Det er det som er så kjekt med hund. Selv om du egentlig ikke er så lysten på tur så må du ut. Vel, i dag tror jeg muligens det var Charlie Chihuahua dom hadde minst lyst på tur Han sov lenge, og viste tydelige tegn på at hsn ville snu flere ganger. Den litt lengre turen i går satt nok godt i kroppen på flere enn meg.
Vi tok en betraktelig kortere runde i dag. Men ut må man jo når det er så fint som i dag. Sol og blå himmel. Man merker og at det sakte går mot vår.
Å!!! Jeg klapper begeistret i hendene. Selv om dagen ennå ikke helt har blitt dag kjenner jeg smilet bre seg i ansiktet mitt. Jeg vet jo at jeg alltid kan stole på Bunny.
Det var ikke en god bloggdag på meg i går. Jeg rast nedover i antall sidevisninger og selvsagt og nedover på bloggtoppen. Fra 10.plass i går er jeg atter nede på12. plass i dag. Og når det går nedoverbakke md meg, hva er vel mer naturlig enn å studere toppbloggerne og se hva de skriver om for å få litt inspirasjon. For hva skriver man egentlig om for å bli en toppblogger i dag? Det er da begeistringen vekkes! Bunny har spørsmålsrunde!!!!!
Ellers er det lite inspirasjon å hente. Gamle rabattkoder hos ellos. Ukemenyer, lavkarbofrokoster og røkt svinekam med kålrotstappe. (Jeg må skrive mer om mat.)
Jeg har ingen planer om å selge Drømmehuset, og ingen planer om å stenge kommentarfeltet. Lite inspirasjon å hente hos Ida Wulff.
Lillelørdag og slankesuppe er liksom ikke helt meg. Jeg er liksom ferdig med festlivet i helgene, og slankesuppe…. Vel det frister ikke meg. Ville vel ødelegge hele imaget til denne bloggen hvis jeg begynte å skrive om slankesuppe.
Ikke kommer jeg til å kaste meg over de flotte hekleteppene Vibbedille skriver om heller. Jeg har nok med temperaturteppet mitt, og det drar ikke sidevisninger i den grad som de fantastiske kreasjonene til Vibbedille.
Jeg smiler sårt over det vakre “Mamma-kjede” Monica har gitt til mammaen sin. Kunne godt ha gitt det til Mamma i morsdagsgave hvis hun fremdeles hadde vært i live.
Sårt er det og å lese Vivian, Mamma på hjul, sin kjærlighetserklæring til mann og barn. (Jeg feller en liten tåre når jeg leser den.)
Jeg føler en ro over å se at Kokkejævel er tilbake på toppen.
Det var trist å se i går morges hvor han lå og sparka med beina på ganggulvet mens han hylte at han ikke orket en runde til. Men litt sutring og marsipan og han er tilbake på topp.
Så var det Bunny og spørsmålene da. De som har lest denne bloggen en stund vet at det betyr at jeg “stjeler” spørsmålene fra bloggeren som har spørsmål på sin blogg, og så svarer jeg på de sett med mine kjerringståsted.
Siden Bunny har lånt spørsmålene fra Vera Lynn regner jeg med at det er helt innafor.
Spørsmål 1: Kan du nevne en ting som de aller fleste ikke vet om deg?
Noe de fleste ikke vet om meg?…
Jeg har ikke så mange hemmeligheter. Noen ganger er jeg kanskje litt for åpen.
Jeg kan bli litt vel hekta på helt enkle spill som Tetris er den eneste hemmeligheten jeg eventuelt vil avsløre her.
Spørsmål 2: Hvor befant du deg på kvelden den 31 desember 1999?
Om kvelden var jeg på jobb. Gamle Gubben Grå og ungene var hos Svigermor og Svigerfar. Men Gamle Gubben Grå reiste hjem til Krøderen til jeg kom hjem fra jobb rett før midnatt. Det nye milleniumet gikk vi inn i sammen med naboene i en markering på “lekeplassen” nede i veien.
Spørsmål 3: Er det virkelig sant at tiden leger aller sår?
På en måte leger tiden de fleste sår. Hvis du ønsker at den skal gjør det. Ikke alle, men de fleste.
