Vi som blogger gir i større og mindre grad leserne en flik av hverdagen vår, en flik av personligheten av tanker og følelser. Ut fra de opplysningene vi får om hverandre danner vi oss bilder av hvordan den enkelte blogger er. Hvor mye som stemmer med virkeligheten er jo avhengig av hvor mye bloggeren gir av seg selv og hvor mye “rollefiguren” man fremstår som på blogg har rot i ens virkelige liv og væremåte. Man behøver jo ikke bake alle kakene, lage all maten, gå alle turene eller ha et så kjedelig liv som man skriver på blogg.

Gry kommer i sitt siste innlegg med 10 påstander om hendelser i hennes liv og ber leserne tippe hva som er riktig. Hva som virkelig har funnet sted, og hva som er direkte feil. Morsomt konsept, og jeg måtte selvsagt prøve å resonere meg frem til hva som var riktig. Prøv du og! Fasit har Gry lovet å publisere senere i dag. Jeg er spent på hvor mange riktige jeg får.
Dette innlegget til Gry ga og inspirasjon til et eget innlegg over samme lest. Får se om jeg får laget et slikt en eller annen gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noen blogger strutter av positivitet. Det ene innlegget etter det andre om hvor positivt livet er. Smil og dansende kjoler. Frodith har et innlegg om det. Det kommer an på hvilket fokus man har. Det er som Frodith skriver ikke nødverndigvis fordi livet til disse bloggerne er så mye mer positive enn livene til oss som klager og syter litt. Det er ikke sikkert at disse bloggernes liv er bare solskinn og glede, men det handler om hva en ønsker å gi fokus.
Jeg tror vi alle når vi sitter og skal oppsummere hvordan en dag har vært kan finne både positive og negative ting som har skjedd i løpet av dagen. Så er det opp til oss selv å velge hva vi ønsker å gi fokus.
Gir vi det positive mest fokus, i tankene og i blogginnlegg, så fremstår livet mer positivt både for leserne og for oss selv.  Jeg likte Frodith sitt innlegg. Jeg nikket enig og tenkte at dette er kloke ord. Det gjelder å gi det positive fokus.

Men når jeg klikker meg videre nedover lista og leser det ene innlegget etter det andre om positivitet kjenner jeg at det begynner å stritte langs ryggraden.  Selvsagt skal man gi det positive fokus. jeg mener ikke noe annet, og jeg er fremdeles helt enig med hvert ord i Frodith sitt innlegg, men likevel kan det i noen innlegg bli litt for mye positivitet.

Hvilke innlegg som ga meg disse følelsene holder jeg for meg selv. Kommer man med noe som kan minne om kritisk tenkning blir man enten kvalt av kommentarer om framsnakkingens viktighet eller får kommentarer som beviser at det er et stykke fra teori til praksis for disse godhetstyrannene. Det er heller ikke et spesielt innlegg eller en blogger jeg reagerer på. Det er mer summen.

Kjenner du til begrepet “altruisme”? Altruisme er definert som en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre, og er som sådan en høyt verdsatt egenskap i sosiale sammenhenger. Men for mye av det gode kan og bli feil. Da går det over i noe som kalles “patologisk alturisme”.

Barbara Oakly, Ariel Knafo, Guruprasad Madhavan og David Sloan Wilson ga ut en bok i 2012 om patologisk alturisme.
Patologisk altruisme rammer enten dem man prøver å hjelpe, eller hjelperen som i sin iver går for langt. Det første handler om å bli kvalt av godhet, og det andre om at godheten går ut over utøveren.

Når jeg leser for mange innlegg om kun framsnakking, tenke positivt om alle du møter på din vei, fylle kommentarfelt med hjerter og heiarop og nesten dyrke hverandre som guder får jeg kvelningsfornemmelser selv om godheten ikke nødvendigvis rammer meg. Ikke bare kvelningsfornemmelser, jeg blir også kvalm. Det er noe med at blir det for mye sukker blir det for søtt og klissete – og kvalmende.

Fokuser gjerne på det positive i ditt eget liv slik Frodith skriver. Det tror jeg er sunt og bra for de fleste.  Men det å ukritisk drukne mennesker i kjærlighet og framsnakking tror jeg ingen er tjent med. Hverken den som overøser eller den som overøses.

Gi ros når det er fortjent. En fremmed kom i går bort til Frodith og sa at hun hadde fin kjole. Frodith ble oppriktig glad for kommentaren. Vi burde bli flinkere til å gi slike tilbakemeldinger til hverandre. Men det ville bli slitsomt hvis du gikk nedover en travel bygate og alle du møtte skulle kommentere at du hadde fin kjole og at du på samme vis måtte komme med positive kommentarer om klærne til samtlige du møtte. Da ville kommentarene ikke føles ekte, og de rosende, hyggelige kommentarene ville mer oppleves irriterende enn å skape glede.

Husker dere for noen dager siden at jeg skrev om Når det kommer en båt med bananer… og at jeg undret meg ikke bare litt over at det gikk an å smugle 34 banankasser med kokain usett inn i en last med bananer, og at noen øyensynlig også hadde et håp om å smugle de like usett ut av lageret til Bama? Det er ikke bare banankasser som forflyttes usett rundt i verden. På Nesbyen har det forduftet 3.600 kilo kunstgjødsel uten at noen vet hvem som har tatt det eller hvor det har tatt veien.

For de mer urbane av oss kan det høres ut som en agurknyhet. To bønder oppe i fjellheimen som stjeler hverandres gjødsel. Hvem andre enn bønder kan ha interesse av så mye kunstgjødsel?
Når jeg sier at PST er alarmert blir du kanskje mer interessert.

