Når man arbeider full tid , og noen ganger vel så det.  Når hverdagen fortoner seg som et maratonløp fullt av oppgaver og plikter ja daer det ofte at husarbeiddet hoper seg opp litt, og lørdagene blir ofte brukt til å få  hjemmet til å se litt striglet rent og ryddig ut.  
I går varslet også Høvdingen, altså min gamle far, at han hadde tenkt seg en tur innom i dag, noe som …virket ennå mer inspirerende på husmorgenet kan man si.  Ikke nok med at Høvdingen og Mamma skulle komme, noe som jo i grunnen er veldig hyggelig, men Høvdingen hadde også tenkt seg ned i “hulen”. (Dvs, husets kjellerstue/ bar / tørkerom/ roterom og oppbevaringsplass for Gamle Gubben Grås samlemani for gamle ølglass, bar-effekter, DVD er, LP plater og annet som er alt annet enn kjekt å ha.)

Vel, Gamle Gubben Grå forlot fornuftig nok heimen før det lysnet for å dra på jobb. Yngste sønn er ikke alltid den letteste å be, og heller ikke den som spretter opp a senga om morgenene, spesielt ikke når han har fri, så det var Eldste sønn og jeg som satte i gang med husarbeidet.  Og du hvor flinke vi var.!!  
Vi fikk klipt ned klatrerosene ute som klatret helt opp til takrenna, og som sperret både utsikten fra kjøkkenvinduet og spisestuevinduet, . Slutt på å føle seg som Tornerose. Vi fikk skrapt tre-trammen for is så folk ikke slo seg i hjel på vei inn og ut av huset. Vi fikk hentet bar i skogen, og lagt på hella foran trammen. (En påbudt nødvendighet når høvdingen nærmer seg) Syklene kom endelig inn på vinterlagring i garagen gulv ble støvsugd og vasket, og ølglass samlinga til Gamle Gubben Grå – i hvertfall deler av den, ble ryddet vekk og satt i kjellerboden. Ja det ble og supplert med litt merr julepynt ute på trammen. 

Høvdingen og Mamma kom og vikoste oss med kaffe og pepperkaker i kjellerstua mens vi så en DVD  fra museet han har vært med på å bygd som Høvdingen hadde med. Koselig stund for tre generasjoner før de gamle satte panseret hjemover.   
Jeg fullførte et par husarbeid-prosjekt jeg ikke helt hadde rukket før jeg dro til byen for å handle lørdagshandel.  
Vel hjemme begynte Eldste Sønn med middagen og jeg tok med meg avisene, fant sofaen og pelspleddet og strekte meg fornøyd ut.  Lørdagskvelden kan begynne.
Ikke før hadde jeg tatt tak i pelspleddet, før telefonen ringte. Det var Datteren.  “Det kommer ingen buss -og jeg skal være på jobb om 40 minutter. Kan du være så snill å kjøre meg?” 
Selvsagt kan jeg det, og jeg iler til bilen mens jeg i det stille undres på om Datteren er synsk.  Hun ringte i samme sekund som jeg intok horisontalen og kunne slappe av. Det er riktig det, jenta mi. Det gjelder å holde din gamle mor i aktivitet….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

fredag hadde jeg møter i  Sandvika, og fordi det fremdeles snart er jul og jeg fremdeles er langt fra ferdig med julegavene, tok jeg en tur innom sandvika Storsenter før jeg dro hjem.  Like greit det, som å sitte i kø oppover E16 sammen med alle som skal på hyttene sine i Hallingdal og Valdres. 

På parkeringsplassen på toppen av senteret er det gratis parkering de første tre timene – men man må trekke parkeringslapp..  Ved parkeringsautomaten sto ei ung jente og trykket på knappen, men automaten ville ikke gi fra seg noen billett, til tross for flertalligle forsøk.  Vel, det hjalp ikke at jeg kom og prøvde å trykke. fremdeles ingen billetter.  så den unge jenta forsvant raskt rundt hjørnet på leting etter en annen parkeringsautomat, og jeg labbet etter.  Jeg hadde sittet på møter hele dagen og både ryggen og kneet var temmelig stivt.  I tillegg var det glatt, og jeg er jo som kjent livredd for å ramle.   Så jeg stavret meg møysommelig avgårde.  
Men den unge jenta viste seg å være et medmenneske litt utenom det vanlige i julestria. Da hun møtte meg på vei tilbake fra automaten ga hun meg en billett, og sa “Jeg tok med en lapp til deg og.”  

