Jeg er for ung til å huske grusomhetene under andre verdenskrig. Men jeg er har kunskap nok til å føle ubehag ved å se hakekorset skåret inn i er bussete.

“Barnestreker” vil mange si om hakekorset som var skåret inn i seteryggen foran meg da jeg tok bussen til Oslo i forrige uke.  For meg er ikke fascisme og fremveksten av høyreekstremt tankegods barnestreker.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I natt er det 83 år siden Krystallnatten. I løpet av Krystallnatten ble omkring 1574 synagoger , mange jødiske kirkegårder, mer enn 7500 jødisk eide butikker og 29 jødisk eide varehus skadet eller helt ødelagt. Flere jøder ble slått i hjel. Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen.

Antallet jøder som ble drept under krystallnatten og i tiden umiddelbart etter, er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom i løpet av to dager med opptøyer; et av de tallene som oftest nevnes er 91. I tillegg kommer mellom 2 000 og 2 500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter krystallnatten.

Hvorfor drar jeg frem denne gamle historien I dag? Og hva har den med litt uskyldig hærverk på et bussete å gjøre?

Året før krystallnatten, i 1937, skrev Arnulf Øverland diktet “Du må ikke sove”.  Jeg skal ikke gjengi hele diktet her, kun de versene jeg mener har mest relevans i dag.  Hele diktet kan du lese her Det er sterk lesing, og husk det er skrevet i 1937. Lenge før andre verdenskrig startet.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Jeg roper i mørket – å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

I går var jeg litt på. Syntes treninga var ok og snakket om to gode treningsøkter. I kveld vurderer jeg å bli liggende rett ut resten av dagen og ikke lee på så mye som ei lilletå.  Dette kan umulig være sunt.

Joda. Økt nummer to, etter fuglehus og møte gikk greit.  Jeg hadde styrketrening i aparatsirkel. Trente mye arm-, skulder- og ryggmuskulatur.  Sånn trening liker jeg. Er egentlig sterk i armene, bortsett fra de to ødelagte albuene. Selvsagt kjenner jeg det litt i etterkant, men ikke mer enn en kan forvente.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men så var det økt nummer tre. Vi kunne velge mellom spinning og kondistrening I hall.  Jeg min dumme sau valgte hall.  Gud og jeg angret at jeg ikke heller satt på en litt bortgjemt spinningsykkel på bakerste rad og trådde rolig i mitt eget tempo.  Mulig jeg hadde hatt en litt hoven ankel, men jeg hadde i det minste hatt et håp om å klare å bevege meg resten av kvelden.

Trening i hall viste seg å være god gammeldags sirkeltrening, og det var han unge spretten av en turnus-fysioterapeut som hadde laget opplegget. Jeg var sliten allerede etter oppvarminga, og ja varm. Svetten silte nedover ryggen.

Så startet selve sirkeltreninga.  Første post var en sånn krakk som pleide å stå langs ribbeveggene da jeg gikk på turning en gang tidlig på 70-tallet.  Den foreldra satt på mens de så på oss håpefulle. Et øyeblikk var jeg redd vi skulle balansere på den  men nei vi skulle gå opp og ned av den i raskt tempo. Jeg går ikke trapper uten å holde meg i rekkverket. Dette var mye høyere enn normale trappetrinn, og ikke noe rekkverk. Det gikk på et vis, men du hvor jeg kjente det i kneet og litt i ankelen.

Neste post var sånn ned flat på magen, og så reise deg opp og hoppe mens du strekker deg mot taket. Repeter så mange ganger du rekker. Sorry, jeg ligger ikke på mage eller knær. Det ble (nesten) litt Brit uten filter når jyplingen av en turnus-fysioterapeut kom med mer eller mindre gode ideer til alternative løsninger. Ja, dry var når vi var i andre runden med denne sirkelen. Jeg oppførte meg fremdeles forholdsvis menneskelig i første runde.

Så skulle vi tre en strikk rundt leggene og gå sidelengs frem og tilbake i salen på post tre.  Det r jo vanskelig nok å få tredd begge beina inn i en slik strikk og ikke gå på hue. Vel, den øvelsen klarte jeg i det minste.

Så var det armhevinger. Det står jeg og over.