Kunstgjødsel kan brukes til mer enn å gjødsle kornåkre med. Det kan og brukes til lage bomber, Bomba som la regjeringskvartalet nærmest i ruiner 22. juli 2011 var en kunstgjødselbombe på 950 kilo.
Det er altså forsvunnet kunstgjødsel tilsvarende godt over 3 slike bomber.  Med det bakteppet blir dette gjødseltyveriet mer interessant.

Politiet er tydelige på at de ikke vet om kunstgjødselet er stjålet av noen som ønsker å gjødsle med det, eller noen som har bomber i tankene. De vet rett og slett ikke hvem som har tatt det. De har ingen mistenkte og har opprettet tipstelefon.

Det med tipstelefon synes jeg er smart.
Kunstgjødselen lå i et uthus ved et nedlagt sagbruk i Rukkedalen.

Rukkedalen er en sidedal til Hallingdal, ei lita grend med rundt 300 innbyggere.
Jeg vet litt om hvordan livet er på et slikt sted. Alle kjenner alle, og de kjenner bilene til hverandre – og traktorene.
Det er nok med at traktoren hans Gunnar blir observert ved sagbruket hans Gulbrand så er det noen som undrer seg.
Eller at noen ser at det kjører en lastebil eller varebil opp til et sted det sjelden kjører slike biler – eller at det kjøres på en tid av døgnet hvor det ikke rimer at noen skal inn den veien.

Ikke slik at de ringer lensmann, som jo er organisert bort av en “nærpolitireform” for slike små ting de ikke helt skjønner. Men de reflekterer over det, og det fester seg i underbevisstheten slik at når politiet nå spør så husker de hva de har sett, og melder forhåpentligvis fra til politiets tipstelefon.

Det litt dumme for Rukkedalen og Rukkedalens beboere – og for politiet er at det er en del hytter og turister i dalen, og at det går en fylkesvei over mot Numedalen igjennom Rukkedalen.
Mulig det nå sommerstid er såpass mye trafikk at de ikke reagerer på fremmede biler. Men jeg tror fremdeles de ville ha husket det hvis de har sett biler eller lignende som de ikke føler hører hjemme ved et nedlagt sagbruk.
Man passer på hverandre i slike daler.

Så jeg håper politiet finner ut hvor kunstgjødselet har tatt veien, og hvem som har tatt det.
Her håper jeg på en real nabokrangel med tyveri av gjødsel – og ikke at det har vært noen bombemakere fra storbyen.

Så er datoen der igjen. 22. juli. I avisene og på radioen leser jeg at det er 12 år siden terrorangrepet på Utøya og i regjeringskvartalet. Jeg tar meg i å tenke Er det virkelig så lenge siden? Jeg husker jo fremdeles så mange detaljer fra den dagen, den kvelden.  

Feeden min på sosiale medier blir fylt opp av meldingen Aldri glemme. Nei, jeg tror nok jeg aldri kommer til å glemme den gråe julidagen i 2011. Kommer aldri til å glemme hvor jeg satt da jeg hørte om at det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Hvordan jeg med senkede skuldre tenkte at det var sikkert en ufarlig forklaring på eksplosjonen. Gasslekasje eller noe annet. Teknisk feil. Menneskelig svikt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så gikk katastrofealarmen. Det var bare å komme seg på jobb.
Stå på røntgen på Ringerike Sykehus å ta i mot ungdom etter ungdom med skuddskader, eller skader de hadde fått når de flyktet fra en fredelig sommer leir for å forsøke å redde livet mens venner og søsken ble skutt og drept rundt dem.
Det var så uforståelig. Noen skjøt på ungdommene på Utøya. Vi visste ikke hvem eller hvorfor. Vi visste bare at vi hadde en jobb å gjøre, så vi gjorde den. Konsentrerte oss om arbeidsoppgavene. Tankene på hvem og hvorfor skjøv vi litt til side. Til alt var over. Da kom tankene – og reaksjonene.

Ungdommene på Utøya var på samme alder som mine egne ungdommer hjemme. Det kunne så fort vært en av dem.
Mine unge husker Utøya og hva som skjedde. De var på samme alder med de døde. De kunne identifisere seg med de som aldri kom hjem. Vi bor ikke så langt unna. De har hørt mine beretninger fra sykehuset. De har snakket med folk de kjenner godt som var en av båtfolket. En som var med og fraktet døde ungdom. De har lagt ned blomster ved det provisoriske minnemerke på eget ønske og var med og gikk i rosetog.

De sier det har gått tolv år.
Livet har gått videre. Terrorangrepet er ikke like friskt i minnet. De som er unge voksne nå var barn da.

Jeg kommer ikke til å glemme. Å se ungdommer med skuddskader påført med hensikt og med ønske om å drepe gjør inntrykk. Og det var ikke en, ikke to, 35 stykker kom til vårt lille sykehus. De var blandt de heldige, de overlevende. 69 stykker ble drept på og ved den øya den kvelden.

Hvorfor?

En mann med sine gale tanker sto bak angrepet. Han siktet. Han trykte på avtrekkeren. Han skjøt. En, person, to, tre, fire, ….69 drept og 35 skadde….. Han sitter nå bak lås og slå. Men tankene hans….Er de og stengt inne, låst bort eller florerer de fremdeles på nett og ellers i samfunnet?

I 2011 gikk vi i rosetog og sang barn av regnbuen. Vi snakket om å spre kjærlighet og ikke hat.

Men sangen har stilnet. Det virker som om budskapet om kjærlighet og er på vikende front og at hatet får mer og mer makt.  At hatet vokser i styrke.

