Jeg har tatt meg en liten pause. Krøllet meg sammen med en tekopp og et sånn koselig blad stappfull av gode ideer til alt jeg har lyst til å fikse og ordne til jul. Ja for i år, i år skal jeg skape den perfekte jul. Men enda viktigere, jeg skal lage en koselig førjulstid.
Før jeg satt meg ned med tekopp og blad har jeg vasket over gulvene. Det lukter godt av grønnsåpe. Grønnsåpelukt hører lørdagen til. Jeg var flink, flyttet på møbler og vasket godt også lengst under de tunge skapene i spisestuen.
Oppvaskmaskinen durer i bakgrunn og de rene klærne har blitt brettet sammen og ligger på plass i klesskapet. Jeg kan slappe av med god samvittighet en stund før jeg fortsetter dagen.
Jeg har nesten ikke kjeftet på Gsmle Gubben Grå. Bare litt, fordi han er mer opptatt av å dra til byen enn å gjøre sin del av husarbeidet. Han slipper ikke unna en omgang med vaskefille og støvkost. En liten innsats. Så skal vi snart dra til byen, gå på kafé og kose oss.
Jeg har aldri vært så glad i november. Den er grå, kald, våt og inneholder ofte både is og snø. Glatte veier og sludd som bærer bud om det vi har foran oss. Endeløse dager, uker og måneder med kulde, snø og is før våren forhåpentligvis så smått begynner å dukke frem en gang i slutten av mars.
Jeg studerer kalenderen min fremover. Vant som jeg er på denne tiden til å studere avtalebok og værmelding. Hvordan føre er det på torsdag når jeg skal til Drammen? Rekker jeg å kjøre fra Drammen når møtet slutter 14.30 og være på plass på rådhuset i Hønefoss før kommunestyret begynner klokka 16.00? Kommer det til å bli kaoshelg på jobben nå som jeg har arbeidshelg samtidig som den første snøen kommer? Har skiskade-sesongen i Hallingdal, Hemsedal og på Norefjell startet? Hvor mange skianlegg i disse områdene er åpne?
Jeg studerer kalenderen min fremover.
Jeg skal opp igjen til treningsleiren i morgen. Det ser ut som fine kjøreforhold. Så skal jeg være der frem til fredag, og bryr meg egentlig ikke om hvordan været er. Bilen skal få stå parkert der til jeg skal hjem på fredag. Ser greit ut på fredag og….
Plutselig slår det meg
Hvor tom avtaleboka mi er de neste ukene. Den som i årevis knapt har hatt et ledig felt, nå er det flere helt blanke dager. Ja hvis jeg skal være ærlig så er det flere blanke dager enn de det er avtaler på når jeg er ferdig på treningsleiren. Og de dagene fullsatt av møter og aktiviteter glimrer med sitt fravær
Det travle hektiske livet jeg elsker er borte.
Jeg kjenner plutselig en ro.
Jeg har tid til å gjøre ting ordentlig. Jeg har tid til å forberede meg grundig til alle de møtene jeg skal på. Ikke ta et eneste møte på hælen. Jeg har tid til å få gjort alt jeg skal til jul, og samtidig kose meg. Jeg kommer ikke til å føle på at jeg burde være på to steder samtidig. Jeg kan ta de lange bilturene de dagene været og føret innbyr til det. Jeg kommer ikke til å kjøre rally på glatte veier for å rekke jobb, møter og alt annet som bare må rekkes.
Jeg skal lage meg en fin førjulstid. Senke skuldrene og pleie meg selv, og ja jeg skal klare å legge inn noen treningsøkter også etter treningsleiren. Jeg skal starte i dag. Starte med ikke å stresse med alt som må ryddes, vaskes ordnes her i heimen. Ta en og en ting, gjøre det jeg rekker uten å stresse – og ikke minst uten å skjelle ut Gamle Gubben Grå når han ikke bidrar like mye som meg.
Jeg lovet i innlegget Mulig jeg hadde tatt litt mye Møllers tran…. om historien bak hvorfor Rødt på Ringerike stemte mot ekspropriasjon i går mens Høyre var for. Vel, her er historien.
