Gamle Gubben Grå har fått kreft. Kjerringa har blitt ufør. Begge trenger en partner å lene seg på. En som kan være den sterke, slik at de selv kan få være svak. Men det er ikke lett å være sterk og være der for den andre når en egentlig har nok med seg selv.
I tillegg er vi sammen 24/7. Vi som en gang tidlig på nittitallet bare hadde en felles frihelg i løpet av ett helt år, og alltid både har hatt og har hatt behov for en del alenetid uten den andre. Det er lett å henge seg litt opp i den andres irriterende uvaner når vi går og tråkker sammen dag ut og dag inn.
Hadde vi vært et par som ga opp ved første motstands vei hadde vi gått fra hverandre for flere tiår siden. I vårt samliv har jeg noen ganger følelsen av at utfordringene og problemene har stått i kø. I disse dager føles det litt godt. Vi vet at et samliv ikke bare er rosa skyer og store blomsterbuketter. Vi vet at det ikke er det som bygger eller trygger et forhold. Vi vet og at selv om livet kanskje er litt kjipt nå, så kommer det bedre tider.
Samtidig er det viktig å ikke ta hverandre som en selvfølge. Ikke se på partneren som en litt udatert del av inventaret som bare er der uten at du helt husker hvorfor du skaffet deg akkurat den.
Jeg tror vi kanskje kan bli flinkere der. Natt til i går, for eksempel. Jeg lå våken, som jeg ofte gjør om natta. Kroppens små og store vondter gjør at jeg at søvnen blir litt avbrutt til tider. Gamle Gubben sover godt ved siden av meg. Jeg strekker hånden under dyna hans og stryker han forsiktig på ryggen. Ikke for å vekke han, men egentlig bare fordi jeg følte for det. Er det ikke slik man gjør med kjæresten sin?
Gamle Gubben Grå reagerer umiddelbart. Han spretter opp og i sittende stilling ser han seg vettskremt rundt. Jeg bare tok på deg… sier jeg stille, og han synker sammen i senga igjen. Du holdt på å gi meg infarkt. Mulig jeg burde ta litt oftere på Gubben min. Jeg kan huske tider hvor det at jeg berørte han ga han helt andre reaksjoner enn hjerteinfarkt…..
Da var denne dagen over, og jeg har virkelig fått ladet batteriene. Det er bra, for i morgen har vi litt snømåking å kose oss med. Det har kommet en del cm påfyll av nysnø.
Vi hentet Eldste Sønn på jobb og dro ut til Søsteren for å feire en fødselsdag sammen med storfamilien. Yngste Sønn skulle komme utover rett fra jobb, hvis han rakk det. Han har lange arbeidsdager og litt kjøring. Det kan ta litt tid på dette føret.
Ja for føret var ikke optimalt. Heldigvis var det Gamle Gubben Grå som kjørte. Jeg tror jeg snart bare har sommer-førerkort, for det er sjeldnere og sjeldnere at det er jeg som sitter bak rattet. Før var det nesten alltid jeg som kjørte. Selv med Gamle Gubben Grå bak rattet måtte vi ha tre forsøk før vi kom opp en av bakkene i grenda der Søsteren bor, Du hvor glad jeg er for at det ikke var jeg som satt bak rattet!
Koselig kveld. God mat og hyggelige folk. Så godt det er med familie. I kveld var vi 13 som var samlet. Skikkelig koselig.
Turen hjem gikk knirkefritt. Nå har jeg labbet en runde med hundene før jeg tok kvelden og ramlet ned her ved tastaturet. Snart på tide å finne senga.
Dette er et arkivbilde. Her er det verken sol eller blå himmel. Derimot grått og påfyll av ny snø. Jeg har vært ute på tur med hundene. Det var surt. Gadd ikke ta bilder, trasket bare den vanlige runden.
Dagen har vært rolig. Jeg har slappet av på sofaen under pelspleddet. Jeg har hentet meg litt inn igjen etter to dager med mye engasjement. Brydd hjernen med å ha quiz med Gamle Gubben Grå. Han vant.