Kaste liten, medisinball høyt opp mot veggen, 8g svikte godt i knea når du tar den i mot var så neste post. Selvsagt med repetisjoner til fløyta pep.

Siste post var å ligge på gulvet og sykle med bena, eller mer skigåing med digitale uttrekk av arm og ben.

Tre runder med disse øvelsene. 45 sekunder på hver post. Tempo, tempo, tempo. Jeg var så sliten at jeg sjangla ut av hallen. Sliten  og vondt i relativt mange av kroppens muskler.   Hvem var det som sa at trening er sunt?

Våknet opp her ute i ødemarken og oppdaget at det var kommet ennå mer snø I løpet av natta.  Bedret ikke humøret til denne kjerringa nevneverdig. Snø I november er så totalt meningsløst. Snø i desember skaper julestemning. Så litt hvitt på bakken fra første advent til over nyttår er innafor. Alt ut over det er unødvendig heft og plunder.

Så var det tid for arbeidstrening. Dette fuglehuset.  Fikk festa utforinger på døra, og festa pyntelister rundt vinduer og dør. Ikke verst på en time. Mulig jeg har like mye lim på fingrene som på listene, og skal jeg være ærlig tror jeg det hadde vært kjekt med litt byggeskum til å tette noen sprekker og glipper.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så var det tid for 4 ukers møte.  Dommen. Et møterom hvor kleenex-ezken sto klar på bordet.  Heldigvis så vi ganske likt på det. De ser helt klartat jeg ikke kan komme tilbake til radiografstillingen, samme hvor mye jeg trener. Til det sliter jeg for mye med gange, kne og ankel. De ser i likhet med meg at jeg har fått bedre bevegelighet og bedre balanse. At det gjør meg godt, men at det ikke har innvirkning på arbeidsevnen min.

De kommer til å konkludere med at de anbefaler AAP. At jeg nok ikke bør tilbake i full stilling. 40% eller 50% er kanskje nok, litt avhengig av stilling.  Jeg er nok ikke så sprek som jeg ønsker og kanskje tror.

Det blir satt opp time med atføringskonsulenten så vi får sett på det med NAV og jeg kanskje får svar på noe av det jeg lurer på. Og så skal det lages en plan for hvordan jeg skal fortsette å trene når jeg kommer hjem. Ikke to ganger om dagen, men et par ganger i uka. Sluttdato her oppe på treningsleiren ble satt til 24.november. 2 uker i morgen.  Det var I grunn godt å få en sluttdato å forholde seg til. Blir liksom lettere å planlegge da.

I dag har jeg hatt to gode treningsøkter.   Jeg hører selv at den setningen høres helt feil ut når den kommer fra meg. Men like fullt, I dag har jeg hatt to gode treningsøkter.  Så får vi se hvordan denne kroppen er i morgen. Etter planen skal jeg jo trene da og.

Etter at jeg hadde drevet å foret ut vinduer og dører i fuglehuset i første økt. (Heter det det når jeg fester det de kaller utforinger?) var det en times hvil før vi skulle ta fatt på økt nummer to.  For min del var det “stor ball”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag fikk en del muskelgrupper i magen, korsryggen og bekkenet virkelig kjørt seg. Jeg tror jeg har vondt i muskler jeg ikke visste at fantes. Og husk jeg har liksom tatt røntgenbilder av folk i over 30 år. Trudde liksom jeg var rimelig god på anatomi.

Er det lov å si at en føler seg fornøyd etter ei skikkelig treningsøkt? Har aldri tenkt på det slik før.  Har kun tenkt på hvor sliten jeg har vært.  Jeg var sliten i dag og, men selv om jeg var sliten føltes det godt. Har ikke peiling på om sånt gir mening.

Så etter lunsj var det tid for tredje økt.  De andre skulle gå tur, men siden det er rimelig glassert her, relativt glatt og ankelen min ikke trenger de helt store utfordringene fikk jeg beskjed om ar jeg skulle møte på tredemølla I stedet.  Vi var 4 pluss en “voksen”, altså en ansatt som skulle kose oss på tredemølla I stedet for å gå tur.

Jeg fikk ei god økt på mølla og. Gikk 35 minutter uten stans.  Det er jeg fornøyd med  og det var ankelen min og.  Den hadde sagt fra en stund.

