ikke de helt store sakene som skulle opp til behandling.  Og jeg var sikkert reneste møteplageren med mine tre turer på talerstolen.

En tur for å spørre om noe til en som orienterte om et vei-kyss som skulle bygges om, og om Fylkeskommunen og staten var enige om at kostnadene skulle deles på tre. Altså at Fylkeskommunen og Staten ville være md å betale hver sin tredjedel av kostnadene til dette krysset.  Det har vært litt uenighet om det.
Den uenigheten var fremdeles der….

Min andre tur på talerstolen var etter et foredrag, en orientering om hvordan Kommunalsjefen for Helse Omsorg og Velferd  og administrasjonen så for seg at de fremtidige tjenestene skulle organiseres.
Jeg ble litt provosert fordi hun la frem som om det allerede var bestemt at Frivillige organisasjoner skulle overta flere av kommunenes oppgaver og at sykehjem og andre enheter skulle sentraliseres og slås sammen. Beslutninger om slike grep skal tas er det politikerne og ikke administrasjonen som tar. Jeg så på flere av hennes uttalelser som forsøk på å styre politikernes holdninger før sakene kommer på sakskartet neste møte og ut over høsten.

Og så måtte jeg påpeke at hun omtalte de som mottar kommunale tjenester som “kunder”.  Innen helse og omsorg er brukere og pasienter, ikke kunder.

Min tredje tur til talerstolen omhandlet og Helse og Omsorg.
Vi åpner snart et nytt omsorgsenter.  Innlegget mitt var et forsøk på å få kommunestyrets medlemmer til å forstå forskjellen på omsorgsbolig med bemanning og sykehjem. Blant annet at ved å definere omsorgsplasser som sykehjem følge det noen lovpålagte ting som må være på plass,  at omsorgsboliger ikke har et lovpålagt krav for hva de skal inneholde – og at de heller ikke per definisjon er institusjoner.

Rødt hadde et forslag til vedtak som ville gjøre at det nye omsorgssenteret ble et sykehjem, ikke bare til å begynne med – men også på lang sikt.
Vi i Rødt fikk ikke flertall for forslaget vårt. Vi fikk 6 stemmer, men det kommer en ny sak om temaet med mer økonomisk grunnlagsmateriell. Da har sikkert det jeg sier sunket litt bedre inn. Jeg tror Rådmannen og administrasjonen i grunn er enig med meg, så om vi ikke vant slaget denne gangen, skal vi vinne krigen.

Møtet sluttet tidlig til å være kommunestyremøte.  Allerede klokka 19.30 kunne Gamle Gubben Grå hente meg.
Da jeg kom hjem var det bare en ting som sto i hodet mitt, det var å få beinet opp, få av støtteskinna og bare slappe av.
Ja, og snakke engasjert på innpust og utpust til Gamle Gubben Grå. Et typisk tegn på at denne kjerringa er sliten.

Blogging ble prioritert vekk.
Men i dag er jeg tilbake.

Dere som leste innlegget Nytt syn på livet husker sikkert at nå som jeg har fått meg briller fant jeg ikke bare IT hvordan Gamle Gubben Grå så ut, jeg fant og ut at jeg ikke akkurat hadde badet i ungdomskilden de siste årene jeg heller.

Jeg fortalte Gubben at jeg nok måtte ta litt grep. “Har du ringt klinikken?” spurte han. “Klinikken?”  Jeg var ikke helt med. “Ja, for å få litt ansiktsløftning eller noe slikt” forklarte Gubben.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg hadde ikke akkurat tenkt hverken ansiktsløftning, kosmetisk kirurgi eller silikon. Det jeg vurderte var å erstatte den gamle rougen som helt klart har sett dine bedre dager. “Jeg tenkte mer på litt sparkel og maling” sa jeg, og forsøkte å være morsom

Gamle Gubben Grå ga meg et granskingen blikk, så kom det tørt. “Tror heller du bør ringe Oldsaksamlingen….”

I dag måtte jeg helt opp på plass 93 på bloggtopplista før jeg fant en blogg jeg ønsker å reflektere over.
Det betyr ikke at det er noe galt med de bloggene som er på plassene 94 til 100, bare at deres siste innlegg ikke ga meg de helt store refleksjonene.

Nummer 94 og 100 har jeg kommentert før.
Zhua deler rabattkoder. Er liksom ikke mitt interessefelt.
Forsvingende og danseband avstemninger er heller ikke helt meg.

