I dag strømmer regnet ned utenfor Drømmehuset. Det føles godt. Skikkelig regn, ikke styrtregn. Dette trenger plenen, kjøkkenhagen og ikke minst skogen. Har vært utrolig tørt lenge nå.
Av de 7 bloggene over min på bloggtoppen er det bare 4 som har klart å fornye seg.
Vibbedille har vært på Ikea – på en lørdag. Det går nesten under betegnelse ekstremsport. Vibbedille er målrettet og klarte øvelsen på max 10 minutter. Det står det respekt av.
Monica har sett sola sige ned i havet sammen med gode venner.
Jeg så sola gå ned bak åsen i går mens jeg satt i kurvstolen på trammen.
Vivian har fått sti og ny platting ute i hagen.
I går ble vi et stort skritt videre i oppussingen av gangen. Nå mangler vi bare å ettermale litt og så få på nye lister. Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå var flinke og sto på til rundt midnatt i går kveld. Jeg er så fornøyd!!! Utrolig smart ide jeg hadde med den Koreapanelen.
Bunny har vært på Pride i Oslo. Flott å høre på alle medier for en folkefest det ble.
Ingen av disse innleggene fikk frem de helt store refleksjonene hos meg. Heller ikke de som ikke har kommet med noe nytt fikk det til å surre nevneverdig i dette kjerringhue. Nå brer lukten av varme rundstykker seg fra kjøkkenet. Jeg fyller tekoppen og gjør meg klar for frokost. Vi blogges.
I går var jeg innom bruktbutikker på Vik og kjøpte et trykk av Christian Kroghs bilde Leiv Eriksson oppdager Amerika. Godt fornøyd med det kjøpet. Det er ikke ofte man kommet hjem med det bildet som vel har vært mest diskutert det siste året, selv om bildet mitt bare er en gammel kopi.
Men bildet var ikke det eneste som ble med hjem fra bruktbutikker. Jeg falt også for disse søte asjettene. Ikke helt min stil. Disse er sikkert fra 70-tallet vil jeg anta, mens jeg liker best serviser som er noe eldre. Men det var noe ved disse asjettene. Og siden frokostasjettene våre begynner å bli frie for mønster etter en god del turer i oppvaskmaskinen. Når jeg får 6 asjetter til 40 kroner har jeg råd til å skifte de ut når jeg går lei.
Alle har sikkert fått med seg at Moxnes stjal et par solbriller på Gardermoen i forrige uke. Det er liksom dagens store sak. Jeg har ikke tenkt å bortforklarer saken eller komme med dumme unnskyldninger. Partilederen har gjort en forbrytelse og har tatt sin straff, altså betalt forelegget han ble idømt.
Om jeg tror på forklaringen til Moxnes? Jeg har ingen grunn til å tvile på den. Jeg var ikke der og har ikke peiling på hendelsesforløpet. Kjennsgjerningene ar at Moxnes tok med seg et par solbriller ut av foretningen som han ikke hadde betalt for. Senere rev han av prislappen og la brillene i bagasjen sin.
Jeg har problemer med å tro at Bjørnar Moxnes med vitende og vilje gjorde seg til tyv for et par solbriller til 1.200 kroner. Ikke fordi jeg tror han har høyere moral eller er mer redelig enn andre, men fordi det blir for dumt å risikere sin politiske karriere og sin politiske tillit for et par Hugo Boss solbriller til 1.200 kroner.
Et par solbriller fra et firma som svingte seg opp under krigen på grunn av sitt samarbeid med de tyske styresmaktene og nazistene. De sydde uniformer og brunskjorter og fikk billig arbeidskraft i form av krigsfanger og tvangsarbeidere fra Polen og fra konsentrasjonsleirene. Mer kapitalistisk blir det ikke i mine ører.
Joa, det er lenge siden krigen og Hugo Boss fikk sin straff i rettsoppgjøret i etterkant. Men likevel. Et par dyre solbriller overpriset fordi det er et kjent motemerke. Hvis Rødt lederen ønsket å komne på forsiden av alle aviser på grunn av et lovbrudd kunne han ikke da valgt et lovbrudd som sto litt mer i stil til partiet?