Ting du ikke kunne si uten at det vekte reaksjoner før 2011 kan du si helt åpent rundt de fleste lunsjbord eller skrive på nettet i dag.

Vi skal ikke glemme. Vi skal ikke glemme menneskene som ble frarøvet livet på grunn av en manns gjerninger. Vi skal ikke glemme alle de som aldri kom hjem eller de som kom hjem med fysiske og psykiske skader. Mange av de overlevende sliter fremdeles.

Vi skal heller aldri glemme hva som førte til terrorangrepet. En mann som levde i sin boble på nett og kun hentet næring til tankene sine fra de som mente det samme som han.

Vi vet ikke hvor mange som bruker denne julikvelden i 2023 til å skrive sitt manifest. Vi vet ikke hvor mange som vurderer å sette ord ut i handling. Vi har hatt terrorangrep her i landet også etter 2011.

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

La ikke de 69 som døde på Utøya ha gitt sitt liv forgjeves.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme.

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør

Nok en gang finner jeg frem Arnulf Øverland sine ord på denne datoen. Nok en gang maner jeg til kamp mot hatet og høyreekstremismen som gror frem. Vi må ikke glemme hva dette tankegodset kan føre til.

Burde ha skrevet om noe viktig! Tittelen på blogginnlegget til Annebe lyser i mot meg, og jeg spør meg selv Hvorfor føler Annebe det? Jeg er en slik blogger som gjerne tar opp samfunnsspørsmål. Men det betyr ikke at jeg mener at det er det, og kun det blogg skal brukes til. Annebe pleier å skrive om klær. Klær for oss som ikke er 20 lenger, og så pleier hun å skrive om små utflukter hun tar. Ett år imponerte hun meg med å dele et badeinnlegg hver måned hele året gjennom. Altså at hun badet hjemme i Drammensområdet ute hver måned hele vinteren gjennom. Sprekt!
Jeg håper Annebe fortsetter å blogge som hun pleier.
Ønsker hun å endre tematikk er det selvsagt opp til henne, men ingen bør endre blogg og innhold fordi de føler at de burde det, at det er et krav. Endringer må springe ut fra et ønske man selv har.

Neste blogginnlegg jeg stopper opp ved er innlegget Mårraglimt i tåke og sol Det skildrer med bilder og ord den magiske følelsen av å sitte ved et skogsvann når morgentåka letter.  En flott skildring.
Kanskje handler innlegget også om den indre tåka som letter når man kommer seg ut.  Når tankene surrer litt for mye kan det være sunt å komme seg ut, finne seg et skogstjern, et utsiktspunkt, en benk i parken eller bare sin egen tram. Få litt luft – og kanskje vil tåka i ens eget hode lette i takt med morgnetåka. Flott innlegg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det tredje blogginnlegget jeg reflekterer litt over er innlegget Julegrisen -J. K. Rowling.  Det er solliv som har skrevet innlegget.
Jepp. En bokanbefaling av en julebok er det som får kjerringa til å stoppe opp. En bokanbefaling av en julebok i juli. En julebok for barn.
Men jeg husker omslaget fra i fjor høst. Jeg husker at jeg lurte på om det var ei bok jeg burde kjøpe i julegave til noen barn jeg kjenner. Jeg liker å pushe bøker, og forhåpentligvis leseglede på barn og unge. Gi de bøker før idretten tar de. Boka var skrevet av en forfatter jeg vet kan vekke lesegleden.
Nå har jeg lest hva Solliv mener om boka. At hun anbefaler den på det varmeste både for voksne og barn. Kanskje ligger den under et juletre eller i en nissesekk neste jul.

Dette var de tre blogginnleggene jeg stoppet opp ved i dag på min vandring fra toppen.
Et innlegg fra en blogger som følte for å forklare, nærmest unnskylde seg for ikke å føre samfunnsdebatt på sin blogg, et innlegg om tåke som letter og en bokanmeldelse.
Jeg tror de fleste blogglesere er som meg. De stopper opp ved litt forskjellige innlegg. Innlegg som kan handle om relativt forskjellige temaer. Alt fra tåke til bøker. Det er jo det som er blogg. Mangfoldet.

På ny står en minister frem og er så lei seg, så lei seg.  Ola Borten Moe denne gangen.

Det er en situasjon jeg veldig gjerne skulle unngått og jeg beklager det her på det aller sterkeste, 

Jeg er litt usikker på hva han beklager, og hvilken “situasjon” han veldig gjerne skulle ha unngått. For har han ikke kjøpt de aksjene med vitende og vilje? Hvis det var det kjøpet som er “situasjonen han veldig gjerne skulle ha unngått” ja da burde han vel bare ha latt være å kjøpe de aksjene. Altså er det en situasjon som ikke bare har “dukket opp”, men en situasjon han med vitende og vilje har gått inn i. Den kunne han ha unngått hvis han hadde ønsket.

Så ut fra det trekker jeg den slutning at den situasjonen han veldig gjerne skulle ha unngått er at han har blitt tatt med buksa nede. Det situasjonen han veldig gjerne skulle unngått er at det ble oppdaget at han brøt habilitetsreglene for regjeringsmedlemmer og kjøpte aksjer han ikke burde ha kjøpt, og det på et svært gunstig tidspunkt.

Å be om unnskyldning ved å si at du skulle ønske du ikke hadde blitt ferska høres ikke for meg ut som en spesielt formidlende omstendighet.