Maiken på plass 99 er en blogg jeg ofte er innom, og jeg liker å lese om hagearbeid og gåturer, men akkurat nå er jo det ting jeg ikke får drevet så mye med.
Det samme med Benteshverdagsmatfrabunnenav som lager ramsløksolje.  Hadde jeg hatt benet i behold kunne det vært en utmerket ide for et innlegg. Ut i skogen ned på knærne og finne ramsløk  Men å skrive om slike ting nå ville fort bli et sutre-innlegg, sånn stakkars-meg-som-ikke-kan-gå-tur-og-jobbe-i-hagen-innlegg.
Det ville ikke gjøre humøret mitt bedre, og jeg tviler på at det ville bli et godt innlegg.

Jeg kunne skrevet om Annebe som baker skolebrød.  Men da burde jeg vel følge opp med å bake skolebrød selv? “Hva tar jeg med meg fra bunnboggerne?”  Siden jeg skal til Drammen, og etterpå må forberede morgendagens kommunestyremøte vet jeg utmerket godt at jeg ikke kommer til å bake.

Så derfor er det Elineredderverdenlitt på plass nummer 93 som jeg reflekterer over i dag.

Eline har et innlegg hvor hun deler to bilder av seg tatt sittende på samme sted men med fire års mellomrom. Ett fra nå og ett fra 2017.  Så sammenlikner hun hvem hun var i 2014 mot den hun er i dag.

Jeg husker godt hvem jeg var i 2017.
Det var året alt raknet Det var året jeg møtte veggen.  Eller veggen møtte jeg riktignok ikke før i januar 2018, men grunnlaget for den smellen ble lagt i 2017.

Jeg gikk antakeligvis rundt med et konstant for høyt blodsukker og en udiagnostisert Diabetes 2.  Diagnosen fikk jeg ikke før i 2018, men det blodsukkeret  hadde ikke blitt så høyt over natta.
At jeg fikk diabetes burde ikke overraske noen, jeg levde stort sett på Coca Cola og baconpølse.  Kjappe måltider på diverse bensinstasjoner mellom alle avtaler var hverdagen.
Ubehandlet diabetes gjør deg trøtt og sliten, og jeg var utrolig sliten i 2017.

Mamma ble langsomt dårligere.  Jeg handlet med henne eller for henne så og si hver helg.  Ofte før eller etter jobb.  På høsten fikk hun et lite drypp, og etter det et slag.  Mer og mer tid og krefter ble brukt på gamle foreldre.
Mer enn selve tiden jeg brukte på foreldrene mine slet den dårlige samvittigheten for at jeg ikke alltid hadde mulighet for å stille opp, at jeg skulle ha gjort mer.

Det var nok å gjøre på jobb .  Høyt sykefravær, mange ekstravakter og den ene personalsaken etter den andre.  Et par litt tidkrevende konflikter var det og.

Det var ikke gamle foreldre, diabetes, eller jobben alene som gjorde at jeg langsomt ble helt utbrent.  Det var summen av ting jeg hadde dårlig samvittighet for.
Jeg følte at jeg hele tiden lå på etterskudd. Det var alltid noe jeg ikke rakk, noe jeg burde ha gjort, noe jeg hadde fått forberedt litt for dårlig.
Livet løp foran meg og jeg halset etter så godt jeg kunne.

Et godt eksempel på hvor ille det egentlig var er jula 2017.
Jeg bakte ikke ett eneste kakeslag til jul det året.  På slutten av 90 tallet, da jeg hadde full jobb, tre små unger og en times pendlervei hver vei hadde jeg rundt 15 kakeslag hver jul.
Jeg som gjerne starter med julegaveinnkjøp i januar, og for fullt i oktober startet 20. desember.  Jeg hadde ikke hatt overskudd eller tid til å tenke på jula før det. Da måtte jeg.

Det ble sikkert jul i 2017 og .  Svigermor og Svoger var her på julaften. Jeg var på jobb.
Eldste Sønn hadde bakt de få kakene vi hadde.  Han var 22 år.   Jeg tror alle som skulle få gave fikk gave, men jeg er ikke sikker.
Jeg var bare så utrolig sliten….

Det var 2017. Hvordan er det så i 2021?
Vel etter 6 uker uten å kunne belaste foten er jeg i det minste utvilt…
Det hender jeg ligger på etterskudd med ting.  Det leserinnlegget om samferdselspolitikk for eksempel.  Men jeg vet at jeg kan ferdigstille det hvis jeg setter av en ettermiddag.
Jeg kunne vært mer ute hos Pappa.  Men jeg har ikke så dårlig samvittighet lenger om jeg prioritere meg selv.
Siden jeg ikke arbeider i hvitt lenger, er det ingen ledige vakter jeg føler dårlig samvittighet for å ikke ta.
Jeg har heller ikke 16 timers arbeidsdager lenger.  (Tillitsvalgt om dagen, radiograf om kvelden var en effektiv måte å få kabalen til å gå opp)

Sist men ikke minst, Jeg har fått orden på blodsukkeret mitt.