Det gjelder å ikke pirke vekk skorpa hele tiden. Man kan jo holde et sår åpent og hudløst hvis en går inn for det – og det er det noen som gjør.
Noen sår gror ikke fordi de er for dype, og få ikke ro og tid til å leges fordi andre pirker i de hele tiden. Eller fordi det er sår som berøres såpass ofte i livet at de ikke får tid til å leges.
De fleste sår gror med tiden. Men ingen sår gror uten å etterlate seg små eller store arr.
Spørsmål 4: Er det viktig for deg å ha et stort sosialt nettverk eller et lite antall nære venner?
Jeg trenger gode venner. De fleste av de har jeg hatt i mange mange år. Det er viktigere for meg å ha noen få gode venner enn å sole meg i glansen av en svær bekjentskapskrets.
Spørsmål 5: Har du noen gang kjørt i ambulanse?
Ja. Jeg har kjørt i ambulanse flere ganger. Sist da jeg knakk ankelen i april i fjor.
Jeg kjørte og i ambulanse fra Ringerike til Drammen etter Datter nummer 2 som ble overflyttet til sentralsykehuset en dag gammel. Og jeg kjørte i ambulanse fra Riksen til Ringerike etter hjerteoperasjonen på 80-tallet.
Jeg har og hatt en dag hvor jeg hospiterte i en ambulanse i Oslo i studietida.
Sånn nå vet du litt mer om meg. Nå kommer jeg sikkert til å klatre oppover bloggtoppen rakettfart.
Jeg regner med at dere formelig dør av spenning etter å høre hvordan det går med Temperatur-teppet mitt. Joda, jeg driver fremdeles og strikker ei rille om dagen med farge etter hvor mange grader det er klokka12 her på Vågård.
Hver garnfarge representerer et intervall på fem grader. Altså null til minus fem grader har en farge. Minus fem til minus til en annen farge osv.
Jeg synes fremdeles etter tre uker at prosjektet er morsomt. Litt spennende hvordan det blir. Hvilken farge som blir dagens farge. Og for å skryte litt, så synes jeg det blir ganske fint.
Nå skal ikke jeg påstå at turene jeg og Charlie Chihuahua er like lange hver dag jeg har fri. Det hender vi bare tusler oss den vante runden i nabolaget. Men i dag, en strålende februardag , med sol, blå himmel og varmegrader, ja da måtte vi ut på en litt lengre tur.
Turen gikk til Eggemoen, og tanken var en liten runde. Jeg har slitt ganske mye med ryggen og den venstre hofta i det siste. Ikke så smart å utfordre ryggen for mye. Vel, det ene skrittet tok det andre og innen vi kom tilbake til bilen viste skrittelleren at vi hadde gått over 7 km.
Jeg kjente hofta godt. Ankelen og. Det var snødekke og is på stiene. Greit å gå, men litt sånn knøvlete. Jeg kjente det greit i beina og ryggen, kan du si.
Etter at vi kom hjem og hadde fått i oss litt mat ble det en liten strekk under pelspleddet på sofaen. Synes vi hadde fortjent det begge to.
Det er få ting som får det til å knyte seg i meg som når de tomme flokslene fra forrige regjering dukker opp. Jeg tenker spesielt på Leve hele livet og Hva er viktig for deg? For meg blir det like provoserende som når sittende regjering sier Nå er det vanlige folks tur. Det høres så fint og flott ut når politikerne kommer med disse fine formuleringene, garantert tenkt ut av en strategisk medierådgivere. Men veldig mange av oss erfarer at det ofte er langt fra talerstolen retoriske formuleringer og ut til den virkelige verden hvor disse ordene skal utføres i praksis. For hvem er vanlige folk? Hvem definerer Hva son er viktig for meg? Og i dette tilfelle Hva vil det si å leve hele livet?
I gårsdagens møte i Hovedutvalget skulle vi behandle implementeringsplanen Leve hele livet for Ringerike kommune for perioden 2021-2024. At denne implementeringsplanen som altså gjelder fra 2021 først kommer opp til politisk behandling i 2022 må du ikke ta så nøye. Det skyldes pandemien. Kommuneledelsen har nok hatt viktigere utfordringer under pandemien enn å sitte og lage implementeringsplaner.
Vel nå skulle den opp til politisk behandling.