Vel, nå er middagen fortært og det er på tide med en liten strekk. Kjenner meg god og sliten. Regner med det blir en liten dupp.

Det har gått et lys opp for meg i løpet av natta.  Jeg må bli flinkere til å sutre.

Det er selvsagt avslaget på AAP som har surret rundt i hodet. I tillegg har ankelen ikke vært god. Det er rått ute, slikt setter seg i gikta som de gamle sier.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men tilbake til sutringa. Jeg har aldri vært spesielt flink til det.  Jeg har vært mye flinkere til å bite tenna sammen å gå på.  At jeg har plager og vondter er mitt problem. Jeg tror og at jeg har det mye bedre når jeg fokuserer på mulighetene i stedet for utfordringene. Når jeg tenker positivt i stedet for å grave meg ned. Antakelig virker jeg for positiv,for frisk og med overskudd i den samtalen med NAV som var utslagsgivende.

For ja, jeg ønsker meg tilbake I jobb. Og det syntes jeg det var viktig at NAV forsto. At det ikke er viljen det kommer an på. At jeg ikke er lat.  Men det å ønske noe, det å ville noe og det å få det til er ikke det samme. Og mitt problem er at jeg noen ganger vil mer enn jeg kan.

For å ha rett til AAP må du ha nedsatt arbeidsevne med minst 50%.  Det siste året har jeg vært 70% sykemeldt. Altså har jeg arbeidet 30%. Jeg har lyst til å arbeide mer. Jeg tror jeg kan klare mer, men jeg har og tenkt at 100% stilling vil jeg nok ikke orke lenger.  Hva som er riktig stillingsbrøk avhenger selvsagt av stillingen.  Jeg aner ikke hva jeg sa i den telefonsamtalen med NAV. Kanskje sa jeg at jeg kunne ønske å jobbe for eksempel 70%. Men igjen, det å ønske det og det å klare det er to forskjellige ting. Jeg er usikker på hva som er realistisk. Jeg tror oppholdet her på treningsleiren skal bidra med å finne ut det.

Jeg snakket litt med fysioterapeuten min under arbeidstreninga i dag. Hun spurte om  jeg hadde tenkt på hva jeg skulle gjøre etter treningsleiren.  Jeg fortalte at jeg hadde fått avslag på AAP, og at det forundret meg.  At jeg vel måtte fortsette å søke jobber.  Hun sa at de på treningsleiren så helt klart at jeg ikke kunne gå og trå en hel dag.  Hun sa og at jeg kom til å få noen svar på hvordan de vurderte arbeidsevnen min på 4 ukers møte I morgen.  Det er bra. Ser frem til det.  De her ser meg i daglig aktivitet.  Det må da telle mer enn hvilket inntrykk jeg gjorde i et kvarters telefonsamtale.

I kveldinga var det bare å pakke bagen og legge i vei. Treningsleiren her kommer jeg!  167 km er det mellom Drømmehuset og Treningsleiren. En kjøretur på mellom  2 og 3 timer.

Som dere ser av bildet, her er det ikke gult løv og høstfarger som dominerer her på treningsleiren. Ikke nok med at jeg må trene, jeg skal også forholde meg til snø, sikkert og is og glatte forhold. Det gjør liksom ikke livet bedre.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det eneste positive for Treningsleiren er at jeg ikke kommer til å stikke av med det første. Gruer meg alt til turen nedover mot bygda. Her var det verken salta eller måkt. Kanskje litt lite snø til å kjøre plogen, men hvis den sporete sørpa som ligger der nå får fryst til blir det herlig slede-føre.

Nei jeg er ikke videre positiv i kveld.

Ikke kan folka her telle heller. Til tirsdag ser jeg av ukeplanen at jeg skal ha 4 ukers-samtale. Så vidt jeg har klart å regne meg frem til har jeg vært her 5 FEM uker på onsdag!  Fortsetter det slik kommer jeg aldri til å bli “løslatt”.