Tusen takk, unge jente.  Etter min litt dårlige erfaring med ei sint kjerring på en parkeringsplass i Drammensområdet på torsdag  ga du meg tilbake troen på at ikke alle er stressede egoister i denne søte førjulstid.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I disse dager gjester “Dr. Pensum” byen og kjører sitt juleshow.  Datteren hadde fått noen gratisbilletter til showet, og siden hun visste at jeg hadde veldig lyst tilå oppleve det, hadde hun bedt med seg meg og Gamle Gubben Grå.  

Det ble en trivelig kveld og både Datteren Gamle Gubben grå og jeg fikk oss  to snaue timer med latter og reflektert humor.   Ja, jeg virkelig storkoste meg.  Hvis  du ikke kjenner Dr Pensum  kan jeg fortelle deg at  4. amanuensis dr. Gunnar Pensum er en humoristiske foredragsholder som holder foredrag om viktige ting som det står på fb siden hans.  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Egentlig heter han Tor Arne Johnsen og da jeg gikk på ungdomsskolen var han læreren min i samfunnsfag, norsk og musikk.  

Jeg har hørt Johnsen og forestillingene ans før. En gang på Eddis lille bakeriteater på Aker brygge midt på 80 tallet og  for en del år siden her i byen hvor han holdt foredrag om “Høybråtens hemmelige plan” i forbindelse med innføring av røykeloven.  Jeg har kost meg like mye begge gangene – og jeg koste meg i kveld med å høre om Rikets Stillstand.  Dette er reflektert humor med en alvorlig undertone / budskap.  Jeg anbefaler alle som har mulighet til å få med seg forestillingen.

På veien hjem fra Drammen i dag skulle jeg innom det store kjøpesenteret.  Jeg tenkte å kikke etter noen julegaver og kjøpe noen nye klår til Gamle Gubben Grå.  Jeg liker å kle opp Gubben litt i ny og ne og siden vi skulle ut i kveld mente jeg han trengte noe nytt.

Sånne kjøpesentra pleier å ære populære i disse førjulstider, og siden jeg ikke hadde alt for god tid, og det var tilløp til is på bakken og jeg er livredd for å ramle, speidet jeg ivrig etter en ledig parkeringsplass helst så nære inngangsdøra som mulig.
Ganske raskt fikk jeg øye på en ledig plass, og kjørte raskt dit glad og fornøyd over å ha funnet en ledig plass forholdsvis når døra.  Jeg er en sånn type som kjører inn i parkeringsluka – og rygger ut igjen etter endt parkering.  Men da jeg så at plassen rett frem også var ledig, kjørte jeg bare rett frem og parkerte på den fremste plassen. Kjekt. Da slapp jeg å rygge ut senere. 
Det skulle jeg ikke ha gjort.
En sur kvinnelig bilist pekte sint på meg. Hun hadde sett seg ut denne ledige plassen, og gjorde tegn til meg at jeg skulle rygge tilbake til den bakerste parkeringsplassen, slik at hun fikk “sin” parkeringsplass.  Ingen stor deal. Jeg har hatt førerkort i over 30 år og har ingen problemer med å rygge så jeg satte bilen i revers for å rygge tilbake å gi denne kvinnen plassen hun hadde sett seg ut.  Men et raskt blikk i speilet fikk meg på andre tanker. En bil hadde akkurat parkert bak meg. Plassen bak meg var alt okkupert.. Jeg slo hjelpeløs ut med hendene til den sure damen .Og parkerte bilen, og bega meg  etterhvert mot inngangsdøra. Den sinte kvinnen ruste motoren sin og forsvant irritert på leting etter en annen ledig parkeringsplass. 