Forslaget til vedtak var at vi skulle ta implementeringsplanen til orientering, og at det utarbeides en årlig statusrapport som oppfølging av handlingsplanen for Leve hele livet. Statusrapporten skal sendes til politisk behandling.
Som sagt. Jeg har piggene ute bare jeg hører Leve hele livet. Hvordan tomme ord skal implementeres, altså setts ut i praksis, burde interessere meg. For selv om jeg ikke liker reformen fordi jeg ikke tror på den, skulle jeg jo ønske at vi fikk et samfunn hvor vi kunne få leve hele livet. Altså at man har et meningsfullt liv, også når man blir syk og pleietrengende. Vi har i veldig mange tilfeller langt igjen dit.
Jeg skal ikke her komme med alle mine betenkeligheter rundt Leve hele livet. Mye av min motstand er at man ønsker å bruke frivillige og familie ikke som et supplement til tjenestene, men i stedet for. Jeg mener at frivillige og familie kan gi gode tilbud, god hjelp, men at dette skal komme i tillegg til og ikke i stedet for.
Vel nok om det. Reformen er vedtatt, og Ringerike kommune må i likhet med andre kommuner sette den ut i live. Det er noen økonomiske gulerøtter å høste på det.
Det var altså implementeringsplanen vi skulle vedta. Og når jeg gikk gjennom den var det noe jeg stusset på, og som jeg syntes ble feil. Det var i dokumentet en tabell over ansvarsfordelingen i prosjektet. (Gjesp) men følg med litt til er du snill.
I den tabellen er det forskjellige innsatsområder. Under innsatsområde Aktivitet og fellesskap står det listet opp tiltak som å utvide aktivitetstilbudet i samarbeid med frivillige og andre organisasjoner, Tros- og livssynsutøvelse osv. Altså hvordan man skal få til et økt aktivitetstilbud til alle, livet ut. Selvsagt i tråd med interesser, ønsker og behov .Dette er jeg jo positiv til. Selv om jeg har en litt Jeg tror det ikke før jeg får se det holdning, og nok skal lese den årlige statusrapporten med argusøyne.
Men der blant alle disse aktivitetene står det som sagt et punkt jeg stusser på. Punktet Samhandling på siste vakt – etablere et mer helhetlig omsorgstilbud for alvorlig syke og døende. Dette punktet synes jeg ikke hører hjemme under Aktiviteter og fellesskap men heller under innsatsområde Helsetjenester eller Sammenheng i tjenestene. Jeg påpeker dette, og spør om ikke tiltaket bør flyttes til et av de to andre innsatsområdene.
Svaret var at hun som er prosjektleder, eller hva hun nå er hun som var der for å informere, skjønner hva jeg mener. Men at det er slik det er gjort av andre kommuner so har kommet lengre i arbeidet sitt enn oss – og at det nok også er slik det er tiltenkt.
Det reiser seg selvsagt to nye spørsmål hos meg.
Det første er hvorfor skal hver kommune bruke tid og ressurser på å utarbeide en implementeringsplan hvis disse planene må være identiske i alle kommunene?
Det andre. Hvorfor ønsket regjeringen Solberg som er de som står bak reformen Leve hele livet mene at Samhandling på siste vakt – etablere et mer helhetlig omsorgstilbud for alvorlig syke og døende. er noe som hører hjemme under aktivitet og fellesskap?
Jeg fremmer ikke forslag om å flytte punktet. Jeg forstår at det ikke kommer til å få flertall. Vi må jo gjør “som alle andre”, og selv om leder av Hovedkomiteen som er fra Høyre heller ikke vet hvorfor punktet står der det står vil nok han ikke gå med på å endre noe som hans egen regjering har innført. Jeg ville uten å ha forberedt en bedre argumentasjon få maks to av ni stemmer.
Men saken skal opp i kommunestyre. Der vil jeg med litt forberedelser klare å argumentere for mitt syn, og ha et håp om å oppnå flertall for å flytte punktet dit jeg mener det hører hjemme.
Kanskje ikke en viktig sak å sloss for, mener du kanskje.
Jeg kan gi deg rett i det.
Eller kanskje ikke.
Først må jeg forsøke å finne ut hvorfor man mener at Samhandling på siste vakt er en aktivitet.
