I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge men utsatt gang på gang. Nå verker ryggen og kjerringa er sliten, men jeg klapper meg selv på skuldra og sier Godt utført arbeid!
Hva jeg har gjort spør du? Jo jeg har ryddet i fryseren og aviset den litt. Nå er det håp om at den 33 år gamle fryseren holder en stund til.
Litt dumt kanskje, når jeg tenker meg om. Gamle Gubben Grå og jeg er jo (nesten) enige om at når denne fryseren sier takk for seg skal vi investere i et fryseskap. Det gjør det langt enklere å holde oversikten, og jeg slipper å stå på hodet oppe i fryseren når jeg letter etter noe eller skal sjekke om vi har igjen noe blåbær fra i fjor eller en aldri så liten rest med iskrem.
Vel, jeg har kastet med hard hånd. Ja, så grusom har jeg vært at jeg har kastet mat.
Det var derfor jeg måtte ta denne lille opprensken mens Gamle Gubben Grå er borte. Man kaster jo ikke mat, Tenk på de sultne barna i Biafra!
Vel, udefinerbare og udaterte middagsrester har nå gått i kompostsøpla. Du vet, en rest med litt pasta og saus som kan bli et flott utgangspunkt til en gryte en gang. “Hyttemat” som Gamle Gubben Grå kaller det.
Vel, sannheten er at når de middagsrestene ikke har blitt tatt opp igjen og brukt de første tre ukene, ja da forblir de i fryseren til evig tid.
Frosne bær som var mange år gamle har jeg og kastet i komposten. Litt dårlig samvittighet for det, men jo lengre bærene har ligget i fryseren, jo mindre frister det å gjøre noe med de. Så i dag fikk kokte plommer datert 2014 nytt hjem i komposten. Jeg mener, når ingen har hatt lyst på de plommene de siste ti åra, så tror jeg ingen får lyst på de det kommende tiåret heller. Det er ikke kokte plommer etterkommerne mine skal arve.
Min eminente samling av poser med frossen grønnkål gikk samme veien. Jeg hadde en vanvittig grønnkålavling ett år og frøs ned pose på pose. Ja mange og 20, kanskje 30 poser med frossen grønnkål ble det det året, og mange av de har blitt spist. Men etter som årene har gått har liksom lysten på min frosne grønnkål avtatt her i familien.
Jeg tar et kjapt søk på bloggen på grønnkål, regner med at jeg har skrytt av avlingen min på blogg. Du vet jeg liker å skryte på meg husmor- og gartnerpoeng.
Ser man det ja. Det var i 2012…. Nettopp fordi avlingen ble så utrolig enorm av noen få planter har jeg ikke hatt grønnkål siden. Jeg har jo hatt mer enn nok i fryseren.
Litt mindre dårlig samvittighet for å la denne supermaten bli kompost. Av jord har du kommet til jord skal du bli.
Plutselig ble det god plass i fryseren. Det er bra. For nå er det høstetid. Så grønnkålen fra 2012 og plommene fra 2014 kan bli byttet ut med squash og tyttebær fra 2024.
Vel utført jobb – det må faktisk gjøres noen ganger! (selvom jeg har fryseskap, så må jeg innimellom….)!
Må sikkert rydde en gang i blant når jeg får fryseskap og, utrolig hva vi plasserer i fryseren og aldri bruker. Eller i det hele tatt husker at er der.
Herlig… Befriende å lese slik rett fra levra…
Sånn er det… Kjekt å ha… Gjelder i stor grad hos flere enn deg! Vi er litt hamstere!
Joa, men plommer fra 2014 og grønnkål fra 2012…
Det der hørtes kjent ut ja. Her gikk vi over til fryseskap for en del år siden og det er bra. Men jeg tviler på at fryseskapet holder så lenge som den fryseren vi da kastet ut. Den var omtrent like gamle som oss sjøl, tipper jeg 😉
Hehe. Da vi akkurat hadde flyttet sammen sa “gamle-tanta” til Gamle Gubben Grå at hun skulle kjøpe fryser til oss hvis vi giftet oss. Dagen etter dro Gubben ut og kjøpte denne fryseren…
Giftemål ble det etter hvert, men vi var i det minste ikke nødt til å gifte oss for å få fryser.
Det fins mange grunner til å gifte seg, har jeg skjønt. Men akkurat den hadde jeg faktisk ikke hørt om, nei 😉
he-he
Bra å kaste når det har lagt så lenge, for mat er ikke holdbar til mer enn det er holdbart til selvom det ligger i fryseboks. Finnes lister for hvor lenge ulik mat er holdbar til. Jeg har en liten fryseboks i kjeller og kjøl og frys oppe og er nøyd med det.
Nei det taper seg både i næringsinnhold og kvalitet også i fryseren.
Så kjekt å ta en liten opprensk en gang i blant.