Da jeg kom til inngangsdøra hørte jeg en sint kvinnestemme henvende seg til meg “Så du ikke at jeg hadde tenkt å parkere? Du tok parkeringsplassen min”.  Jeg sa  at jeg ble oppmerksom på henne først da jeg hadde kommet inn i parkeringsfeltet, og at det dessverre var umulig for meg å rygge fordi noen allerede hadde kjørt inn på plassen bak meg.  Hun fnyste og sa at hun hadde stått og ventet på at plassen skulle bli ledig, og at det måtte jeg da ha sett, og at det var frekt av meg å ta plassen rett foran nesen hennes. Jeg beklaget nok en gang.  Men hun mumlet noe om at hvis jeg ikke så burde jeg ikke kjøre bil, og jeg forsøkte rolig å si at hun hadde jo tydeligvis raskt funnet en annen ledig parkeringsplass, siden un var inne på kjøpesenteret like raskt som meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun var ikke fornøyd med det svaret og hisset seg ytterligere opp og begynte å skjelle meg ut med høy stemme så folk rundt oss begynte å se på oss.  
Jeg sa da bestemt at jeg beklaget at jeg hadde tatt parkeringsplassen hun hadde tenkt å ta, at jeg deverre ikke hadde sett henne men at jeg ikke hadde tid til å stå å krangle. Små-kjeftende gikk hun videre innover i kjøpesenteret.

Jeg kan forstå at det kan bli litt mye stress i førjulstida. Jeg kan forstå at det kan gå en smule varmt i hodet på noen og en hver. Jeg beklager at jeg tok plassen “din”, men jeg finner meg ikke i å bli kjeftet på av ukjente damer på et kjøpesenter når alt jeg har gjort er å parkere bilen min på en ledig parkeringsplass.

I dag er det 1, desember. 

Dagen da H. C. Andersen ga ut sutt første eventyrbok. 
Samme dato ett par år senere kom Sherloch Holmes på trykk for første gang.
Det er også datoen da Donald Duck kom ut i Norge for første gang
Hvor mange har ikke gledet seg over eventyrspennende børe og Donald-blader?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette er og dagen da Rosa Parks nektet å flytte seg for en hvit mann på bussen.  Noe som var starten på bussboikotten i Montgomery  No som var foranledningen  til at raseskillelovene først i Alabama og senere i resten av USA ble opphevet.  
Rett før helgen fikk jeg en bok av ei venninne. Ei bok som jeg skulle lese, men ikke behold men i stedet gi den videre når jeg er ferdig med den.Det ar en bok om introverte mennesker og deres styrke.  Jeg regner meg ikke som introvert tvert i mot er jeg personlighetstestet som ekstrovert.  Men det er en interessant bok som jeg så vidt har begynt på. Det første kapittelet handlet nettopp om Rosa Parks og hennes stille protest. 

Det må bli en fin dag

Så går vi inn i advent med kos og hygge fra Donald og HC Andersen. 
La oss også bruke adventstiden på åminne hverandre på at vi er alle like mye verdt, og at ALLE fortjener en fin hørjulstid.

Husk og at det er røykvarslerens dag i dag. Kan være kjekt å skifte batteriene nå som vi går inn i en periode med mye levende lys, fine dekorasjoner og fyr på peisen.

Denne uka har jeg en etterlengtet ferie., og det skal bli så utrolig godt.  Har vært sliten i hele høst. Valgkamp, valgkomitéarbeid i forkant av landsmøte, full jobb, flere tunge tillitsvalgtsaker, store barn, gamle foreldre,hus og hjem og….  Ja, sum sumarum har det blitt litt mye i det siste. Men nå er det ferie -og det er så himla godt.. 