Det er ikke bare et aksjekjøp han har foretatt de siste årene han innrømmer at har vært brudd på regjeringens retningslinjer. Så hva er det han beklager? At han ikke har satt seg inn i retningslinjene som følger med rollen som statsråd? Eller det faktum at han har blitt tatt for brudd på reglene?
Jeg klarer ikke helt å se at det skal være en formidlende omstendighet at man som forskning. og høyere utdanningsminister ikke evner og sette seg inn i “stillingsinstruksen” for egen stilling. Hvis du ikke har evner eller vilje til å sette deg inn i din egen stillingsinstruks, hvordan kan du da ha evner til å sette deg inn i relativt komplekse spørsmål om høyere utdanning og forskning?

La oss dvele litt mer ved sakens kjerne og rollen som minister, altså som en del av regjeringsapparatet.

Borten Moe brøt regelverket da han i januar var på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo. Uka før kjøpte han aksjer for over 400.000 kroner i Kongsberg Gruppen, som indirekte eier 25 av Nammo.

Jeg håper Borten Moe mens han var minister var klar over hvilke saker som skulle til behandling på regjeringsmøter han deltok på. Jeg regner og med at regjeringsmedlemmer har så stramt program at slike regjeringsmøter er planlagt og lagt inn i kalenderen i god tid. Så hvis regjeringen på et regjeringsmøte uka etter skulle ha et møte om en milliardkontrakt som gjaldt våpenkjøp, så burde Borten Moe ha kunnskap om et mulig kjøp da han kjøpte aksjer i våpenindustrien for en halv million.

Jeg ser at han beklager at han deltok på regjeringsmøtet. Jeg vil anta at som regjeringsmedlem er jobben din å delta på regjeringsmøtene så sant du ikke er opptatt med tjenestereiser eller andre oppgaver i tråd med minister-rollen
Borten Moe ber om unnskyldning for at han gjorde jobben sin, men ser ikke at det er aksjekjøpet som er problemet. Ikke at han deltok på regjeringsmøtene.
Han kalte seg ikke inhabil ikke da, og heller ikke to måneder senere da regjeringen økte, og vedtok å øke rammen for våpenkjøpet – og indirekte mulig fortjeneste for Borten Moe.

Han burde ikke ha kjøpt aksjene. Når han hadde gjort det burde han ikke ha “unnlatt å delta på møtene” men erklært seg inhabil. Hatt en åpenhet om hvorfor han ikke deltok på møtene.

Dette er den tredje habilitetsaken til regjeringen bare i sommer. Det er vel en knapp måned siden det måtte gå en minister sist. Hva slags mennesker er det vi har valgt til å styre landet?

Nei, jeg har ikke glemt at egen partileder ble tatt for tyveri av solbriller tidligere denne måneden.  Dette er ikke forsøk på å skåre billige valgkamp-poeng.
Men alle disse sakene, både habilitetssakene og solbrilletyveriet er på å skape politikerforakt. Før det har vi hatt en haug med stortingspolitikere som ikke klarte å vite hvor de bodde og som trikset med pendlerboliger og reiseregninger.

Når den ene slike saken etter den andre dukker opp danner det seg et bilde av at de som er valgt til å styre ser på seg selv som hevet over samfunnet. Hevet over lover og regler. Sånn skaper politikerforakt. En forakt som ikke bare rammer politikere i regjering og på storting, men også oss som driver politikk helt nede på lokalplan.
Når det dannes et slikt bilde hos den vanlige mann og kvinne, hvordan skal vi da få de rette folka til å engasjere seg politisk? De som har lyst til å drive politikk fordi de ønsker å være med på å styre samfunnsutviklingen i den retning man mener er riktig, ikke bare de som søker seg til politikken fordi de søker makt og posisjoner og bidra til egen vinning.

For hver slik sak som dukker opp får jeg litt mindre lyst til å stå på valgkampstand på torget. Til å stikke frem hodet og si at jeg driver med politikk og stiller til valg.

Ole Borten Moe har trukket seg som minister mens jeg har skrevet dette innlegget. Han har og kunngjort at han trekker seg som Senterpartiets nestleder og at han ikke tar gjenvalg til stortinget i 2025.
Denne beslutningen kom Borten Moe til etter en samtale med Støre etter hva jeg forstår.

Det er avgjørende at folk har tillit til de avgjørelsene regjeringen tar. Konsekvensene denne saken har for tilliten til ham og regjeringen, er ikke forenlig med at han fortsetter som statsråd. Konklusjonen er at han trekker seg som statsråd. Det er en beslutning jeg støtter, sier statsministeren.

Mer tydelig enn dette sitatet hentet fra E24 kan vel ikke Statsministeren være?

Hvorfor sparker jeg en mann som sikkert har en tung dag i dag?
Han er en et erfarent regjeringsmedlem. Han satt som minister også i Stoltenbergs andre regjering. Han har hatt mer enn god nok tid på å lese seg opp på reglene for regjeringsmedlemmer. Han kom inn på stortinget etter valget i 2005. Før det hadde han 10 år i bystyret i Trondheim han har hatt nesten 30 år på å sette seg inn i hva habilitet betyr.

Jeg kan føle med Borten Moe i kveld. Forstå at han har en tung dag. Men jeg synes ikke synd på han. Han går som følge av at han bevisst har valgt å ikke forholde seg til regelverket og opptrådt på en slik måte som ødelegger tillitten ikke bare til regjeringen men til alle politikere og hele det politiske systemet.

Jeg satt på terrassen her på onsdag og koste meg. Selvsagt skrollet jeg gjennom nyhetene, og plutselig satt  jeg og nynnet på en gammel vise. Det er revyartisten Arve Opsahl sin debut-singel som kom ut i 1945. Når det kommer en båt med bananer. Merkelig nok fant jeg denne snart 80 år gamle visa dagsaktuell.