Vel, litt enkel googling gir meg svaret på det. Det svaret kunne godt prosjektlederen gitt meg i går. For Samhandling på siste vakt er et prosjekt som ble startet borte på Sunnmøre, i Surnadaltilbake i 2013 hvis jeg ikke tar feil.
Det er et samarbeid mellom kirken og kommunen om å gjøre de ansatte i omsorgstjenesten tryggere på å møte pasienter og brukere som i siste fase av livet har behov for å bli møtt på sine åndelige og eksistensielle behov. At terskelen for å ta kontakt med prest og kirke når beboer eller bruker har behov for det ikke er så stor.
Fra å være kritisk til formuleringen har jeg altså med litt informasjon blitt mer positiv. Det å gi brukere behov de har for bli møtt på det åndelige er bra. Om det er en aktivitet, skal jeg tenkelitt mer på. Det er fremdeles en måneds tid til neste kommunestyremøte.
Jeg innrømmer det glatt. Jeg er litt nerdete når det gjelder lønnsoppgjør, lønnsforhandlinger, lønnsvekst og andre temaer rundt lønnsdannelse. Kall det gjerne en påført skade etter mange år som tillitsvalgt for et forbund dom forhandler all lønn lokalt. Så selv om det ikke lenger er mitt ansvar å forhsndlr lønn, spisset jeg selvsagt ørene når lønnsveksten i fjor var temaet på radioen. Og ikke mindre interessant ble det når jeg forsto at det var SSB (Statistisk sentralbyrå) sine tall man refererte til.
Vel, det er som sagt ikke min oppgave lenger å påpeke hva jeg mener om lønnsveksten for radiografer. Som andre i helsesektoren fikk vi jo applaus, og rosende ord om hvor viktige vi er.
Det jeg synes er litt bekymringsverdig er at elektrisitets-, gass-, og varmtvannsforsyning, som omfatter kraftforsyningsbransjen, hadde den høyeste lønnsveksten med 6,2 prosent.
En del skyldes at gjennomsnittlig bonus økte med 22 prosent.
Så når direktørene i kraftbransjen ikke liker å sammenligne seg med andre ledere slik jeg skrev om I innlegget Kraftverket lover “all time high”… er det kanskje fordi de rettmessig eller ikke føler at deres bransje er i en klasse for seg. Høyt hevet over for eksempel helsevesenet.
Minner og om at lønn til ansatte i de fleste bedrifter og bransjer utgjør en stor del av utgiftene. Når utgiftene øker, må også inntektene øke for å sikre det samme overskuddet.
Jeg lovet dere at jeg skulle komme tilbake med noen flere refleksjoner rundt toppbloggerne, og nei jeg har ikke tenkt å kommentere ostekake. Verken med eller uten flybåren kakepynt fra nord. Sannheten er at jeg ikke liker ostekake.
Jeg tenkte derimot å kommentere at vaffelpleddet Vibbedille legger ut bilde av er helt vidunderlig vakkert. Men jeg har vel nok med Temperatur-teppet mitt.
Pledd og ostekake er selvsagt ikke grunnen til et helt nytt innlegg. Nei nok en gang er det Bunny dom har fått denne kjerringa til å reflektere.
Han har sett dokumentaren “The Tinder Swindler” som er basert på VGs avsløring fra 2019, der israelske Simon Leviev ble avslørt som en svindler som får kvinner som forelsker seg i han til å finansiere hans luksusliv. Blant annet en norsk jente som tar opp lån på tilsammen to og en halv million norske kroner som hun “låner” Han uten selvsagt noen gang å få de tilbake.
Spørsmålet Bunny stiller, og som vel de fleste som hører slike historier stiller seg er “Hvordan er det mulig å være så dum”
Kjærlighet gjør blind er det noe som heter. Og ja, jeg kan på mange måter forstå disse kvinnene.
For det første er svindleren profesjonell. Han tar de med i sitt luksusliv. Privatfly og dyre hotellovernattinger. Det er ikke noe han bare snakker om. Det er virkelig. Det er lett å la seg bondefange. Bli litt overveldet. Dette er ikke en verden de er vant til og kjenner seg hjemme i.