Elvelangs er en god ide. En gangsti langs elven fra jernbanen til Eikeli. En hver elveby med respekt for seg selv bør ha en slik promenade. Jeg har gått mye elvelangs. I dag går det så å gå fra Tippen til Benterud. Bortsett fra et lite stykke mellom Søndre Park og jeg tror det heter Aabenrågata som går ned langs elven mot stadioen. I dette området må vi på grunn av to, tre eiendommer gå gatelangs i stedet for elvelangs, altså gå et kvartal lengre inn enn zer elven renner.
Kommunen har forsøkt å komme til enighet med eiendomsbesitterne om en løsning, uten hell. Nå gjenstår ekspropriasjon. En slik prosess vil fort koste noen milloner. Hvor mange var usikkert. Hele prosjektet er beregnet å koste mellom 18,170 millioner kroner og 24,670 millioner kroner. Differansen er usikkerheten rundt hvor mye grunnervervet vil koste. Og nettopp drn økonomiske usikkerheten var årsaken til at vi i Rødt stemte i mot ekspropriasjon. Vi har så respekt for skattebetalernes penger at vi ikke kan gi Rådmann fullmakt til å fortsette prosessen. For slike saker kan fort bli veldig dyre. En usikkerhet i størrelsen 6,5 millioner er for oss mange penger
Varaordføreren fra Høyre var raskt oppe med replikk etter mitt innlegg. Det var besynderlig syntes han at Rødt forcen gang skyld var opptatt av utgiftene i en kommune. Det hadde han ikke opplevd før. Så insinuerer han at jeg ikke hadde lest saksfremlegget.
Jeg hadde tenkt å forbigående replikken hans i stillhet, men de andre insisterte på at jeg måtte svare. Det er ikke første gangen Varaordføreren og jeg har meningsdebatter under møtene. Vi er gode retorikkere begge to. Jeg kan se at det kan ha en viss underholdningsverdi. Tror og lokslsvisas utskjelte spisset ører og penn. Hvilket gullkorn kommet nå? Når man skal svare på en replikk skjer der der og da. Man får liksom ikke forberedt seg.
Jeg holdt kjeft om at vi i Rødt i grunn hadde vært veldig opptatt av Varaordføreren ikke burde ha full stilling, nettopp fordi vi var opptatt av utgiftssiden. Jeg sa at hvis han hadde studert våre budsjettforslag ville han sett at de alltid gikk i ballanse. Så så jeg opp på galleriet der noen av de som eide boligene Høyre ønsket å ekspropriere litt av hagen til og sa: “Jeg forstår at det er problematisk for Høyre å forsvare sitt standpunkt for ekspropriasjon, når selv Rødt er i mot.” Så gikk jeg ned igjen.
Vel, det ble vedtatt eksproprisjon. Det var bare Rødt, Senterpartiet og Frp som stemte I mot.
I innlegget Mulig jeg hadde tatt litt mye Møllers tran…. lovte jeg å forklare hvorfor vi hadde hele to saker på sakslista i kommunestyret i går som handlet om offentlige toalett. Denne kjerringa holder selvsagt det hun lover. Siden denne historien er litt komplisert hent deg en god kopp kaffe, krøll deg sammen i godstolen og nyyyyt! Jeg har jo forklart dere før at lokalpolitikk er både gøy og underholdende.
Det var en gang for lenge, lenge siden da jeg vokste opp. Da hadde vi her i Hønefoss et offentlig toalett. Jeg vil ikke si at det var til alles glede og begeistring. Men må man, så må man og for en femtiøring kunne du få tømt tanken når behovet meldte seg.
Det var ikke noe praktbygg slik jeg husker det, langt derifra. Det lå på “drosjene”, altså ved drosjeholdeplassen og ofte var dørlåsene ødelagt, dørene revet av hengslene og toalettene manglet sete og ring, hvis de da ikke var knust. Et sted man bare oppsøkte når behovet var prekært.
Drosjene er blitt til Brutorget. Det gamle, offentlige toalettet erstattet med en fasjonabel boligblokk, riktignok med tomme foretningslokaler i første etasje, men et torg er et torg om det er liv og røre der eller ikke.