Moxnes har med sin stortingslønn råd til å kjøpe seg overprisa solbriller, selv etter at partiskatten er betalt. Så hvorfor skulle han risikere så mye på grunn av et par solbriller?
Det jeg synes er trist er at jeg og Rødt politikere over det ganske land må stå på gater og torg nå under valgkampen og snakke om solbriller i stedet for å snakke politikk. Glemt er inhabilitetspørsmål og stortingsleiligheter man ikke har rett på i år må vi svare for simpelt tyveri. Og ja, jeg vet allerede hvilke av mine politiske motstandere i lokalpolitikken som kommer til å stå på torget og kverulere med meg om temaet.
Jeg håper folk ser at det var privatpersonen Moxnes som brøt loven, og ikke samtlige partimedlemmer – eller at dette karakteriserer partiet eller partikulturen. Det er ikke sikkert alle Høyrefolk hadde bursdagsfeiringer med for mange gjester under pandemien selv om Erna ikke klarte å forholde seg til egne regler.
Og helt til slutt. Bjørnar Moxnes er bare et menneske. Han har gjort noe dumt og har gjort opp for seg. Lag ikke denne mediastormen større enn den behøver å bli.
Første feriedag. Tekopp og tastatur. Mobilen er på lydløs og ikke noen avtaler å forholde meg til på ukesvis. Jeg kan surre rundt i min egen verden uten begrep om tid. Bare bruke dagene og nettene akkurat slik jeg føler for der og da. Det er ferie for meg, og det er helt gratis.
Jeg tar en ekstra slurk av tekoppen, smaker ordentlig på teen og kjenner hvordan skuldrene senker seg. Denne ferien skal nytes.
Klikker meg raskt gjennom toppbloggerne.
Aud Marit trenger penger. Hun er så drittlei av å vandre gatelangs å samle flasker for å få til litt ekstra. Hun trenger ferie fra tankekjøret på hvordan få råd til mat, regninger, medisiner og behandling.
Vil du hjelpe henne vipps noen kroner til 98310949 eller støtt spleisen som noen har opprettet https://spleis.no/329316
Tom er snart i gang med å skrive kokebok. Noe kjent med den der fremgangsmåten. Bli toppblogger med en blogg full av mat og sterke historier fra selve livet. Eller livet mellom måltidene som det vel heter hos en annen toppblogger-kokk. Så gi ut kokebok siden du alt har opparbeidet kundegrunnlaget til kokeboka.
Det slår meg at det kanskje er Aud Marit som burde skrive bok.
Ikke kokebok kanskje, men bok om livet sitt. Jeg har tilbrakt litt tid sammen med Aud Marit. Vet at hun har opplevd livet på godt og vondt.
Hun opplever at hun blir sett ned på, at folk tror hun er dum. Men det er ikke intelligens som avgjør hvem som blir vellykkede forretningsmenn og hvem som roter i søpla etter tomflasker. Det er så mange andre faktorer i livet som virker inn på hvordan livsveien svinger seg av gårde enn intelligens. Noen har flere motbakker i livet enn andre. Noen velger kanskje feil i et veikryss og får en litt mer strabasiøs livsvei enn nødvendig.
Biografien til ei som samler tomflasker vil ofte være langt mer spennende enn biografien til alle de vellykkede menneskene som gir ut livshistoriene sine i dag. Den vil og kunne vise at det ofte er tilfeldigheter som avgjør hvilken vei livet vårt tar. At det fort kunne vært meg eller deg som måtte leve på minstesats uføretrygd. Kanskje ville og en slik bok kunne få folk til å slutte å se ned på mennesker som ikke har vært like heldige med livene sine.
Ideen er gratis. Aud Marit har og opparbeidet seg et visst kundegrunnlag her på blogg. Jeg tror boka fort kunne bli solgt i en god del eksemplarer. Den rette fortellerstemmen og et forlag som ser muligheten er alt som trengs.