Fremdeles kommer bananer fra blant annet Sør-Amerika sjøveien til Norge, og fremdeles når det kommer en båt med bananer, da har vi glemt alle sorger og savn. slik Arve Opsahl synger i sin vise.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Ja ikke “vi” som i meg og deg. Men noen, jeg aner ikke hvem, føler nok at når det kommer en båt med bananer, Da blir det solskinn og sommer på ny.

Kanskje ikke akkurat på onsdag da. Akkurat denne uka er jeg usikker på om de har glemt alle sorger…..

Hva jeg babler om? Jo på onsdag ble det nok en gang funnet 600 kilo kokain med en gateverdi på flere hundre millioner kroner i et lass med bananer til Bama. Det er helt klart noen som ikke føler behov for å synge.

Jeg sier “nok en gang”. For det er ikke første gangen man finner store mengder kokain i bananlasten til Bama. Både i mars og april ble det funnet lignende funn, og totalt er det nå funnet over 2 tonn kokain i bananlast til firmaet.

2 tonn kokain. Det er rimelig mye. Da er det ikke snakk om å lure noen poser ned i en bananeske her og der.

En banankasse rommer vanligvis ca 18 kilo. I den siste bananlasten som ble oppdaget i går er det altså rundt 34 banankasser fulle av kokain.  Totalt er det blitt smuglet inn minst 112 banankasser med kokain til landet på denne måten. Jeg sier minst, for det kan jo tenkes at det har blitt smuglet inn kokain på denne måten som ikke har blitt oppdaget og.

En brukerdose kokain er på 30 – 50 milligram leser jeg. Går vi ut fra 50 mg så er det 20 doser på et gram. 20.000 doser på en kilo og 20.000.000 brukerdoser på et tonn. Det er altså funnet kokain tilsvarende 40 millioner brukerdoser i de beslagene hos Bama.

For meg er det svimlende mye, og selv om man er usikker på om alt stoffet var tenkt for det norske markedet forteller funnet meg at kokain er langt vanligere enn jeg i  min naivitet har antatt. Dagens kokainbrukere har nok kun avhengigheten felles med de slitne hasjrøykerne jeg husker fra min ungdom.

Men tilbake til banankassene med kokain. Hvordan de kom inn i lasten et sted i Sør-Amerika er en ting, men noen må jo hatt planer om å plukke de opp på Bama sitt lager i Oslo.

Men når det kommer en båt med bananer,
Da har vi glemt alle sorger og savn.
Og den kan komme langt før enn vi aner,
Og legge til i en ventende havn.

34 banankasser kan ikke bare spasere ut av Bama sitt lager uten at noen merker det. Jeg kan ikke forstå at ikke noen med tilknytning til firmaet er involvert.

Ok, det er selvsagt mulig at Olsenbanden eller en lignende gjeng har planer om å bryte seg inn på Bama for å stjele banankasser som ikke inneholder bananer, men derimot noe av mer verdi. Den før nevnte Arve Opsahl, da i rollen som Egon Olsen, har tima og tilrettelagt mangt et lignende brekk. Men visst vi skal være ærlige tror jeg slike brekk gjør seg bedre i familiefilmer fra 70-tallet enn i det virkelige liv ano 2023.

Jeg har forstått det slik at politiet innkalte til pressekonferanse for å fortelle at det var de som hadde stoffet i sin besittelse av sikkerhetsmessige grunner. Altså at de som føler på både sorger og savn får vite at det er politiet som har tatt varene og ikke Olsenbanden eller en annen kollega eller konkurrent.  Det er sikkert smart. Det kan fort få noen negative følger hvis noen begynner å misstenke andre for ikke å ha rent mel i posene. Eller for å si det litt met bokstavelig, stikke av med andres “mel-poser”, uavhengig av renhetsgrad.

Det jeg derimot ikke skjønner, antakelig fordi jeg ikke er politietterforsker og kjenner det hele bildet, er hvorfor politiet ikke bare holder munn om funnet, legger seg i skjul ved de 34 banakassene som er fulle av kokain og ser hvem som kommer for å plukke de opp. Det må jo nødvendigvis relativt synlige hjelpemidler som varebil og gjerne gaffeltruck til for å hente varer tilsvarende 34 banankasser.

Dette er ikke ment som kritikk av politiet. Jeg kjenner som sagt ikke hele bildet. Det kan og tenkes at min måte å løse saken på også egner seg best i familiefilmer fra forrige århundre eller guttebøker fra samme tidsperiode. Det er bare noen refleksjoner fra ei godt voksen kjerring som i oppveksten muligens leste litt for mange guttebøker.

Det er hyggelig at flere lesere gir uttrykk for at de liker bloggen min bedre når jeg framsnakker andre blogginnlegg enn når jeg har et kritisk blikk på det som publiseres. Jeg leser kommentarene og reflekterer over hva dere skriver.
Men å tro at denne kjerringa kommer til å slutte seg til hallelujakoret som roser medbloggeres innlegg opp i skyene samme hva de måtte lire av seg av selvmotsigelser og direkte usannheter, vel, det er vel litt urealistisk?
Jeg kommer fremdeles til å mene at når voksne mennesker velger å publisere meningene sine i all offentlighet, ja da må de også regne med at noen som leser det ikke er enig  – og tør å si i fra om det.

Så sorry Gry,  Du kan ikke hevde at  “den sorte befolkningen” er mer i slekt med apene enn oss blekrosa nordboere, at de på en måte er på et tidligere stadium i utviklingen. evolusjonen enn oss, og regne med at denne kjerringa ikke tar til motmæle.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sorte mennesker kan fritt velge en hårfrisyre/farge og i det hele tatt endre utseendet for trekk som naturlig er hjemmehørende hos hvite, mens gud hjelpe den etnisk hvite som måtte finne på å gjøre endringer til trekk som har sin biologiske tilhørighet hos sorte.