Noe nytt offentlig toalett har byen aldri kostet på seg. Det er ingen lovpålagt oppgave, og det er da så mye andre mer spennende ting man kan bruke byutviklingsmidler på. Elvelangs for eksenpel. Men den saken kommer vi tilbake til
Verden har gått videre siden jeg vokste opp på 70- og 80-tallet, men det virker som om folk fremdeles har behov for toalett. Kafé-eiere er lei av kunder som bare skal låne toalettet, og de som bor i sentrum er lei av at bakgårder og inngangspartier blir brukt som offentlig urinal av pissetrengte folk på vei hjem fra byen på nattestid. De minst blyge bruker fontene på torget som WC har jeg hørt. Behovet og ønsket om et offentlig toalett har vært stort lenge, og i starten av 2020 begynte den erkjennelsen også å sige inn gjennom de tykke murene i rådhuset.
I mars 2020, noen få dager før landet stengte ned var saken om offentlig toalett i Hønefoss oppe i kommunestyret. Innstillingen fra Rådmann var at drt hadde vært kjekt, men litt dyrt. Så han foreslo en utredning, mulig vi kunne få det til på sikt. Når vi om en del år skal etablere nytt knutepunkt for kollektivtrafikken. Dere vet, når Ringeriksbanen som vi har ventet på I hundre år endelig kommet. For den kommer snart nå. Den er nesten helt sikkert med i neste nasjonale transportplan, eller den etter der…
Dette fant ikke politikerne seg i. Vi vil ha en dass, og vi vil ha den nå! Rådmannen fikk i oppgave å komme tilbake med en sak om reklamefinansiert offentlig toalett slik de har i en god del andre byer.
Vel, den saken har vi ventet på lenge. Det er ikke alltid Rådmann jobber så raskt, spesielt ikke når han ikke er enig i det han er pålagt. Ja, og så har det vært pandemi. Det er jo alltid en god unnskyldning.
På forrige kommunestyremøte, helt i slutten av september fikk vi endelig et offentlig toalett til behandling. Et og et halvt år etter at vi ba om den.
Men stopp litt, dette var da ikke det vi bestillte en sak på. Her var ikke reklamefinansiering, og ikke skulle det ligge i nærheten av Søndre Torg, Dette toalettet skulle derimot ligge på området som var en del av skolegården på Hønefoss skole. Skolen ble til enorm stor motstand vedtatt nedlagt i 2019 rett før kommunestyrevalget og var vel den viktigste saken i den lokale valgkampen det året. Området er i byplan regulert til undervisningsformål, og vi er mange som håper at skolen vil gjenoppstå. Da passer det dårlig med en stor firkantet dass midt på fotballbanen.
Denne dassen skulle etableres i nærheten av Riddergården som er et museumsoråde i svært lite bruk, pluss at det kunne brukes og ved store konserter etc på Gladtvedt brygge sto det i saksfremlegget, Hønefoss skole var fornuftig nok ikke nevnt, men kartskisse fortalte ganske så tydelig hvor plasseringa var tenkt.
Et enstemmig kommunestyre forkastet ideen i forrige kommunestyremøte, og ba Rådmann komme tilbake med en ny plassering.
Det fikk vi i saken vi fikk til behandling I går. Ny plassering, altså. De hadde flyttet dassen en meter! Det triste i denne saken er at jeg ikke tuller. Når administrasjonen fikk i oppdrag å finne ny plassering, så flyttet de dassen en meter “for å skåne mest mulig av skolens lekeområde” Noen ganger er det ikke så greit å vite om en skal le eller grine.
Vel vi forkastet også dette forslaget. Enstemmig vedtatt at da fikk en gruppe som allerede er satt ned for å finne ut hva man skal gjøre med Riddergården for å skape mer liv ta seg av toalettbehovet og komme med en løsning på det. Ferdig snakka, og vi kunne gå videre til å diskutere neste toalett.
Etablering av et bytoalett på sydsiden av byen. Det toalettet vi i grunn hadde vedtatt i mars 2020.