De første dagene med ferie har gått helt uten at hverken omverdenen eller jeg helt har fått med seg at jeg har nettopp det – ferie.  Men i dag starter ferien på ordentlig, og jeg så frem til litt kvalitets-tid med “Gamle Gubben Grå”.  Etter 25 års samliv kan det være greit å sette av litt tid til bare å være oss i ny og ne.  
Men siden det er et medlem som har det litt vanskelig akkurat nå, måtte jeg bare ta noen grep for å ordne opp litt.  Det ble noen telefonsamtaler, noen sms og litt mye tankevirksomhet. “Gamle Gubben Grå”  brummet litt i skjeggstubbene og skulte bort på mobiltelefonen mens jeg ivrig knottet i vei.  Et par ganger nevnte han ordet ferie, men jeg var litt fraværende og gryntet bre litt distrée tilbake der vi satt i bilen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vel fremme på parkeringa på Frognerseteren hadde je sendt SMS til medlemmet, til HR og til medlemmets leder.  Saken var ordnet sånn noenlunde og Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg bega oss ut på vandring i den klare høstdagen..  
Hadde vel gått ca 300 meter da telefonen ringte. Det var lederen til medlemmet. Et par sekunder vurderte jeg om jeg skulle la være å ta telefonen. Jeg HAR ferie, men samvittigheten seiret raskt, og telefonen ble tatt. Distrée labbet jeg etter Gamle Gubben Grå som var blitt litt bratt i nakken mens jeg snakket med lederen. Vel, telefonsamtalen varte bare en ti minutters tid  og snart var Gamle Gubben grå og jeg på ville veier ned slalåm-bakken på Tryvann. Leire og bratt terreng er ikke det smarteste når man har et bein som ikke virker og er livredd for å ramle (Knuste nedre del av kne-leddet en gang jeg skled på en liten leireflekk da jeg forsøkte å gå en tur i parken for et par år siden – så  rett ned en glatt slalåm-bakke var ekstremsport for meg, selv uten snø.) Vel stemningen til  Gubben og meg var upåklagelig. To personer med sans for galgen-humør og som klarer å se det humoristiske i det meste har mange gøyale kommentarer ned ei  sånn li….

Vel nede i lettere terreng mørknet blikket  til Gamle Gubben Grå, og det var så vidt ikke endene på tjernet fikk selskap av mobiltelefonen min da den ga fra seg en lyd nok en gang. “Mail?” spurte Gubben med streng stemme da han så jeg sjekket mobilen og da jeg bekreftet det, var det bare så vidt jeg klarte å redde mobilen fra drukningsdøden. Det som reddet telefonen var nok at jeg rakk å minne Gubben på at jeg ikke hadde jobbmailen på telefonen, og at den mailen som tikket inn var en mail på privatmailen min. Og da jeg la telefonen tilbake i lomma uten å åpne mailen, fant vi raskt tilbake til den gode stemningen. 

Etter 15342 skritt, var vi tilbake ved bilen. Sola var iferd med å gå ned over Oslo, og både jeg og Kjøteren var både halte og slitne. men fornøyde. Kjøteren ble plassert i bilen hvor han la seg godt  til rette i baksetet med et langt og deilig sukk. 
Gamle Gubben Grå og jeg kunne nyte vår premie; kaffe og eplekake med krem på Frognerseteren. 

Det ble en fin dag. Vi koste oss og hadde kvalitets-tid sammen; selv om jeg ikke klarer å ta helt fri fra jobb og vervet som tillitsvalgt  selv om jeg har ferie. Det er bare slik jeg er, har vanskelig for ikke å stille opp når folk trenger meg.  
Og Gamle gubben grå er ikke stort bedre. Han kom nettopp å sa at han måtte bruke onsdagen på å hjelpe en venn som har det litt vanskelig nå – selv om vi liksom skulle ha denne ferien sammen. ….

Ryggen verket, kroppen var sliten, og det var første solskinnsdag på lenge. Det var mye som fristet mer denne pinseaften enn å sette seg på bussen og dra til Hovedstaden.  

Da jeg hoppa av bussen på Bussterminalen, og sjekka mobilen for å finne ut hvor langt unna bestemmelsesstedet jeg befant meg, for å vurdere om jeg skulle gå eller ta drosje. oppdaget jeg at enda en hadde meldt avbud. Nå var vi bare tre igjen.  Jeg ble lettere irritert, fant meg ei drosje og kom raskt til rett adresse. Alt for raskt. Det var fremdeles over en halv time til vi skulle møtes.