Dette er en av uttalelsene i Gry sitt innlegg jeg vitterlig mener ikke henger på greip. Jeg ser da mange “hvite” (aner ikke om det er politisk korrekt og innafor å kalle min egen rase det, men det får stå til) som både gnasker “solbjørner” og spraylakkerer seg med ønske om å fremstå med en langt mørkere hudfarge enn det de er utstyrt med fra naturen sin side.
Likeså ser jeg jevnlig mennesker som har farget håret kull-svart uten at jeg tror de er født slik, blondiner med rastafletter, folk med ett eller annet sprøytet inn i leppene for at de skal fremstå som større, og uvisst om det fremdeles er slik, men en gang skulle da alle ha en “brasiliansk” rumpe.

Er det forresten politisk korrekt å omtale de med afrikansk etnisitet som “den sorte befolkningen”?
Jeg bare lurer. Jeg vet bare at den benevnelsen jeg lærte på barneskolen på 70-tallet ikke holder vann i dag.

Det er flere hundretusener av år siden aper reiste seg opp og evolusjonen førte rasen videre til å bli mennesker, altså Homo sapiens.  Evolusjonen stoppet ikke der.  Menneskene har fortsatt å utvikle seg, uavhengig av hudfarge og hvor på kloden de måtte oppholde seg. Det er derfor ikke noe belegg for Grys påstand om at vi med lys hudfarge skulle ha kommet et steg eller flere lenger i evolusjonen enn våre mørkere brødre og søstre.

Og hvis vi hvite liksom skulle være neste steg på evolusjonen, utviklingen av menneskeheten, er jeg usikker på om utviklingen går i riktig retning, men det er kanskje en annen diskusjon?

Det neste blogginnlegget jeg vil kommentere er innlegget til Aud Marit.
Jeg har møtt Aud Marit ved flere anledninger og synes hun er ei flott dame som er langt smartere enn hun ser selv.
Når jeg nå skriver noe som enkelte kan oppleve av kritikk av Aud Marit er det ikke for å være slem. Det er mer ment som et godt råd, eller et tegn på at jeg ser ting annerledes enn det Aud Marit gjør.
Hun skriver:

Ja så er det en ny dag, da heter det seg at en har nye muligheter haha. Ikke her i gården her går alle dagene ut på det samme dag ut og dag inn, kjedelig men sant har ingen planer for dagen, blir vel å gå den samme turen og veien jeg pleier og gjøre det samme som jeg pleier.

For det du skriver medfører ikke riktighet, Aud Marit. Hver dag kommer med nye muligheter for oss alle. Det er opp til hver enkelt av oss å forsøke å gjøre den til en fin dag. Man trenger ikke å gå den samme turen man gjør hver dag hvis man ikke vil. Man kan gå i en annen retning, velge en annen rute eller rett og slett la være å gå tur hvis en ikke føler for det.

Det er så mange som sitter og klager over at livet er kjedelig og at det aldri skjer noe i livet deres.
Men hva gjør de selv for å motvirke kjedsomheten? Hva gjør de selv for å tilføre gode opplevelser?
Ja jeg vet at jeg har skrevet om dette temaet før. Men det er så mange som sitter og venter at andre skal ta tak og tilføre livet deres innhold.

Jeg vet at den dørstokken kan være høy. Jeg vet at det å endre rutiner og tankegang kan være vanskelig. Men det er ikke umulig. Det er innerst inne opp til en selv og lage seg en så god dag som mulig.

Når jeg sitter her og knotter kommer jeg på at Solliv skrev noe klokt om samme tema i går. Gå gjerne inn og les der og.

Den tredje bloggen jeg vil henlede oppmerksomheten på er bloggen til Elin Weronika og hennes siste innlegg Karma rydder heldigvis opp uten noen spørsmål. 

Hva skjer egentlig da jeg eller du stikker hode vårt inn i noe som andre mener vi ikke har noe med ?

Slik starter innlegget til Elin Weronika. Jeg tror de fleste som leser bloggen min fast skjønner at den åpningen pirret min nysgjerrighet. Det fortsetter med flere setninger det er el verdt å tenke over.

Det jeg undrer over er hvorfor mitt synspunkt er så hårreisende for de som ikke liker at jeg har en helt annen mening enn du eller andre . Men deres synspunkt er noe jeg skal bare godta eller helst bli helt enig med de .

Jeg har ikke helt skjønt greia med at en skal alltid ta parti med den som er feig eller faller ut fordi de selv har bidratt til det selv .

Så kommer bloggeren til det temaet hun ønsker å belyse og hvor hun mener at hun har en annen oppfatning enn majoriteten. Bjørnar Moxnes og solbrilletyveriet med etterfølgende sykemelding.

Jeg tror ikke Bjørnar er sykemeldt fordi han ikke er i stand til å stå oppreist for de handlinger han selv har gjort, slik det blir mer enn antydet i dette innlegget.  Jeg tror ikke at sykemeldingen er et ønske om å gjemme seg bort, ikke ta ansvar.
Ingen av de grunnene bloggeren kommer med er sykemeldingsgrunnlag som en lege kan skrive ut sykemelding på.
Så siden verken jeg eller bloggeren er leger, og ikke var med på legetimen så vet vi ikke noe om hvorfor legen fant det nødvendig å sykemelde Bjørnar i tre uker.
En sykemelding er et forhold mellom lege, pasient, NAV og arbeidsgiver. Det er ikke opp til en hver konge eller dronning i kommentarfelt, på twitter eller på blogg å bestride den.