For det andre. Jeg regner med at han er relativt nøye når han velger sine ofre. Han velger kvinner som virkelig ønsker å bli elsket. Som lengter etter det, og som drømmer om det.
Det å være den som er alene, ikke har kjæreste, når alle andre blir etablert er tøfft. Man er så mottakelig for kjærlighet at man kanskje mister litt av sin sunne kritiske sans.
Og så treffes man i et vakuum. Som man ser av dokumentaren skjer møtene på hans arenaer. Han som setter rammene. Han er ikke med på vennetreff eller familiesammenkomster. Ikke med når flere fra ofrene sitt miljø treffes. Det gjør at ingen av de man omgis med har mulighet til å komme med kritiske spørsmål.
Jeg kjenner intelligente kvinner som har gjort mye rart for kjærligheten. Jeg kjenner kvinner som har blitt lurt og bedratt. Jeg kjenner kvinner som om de kanskje ikke har tatt opp lån i millionklassen har lånt og gitt “kjærester” penger. Noen av de har blitt lurt gang på gang.
Man ønsker så sterkt å bli elsket. Det å ha en partner er viktig på langt flere plan en det å bli elsket og å elske noen. Det betyr sosial akseptering. Mange er så utrolig lei av å være den som ikke har kjæreste å “vise frem”.
Da jeg ble sammen med Gsmle Gubben Grå da jeg var 24 år gledet jeg meg enormt til å ha han med hjem 17.mai. Det å troppe opp på skolen i bygda med kjærest, jeg og for første gang… Det er over 30 år siden. Fremdeles husker jeg hvor lei meg jeg var da han måtte jobbe 17. Mai og ikke kunne være med til min hjembygd. Det var ikke det at jeg ikke klarte 17. Mai feiringa alene. Jeg hadde mange, både familie og venner å henge med de gå timene vi var på skolen den dagen. Skuffelsen gikk på at jeg ikke kunne vise bygda at jeg hadde noen som elsket meg. Vel året etter var jeg der med både mann og barnevogn….
Jeg tror det at man ønsker så sterkt, har lengtet då lenge gjør at man ikke hører varselklokkene. I tillegg til at svindleren i dette tilfelle har gjort det til sitt levebrød. Han har lurt mange. Hsn har erfart hva som virker, og hva som ikke virker, og på den måten perfeksjonert seg. Enhver melding, enhver handling er nøye gjennomtenkt. Dette er jobben hans – og han er dyktig!
De fleste av oss er villige til å gjøre ganske mye for drn vi elsker. Kjærlighet gjør blind. Det samme gjør ønsket om å bli røsket og å ha noen å elske.
Folk blogger om så mye. Jeg slutter aldri å forundre meg over hva som gir klikk, og hva som ikke gir det. Jeg er fremdeles på en 12. plass, men siden antall sidevisninger er synkende reflekterer jeg litt over hva de skriver om de bloggene som får flere klikk enn meg.
Rabattkoder hos ellos selger. Det kan jeg forstå. Men når innlegget snart er en måned gammelt, gjelder rabattkoden fremdeles da? Jeg klarer ikke å se av innlegget hvor lenge rabattkoden er gyldig.
Jeg undrer meg og over at 1.722 mennesker har klikket seg inn for å lese oppskrift på pølse i lompe?!?? Er ikke det noe de fleste klarer sånn noenlunde uten oppskrift?
Hos en god del av toppbloggerne er det ikke stort av inspirasjon eller refleksjon å hente. De hopper jeg galant over i dag. Ukemenyer og strikkevotter gir lite grunn for refleksjon.
Ida Wulff reklamerer for Møllers tran. Hun skriver Visste du at babyer skal ha tilskudd av D-vitamin allerede fra de er 1 uke gamle? Og vet dere hva? Det visste jeg ikke. Jeg har født 5 barn hvor 4 nådde en ukes alder og jeg har aldri visst at sunne og friske babyer skal ha vitamintilskudd fra de er noen få dager gamle. Jeg har alltid trodd at babyer fikk alle vitaminer og næring de skulle ha fra morsmelk til de ble eldre enn en uke gammel.
Jeg googler litt, og finner til min overraskelse dette hos Helsedirektoratet,
Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.
Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.D-vitamintilskudd er særlig viktig for fullammede barn. Morsmelk inneholder ikke nok D-vitamin til å forebygge rakitt selv om mor tar tilskudd av vitaminet. Solbestråling har en markert effekt på D-vitaminstatus, og tilskudd av vitaminet kan være unødvendig ved tilstrekkelig solbestråling. I de nordiske landene er det imidlertid nødvendig med tilskudd av D-vitamin for å sikre at spedbarn ikke utvikler rakitt.
Rakitt. Det er et ord jeg forbinder med reportasjer fra u-land da jeg var barn.
Når jeg googler begynner jeg å lure på om det der med u-land kanskje er feil. For rakitt er også kalt “Engelsk syke” Mangel på D-vitamin gir særlig utslag rundt vekstsonene i de lange beina, noe som fører til veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene bøyes utover – og forårsaker hjulbenthet.
Betegnelsen engelsk syke skriver seg fra tiden rundt 1900-tallet da tilstanden opptrådte i stort antall (endemisk) i større byer i England. En viktig årsak var luftforurensing og lite soleksponering.
Rakitt var inntil for få år siden nærmest utryddet i Norge. Leser jeg videre. Det er sikkert derfor det ikke var så mye fokus på D-vitaminer til spebarn da jeg hadde babyer.
Hovedårsakene til rakitt er for liten tilførsel av vitamin D i kosten og/eller for lite sollys. Ultrafiolette stråler fører til dannelse av vitamin D i kroppen. Normal solbestråling av huden i sommerhalvåret dekker i de fleste tilfeller behovet for vitamin D. Dersom soltilgangen blir for liten, er vi avhengig av tilførsel av vitamin D fra kosten.
I den fattige del av verden er årsaken til vitamin D-mangel underernæring. Leser jg videre. Det er sikkert der minnet om u-lands reportasjer kommer inn.
I vestlige land er forklaringen ofte tarmsykdommer som gir nedsatt opptak av fett fra tarmen. Fordi vitamin D er et fettoppløselig vitamin, vil det nedsatte fettopptaket i tarmen også forstyrre opptaket av vitamin D. Manglende inntak av matvarer som inneholder vitamin D vil også kunne gi vitamin D mangel.
I de fleste vestlige land ses en økning i forekomsten av rakitt. Det skyldes først og fremst økt forekomst blant innvandrere fra asiatiske og afrikanske land. Mørk hud gjør at mindre sollys trenger gjennom huden, i tillegg er solmengden de får langt lavere enn i hjemlandet. Personer som dekker det aller meste av kroppen sin når de er ute, er ekstra utsatte for å kunne få rakitt.
Barn av mødre med lavt vitamin D innhold i kroppen, vil kunne bli født med rakitt. Hvis de dessuten ammes, og ikke får ekstra tilførsel av vitamin D, kan det forsterke utviklingen av rakitt.
Jeg er sånn som ikke spiser vitaminpiller eller tar tran. Jeg tenker på at et variert og sunt kosthold dekker det meste av behovet for vitaminer og mineraler. Ja, og så liker jeg å være ute. Sollys er sunt.
Kosten blir en viktig D-vitamin kilde når huden får for lite sollys (i Norge vil det ikke være mulig å få nok sollys i perioden fra oktober til april). Selv ved et normalt kosthold, kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D i vinterhalvåret. 200 gram fet fisk (eks. sild, laks, makrell) inneholder nesten en dagsdose vitamin D. En halv liter melk tilsatt vitamin D inneholder nesten en tredjedel av behovet. I margarin og smør er det små mengder tilsatt vitamin D, og du må spise ca 100g margarin om dagen for å oppnå anbefalt inntak dersom dette er eneste kilden.
Jeg studerer denne opptegnelsen og kommer til at jeg må øke mengden av smør og laks betraktelig skal jeg komme opp i anbefalt døgndose.
Jeg hadde tenkt å komme med noen betraktninger og refleksjoner om et par, tre bloggere til, men det får bli i et senere innlegg. Følg med.
Jeg har fått med meg at folk klager over at regjeringen ikke vil ta deler av strømregningen for folks hytter og ferieboliger slik de gjør med strømregningen i boligene våre. Urettferdig! Skriker hyttefolket. Strømregningene på fritidsboliger har blitt både to og tre ganger så store som de pleier.