Rådmannen hadde vurdert saken. Et reklamefinansiert toalett ble nok for dyrt. Men hvis vi ba han om det kunne hsn utrede hva det ville koste å bygge og drifte det selv. Akkurat det han selv mente at var for dyrt i mars 2020. Ville det bli vesentlig rimeligere i november 2021? Og hva er grunnen til at den prisen skulle avvike kolossalt fra etablering av det offentlige toalettet på fotballbanen til den nedlagte skolen? Det hender vi politikere klarer å huske en sak tilbake på sakslista.
For sikkerhets skyld gikk jeg på talerstolen og refererte kostnadsberegningene fra saksfremlegg til saken i 2020.
Vel, vi fikk et enstemmig vedtak på at toalettet i kommunal regi, privat eller reklamefinansiert skulle være ferdig utredet, og etablert på sydsiden av byen innen mai 2022! Forslaget kom fra Arbeiderpartiet, men ble enstemmig vedtatt. Nå må det bli slutt på tullet!
Så får vi se da om Hønefoss virkelig får sitt bytoalett innen neste sommer.
Bildet er helt grusomt, og jeg har ærlig og redelig stjålet det fra lokalavisa. Journalisten som har tatt bilde og jeg var ikke venner lenge etter at dette bildet ble flasha i lokalavisa i 2013. Historien bak er som følger:
Sommeren 2013 skulle jeg møte en journalist fra lokalavisa på Hønefoss sykehjem (eller Hønefoss omsorgssenter som det heter nå) for å snakke om hva vårt parti mente om sykehjemssituasjonen i kommunen.
Jeg hadde akkurat pådratt meg en del brudd i kneet og brukte krykker, men det stopper ikke en ivrig lokalpolitiker.
Vel journalisten ville ha et bilde av meg stående i korridoren på sykehjemmet, noe som var umulig uten krykker. Jeg var forutseende nok til å si at det ikke skulle tas noen bilder av meg med krykker i en sykehjemskorridor. Jeg kunne jo fremstå som en sliten sykehjemsbeboer. Så vi ble enige om at jeg skulle sitte i en stol i stedet. Jepp. Det ble bilde det! Der midt blant rullestoler og rullatorer sitter ei sliten Brit med en bedrøvelig mine. Ser ikke ut som en frisk rørlig dame i 40 åra akkurat.
Men dette skulle ikke handle om meg, men om Hønefoss omsorgsenter, Hønefoss Sykehjem, Hønefoss hvilehjem. Kjært barn har mange navn og dette bygget har en lang og stolt historie. Jeg tror det har vært hvilehjem, sykehjem her i rundt hundre år.
Under valgkampen i 2017 kom en representant fra KrF, bort til meg når vi sto på stand på torget. Han sa at det var dumt jeg ikke hadde vært på forrige møte i Hovedutvalget for Helse og omsorg for der hadde de vedtatt å legge ned Hønefoss sykehjem
Jeg skjønte ingen ting. Noen slik sak hadde ikke stått på sakslista.
Nei, mulig ikke det. Men de hadde vedtatt det. Det hadde og spesialrådgiveren som hadde vært med på møtet slått fast.
Jeg leste protokollen fra møte, men kunne ikke finne noe slikt vedtak. Slo meg til ro med at fyren fra KrF hadde misforstått noe.
Ut over høsten 2017 og i 2018 møtte jeg ofte på uttalelser i saksfremlegg om at Hønefoss Sykehjem var vedtatt nedlagt nå det nye omsorgssenteret i Heradsbygda åpnet i 2021. Og gang på gang spurte jeg når det var vedtatt nedlagt. Jeg tror de andre ble litt lei det evige maset mitt.
Vel, jeg fant aldri noe vedtak på at sykehjemmet var vedtatt nedlagt. Selv om det var besluttet at de beboerne som var på sykehjemmet skulle overføres til Heradsbygda når det åpnet.
Det er forskjell på å vedta å flytte beboere og å legge ned et sykehjem.
