Nyheten om Kong Haralds død kom kanskje ikke overraskende, likevel endret morgenen min seg da meldingen kom på radio. Jeg satt og blogget om en sommer som snart var over. Det føltes meningsløst der og da. Litt overrasket slo jeg fast at dødsfallet til en 89 år gammel mann jeg aldri hadde møtt gikk skikkelig inn på meg.

Kong Harald skal ha sagt da han i januar 91 etter  kong Olavs død sto på slottet og så ut over lyshavet på slottsplassen at han følte seg livredd. Det var store sko å fylle når han skulle overta etter folkekongen Olav.

Jeg husker den tiden. Kong Olav hadde vært konge hele livet mitt. Jeg satt hjemme i sykehusleiligheten, og tenkte at den litt beskjedne Harald ikke kom til å klare å fylle rollen på samme vis. De spådommene har Kong Harald gjort til skamme. Han klarte ikke bare å bli en folkekonge. Han klarte å bli en moderne folkekonge. En som nå beskrives som Hele Norges bestefar. Den betegnelsen kan jeg ikke huske at jeg hørte om Kong Olav.

Om jeg var i tvil om Kong Harald skulle klare å fylle skoene etter faren, er jeg ikke i tvil om at Kong Haakon VIII kommmer til å bli en god konge. Ikke en kopi av faren, eller bestefaren, men en konge av sin tid.

Jeg føler med familien i sorgen. Vi har kanskje mistet hele Norges bestefar, men de har mistet en ektefelle, en far, en bestefar og en svigerfar. De har mistet en av sine nærmeste.