Nå skal vi straks ut å kjøre. Er bedt på middag ute hos søsteren. Storfamilien samles på en torsdag. Det er en bursdag som skal feires. Gleder meg til det. Vi er en fin gjeng.
Hallo, bloggen. Sitatet er hentet fra bloggen til Monica. Det er også det ungene mine pleier å si for å små-erte på denne kjerringbloggeren, så jeg synes det er en fin start også på mitt innlegg.
Jeg har brukt noen dager nå på å reflektere over at jeg har endret identitet – igjen. I mange år var jeg radiograf. Så ble jeg radiograf og tillitsvalgt. For noen år siden måtte jeg slutte med det. Arbeidet et par måneder i koronnateamet i kommunen med tittel av alle ting som saksbehandler. Så gikk pandemien over og jeg ble arbeidsledig. Så ble jeg AAP-mottaker før jeg nå i starten av uka fikk beskjed om at jeg hadde fått innvilget uføresøknaden, og er nå altså ufør.
Jeg vet at mange uføre føler det stigmatiserende å være nettopp ufør. Det er mange som føler skam over å være ufør, Man føler at mange tenker lat, snylter, NAVer…. Jeg har bestemt meg for ikke å skamme meg over å ha blitt ufør. At jeg i en alder av 58 har en kropp som er for sliten til å delta i arbeidslivet er for meg et bevis på at jeg absolutt ikke er lat, det er mer et bevis på at jeg har arbeidet for mye. Gudene skal vite at jeg ikke akkurat lå på latsida de over 30 årene jeg var i full jobb.
Jobb og kollegaer er en stor del av sosialiseringen for oss voksne. Dette mister vi som er ufør. Jeg vil ikke isolere meg. Jeg vil ikke stå utenfor samfunnet mer enn jeg må, selv om jeg ikke kan delta så mye jeg ønsker. Jeg vil kjenne at jeg fremdeles bidrar med noe. At jeg er noe mer enn bare ufør. At jeg har min gjeng hvor jeg hører til og bidrar. Jeg er glad jeg har politikken. Ellers er jeg redd for at jeg ville føle meg utrolig unyttig.
Jeg vet utrolig godt at jeg ikke ga opp for fort, men at jeg holdt ut for lenge. Samtidig, når savnet etter livet jeg levde blir for stort eller jeg føler på at folk ser rart på meg når jeg sier at jeg ikke er i arbeid, ja så tenker jeg at jeg kunne ha bøyd nakken og gått på. At det bare er snakk om å ta seg sammen.. . Stå opp om morgenen, og komme seg på jobb. Er det ikke det vi får høre hele tiden? De er bare late, alle de som er utenfor arbeidslivet. Sykdom og helseutfordringer er bare dårlige unnskyldninger, ikke sant. Egentlig er de noen late snyltere, alle sammen. Snyltere som lever fett av fellesskapets midler. Nå er jeg en av snylterne.
Nå er jeg en borger som er nederst på rangstigen. Den som lever på andres arbeid, på nåde og almisser fra det offentlige. Jeg har ikke tjent pegene som jeg betaler mat og bolig med. Jeg lever av samfunnets godhet. Man blir liksom stående med hatten i hånda, takknemlig for hver krone som havner i hatten. For meg som er vant til å kjenne mine rettigheter og ikke være redd for å kreve det jeg har krav på i dialog med direktører og andre ledere er det ikke lett å føle at en nærmest må tigge om almisser og velvilje for å overleve,
Uføretrygden er på 66 prosent av inntekt før uføretidspunkt. Regn litt på det. Finn ut hva du har tjent de siste fem årene. Del dette på fem. Trekk så fra 34 prosent av denne summen. Dette er den årsinntekten du kan forvente å motta helt frem til du blir 67 år og kan gå over på pensjon. Jeg er heldig. Jeg hadde en grei lønn før jeg ble ufør sammenlignet med mange andre. Likevel. En inntektsreduksjon på 34% merkes på økonomien i hverdagen. Man må ha et mye sterkere fokus på hva en bruker penger på.