Det har versert mange ideer om hva an kunne bruke den fine parkmessige tomta sentralt i byen til når man ble “kvitt sykehjemmet”. Er nok mange som har drømt om boliger der, både av by-patrioter og utbyggere.
I går vedtok kommunestyret enstemmig å bevilge opp til 30 millioner for nødvendig prosjektering og rehabilitering av Hønefoss omsorgssenter. Det tilstrebes at Hønefoss omsorgssenter skal være innflytningsklart i 2023, og et tilleggsforslag som skal sikre at man vurderer bruken av Hønefoss sykehjem ut over de 10 årene som administrasjonen i første omgang la opp til. Som en av representantene sa i går. Hønefoss Sykehjem skal bestå “til evig tid”.
I kveld skal jeg ha bobler i glasset. Hønefoss Sykehjem er reddet, i det minste frem til 2030.
Det er langt fra min fortjeneste, men jeg våger å påstå at jeg har bidratt litt.
Å det var godt å være i det politiske miljøet igjen i går! Nå som jeg ikke er en del av et arbeidsmiljø, og heller ikke er en del av tillitsvalgts-miljøet er liksom det politiske miljøet den eneste “gjengen” jeg har igjen. Det var godt å være der i går. Jeg var virkelig i mitt ess.
Ja, det var nesten så de burde satt opp en egen talerstol til meg. Jeg var nesten like mye på talerstolen som gruppelederen i Høyre og han fra “De rød-grønn-uavhengige”, og da snakker vi om noen turer opp på talerstolen.
Jeg har jo blitt så sprek og vet dere, så jeg løp lekende lett opp og ned av talerstolen. Tok det som ei treningsøkt.
Jeg kom frem til møtet akkurat tidsnok til å få med meg middagen. De andre hadde jo hatt orienteringer fra klokka 12. Jeg droppet orienteringene for å få med meg mest mulig av treningsleiren før jeg tok permisjon for kun den obligatoriske delen av møtet. Rett fra bilen til skinkesteik med surkål, ikke verst det.
Jeg rakk og siste orientering. Orienteringen om “Heltidskultur”. Som gammel tillitsvalgt hadde jeg selvsagt noen spørsmål om det temaet.
Så kunne vi starte på selve møte.
Første sak var Adhocutvalgets rapport. Ja, jeg måtte opp og si noe i den saken. Jeg var redd for at noen ville ødelegge arbeidet vårt ved å henge seg opp i små detaljer. Prøve å få til vedtak som ga føringer for ting som ikke er utredet, som for eksempel hvor vi skal plassere ett av sykehjemmene vi skal bygge.
Vel, vedtaket ble slik vi ønsket. Vi har levert et solid stykke arbeid.
Jeg måtte og en tur på talerstolen i sak nummer to. Videre bruk av Hønefoss omsorgsenter.
Når jeg forsto at det vedtaket jeg ønsket kom til å bli enstemmig vedtatt ble jeg jublende glad. I kveld skal jeg unne meg litt bobler i glasset og feire. I et senere blogginnlegg skal jeg forklare dere hvorfor.
Så holdt jeg meg helt i ro i flere saker, eller i det minste i to. Det var slike saker som ble banket i gjennom uten debatt.
I saken om Elvelangs, en gangvei langs elva hvor man må ekspropriere grunn fra noen boligeiere for at gangveien skal bli elvelangs og ikke gatelangs, hadde jeg tenkt å holde meg i ro. Men så kom det noen argumenter fra talerstolen og noen innspill fra hun andre fra Rødt. Og plutselig er dette saken jeg er redd skaffer meg omtale i lokalavisa. For i går stemte Høyre for å ekspropriere privat eiendom, mens vi i Rødt argumenterte og stemte i mot. Ja, det ble faktisk nesten til en ordduell mellom meg og Varaordføreren fra Høyre.
Detaljene kommer i et eget innlegg.