Fremtiden ser lys ut.
I morgen får jeg av gipsen.
Sommeren skal nytes.
Rødt skal gjøre et brakvalg.
Drømmejobben vil dukke opp.

Og jula 2021 skal være full av kaker, julekos og familiehygge.

Sola skinner fra blå himmel, kun noen få slør-skyer ses.  Etter noen kalde uker har det vært sommer i snart en uke.  Jeg har tatt med meg strikketøyet og satt meg i kurvstolen på trammen. Selv om gipsen ikke skal av før på torsdag, sa de at jeg ikke skulle belaste foten på 6 uker. 6 uker var i går, så jeg har avansert fra hinking til halting.

Det lukter godt av nyslått gras, Gamle Gubben Grå har tatt årets første tur med grasklipperen.  Det var på tide.  Godt jobba, Gubben!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Glade barnestemner høres fra flere steder i nabolaget   Jeg liker det når nabolaget våkner til liv.

Charlie Chihuahua sover i skyggen under den andre kurvstolen. Flaks. Da ser han ikke at naboen lufter hunden sin på fortauet forbi hagegjerdet vårt.  Charlie er den minste, men i egne øyne den tøffeste, hunden på boligfeltet.

En motorsykkel starter opp øverst i veien. Snart kommer drn nedover bakken og runder svingen langsmed hagegjerdet vårt.

Sommer.

I går var jeg hos optikeren og hentet brillene mine.  Både briller jeg skal gå med og lesebriller ble bestilt da jeg var der 18  mai, og i dag kunne de endelig hentes.

Det å skaffe seg briller var noe jeg skulle ha gjort for lenge siden. Men  bedre seint enn aldri.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Optikeren sa at jeg måtte gi meg tid til å venne meg til brillene. Det var ganske store korreksjoner som måtte til. Og ja, det må nok litt tilvenning til! For nå buler veggene og verden har blitt rund. Jeg merker og at jeg feilberegner litt avstander når jeg skal plukke opp ting fra bordet. Men det går seg nok til.

Lesebrillene går det lettere med. Jeg må bare venne meg til å ikke holde teksten jeg skal lese helt inntil nesetippen. Brillene virker best på normal leseavstand.

Jeg har ertet Gamle Gubben Grå med at det ville bli tøft for han når jeg fant ut hvordan han egentlig ser ut. Det jeg ikke hadde tenkt like mye på var at briller også kunne få meg til å få et nytt blikk på meg selv. Men da jeg gransket meg selv i speilet, egentlig for å venne meg til å se meg selv med briller, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at linjer og rynker i ansiktet også ble tydeligere.

Det ene drar det andre med seg. Nå har jeg funnet ut at jeg trenger en hårklipp og en del nye hudpleieprodukter og sminke.

Slapp av, selv om det kanskje ha vært litt glefsing her i Drømmehuset i det siste har det ikke endt i drap enn så lenge.  Når denne kjerringa her blir inaktiv på grunn av en en ødelagt ankel er det ikke like lett å være Gamle gubben Grå, samme hvor tålmodig han er.  Bare det å dytte over 100 kilo utålmodig kjerring over brostein og fortauskanter rundt i halve Hønefoss kan jo få noen og enhver til å vurdere drap.  “Jeg skal til optikeren og hente briller!”  “Jeg vil ha is på torget”  “Stump røyken og tøm kaffekoppen. Jeg skal møte Nanna nederst i Storgata om fem minutter.”

Nei det dette innlegget skal handle om er Hagen saken.  Dere vet hun dama i Lørenskog som bare er borte.  Er hun kidnappet? Er hun drept? Har mannen drept henne, eller har han fått noen til å drepe henne? Eller er det noe helt annet?  Mediene har gasset seg i denne saken i flere å nå, og vi har villig lest og diskutert over kaffekoppen og vinglassene.  Dette er problematikken Vestfrøken tar opp i sitt innlegg.  Medias rolle i drapssaker og andre alvorlige kriminalsaker – at drap har blitt underholdning.  Og vet dere hva?  Jeg synes en slik tematikk er mye mer interessant enn at en bekjent av kona til en eller annen er død av kreft.

