Jeg har ikke skrevet noe på noen dager, men det er ikke fordi jeg har sittet og kost meg med cola og marsipan og helt sluttet å gå. Neida. Skrittelleren viser fremdeles et overforbruk av skritt, og selv om jeg koser meg litt ekstra i helgen er det ikke blitt de store utskeielsene..
Fredag hadde jeg en liten tur innom vekta, og selv om kiloene ikke hadde rast av, hadde det ikke kommet noen flere heller.
I dag har jeg trimmet godt. Har løpt kjellertrappa opp og ned en mengde ganger. Jeg har ryddet det vi kaller “Kles-rommet” ett av soverommene i kjelleren som vi har brukt til oppbevaring av lintøy, skistøvler, sportsklær, arbeidsklær etc. Fordi også alle baljene og eskene med julepynt har stått der nede, så har det ikke vært så mye gulvplass ekstra og rotet har ikke blitt lagt på plass, og det hele har blitt litt uryddig. I tillegg har jo guttene vokst en god del, slik at mye er blitt for smått. I dag har jeg hatt en real opprydding. Det var litt av en jobb, men du så godt å få gjort. God trim var det og.
Skal man slanke seg, er det viktig med noen allierte. Noen som et om slankekuren som kan gi moralsk styrke, og samtidig se bebreidende på deg hvis du skulle holde på å sprekke. I går valgte jeg meg en alliert. Det er en god kollega på jobben som forstår hvor vanskelig det kan vær å spise sunt og være fornuftig. I tillegg har han klart for en god del år siden å slutte og røyke. Noe om jeg mener kan sammenlignes med det å slanke seg, eller i hvertfall kan det sammenlignes med å slutte med cola…han er og typen til å gi støtte og oppmuntring.
Gårsdagen gikk fint. Det ble to kopper kaffe i løpet av dagen, og is-te til salatboksen i lunsjen. Selv om det var en lang kontordag. Var på jobb i 11 timer og satt og arbeidet med en litt vanskelig sak hvor jeg laget notater til et møte jeg skulle på i dag gikk det helt greit uten cola. Jeg sleit litt på slutten av arbeidsdagen, ble litt ukonsentrert, men i stedet for å gå å kjøpe cola så gikk jeg etter nok en kaffekopp. og tok en prat med denne kollegaen. Det hjalp, men det holdt hardt da kveldsvakta kom og satte to cola hun skulle ha inn i kjøleskapet rett foran nesa mi.
Hjem igjen til middag. Resten av lapskausen fra i forgårs. Vel, siden jeg jobba så lenge hadde Gamle Gubben Grå og guttene allerede spist og det var ikke stort med lapskaus igjen til meg. det ble to brødskiver med gulost i stedet.
I dag var det møtedag i Drammen. Gikk så greit som bare det selv om eg måtte dra hjemmefra så tidlig at jeg umulig kunne rekke frokost. Rakk bare en kopp te. Etter noen timer med møter gikk turen hjemover. Nå begynte jeg å merke sulten. Stoppet på et kjøpesenter for å kikke litt på salg. Kjøpte noen lys og ei ny steikepanne. Gamle Gubben Grå har sutret over at vi har ei panne for lite siden jeg kastet den gamle i høst. Fant ei fin støpejernpanne til halv pris. Nå blir det nok fred og ro i heimen. Spiste lunsj på kjøpesenteret og en fuccacia med kylling. Hadde ikke lyst på kaffe, men veldig lyst på cola. Det ble en is-te som jeg trodde var med lime, men viste seg å være med mango og ananas Er i grunn ikke så glad i mango, men det var en grei og litt spennende smak. Det hjalp på sult-følelsen, men ikke på søtsuget, så jeg bevilget meg en ørliten marsipangris Er jo på januar salg den og…
var innom kontoret på jobben og sendte noen mail. Ble fort noen timer av det, men klarte meg uten tur i kiosken. Alt jeg unnet meg var en halv kopp sur kaffe.
På hjemveien måtte jeg innom bensinstasjonen og fylle bensin. På min pumpe var det ikke kortterminal, og jeg må inn og betale. Var virkelig stolt av meg selv når jeg kom ut igjen uten cola, baconpølse eller en aldri så liten marsipangris. Men du hvor sulten jeg var. En fuccacia og en ørliten marsipangris er ikke stort når klokka har passert 19.
Vel hjemme håpet jeg at Gamle Gubben Grå skulle være godt i gang med middagen. Det var han ikke. Han var ikke hjemme i det hele tatt. Jeg kjente irritasjonen begynne og boble. Heldigvis for han, og for blodtrykket mitt , kom han hjem før jeg ble virkelig sulten.Men jeg kastet raskt innpå tre brødskiver med spekeskinke. Det tok ikke for lang tid før det ble middag. En forrett, egentlig, så i grunn et lite måltid. Gratinert hummer. Utrolig godt. Nøt et glass utmerket Farris til hummeren.
Skritt-telleren viser at jeg allerede har gåttt alt jeg trenger i morgen og for å oppnå målet. Jeg føler meg ovenpå, og er godt fornøyd med denne uka så langt. I morgen er det helg, og lov til å kose seg litt.
Opp i otta. Måtte jo få opp guttene slik at de rakk skole og jobb. Det gikk greit, og begge rakk bussen så da slapp jeg ut å kjøre før jeg skulle på jobb klokka 10. Det ga meg tid til frokost, dog uten avis. (Gadd ikke gå ut og hente den) Det ga meg og tid til og få gjort unna min del av husarbeidet før jobb. Snakk om energi. Rakk og en liten strekk på sofaen.