I dag sto artikkelen  lokalavisa ringte om på torsdag på nettavisen deres.  En presentasjon av adhoc-utvalgets arbeid med lederen av gruppa, som og er leder av Hovedutvalget for Helse og omsorg og gruppeleder for Høyre. Og så jeg som forteller hvorfor jeg vil bygge nytt også i distriktene. Ikke sentralisere sykehjemspasienter på samme måte som vi har gjort med skoleelever.  Vi trenger levende bygder. Ikke alle ønsker å bo I blokker i byen.  Jeg er rimelig fornøyd med artikkelen. Man vet jo aldri helt hvordan journalister vinklet en sak.

Nå tror jeg jeg skal finne senga. Er sliten av bilkjøring, og den høyre ankelen verker.  5 km gåtur og nesten tre timer bak rattet tar på. Man beveger en del i ankelleddet når en kjører bil. Jeg må jo være frisk ogcrask når første økt begynner i morgen klokka 8.

Gamle Gubben Grå,  Charlie Chihuahua og jeg har vært ute og gått søndagstur.  Det ble 5 km rundt Frøshaugåsen i nabokommunen. Litt vått og sølete, men en grei tur.

De fleste bladene har forlatt trærne og lå som gylne tepper på bakken. Det ga noen flotte fotomotiv, som denne gamle løa i nærheten av den gamle Klokkergården på Hunstad.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det sto en morken krakk på et område hvor vi kunne lese mer om gravfeltet og se ut over gravfeltet.  Den er nok ikke fra jernalderen, men helt ny var den ikke.

Deler av veien fulgte vi pilegrimsleden. Den er godt merket, og når vigør turer i Hole havner vi ofte inn på den.

Selv om  løvet var borte fra trærne hang det fremdeles store mengder rognebær igjen på trærne. Hvis det er sant som de gamle sier at det blir lite snø når det er mye rognebær får vi en snøfattig vinter.

Det var en fin, passe lang runde og regnet holdt seg borte til vi kom tilbake til bilen. Så vi var godt fornøyd med turen.

Kanskje litt underlig at en lokalpolitiker fra Ringerike sitter en søndag morgen og skriver blogginnlegg om rådhuset i Brattvåg, et tettsted på Sunnmørekysten. Men jeg kom over en artikkel om dette rådhuset i går og jeg tror den kan ha interesse for flere. Også her på Ringerike. Eller kanskje ikke minst her på Ringerike.

Brattvåg var kommunesenteret i Haram kommune, men er nå en del av Ålesund kommune. Vi blåser litt i Ålesund.  Denne historien starter da Brattvåg var kommunesenter i Haram.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En del aktører fra regionen med Arne Harnes fra Brattvåg i spissen fikk en avtale med kommunen om utleie av lokaler til administrasjon, bibliotek og lege.  Altså investorene bygde et næringsbygg på 4.000 kvadratmeter til en kostnad på 156 millioner kroner. Kommunen leier lokalene av investorene.
Næringsbygg behøver ikke å ligge på Karl Johan for å være attraktiv for investorer sier Arne Harnes som etter hva jeg kan forstå er en lokal investor med et stort hjerte for Brattvåg, for idretten og for stedet.

Her på Ringerike har vi og en investor som hevder han har et hjerte for byen. Jeg tror han på det.
Han har planer om et stort næringsbygg ved fossen i Hønefoss. Jeg er usikker på hvor mange kvadratmeter det planlegges for, men det skulle i utgangspunktet ha 14 etasjer. Det må jo utgjøre noen kvadratmeter.
Næringsbygg behøver ikke å ligge på Karl Johan for å være attraktive for investorer.
Jeg har ikke så veldig god greie på slike investeringer. Jeg innrømmer det glatt. Men jeg hadde synes det var litt risikofylt og bygge et slikt bygg uten å være sikker på at jeg fikk leid ut lokalene. Antall tomme lokaler i byen gir inntrykk av at det liksom ikke er mangel på ledige næringseiendommer.  Hvorfor ville dette bygget i en litt søvnig småby være attraktivt selv om de i de øverste etasjene vil få fin utsikt, og alle kan nyte av en foss som veldig ofte bare er en stein-ørken.   De som arbeider i slike bygg skal vel ikke sitte å glo ut av vinduet hele arbeidsdagen?