Satt helt i ro under saken om Petersøya og stemte for både forslaget fra Høyre og Senterpartiet. De ble enstemmige vedtatt. Men spurte forslagsstilleren fra Senterpartiet i pausa etterpå om hun var helt stø i ordene fauna og flora. For hun hadde nettopp fått et enstemmig kommunestyre til å vedta at Petersøya, ei halvøy og grøntområde i sentrum med elvelangs og park og kirkegård i umiddelbard nærhet også kunne bli et sted for arter som var naturlig i norsk fauna. Personlig er jeg litt kritisk til å plassere elg, ulv, jerv og bjørn nede i sentrum.
Hun løp raskt inn til sekretariatet. Jeg regner med det står flora i protokollen.
Satt helt i ro under den politiske behandlingen av den første toalettsaken.
Men klarte ikke å styre meg for å gå opp og komme med noen faktaopplysninger under behandling av den andre toalettsaken. Jeg regner med dere også vil ha alle detaljer om hvorfor kommunestyre på Ringerike hadde hele to saker om toalett på sakslista i går, og her på bloggen skal dere få alle detaljer.
Resten av møtet og de 10 resterende sakene holdt jeg meg i ro.
Det holdt hardt da Høyre prøvde å få til en omkamp om en sak de tapte i forrige møte, om Åsa, min barndomsdal skulle få lov å bli definert tettsted. Men siden det var i strid med kommuneloven å fremme nytt forslag på en sak som var vedtatt før det var gått en viss tid ble saken trukket og jeg kunne beholde meg i r
Hun andre fra Rødt var noen turer på talerstolen i de 10 sakene jeg forholdt meg i ro. Vi har jo arbeidsdeling og tar forskjellige saker ut fra interesse og kunnskap.
Det var et godt møte, og vi var ferdige før klokka 21. Godt det og. Kjente jeg begynte å bli sliten på slutten der. Denne kvelden gjorde meg godt.
Oppholdet på treningsleiren gjør meg godt. Jeg har godt av å trene balanse så vel som bevegelighet, kondis og avspenning. Og jeg er glad for alle dere som heier og får meg til å stå på. For det koster meg mye. Det koster meg mye å dag etter dag, uke etter uke være på en arena hvor jeg ikke mestrer. En arena hvor jeg i nesten samtlige disipliner er den dårligste. Jeg er ikke fingernem og nøyaktig nok med fuglehuset. Jeg ser det jo selv. Jeg er ikke i nærheten av de andre kondismessig, selv om det er flere med dårlig kondis. Det et er et hav av øvelser jeg ikke klarer selv om jeg prøver så hardt jeg kan. Jeg mener ikke å klage, men jeg har nå vært stort sett godt utenfor komfortsonen i fem uker, med noen pauser.
Derfor var det godt I går når han politikeren fra det andre partiet ringte for å snakke politikk, diskutere en av sakene som skal opp i dagens kommunestyremøte. Godt å ha noen som lyttet og viste interesse for meg og det jeg står for. Snakke med noen som ser noe annet enn ei sliten, ødelagt kjerring.
Og det gjorde godt i dag når jeg kunne sette meg i bilen og skli ned de glatte bygdeveiene fra treningsleiren. Ja, jeg hadde hatt godt av både bassengtreninga som skulle begynne om en time og kondistreninga senere i dag. Men da jeg nådde hovedveien og hjernen automatisk begynte å arbeide med kommunestyresalene ja da sank skuldrene og jeg følte meg mye mer avslappet enn under avspenningsøkta i går.
Nå entrer jeg snart kommunestyresalen. Nå er jeg straks i mitt ess. Det skal bli så utrolig godt.
Ok, jeg ser at overskriften kan virke litt pompøs, men jeg er ikke den eneste toppbloggeren som har litt vel høye tanker om meg selv.
Selv om jeg er fullstendig klar over at verden klarer seg like bra eller dårlig enten jeg forblir på treningsleiren eller drar hjem til mer siviliserte strøk, så tror jeg faktisk at det kan utgjøre en viss forskjell om jeg er på kommunestyremøte i kveld eller ikke.