Før hadde dagene mine fullt program. Jeg pleide å si Tillitsvalgt med mange møter hele dagen, politiske møter på kvelden for så å avslutte dagen med å ha nattevakt som radiograf. Dette var hverdagen min mer enn en gang, og jeg elsket det. Jeg hadde aldri tid til å kjede meg. Det var alltid mer enn nok å beskjeftige seg med. En fridag en sjelden gang føltes som å komme til himmelen. Nå er det opp til meg å finne meningsfulle aktiviteter å fylle dagene med.
Eller ikke fylle dagene med aktiviteter. Det har jeg ikke helse til. Jeg må få til den rette balansen mellom aktivitet og hvile. For et engasjert menneske som meg er det kanskje det vanskeligste. For jeg vil så mye mer enn jeg har helse til. Tirsdag og i går var to engasjerende dager. Et to timers møte den ene dagen, et møte på tre timer den andre. Fem timer engasjement fordelt på to dager. Jeg skal love dere at jeg kjente det i går kveld, og fremdeles kjenner det i dag. Nå er det nødvendig med et par rolige dager skal jeg være klar for en liten Oslo-tur på lørdag.
Det er mange tanker som har rast rundt i hodet etter at jeg fikk beskjed om at jeg er innvilget uføretrygd. Det har tatt litt tid å akseptere at det var der jeg havnet. Definere meg selv og livet mitt på nytt.
Etter som erkjennelsen siger inn begynner jeg også å føle på lettelsen. Lettelsen over å være ferdig avklart, Slippe å leve i uvisshet på NAV sin nåde. AAP er en midlertidig ytelse som du kan miste. Ikke minst hvis det går mot en borgerlig seier etter valget. De ønsker å gjeninnføre karensåret. At man må ha et års “pause” fra inntekt hvis man ikke er blitt ferdig avklart i løpet av tre år. Dere kjenner til tankesettet. At syke folk blir friske bare de blir fattige nok. Å få inntekten kuttet med 34% har jeg klart, selv om det har vært tøft. Å få den kuttet med 100% ett helt år hadde ikke gått. Sparepengene har forsvunnet allerede. Det tok litt tid å omstille hverdagen til en inntektsreduksjon på34%. Spesielt fordi jeg først gikk noen måneder uten inntekt før arbeidsledighetstrygd kom på plass. Arbeidsledighetstrygd er forresten enda mindre enn AAP. Da må du klare deg på 63% av det du tjente før du mistet eller måtte forlate jobben. Det er bare de siste halvannet året jeg har gått på AAP.
Følelsen av lettelse gjør at skuldrene senker seg og at jeg synes det er bra å endelig være avklart. Endelig trodd. For det å være ufør, samme hvor stigmatiserende det er, er tross alt bedre enn å være uavklart. Nav har konkludert med at jeg ikke har helse til å arbeide som før. De har sett det arbeidsgiver og kollegaer så for mane år siden, og det jeg selv motvillig måtte innrømme. Jeg hadde ikke helse til livet jeg elsket lenger. Det å få innvilget uføretrygd er som å få mistanken om at du bare er lat fjernet fra skuldrene dine. Du er avklart, det er sant som du sier. Du har faktisk ikke helse til å arbeide lenger. Det er ikke bare spil for galleriet.
Så nå skal jeg ta fatt på neste strekk på livsveien. Skape meg et innholdsrikt liv innenfor de rammer jeg nå må forholde meg til. Dette er ikke starten på slutten. Dette er starten på et nytt og spennende kapittel.
De to siste dagene har jeg drukket mye kaffe. Det betyr at jeg har hatt et par engasjerende dager. Drikker sjelden kaffe hjemme, men ser du meg på et møterom er kaffekoppen sjelden langt unna. Rart det der. Kaffe frister ikke, med mindre jeg er engasjert.