Men tilbake til Brattvåg.
De sto huset ferdig i 2019.
Rett før kommunen skulle ta det i bruk solgte de lokale utbyggerne bygget til Oslo-selskapet Ragde Eiendom.  Gevinsten for de lokale utbyggerne var over 2 millioner kroner.

Ragde Eiendom AS har eksistert siden 1995 og de arbeider primært med kjøp og salg av bolig- og næringseiendom, i tillegg til utleie. Hovedkontoret har beliggenhet på Ensjø i Oslo.  I dag består konsernet Ragde Eiendom AS av 370 selskaper og datterselskaper. Det betyr nesten 1,950 millioner kvadratmeter næringseiendom. De har hovedvekt i Oslo og Bergen, men eier også bygg i Belgia, Nederland, Sverige, Danmark og Finland.  Og kjøpte altså “rådhuset” i Brattvåg.  Hvorfor?

Det er to soleklare grunner til at vi fant dette bygget attraktivt.  Det var nytt og det hadde en 20 år lang avtale med kommunen. sier Edgar Haugen hos Ragde eiendom.
Altså attraktiviteten for osloselskapet kom av at det var nytt bygg uten vedlikeholdsetterslep som de ikke trengte å gjøre noe med. Antakeligvis heller ikke de førstkommende årene.  Og ikke minst den lukrative lange leieavtalen med kommunen som sikret leieinntektene de neste 20 årene.

Bygget ved fossen i Hønefoss kommer jo til å være flunkende nytt og fint.
Men det har ikke den lange leiekontrakten med kommunen.  Vil det da være like attraktivt?
Ja, jeg vet at noen i en mulighetsskisse har plassert Ringerike kommunes nye rådhus i det området hvor høyhuset er planlagt bygget.  Men sånn er bare konspiratoriske og idiotiske tanker får de som våger å hevde noe slikt høyt høre så vel fra utbygger som fra kommunenes administrasjon.  I det minste fra de siste.
Og det foreligger ikke noe politisk vedtak om noe nytt rådhus.  Altså rene fantasier.  Selv om en slik avtale ville heve attraktiviteten på investeringen betydelig.

Nok en gang tar vi turen tilbake til Brattvåg.
halvannet år senere solgte Ragde eiendom bygget videre til en gruppe på nesten 30 investorer, hovedsakelig fra Oslo-området. Handelen ble tilrettelagt og forvaltet av finansselskapet Carnegie.
Carnegie-syndikatet kjøpte bygget for 200 millioner kroner, nesten 50 millioner mer enn det kostet å bygge det. Likevel anslår Carnegie at investorene kan regne med en årlig avkastning på rundt 10%.
Det som gjorde bygget attraktivt var at det er en trygg og langvarig leieavtale med en offentlig aktør.

Politikerne i den nye storkommunen Ålesund er usikker på om en leieavtale på 13.3 millioner i år og som sikrer investorene en avkastning på over en million  er en god avtale for kommunen.  Det vil jo si at i løpet av den 20 år lange leieperioden går minst 26,6 millioner av skattepengene til innbyggerne i Ålesund rett til fortjeneste for investorene i Carnegie-syndikatet.  Jeg vet ikke om jeg synes det er en fornuftig bruk av skattebetalernes penger, felleskapets midler.

Heldigvis har det planlagte høyhuset ved fossen i Hønefoss ingen slik avtale med Ringerike kommune………

Kvelden går mot natt. Jeg sitter her og nipper til et glass rødvin. Det er potetgull i bollen på bordet. Charlie Chihuahua snorker i en haug med pledd ved siden av meg på sofaen.

Dagen har forsvunnet mellom fingrene på meg.  Jeg har vært irritabel og smågrinete. Egentlig er det NAV jeg er grinete på, men jeg har tatt det ut på Gamle Gubben Grå. Heldigvis er han klok nok til å forstå.

Etter å ha ryddet og stelt litt i Drømmehuset var vi en tur i byen.  Jeg trengte litt nytt undertøy, et par vanter og ikke minst en flaske rødvin. Den forrige treliteren var blitt til eddik da jeg smakte på den for 14 dager siden.  Usikker på hvor lurt det var å kjøpe en flaske. Jeg har kun tatt et glass.  Gamle Gubben Grå tok med seg en øl da han gikk i kjellerstua for å se film. Han drikker bare vin til mat, liker bedre å kose seg med en øl sånn på helgekveldene. Vi hadde pannekaker til middag. Med blåbærsyltetøy. Er liksom ikke en rett du koser deg med rødvin til. Vinen blir sikkert eddik før jeg kan kose meg med den igjen.