Hvis Rødt som parti har starten en “kampanje” for lederen sin slik bloggeren skriver, så er det en kampanje jeg som relativt aktivt medlem i partiet Rødt ikke har fått med meg.  Så hvor har hun belegg for den påstanden?

Litt senere i innlegget kommer hun med den konklusjonen at Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet er gode partier.
Hvis hun med det mener at de er lovlydige og gode forbilder for oss alle vil jeg minne henne om saken med SMS fra sentrale Senterpartipolitikere på guttetur. Sex i kornåkeren på bryllup i den samme gjengen.
Når det kommer til Frp vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. Spritsmugling i stor stil? Sex med mindreårige? Tur på Horetur på komitereise? Ta med seg tjenestemobil påreise til Irak… Det er alt jeg kommer på i farta.
Høyre, 60 års lag med brudd på smittevernsregler man selv har innført, Korrupsjon (Trude Drevland),
Hvis man trenger flere eksempler kan man lese Kim Arne Hammerstads bok “Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp” som kom ut i 2020.

Jeg mener ikke å bagatellisere solbrilletyveriet til Bjørnar Moxnes. Han har vel og tatt ansvar for det og betalt det forelegget han ble pålagt. Den straffen samfunnet har pålagt han.
Hva tyveriet vil ha og si for hans videre fremtid i partiet tror jeg at det først vil bli tatt stilling til når partilederen ikke lenger er sykemeldt. Jeg synes det er ok at partiet ikke sparker en mann mens han fremdeles ligger nede, selv om det er hans egen feil at han nå er nede for telling.

I dag var jeg ikke like snill som jeg har vært de foregående dagene. Jeg kom med de refleksjonene blogginnleggene jeg leste fremkalte i kjerringhode. Jeg mener helt klart at det blir feil hvis vi bare skal godta alt vi leser uimotsagt. Selv når vi ikke får det vi leser til å henge på greip.

Vi må ikke være så redd for at noen skal bli krenket at vi ikke sier fra når noe ikke stemmer i våre øyne.
For meg blir det feil å la mennesker leve i sine enge rosa, polstrede bobler av noen ekkokammer mens de kun oppnår heiarop og lovprisning i kommentarfeltet.  Jeg tror faktisk ingen i det lange løp er tjent med det.
Ros når det er på plass, men si og i fra når du ikke er enig.

Har vært ute og gått tur i dag og. Man kan samle krefter selv om en rusler litt rundt. Traske rolig rundt på gruslagte bygdeveier i vakkert kulturlandskap. Det ble fem kilometer i dag. Det er jeg godt fornøyd med.

Det viktige for meg er ikke hvor langt jeg går eller hvor raskt. Men rett og slett at jeg er ute. Nyter omgivelsene, tar inn omverdenen og bare er.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Tror jeg restituerer meg like godt på denne måten som å kun ligge rett ut på sofaen.
Det blir en i grunn enda mer sliten trøtt og sigen av.

Tekopp og tastatur. I dag har kjerringa tenkt å ha en rolig dag. Samle noen krefter. Føler at det trengs nå. Er vel tanken at man skal komme restituert tilbake etter tre ukers ferie. Ikke være mer sliten enn man var da ferien startet.

Det første innlegget jeg stopper opp ved i dag er innlegget Du har gjort det helt feil. på bloggen Zoeticworld.
Innlegget forteller hvordan mer eller velmenende råd om at du burde gjøre ting, alt fra å åpne boksen med makrell i tomat til å ta vare på forholdet, på en annen måte fort blir tolket som ikke at du bare gjør ting feil, men at det er du som er feilvaren.
Innlegget er godt skrevet og får meg både til å dra på smilebåndet, og tenke – ja! Akkurat slik er det!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I oppveksten var jeg den feilvaren.
I de andre elevenes øyne var alt jeg gjorde feil. Jeg klarte ikke løpe raskt nok, snublet raskt når jeg hoppet strikk eller tau, var for flink på skolen, hadde dumme holdninger, feil klær, teite interesser og var kort sagt annerledes.
Det å være annerledes var veldig feil.

I tillegg var jeg stygg.
Jeg ble fortalt at jeg hadde hekse-nese av en gutt i sjetteklasse da jeg var 8. Plutselig var hele skolen enige om at den nesa var alt for stor, og at jeg muligens var en heks.
Jeg var veldig lang og tynn, rene skjelettet. Det ble kallenavnet mitt fra jeg var 10 år, og holdt seg til jeg gikk på videregående. Ja, pluss en god del andre kallenavn da, Skrangle, Treskeverket, Unnskyld-at-jeg er-til,…  Sikkert flere.

Da jeg var 10 fortalte og en jente i 6. klasse meg, gjentatte ganger, at jeg var så stygg at ingen noen gang kom til å bli glad i meg. Den beskjeden fikk jeg opp gjennom barne-, ungdoms- og videregående skole servert rimelig mange ganger. Tipper minst en gang i uka, oftere i perioder.
Det var en som faktisk ble glad i meg siste året på ungdomsskolen. Vi ble nesten kjærester før mobben kastet seg over han. Selv om han var en omtrent like stor feilvare i de andres øyne som meg så kunne han ikke bli sammen med meg. Det måtte han da forstå! Vi fortjente ikke at noen ble glade i oss. Vi kunne ikke en gang få være glade i hverandre i fred.
Feilvarer skal forbli feilvarer.

I årene på ungdomsskolen forsøkte jeg  forgjeves å bli som “alle andre”. Gli inn i flokken.
Det gikk ikke. Antakelig hadde de andre bestemt seg for at jeg ikke hørte til.
Kanskje var jeg til tross for mine forsøk fremdeles annerledes. Jeg er faktisk usikker.