I går var det møte i Rødt. Et engasjerende møte perfekt til å sparke i gang politikken i 2025. I dag har jeg vært på møte i Administrasjonsutvalget i kommunen. Arbeidslivspolitikk. Fagfeltet jeg har arbeidet med som tillitsvalgt i rundt 20 år. Det er klart det engasjerer.
Etterpå dro Gamle Gubben Grå og jeg og spiste middag på Gjestegården. Jeg var fremdeles engasjert og snakket oppglødd med Gubben. Selvsagt ble det kaffe etter middagen. Det hører liksom til.
Men engasjement koster. I bilen hjem kjente jeg hvor sliten jeg var etter litt mye engasjement, så det ble en god hvil på sofaen da jeg kom hjem. Middagen var jo alt unnagjort, så du kan si jeg tok en god middagshvil.
Ble vekket til live av telefonen. Det var en fra Rødt her. Han sitter i valgkomiteen og ringte for å høre om jeg tar gjenvalg som leder for lokallaget ett år til. Jeg svarte ja til det. Så får vi se om jeg får tilliten til å lede ett år til når vi skal ha årsmøte i februar.
Vi hadde også en god prat om solkraftverk. Det er planer om flere solkraftverk her i kommunen, og minst to av firmaene som ønsker å etablere seg her har konsesjonssøknader inne hos NVE. Ikke alle er like begeistret for at store skogsområder hugges ned for å gi plass til solkraftverk, og det har blitt dannet en folkeaksjon mot solkraftverk i kommunen. De skal ha folkemøte i neste uke. Det må og skrives høringssvar til forslagene som er ute på høring. De to solkraftverkene som er ute på høring skal og opp til politisk behandling i nærmeste fremtid. Og plutselig var engasjementet vekket igjen.
Men nå ble det ikke mer kaffe, men derimot et stort krus te når jeg satte meg ned ved tastaturet.
I går var det medlemsmøte i Rødt. Vi skulle debattere noen av temaene som skal opp på landsmøte i slutten av februar, slik at jeg som er så heldig å få være lagets delegat vet hva laget mener om de forskjellige sakene.
Det var store og viktige saker vi hadde valgt oss ut og som forskjellige medlemmer hadde forberedt seg på å innlede om. Gode og engasjerende innledninger førte til at det ble gode og engasjerende debatter. Folk var skikkelig engasjert og hadde helt klart sterke meninger om temaene. Ikke så rart, kanskje. Når man ser hvilke temaer vi hadde valgt oss ut.
Vi startet med forsvarspolitikk. Et viktig tema slik verden ser ut nå. Medlemskap i NATO eller ikke er jo et tema som engasjerer spesielt i disse dager. Folk som helt klart har vært NATO motstandere siden ungdommen er mer usikre nå. Det nordiske forsvarssammarbeidet vi lenge har snakket om er mer urealistisk etter at også Sverige og Finland gikk med i NATO. Samtidig. Trump og NATO. Ville virkelig de komme oss til unnsetning hvis vi skulle trenge det? Kanskje Trump også kunne tenke seg Norge og ikke bare Grønland? Ikke sånn at vi tror han vil okkupere Norge, men hva med amerikanske militærbaser på norsk jord? Rødt er historisk et parti som arbeider for fred. Er det riktig å ruste opp forsvaret? Det ble en livlig og engasjerende debatt.
Neste sak var beredskap. Matberedskap og selvforsyningsgrad. Da kommer man lett inn på landbrukspolitikk og også de store matvarebaronene. Debatten ble ikke noe roligere, og pause ble tatt femten minutter etter oppsatt plan, og ble kortet betraktelig ned.
Vi fortsatte etter en liten pause med debatt om Ukraina. Er det riktig med å fortsette med å gi våpenstøtte? Også her var folket litt delt. Eller alle ønsket fred, og at Ukraina beholder sin suverenitet. Men ville ikke bare mer våpen føre til mer krig, mer død og mer lemlestelse?