I byen skulle vi selvsagt på kafé.  Har liksom blitt vårt lørdagsrituale. Akkurat som vi har varme rundstykker til søndagsfrokosten.  Vi gikk på Espresso shop tror jeg det heter. Dumt valg. Jeg bestilte en kaffe og en kaffelatte, enkel med karamell. Ikke den vanskeligste bestillingen pluss litt mat. Maten gikk greit. Den vanlige kaffen og. De har drn på en stor termokanne. Latten måtte jeg vente 15 minutter på. Den kom i et pappkrus, og hadde ikke en eneste dråpe karamell.

Jeg holdt kjeft denne gangen. Tok med meg pappkruset og ruslet bort til bordet der Gamle Gubben Grå satt. Det hadde fort blitt Brit uten filter hvis jeg hadde sagt noe.

Når jeg går på kafé og kjøper kaffe og mat for tilsammen over 200 kroner, svarer ja på at jeg skal drikke og spise maten i kafeen. Ja, da forventet jeg at det å kunne nyte kaffen fra et krus i porselen er en del av det jeg har betalt for.  Jeg forventer å få det jeg bestiller og betaler for, og jeg forventer at betjeningen får med seg bestillingen, lager kaffe så raskt de klarer og tar småskravling når det ikke er kø av kunder som venter på kaffe.

Mens jeg “nøt” kaffen fra pappkruset ringte Datteren. Støynivået inne på kafeen var så høyt at det var umulig å snakke I telefonen. Resten av kaffen ble drukket på en krakk på fortauet utenfor.  Det var I kjøligere laget. Vel, alltid kos å snakke med Datteren I det minste.

Nå skal jeg krølle meg sammen under pleddet på sofaen samnrn med Charlie, se på flammene som langsomt dør ut i peisen og kanskje duppe litt. Så går vi til sengs når de nede er ferdig med å se film.

Lørdag. Full tekopp.  Fingrene glir litt tregt over tastaturet. Jeg leter litt etter ordene i dag.  Ikke fordi jeg ikke har noe å skrive om, men fordi jeg leter etter de rette formuleringene.  Det er litt kaos i tankerekka til kjerringtanker.

I går fikk jeg melding fra NAV. Jeg fikk avslag på søknaden om AAP.

Jeg skal selvsagt klage. For i mine øyne virker den avgjørelsen feil. Jeg har og funnet noen uttalelser i det avslagsbrevet som jeg mener medfører faktiske feil. De må oppklares. Det at jeg ikke alt har skrevet klagen kommer av at jeg må ha tid til å sortere tanker litt og undersøke et par ting før jeg skriver den. Det skal bli en saklig og god klage. Jeg vet jeg kan formulere det. Jeg vet til og med at jeg er rimelig god på det. Den kommer til å ligge klar når avsenderen kommer på jobb på mandag.

Jeg fikk en mail til fra NAV I går.  Den forklarte liksom den første en gang til  Var ikke så formell utformet som avslagsbrevet. Skrev noe om veien videre.  Den forsto jeg enda mindre av.

Den har jeg tenkt å få Atføringskonsulenten oppe på treningsleiren til å forklare meg, eller finne ut av.  Hun virker flink, og jeg har fått tillit til henne. Enda en god grunn for å vende tilbake til treningsleiren.

Jeg er 55 år. Gammel nok til å gå mine egne veier. Skape min egen fremtid. Samme hvor frisk NAV måtte mene at jeg er, er det jeg som vandrer rundt i denne kroppen og kjenner på hvordan den fungerer og ikke fungerer.  Det er jeg som er ekspert på meg.

Jeg har lyst til å jobbe. Jeg har lyst til å bidra, men jeg orker ikke bli presset inn i noe som ikke fungerer. Noe som er dømt til å mislykkes.

Tanken på å skape mitt eget kommer snikende på ny. Lage meg noe jeg kan leve av.

Det er mange tanker som tuller rundt i et kjerringhode i dag.