Jeg er for ung til å huske grusomhetene under andre verdenskrig. Men jeg er har kunskap nok til å føle ubehag ved å se hakekorset skåret inn i er bussete.
“Barnestreker” vil mange si om hakekorset som var skåret inn i seteryggen foran meg da jeg tok bussen til Oslo i forrige uke. For meg er ikke fascisme og fremveksten av høyreekstremt tankegods barnestreker.
I natt er det 83 år siden Krystallnatten. I løpet av Krystallnatten ble omkring 1574 synagoger , mange jødiske kirkegårder, mer enn 7500 jødisk eide butikker og 29 jødisk eide varehus skadet eller helt ødelagt. Flere jøder ble slått i hjel. Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen.
Antallet jøder som ble drept under krystallnatten og i tiden umiddelbart etter, er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom i løpet av to dager med opptøyer; et av de tallene som oftest nevnes er 91. I tillegg kommer mellom 2 000 og 2 500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter krystallnatten.
Hvorfor drar jeg frem denne gamle historien I dag? Og hva har den med litt uskyldig hærverk på et bussete å gjøre?
Året før krystallnatten, i 1937, skrev Arnulf Øverland diktet “Du må ikke sove”. Jeg skal ikke gjengi hele diktet her, kun de versene jeg mener har mest relevans i dag. Hele diktet kan du lese her Det er sterk lesing, og husk det er skrevet i 1937. Lenge før andre verdenskrig startet.
Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. –
Vår tid er forbi – Europa brenner!
Angrepet på jødene skulle se ut som om det var spontant, slik at verden skulle se at tyskerne slo tilbake i avsky mot jødene. Det var dog iscenesatt av tyske myndigheter, med Reinhard Heydrich som hovedansvarlig. Regjeringen satte NSDAP organisasjoner samt deler av det regulære politiet i gang med å organisere opptøyene. Opptakten eller påskudd for å starte opptøyene var at en jøde hadde skutt en tysk embetsmann som en reaksjon på at 17.000 jøder som hadde bodd i Tyskland lenge, kanskje hele livet ble samlet sammen natten til 28. Oktober og deponert til Polen. Polske myndigheter bifalt ikke dette, men etter press fra Tyskland slapp de jødene inn.
Hakekorset på bussete, alle som snakker om å sende mennesker de ikke mener hører hjemme I landet vårt “tilbake der de kommer fra”, islamkritiske røster som sprer hatpropaganda, unge menn som tar på seg uniformer og skyter og dreper uskyldige mennesker i moskeer og på AUF sin sommerleir… Slik kunne jeg fortsatt. Er det et slikt samfunn vi ønsker? Vil vi tilbake til Europa i mellomkrigstiden?
Jeg liker dikt. Jeg vil avslutte med ett av presten Friedrich Gustav Emil Martin Niemöller Diktet heter Likegyldighet. Det ble skrevet i 1946, og finnes i flere versjoner hvor Niemöller hadde forskjellige grupperinger med onder hvem “de” tok. Jeg har sett versjoner hvor blant annet homofile og handikappede har blitt nevnt. Poenget til Niemöller tror jeg var å sette søkelyset på urett som blir begått mot grupper du ikke nødvendigvis identifiserer deg med. Som Øverland skrev I sitt dikt.Du må ikke tåle så inderlig vel, drn urett som ikke rammer deg selv.
LIKEGYLDIGHET