Jeg bestemte meg en eller annen gang i løpet av videregående til å gi opp å gli inn. Til bare å være meg med alle feil og mangler jeg hadde. Det var sikkert en gradvis bevisstgjøring og ikke en beslutning som kom over natta.

Dette er ikke ment som et “stakkars meg” innlegg. Jeg har ingen intensjon om å fremstå som et offer. Det er lenge siden jeg bestemte meg for at alle som spådde meg en nitrist fremtid ikke skulle få rett.  Jeg hadde ikke planer om å forbli et offer. De ødela en del av skoletiden, men resten av livet skulle jeg selv ha styringen på.
Så jeg la opplevelsene fra oppveksten bak meg, og det er sjelden tankene på den tiden og de ungene som gjorde sitt beste for å forsure livet mitt.

Men noen ganger siger følelsene fra den gang inn over meg. Alt jeg gjør er feil Jeg er feil. Jeg hadde det slik i helga, av grunner sikkert en del her forstår. Jeg fikk mange hyggelig og konstruktive kommentarer, men det var ikke alle som var det. Det skal noen ganger bare en negativ kommentar til for å slette ut virkningen av 10 positive.

Dette innlegget er ikke et forsøk på å blåse på glørne som ligger å ulmer. Det er bare rett og slett tankene som kom da jeg leste innlegget til Zoeticworld.
Det er og ment som en erkjennelse av at jeg kan forstå at Bunny har følt mine innlegg som en belastning. Det ber jeg om unnskyldning for. Jeg har aldri hatt et ønske om at Bunny skal slutte å blogge. Jeg håper han kommer tilbake til tastaturet. Som jeg har sagt en drøss med ganger. Blogg.no trenger slike som Bunny.

Inne på bloggen til Heidi Rosander blir det feil igjen. Noe er galt hos oss tjukke! overskriften har ropt mot meg i flere dager nå. Som vanlig tolker hjernen en slik overskrift til Noe er galt med oss tjukke.
Innlegget er interessant nok. Forskning viser at hjernen på tykke mennesker reagerer annerledes enn hjernen til normalvektige på mat. Det er ikke et så stort antall mennesker med i studiet at jeg føler meg overbevist om at det medfører riktighet, men interessant lesing.

Men tilbake til overskriften. Noe er galt hos oss tjukke. Oss tjukke. Jeg vet at jeg er tjukk, feit, overvektig. Kjært barn har mange navn. Men er det en betegnelse som liksom definerer meg og hvem jeg er? Er det båsen jeg hører hjemme i? Er vi som har litt for mange kilo en ensartet gruppe mennesker, eller er vi like forskjellige som alle andre?
Kaster mennesker et blikk på meg, på mine valker og antall kilo – og så vet de alt om meg?  Alt om hvem jeg er og hva jeg står for?
OK, jeg har en god del kilo for mye, men det er ikke det som definerer meg som menneske.
Jeg er tykk, men jeg er ikke en av oss tykke. Det er ikke vekta mi som definerer hvem jeg er.
Ga dette mening? Jeg håper det.

Den siste bloggen jeg vil henlede oppmerksomheten på i dag er et innlegg inne på bloggen Heidis stille rom. Innlegget handler ikke om feil og mangler. Det handler om å være dronning for en dag. Altså det stikk motsatte av å være opptatt av sine feil og mangler. Jeg tror vi alle trenger å være dronninger, eller konger, en dag en gang i blant.
Heidi har fått være dronning på slottsferie i Sverige. Innlegget var så fristende at jeg faktisk måtte inn å sjekke dette slottet og hjemmesiden deres. Jeg har og lyst til å være dronning for en dag! Bildene, ikke minst av jul på slottet fikk meg til å drømme meg helt bort.

La oss gå ut i dagen og ikke lete etter feil og mangler hos oss selv eller andre.
La oss gå ut i dagen å være dronninger og konger i eget liv.  Vi er mer enn bra nok akkurat som vi er alle sammen.

Livet rusler videre. Svigermor dukka ikke opp. Moxnes er fremdeles sykemeldt. Gamle Gubben Grå banner så det lyser på kjøkkenet. Ikke mye å blogge om.

Leser på VG at en leiebil med fire personer har brasa gjennom et gjerde, inn i en hage og krasja med et hus i nabolaget der Gamle Gubben Grå vokste opp. Kanskje det forklarer hvorfor Svigermor med følge ikke dukket opp. De skulle jo leie seg bil for turen.
Men når jeg leser videre så var sjåføren og de andre i bilen i 15 års-alderen. Så det utelukker både Svigermor, og mesteparten av følget hennes.

Disse 15 åringene hadde tyvlånt førerkortet til et familiemedlem og leid seg bil gjennom en app.
Er det så lett? Burde ikke utleier sjekke om den som faktisk satte seg bak rattet hadde gyldig førerkort? Burde ikke utleier reagere på at en gjeng 15 åringer kommer og plukker opp bilen?

Moxnes sin sykemelding er forlenget med en uke. Er fremdeles spent på hva som skjer etter det. Fortsetter han som partileder? Han har vært en god leder som har betydd mye for partiet, men ingen er uerstattelige, heller ikke i politikken. Vi har mange flinke folk som kan drive partiet videre.
Hovedfokus for Rødt nå er valgkamp og kommune- og fykestingspolitikk. Så får vi ta lederdebatten når den tid kommer.

At Gamle Gubben Grå banner på kjøkkenet betyr at det nærmer seg middag. Det skal bli godt. Det har vært en lang dag.