Men tilbake til Hagen-saken. Jeg ha ingen formening om hva som ha skjedd, om ektemannen er skyldig eller ikke. Derfor ble jeg relativt overrasket da jeg oppdaget at det nå er kommet bok om saken.  Jeg mener, bok om en pågående kriminalsak????
Boka er skrevet av TV 2s krimjournalister Magnus Braaten og Kenneth Fossheim. Snakk om at media melker en sak for alt den er verdt.  Her bør det jo komme en bok to.  En bok når alle fakta er på bordet og man vet hva som egentlig er hendt.  Jeg ser store fortjenestemuligheter for journalistene.

Så til det etiske med en slik bokutgivelse.
Hvordan føler familien til den savnede Fru Hagen at det har kommet ut en bok?  I tillegg til alle spekulasjonene som har vært i media må det jo være en belastning.  Så vidt jeg ar forstått er det både barn og mulig barnebarn i denne saken som sikkert savner en mor og bestemor.  Føles det ok for forfatterne at denne tragedien, for samme hva som har skjedd så er det en tragedie for de nærmeste, skal være sommerlektyre og underholdning slik at forfatterne kan tjene penger på å spekulere rundt en sak som de ikke kjenner fasitsvaret på?

Det er ikke bare journalistene i TV2 som melker kua. For virkelig sjokkert, kvalm og forbanna blir jeg når jeg undersøker bakgrunnen for et bilde Vestfrøken har i innlegget sitt.  Et bilde av Tom Hagen, glitter og glam og teksten:

TV-karriere Tom Hagen er i full gang med trening til neste sesong av Skal vi danse, avslører hans advokat Svein Holden. 

Jeg ser ikke så mye på TV, og har knapt sett på “Skal vi danse”; men dette må jeg undersøke nærmere.
Etter et kjapt googlesøk finner jeg en artikkel fra NRK fra november i fjor.  Sjokkert leser jeg at Svein Holden advokaten til Tom Hagen har rådet sin klient til å ikke snakke mer med politiet fremover.
Alle vil ha en bit av Tom for tiden, og da er det min jobb å si nei. Særlig til politiet, forklarer Holden.

Vantro leser jeg at Hagen selv syntes det var mye mer behagelig å svare på spørsmål fra NRK i helgen enn å sitte i avhørsrommet, eller akkurat det synes jeg ikke er så merkelig men at advokaten fortsetter med å si at for Hagens framtidige karriere vil det også lønne seg å snakke mer med mediene,  Det er ikke heldig å bli assosiert for mye med politiet når Tom nå forsøker å nå et nytt publikum. Derfor har jeg også rådet ham til å takke ja til Skal vi danse på TV2.

Videre leser jeg at det også er kjent at NRK har forsøkt å kapre Hagen til Stjernekamp. Hallo? Kan fyren synge?  Vi mener det er nødvendig at Tom Hagen får fortelle sin versjon av saken. Det er kun journalistiske motiver som ligger til grunn for at vi inviterte ham til Stjernekamp, sier NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, og minner om at dommerne i Stjernekamp kan være ganske kritiske.
“Hagen gikk dessverre til Skal vi danse, men vi er i samtaler med hans advokat om muligheten for at Hagen kan holde en 13 minutter lang nyttårstale på NRK.” skal NRK sjefen ha uttalt.

Jeg blir så sjokkert og fortørnet at jeg leser artikkelen høyt for Gamle Gubben Grå her vi sitter ved frokostbordet. Han med avisen, jeg med bloggen.
Det var ikke noe sjakktrekk.  Gubben øyner straks en mulighet for rask kjendisstatus. Bare bli kvitt denne kjerringa på litt mytisk vis, så vil veien ligge åpen for et glamorøst kjendisliv med Skal vi danse og nyttårstaler.

Jeg føler meg plutselig litt utsatt når han reiser seg og steller seg ved kjøkkenbenken for å smør brødskiver.  Står det ikke en knivblokk med mange skarpe kokkekniver der på kjøkkenbenken, rett bak ryggen min?

Når jeg så leser artikkelen en gang til for å sitere den i dette innlegget begynner jeg å le.
Ja, det er en artikkel fra NRK. Men det er fra NRK satiriks.
Altså mesterlig satire!  Så mesterlig at jeg gikk rett på limpinnen enda så overdrevet det var.  Jeg knegger godt.  Tenk Kjerringtanker lar seg fortørne over satire!

Mellom latterhikstene får jeg forklart Gamle Gubben Grå at kjendislivet nok ikke ligger der og venter selv om han kverker meg.

Og som god satire alltid gjør inneholder også denne historien en litt ekkel smak av sannhet.
Drap og forsvinningssaker, personlige tragedier,  det er ikke måte på hva media gjør til ren underholdning.