Jeg sjekker nettbanken og regninger til betaling. Hvor høy er egentlig strømregningen for hytta?
Jeg finner ikke noen faktura fra Sør-Aurdal kraftselskap eller hva nå strømleverandøren der oppe heter. Ikke så overraskende. Vi har jo hytte uten strøm. Ja uten vann og hvis du skulle lure. Altså er strømregningen på hytta vår like stor, eller liten rettere sagt, som den var i fjor. Kroner 0.00.
Det er nok av hytter med strøm i området vi har hytte. Flere steder er hele gårdsplassen på hyttetunet opplyst selv når det ikke er noen på hytta, og i det minste en av hyttenaboene våre har oppvarmet innkjørsel til hytta.
Er det riktig at regjeringen skal ta av felleskapets midler og sponse oppvarmede hytteinnkjørsler, jacusier og flombelysning av alt fra terrasse til gårdsplass på hytter i fjellheimen? Jeg synes ikke det.
At man gir strømstøtte til boliger er en ting. Vi trenger alle et tak over hodet, varme og lys. Men hytte trenger vi ikke, og ikke strøm på hytta heller. Vårt luksusbehov trenger ikke støttes av felleskapets midler.
Misforstå meg rett. Det er helt greit for meg at folk har strøm på hytta. Kan se at det er praktisk. Noen ganger virker hytta vår litt vel primitiv, og mulig vi og ville brukt den mer hvis den var ferdig oppvarmet, ferdig gravd frem og vi hadde all komfort som vi har hjemme.
Likevel.
Det er ikke et nødvendig behov som skal dekkes av fellesskapet. Vi har mange andre og viktiere ting å bruke skattepengene våre på her i landet.
På fredag hentet jeg en pakke på posten. Det var noe jeg hadde kjøpt i en nettbutikk, og som jeg her på bloggen skrev at jeg var litt spent på. Det hender jo at ting man bestiller på nett ikke ser like bra ut når det dukker opp i postkassa som det gjorde på bildet på pcn.
Vel, jeg ble fornøyd, selv om det ikke ble helt som jeg tenkte.
Vi har en skuff i den ene skjenken i spisestuen hvor jeg har det “fine” bestikket vårt. Jeg skal ikke skryte på meg haugevis med sølvtøy, men noe har vi. Noe plett og noe vanlig bestikk som liksom er finere enn hverdagsbestikket. (Mest fordi jeg har 12 av hver av de.)
Men i den skuffen ha det etter at det dukket opp noe arvet “sølvtøy” rådet litt kaos. Skuffen er stor, og de to små plastbrettene vi hadde til bestikket var overfylt og det var umulig å holde orden.
Særlig i julen ble jeg klar over at skulle jeg dekke bord raskt og effektivt med det bestikket jeg ønsket måtte det litt opprydding til, og da trengte jeg en ny og større bestikkskuff til å ha oppe i skuffen.
Jeg har etter hvert lært meg at skal jeg finne slike ting som jeg egentlig bare har sett for meg i mitt eget hode, ja da er det smartere å gå på nett enn å løpe fra butikk til butikk.
Og hva dukket ikke opp etter noen raske tastetrykk? Jo bestikkskuffer i bambus som kunne trekkes ut i ønsket størrelse. Det med bambusen var ikke så viktig. Men det ser ut som tre, og er langt bedre å foretrekke enn de der plastgreiene vi hadde i dag.
Det var mange produsenter som solgte disse. Prisen mellom de billigste og de dyreste varierte stort. Jeg gikk for den rimeligste. Vel er jeg opptatt av å få akkurat det jeg ønsker, men her kunne jeg spare rundt 500 kroner.
Skuffen er dyp, du vet sånn gammel skjenk fra femtitallet. Jeg bestilte to. Det burde gå med to oppå hverandre. Enda mer system og rom til fordeling.
Jeg ble fornøyd med kjøpet. Skuffene var som forventet, nesten bedre.
Problemet er at skuffen er ikke så dyp som jeg trodde, så jeg fikk bare plass til et brett.
Vel, jeg finner nok på hva jeg skal bruke det siste brettet til Har vel en kjøkkenskuff jeg og kunne ønske meg litt mer orden i.