Siste tema var kjernekraft. Skal vi være for forskning og utvikling på kjernekraft? Debatten gikk friskt her og. Jeg drev og telte opp hvor mange som var for og hvor mange som var i mot. Da 6 av 9 hadde tatt ordet var det tre for og tre i mot. Jeg opplyste det, og debatten ble ikke roligere av det. Vel, når temaet var ferdig debattert eller egentlig når klokka var så mye at møteslutt var overstiget med 7 minutter kunne vi også her telle opp hva flertallet i laget mente i denne saken.
Et gøyalt og engasjerende møte. Det er moro når debatten er livlig, for vi er venner og blir ikke uvenner etter at debatten er over. I tillegg er dette vanskelige tema som helt klart ikke er lette og være skråsikker på hva som er riktig standpunkt.
Jeg ble tryggere på hva laget mente, og hva jeg skal stemme på landsmøtet i de forskjellige sakene. Kanskje og i hvilke saker jeg skal ta ordet. Eller i det minste hvilke av disse sakene jeg har argumentasjon som holder å omme med. Jeg har ikke vært gjennom alle forslagene som har kommet inn til endringer eller tilføyelser i arbeidsprogrammet. Jeg har helt klart en jobb å gjøre i forkant av landsmøtet om en drøy måned.
Strikkekjerring deler en sokkeoppskrift på bloggen sin. Jeg strikker ikke sokke. Ikke så mye annet heller. I det minste går det utrolig seint hvis jeg en sjelden gang har noen masker på noen pinner. Bruker ett halvt år eller vel så det på ei simpel lue for eksempel. Når jeg tenker meg om har jeg vel nå drevet ett års tid med et par baby-sokker. Jeg har ikke en bestemt baby i tankene med de sokkene, heldigvis. Da hadde jeg risikert at barnet var konfirmant før jeg var ferdig med sokkene.
Barndomsvenninna er en racer på sokkestrikk. Trenger jeg et par raggsokker bestiller jeg de av henne, eller velger meg et par eller to i hennes store lager og betaler henne for jobben. Da får jeg gode, varme sokker som garantert er både penere og solidere enn de jeg ville klart å lage.
Gamle Gubben Grå er det heller ikke synd på. Han får til stadighet tilsendt strikkeplagg fra snille blogglesere. Han fikk en lue for et par år siden da en bloggleser fant ut at jeg aldri kom til å bli ferdig med den lua jeg hadde lovet han. Det var kjekt, for da fikk han den mens det fremdeles var vinter. Ei lue han og brukte, i motsetning til den jeg strikket som han mente var i minste laget. (Ikke ante jeg at Gubben var så tykk i hodet.)
I sommer da han var under kreftbehandling fikk han tilsendt nok en lue og ett par tykke, gode raggsokker. Kjekt når håret forsvant for en periode, og godt med gode, varme føtter når formen ikke er på topp.
Så selv om jeg ikke er en aktiv strikker så er vi godt forsynt med varme, gode strikkeprodukter. Vi er så heldige at vi har folk som strikker for oss. Vi har folk til slikt, er det ikke det man sier?
Donald Trump startet jobben med en gang han overtok presidentembete. Ingen kan si at han hvilte på sine laurbær eller brukte den første dagen kun til å sole seg i glansen. Ei samfunnsengasjert kjerring som meg må jo komme med mine kommentarer til det han brukte første arbeidsdag til.
Som de fleste sikkert har fått med seg benådet han rundt 1500 personer knyttet til stormingen av USAs kongress 6. januar 2021. Et lite antall – 14 – ble ikke benådet, men fikk i stedet straffen nedsatt. Så da vet vi at under Trumps styre er det helt legalt å storme kongressen og øve vold mot politifolk, eller er det noe jeg har misforstått?
Han vil igjen ha USA ut av den internasjonale avtalen om klima, den såkalte Paris-avtalen. Fremtidige avtaler skal ikke skade USAs økonomi. Så da er altså penger og økonomi viktigere enn miljøet for Trump. Jeg er i grunn ikke så overrasket over den erkjennelsen.