Restauranten var liten, mørk og uanselig. Ingen uteservering.   Jeg tittet forsiktig in. Typisk brun kafe. Få gjester. En barnefamilie, noen eldre ektepar og noen enslige eldre med rulator var spredd utover lokalet. Selvsagt ingen kjente ansikter. Jeg skrådde over gaten til Kaffebrenneriet på andre siden av gata og tok en kaffe latte ved et fortausbord mens jeg holdt øye med inngangen på restaurant Schrøder. Ingen kom eller gikk. Ingen kjente, og ingen andre heller.

Da halvtimen var gått, og Kaffebrenneriet stengte, gikk jeg tilbake over gata og nølende inn i restauranten.   var dette virkelig riktig sted?

Koselig sted, rent og pent. Det var ikke det, men jeg hadde trodd at han som hadde valgt stedet hadde valgt noe  litt mer moderne og fancy …eller kanskje mer stilig og klassisk. Jeg fant meg et bord. Bestilte en øl, og fikk menyen. Her var sunn tradisjonskost. Flesk og duppe, Stekt makrell, stekt fiskepudding, skinkestek. ….  Det var ikke det jeg hadde forventet. 
Jeg satt lenge alene og nippet til halvliteren, og studerte de andre gjestene. Mest eldre folk, og da mener jeg godt eldre enn meg med mine snart 50 år.   Folk snakket lavt ved bordene. Ingen støy. Ingen utagerende fulle folk. I grunn et perfekt sted for samtale rundt bordet. Hyggelig atmosfære, litt sånn tidløs eller tidsreise tilbake i tid. Passet i grunn bra det og.   Men hvor ble det av han som hadde bestemt stedet?

Endelig dukket han opp, Hvit skjorte, lite hår og en høyrøyst flott mann slik jeg husket han. Praten gikk lett fra første minutt, og etter en drøy time og to halvlitere kom også tredje mann. 

Vi skravlet så vi nesten ikke husket å bestille mat. Vi lo og mimret, men hadde og dype temaer.  25 år var som viket vekk, men 25 år og alt vi hadde opplevd var der som et bakteppe. Gjenforeningsfesten var kanskje ikke så stor og med så mange som vi hadde håpet da planlegginga begynte. Men vi  hadde 25% oppmøte, og det er jo ok.  Samtalene ble kanskje nærere og bedre fordi vi bare var tre. Tre som hadde gått ganske så forskjellige veier etter at vi hadde gått ut fra høgskolen. Tre som lever ganske så forskjellige liv i dag. Men tre som fremdeles hadde tonen fra den gang da, og tre som koste seg i hverandres selskap.

Restauranten stengte klokka 23.00. Vi hadde lenge vært de siste gjestene. Tror alle tre var fornøyd med kvelden.

Hele veien hjem satt jeg bare å kjente på den gode følelsen i kroppen. Kjente på hvor godt denne kvelden hadde gjort meg. Lenge siden jeg hadde ledd så godt, kost meg så og følt meg så avslappet. De tre årene på høgskolen var noen av de beste årene i livet mitt. De vennene jeg fikk der, er folk som vil bety utrolig mye for meg bestandig.  Dere to jeg traff i går er medisin for sjelen. Håper vi snart ses igjen.

Selv om den dårlige samvittigheten gnagde litt i går for at jeg ikke stilte opp når arbeidsgiver hadde behov, så hadde jeg en helt OK fridag. 

Fikk gutta på jobb og skole.. Handlet mat., og tok en tur innom Plantasjen for å kjøpe mere mahognyfarget bark og utstyr til kjøkkenhageprosjektet.  Det blir så bra.
Fikk unna litt gulvvask og annet husarbeid. Trengtes sårt.
Datteren kom og jobbet med prosjektet sitt. Alltid gøy å ha besøk av Datteren. Alltid gøy å se den kreative jenta i aktivitet. Utrolig stolt av den flotte jenta mi. Dette kommer til å gå bra.