Adhoc-utvalget sin rapport skal behandles. Ut fra telefonene jeg har fått den siste uka forstår jeg at flere lurer på og venter på min kommentar til den. Selvsagt ønsker jeg å være til stede under behandlingen. Det er så fort gjort at noen får inn en setning eller et ekstra punkt i et vedtak som binder opp kommunen på en måte jeg finner uheldig. Jeg vet at noen mener rapporten er for lite konkret. At vi gjerne skulle pekt ut tomta for et nytt sykehjem. Men det lå ikke i vårt mandat. Jeg mener og st skal vi politikere ta en god beslutning om tomtevalg må de forskjellige tomtearealene utredes. Jeg tror ikke vi fem politikerne som satt i Adhoc-utvalget er de best kvalifiserte til det. Et samlet kommunestyre er nok mer kompetente enn oss fem, men likevel vil jeg helst ha en utredning som sier noe om muligheter og utfordringer ved de forskjellige tomtevalgene. At vi skal ta beslutninger basert på fakta ikke mer eller mindre kvalifiserte gjetninger. Som politikere er vi gitt makt til å ta beslutninger, vi er ikke nødvendigvis gitt noe mer forstand av den grunn. Noen ganger trenger noen av representantene å minnes på det.
Kommunestyremøte begynner klokken 12. Før det er det et gruppemøte fra klokken 11 har jeg hørt. Som vanlig er det mange orienteringer. Saker hvor i mine øyne, administrasjonen ofte forsøker å belære oss politikere hva vi skal mene i saker som skal behandles senere. Her er det ikke pliktig oppmøte for representantene. Så jeg satser på å komme til saksbehandlingen starter klokken 16. På den måten får jeg med meg en del av programmet her på treningsleiren før jeg drar.
På onsdager er det aktivitetsdag på treningsleiren. Det vil si at vi gjør noe trivelig og ikke så anstrengende. En gang gikk vi opp til en lavvo og grillet pølser, en annen gang var det klatring for de som ville det. I dag var det tur til Skogbruksmuseet på Elverum.
På museet kunne vi velge om vi ville gå en 4 km runde, bare gå inne på museet og titte eller gå en kortere tur på området litt dir iss selv.
Det var en nydelig dag, klart og med sol, så jeg valgte det siste. Kunne ikke være inne på en slik dag, og hvis jeg gikk for meg selv kunne jeg fotografere. Det er få ting som gir meg mer ro i sjelen enn det
Fotomotiv var det nok av. Se bare på denne fine, lille tømmerbyggningen. Det ble en del bilder av den, men dette ble det beste.
Det var liksom både høst og vinter på museet på en gang, og med piggsko på gikk jeg trygt også der det var litt is. Da slipper jeg å gå så anspent, livredd for å dette og nyter turen på en helt annen måte.
Flotte høstfarger og vinteren som kommer nærmere, men ennå ikke har fått overtaket. Blek novembersol. Klar blå himmel. Fotomotivene formelig sto i kø. Slike stunder har jeg så godt av. Like avslappende for meg som slik autogen trening.
Skogbruksmuseet og utearealet var en fin plass. Jeg kommer gjerne tilbake og med enda bedre tid til fotografering. Kunne og gått lengre over noen bruer og øyer og til Glomdalsmuseet. Det var der de gikk, de som gikk den lange runden. Men hadde jeg gått sammen med dem hadde jeg ikke hatt tid til fotografering. De er litt sprekere enn meg. Nei den turen får jeg ta en annen gang. Kanskje sammen med Gamle Gubben Grå.
Klokka er litt over 9 og jeg sitter her med en kaffekopp. Klapper meg selv på skulderen. Første treningsøkt er alt over. Merk dere det, dere som kjenner meg. Jeg som ikke pleier å være tilsnakkendes før etter Klokka 9 er alt ferdig med første treningsøkt, og ved forholdsvis godt mot.
Vi har hatt bevegelighet/ avspenning og har bøyd og tøyd i rolig tempo før vi avsluttet med sånn autogen trening dom kaller.
Husker vi hadde autogrn trening i et par gymtimer på ungdomsskolen helt i starten av 1980-tallet. Jeg likte det da, men jeg har enda bedre av det nå. Det å slappe helt av er også en treningssak.
Nå er det ei pause før vi skal ha aktivitetsdag. Da skal vi ut på tur..