Trump tar nye grep om innvandring og grensen. Krisen ved grensen stemples som en «nasjonal krise» og narkokarteller som terroristorganisasjoner. Bosetting av flyktninger settes på pause i fire måneder.
Han fryser antall ansatte i staten. Stillinger som sto ledige mandag, skal ikke besettes. Det er unntak for militæret og grensekontroll. Selvsagt. Grensekontroll er det viktigste staten USA driver med, ja for uten forsvar og militære aksjoner.
Alle nye regler som er på gang, stoppes. Alt skal godkjennes av Trumps egne folk først. Som vi alle vet så var jo alle som arbeidet for Biden helt på jordet, så det er best at noen “voksne” ser over disse reglene em gang til. Eller mer byråkrati, som det og kan kalles.
Offentlige etater skal ikke la folk jobbe på hjemmekontor var også noe Trump bestemte. Og snart blir det forbudt med pc, og man går over til fax og skrivemaskin, slik som det var da Trump var ung. Er ikke så lett å henge med i tiden når man har kommet i pensjonsalderen.
Mange som håndhevet USAs lover i Joe Bidens tid, skal granskes. Denne ordren kalles «Slutt på å bruke den føderale staten som et våpen». Det er ikke helt klart om de som etterforsket og tiltalte Trump selv eller 6.-januardømte, skal straffeforfølges også, men jeg går ut fra det.
Biden-ordrer, 78 av dem, er trukket tilbake. Mange av dem handlet om covid. Det var også en del om diskriminering på bakgrunn av kjønn eller hudfarge. Så diskriminer ing er nå tillatt, og covid ar aldri eksistert. Snakk om å leve i fortiden. Er det dette som skal Make USA great again?
Trump ga også en ordre om at det alltid skal flagges på full stang under innsettelsen av en president. I år ble det flagget på halv stang fordi president Jimmy Carter nylig gikk bort. Jeg smiler litt for meg selv når jeg leser dette. Ja, det må nok ha vært tøft at det ble flagget på halv stang i går. En trøst må det være at Trump nå har fått ordnet at hvis han skulle gå bort i løpet av de neste fire årene og en ny president skal innsettes, ja da ville det bli flagget på full stang….
Trump vil ha slutt på at du blir statsborger hvis du er født i USA. Dette er en grunnlovsregel med lang praksis. Saken havner dermed etter alt å dømme i Høyesterett til slutt. Dette for å få stopp på at barn av illegale innvandrere automatisk blir amerikanske statsborgere. Endre grunnloven på dag 1. Han ligger som sagt ikke på latsida.
Trump signerte en ordre til alle etater om å slåss mot inflasjon og høye priser. Det er usikkert hva konkret som kan komme ut av dette. Regner med at alle etater da skal sette ned sine priser på tjenester de utfører….
Han erklærte en nasjonal energikrise. Strategiske oljereserver skal opp. Regler mot oljeboring for eksempel i Alaska skal oppheves. Ikke noe grønt skifte der i gården.
Trump utsatte forbudet mot Tiktok i 75 dager, og alle pustet lettet ut. Jeg mener dette signaliserer at han tar tak i det som virkelig er viktig. Hva ville verden være uten Tiktok?
Trumps administrasjon vil kun anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig. Mange kan sikkert være enig med Trump i dette punktet, men det er ikke så veldig revolusjonerende og nytenkende. Litt mer sånn gammel-manns-holdning.
Jeg kommer ikke til å komme med daglige oppdateringer på hva Donald driver med de neste årene, men det kan vel hende at jeg kommer til å nevne fyren en gang i blant. Jeg tror det fort kan bli litt brød og sirkus i politikken der borte.
Herreguuuud så deilig det var å våkne i min egen seng i dag. Eller nå har jeg det med å våkne i min egen seng hver morgen. Må virkelig tenke litt for å komme på når jeg tilbragte natta i en annen seng. Tror det var på Landsmøtet i mai i fjor.
I dag skal jeg lede medlemsmøte i Rødt, men foruten det har jeg overhode ingen planer.