Ny tur på Plantasjen. Blakka meg på planter, stauder, busker og frø.  Så får vi bruke dagen i dag med bøyd rygg og jord under negla og få alt plassert i jorda. Gleder meg. På vei hjem fra Plantasjen så jeg at en kollega hadde delt at MUA Bandkonsert begynte om en time på Byscenen.  Flott. Det var den konserten sønnen min hverken husket tid eller sted for.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjørte hjem. Dressa opp Gamle gubben Grå og vi rakk Byscenen i god tid for konserten. Alltid gøy å høre MUA:  Ungdommene slutter aldri å imponere meg. Spesielt gøy og se Yngste Sønn spille trompet.  Flink du er. Stolt av deg.

Hjem. Eldste Sønn drev med middagslaging. Datteren og prosjektet hennes begynte å bli ferdig. Vi spiste deilig suppe med hvitløksbrød. Flinke store gutten hadde laget en deilig grønnsakssuppe, selvsagt fra bunnen av. Ikke noe halvfabrikata her i gården.

Så avsluttet jeg dagen med å kjøre Datteren hjem rett før midnatt. En deilig fridag sammen med den flotte familien min. 

Jeg har en ringperm hvor jeg samler alle gode ideer jeg har lyst til å prøve ut i hus og hage.  Mange gode ideer, men dessverre alt for sjeldent at jeg får tid til å gjennomføre noen av dem.   Så jeg har gledet meg lenge til disse tre fridagene og håpet at jeg skulle få realisert ett eller annet prosjekt. 
Første fridag startet som så alt for mange ganger før, med at jeg måtte dra på ett eller annet møte. Så og i dag. Opp før normale folk får skoa på, og ut av huset før klokka 7.U menneskelig. Spesielt fordi jeg hadde nattevaktshelg i helga og derfor ikke er menneske på en god del dager. Men et medlem skulle i et møte som raskt kunne utvikle seg til “den vanskelige samtalen” (i hvertfall hvis ikke jeg var der og holdt arbeidsgiver så vel som arbeidstaker i øra..)
Vel, møtet gikk greit, og etter litt lunsj og en tur innom Freteks, satte jeg kursen hjemover.
Etter en tur innom Kiwi, var jeg hjemme litt før klokka 15.00. Jeg tok en tur med hunden og så kunne jeg endelig sette i gang med noe fornuftig.

Jeg spadde vekk all torva rundt drivbenkene i kjøkkenhagen, kjøpte markduk og dekorflis og fikk  ryddet opp i kjøkkenhageområdet. Vil forhåpentligvis bidra til mindre luking, Samtidig som det blir penere, sånn rent visuelt.  Hadde ikke nok dekorbark, så jeg må en tur tilbake til Plantasjen i morgen.  Men så langt er jeg fornøyd.  Sliten og med en rygg som skriker tok jeg kvelden rett før klokka 22.00. Fornøyd over hva jeg fikk ut av første fridag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var i utgangspunktet den eneste dagen jeg kunne sove lenge denne uka, så hva er vel mer naturlig enn at jeg står opp 07.30.? Men sånn er det når Mamma-hjertet forbarmer seg over ei arbeidsom datter som skal tidlig på jobb.  Taxinæringen har en god konkurrent i meg…

Kjørte innom 7-11 så vi fikk oss hver en kaffekopp til skravlestunda i bilen  fra leiligheten til Datteren og opp til jobben hennes.  Det gjelder å utnytte en hver mulighet for kvalitetstid med disse store ungene..

På veien hjem kjøpte jeg med meg søndagsavisene. Så ble det endelig tid for frokost. Lang, deilig helgefrokost med masse aviser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter lang deilig frokost med både en og to tekopper var det tid for litt husarbeid.  Jeg sa litt. Man skal jo holde hviledagen hellig…

Men plantene må ha litt vann. De gror så fint inne i påvente av vår og sommer.  I år har jeg store forventninger til kjøkkenhagen..

Nå har jeg tenkt å ta meg en liten strekk på sofaen under pelspleddet. Lade batterier litt, så får vi se hva resten av dagen har å by på.