Jeg har vært våken i noen timer, sto opp litt før 6. Den før omtalte senga var ikke så god for en kropp som trengte bevegelse. Blir stiv og vond når jeg har ligget noen timer. Jeg lytter til radio, har svart på noen mail og liksom planlagt dagen. Jeg skal lage middag, Gamle Gubben Grå skal ha ansvaret for å lufte hundene. Har småsnakket litt med Yngste Sønn mens han gjorde seg klar for å gå på jobb. Snakket med Gamle Gubben Grå om at det skal være bokbad om boka Partiet på en pub i Hønefoss, og holdt en liten forelesning om kjernekraftpolitikken til Rødt for Gamle Gubben Grå som verken var direkte interessert eller våken. Med andre ord en relativt vanlig morgen i Drømmehuset.
Fornøyd med egen innsats sitter denne kjerringa nå og smiler brett mens hun humrer for seg selv. Bildet av kanonen på Kongsvinger festning pleier alltid å dra noen ekstra klikk. Det tror jeg overskriften på dette innlegget vil gjøre og. Om det er nok til å hamle opp med poesi jeg ikke skjønner ett fnugg av eller fargerike leire-klumper omskapt til strikkende sauer tviler jeg på, men kanskje er det nok til å overgå en ukemeny eller to?
Dette skulle imidlertid ikke handle om klick-bite eller plassering på topplista, men som det står i overskriften om kongen og kanonen. Nærmere bestemt om svenskekongen Karl den tolvte og en av kanonene på Fredriksten festning i Halden.
En kald og småtåkete novemberkveld i 1718 ble svenskekongen Karl XII skutt og drept ved Fredriksten festning i Halden. Spørsmålet har lenge vært hvem som drepte ham. Ble svenskekongen drept av sine egne, krigstrøtte soldater, eller var det en norsk soldat som avfyrte det dødelige skuddet?
De kongelige levningene er blitt obdusert hele tre ganger, i 1746, 1859 og 1917. Sist de ble gravd opp fra graven i Riddarholmskyrkan i Stockholm ble det også tatt røntgenbilder. Man har lenge visst at Karl XII døde av en kule som gjennomboret skallen hans, men vært usikker på hvem som avfyrte skuddet, og fra hvor.
For et par år siden mente imidlertid forskere ved Uleåborgs universitet i Finland at de kan bekrefte dødsårsaken,
Forskerne benyttet seg av rettsmedisinske forskningsmetoder og prøveskytinger på ballistiske modeller, som har de samme egenskapene som et menneskehode. De undersøkte størrelsen på skuddhullet i filthatten som kongen bar da han ble truffet, og skuddskaden i kraniet, som syns på røntgenbildene fra 1917.
Prøveskytingene ble gjort med et tikalibers gevær og en 28 millimeters kanon, kanskje en slik som dere ser på bildet over. Det er fra Fredriksten festning der hendelsen fant sted. Skadene som oppsto, viser at kongen etter all sannsynlighet ikke ble drept av en muskettkule av bly. En blykule skulle nemlig ha etterlatt seg andre slags spor i hodeskallen, enn de som kommer frem på røntgenbildene. Kong Karl XII døde sannsynligvis av kardesk-ammunisjon av jern, med en diameter på langt over 20 millimeter.
En kardesk er en form for prosjektil som ble brukt som anti-personellvåpen over kortere avstander, og var særlig effektiv mot tette infanteriformasjoner slik de ble brukt på 17- og begynnelsen av 1800-tallet. På grunnlag av skadene i kongens hodeskalle, mener forskerne at prosjektilet trolig bevegde seg med en hastighet på cirka 200 meter i sekundet, noe som tilsvarer hastigheten for et prosjektil som ble avfyrt fra cirka 200 meters hold – altså fra Fredriksten festning. Mest sannsynlig var det derfor en norsk kule som tok livet av svenskekongen, konkluderte de finske forskerne.
I morgen skal jeg konkludere hvorvidt, kreativitet, klikk-bites og litt spekulativ bildebruk fremdeles er det som skal til for å avansere på topplista.
.