På jobb hadde jeg fått fag dag for å ta en såkalt risiko-analyse og delta i noen intervju med søkere på en ledig stilling. Det ble en aktiv formiddag, og jeg rakk ikke lunchen. Rakk bare å lage meg en kopp kaffe-latte-machiato-caramell. Møtevirksomhet og intervju varte helt til klokka 16.00, og da var det tid for å kjøre kveldspoliklinikk på CT. Rakk såvidt en tur i kiosken og kjøpe ei pølse mens kveldsvakta la opp den første CT pasienten for meg. Jeg vet at pølse-spising fra kiosken i stedet for ordentlig mat er noe av det jeg skal slutte med, men i dag så jeg ingen annen mulighet. Derimot klarte jeg å la være å kjøpe cola. Nøyde meg med en is-te.
Etter endt arbeidsdag ble jeg stående å prate med en kollega som heller ikke har det med å klare å rote seg hjem en times tid. Så ble det en rask handletur før jeg dro hjem og hentet Kjøteren og gikk en par kilometers tur med han.
Hjem, og siden ingen andre gidder å lage middag, lagde jeg den og før jeg endelig kunne ta kvelden. Da var det virkelig godt med lapskaus laget av grønnsakspakke og rester av julemat som er blitt til overs.
Siden jeg var alene med vekta på jobben, tok jeg en liten sjekk. Gledelig kunne jeg konstantere at vekta hadde gått ytterligere ned siden jeg veide meg sist på søndag. Ikke stort, men som en lege sa til meg en gang; “Hvert gram hjelper.”
Dagens morgentur gjorde at skrittmålet var nådd allerede før klokka var 10.00. Det var godt å gå langs elva i lett snødrev – men kaldt. Alle skritt etter klokka 10 har vært ren bonus, og jeg er helt klart på pluss siden. Så bra, for det er jo i dag jeg starter på ordentlig.
Frokosten besto av to tørre brødskiver med brelett (hvem har kjøpt brelett, vi pleier jo å bruke bremykt ?) og gulost.ikke noe ostebriks og ikke noe majones. Og hvis du ikke visste det, så er kaloriforskjellen på brelett og bremykt ganske så stor. (Det er for så vidt smaken og…) og en stor kopp te.
Klarte å komme meg gjennom handlerunden uten å kjøpe “kjørecola” eller andre belønninger.
Ryddet vekk potetgullposen med litt potetgull-rester og den halvtomme tofefee-esken fra skrivebordet. For å væreærlig “ryddet” jeg restene ned i magen min, men det ble i det minste ryddig.. Med det samme jeg var i gang, ryddet jeg også de siste julekakene ut fra to kakebokser. også…. Burde helt klart ha spist en lett lunch etter turen med Kjøteren for å unngå slike utskeielser. Eller tatt et eple i stedet..
Ryddet også i klesskapet. Alltid noe som ikke blir brukt, eller har blitt brukt alt for mye og er blitt slitt. Det som er slitt blir kastet, og det som er like fint blir levert til Fretex.Fantaserte litt om hva slags kjole jeg skal ha på meg på femti års laget mitt om 8 måneder. Går alt etter planen vil jeg kle den hvite og den røde kjolen sikkert være enda mer kledelige enn i dag. Går det som jeg virkelig håper og jeg bikker et bestemt tall før femti års dagen, skal jeg investere i en virkelig rå kjole.
Til middag hadde vi fløtestuede poteter og Cognac-gravet ishavsrøye. Høres sikkert litt tint ut, men sagt på en annen måte Vi hadde rester fra kjøleskapet. Det ble en lett middag. Jeg har aldri likt stuinger av noen som helst sort, så det ble en liten skje med poteter og noen skiver gravet ishavsrøye. og et stort glass blå farris .
Nå koser jeg meg med en kopp te mens jeg sitter på PC en. Til tross for ryddin av kaker, sjokolade og potetgull på en kanskje lite konstruktiv måte, får jeg bestått på denne første dagen.
I dag dro jeg på jobb med kun et eple i matboksen. Det går litt fort om morgenen og jeg fikk ikke tid til å smøre matpakke. Ikke er det så mye pålegg i kjøleskapet som frister heller. Tenkte at det ble len liten styrkeprøve å handle mat i kiosken og kun komme ut igjen med noe som ikke var alt for usunt. Men det gikk helt greit. Ikke noe problem i det hele tatt. Arbeidsdagen var så travel at eplet fikk jeg først tid til å spise klokka 15.00 mens jeg ga rapport til kveldsvakta..
Klarte å styre unna kiosken på vei hjem fra jobb og, og lot være å stoppe på bensinstasjon for å kjøpe søndagsavisene (jeg er en sånn som fremdeles liker papirutgavene i helga..) for på den måten å unngå å bli fristet til utskeielser når jeg – til tross for eplet, var ganske så sulten.
Hjemme ble det Take-away pizza fra Peppes. Ikke den sunneste middagen, men det er arbeidshelg og fremdeles litt jul og vi må ha noe raskt og enkelt. Gamle Gubben Grå kjøpte med seg søndagsavisene da han henta pizzaen, så jeg fikk kost meg på sofaen med avisene i kveld og.. Etter en travel arbeidsdag var det godt å hvile litt foran peisen.
Skrittmåleren viser at jeg har gått over 3.000 skritt mer enn jeg må i dag.
Jeg vet at det har liten hensikt å veie seg hver dag, men sånn i starten er det viktig med de små oppmuntringer man kan få. Så da jeg lista meg opp på vekta på jobben i dag og displayet viste en hel kilo mindre enn i går puttet jeg det i skuffen for positiv oppmuntring og noterte det raskt på mobilen. Vet at tallet bare gir et øyeblikksbilde, og at hvis jeg hadde veid meg etter eplet og pizzaen hadde tallet vært et annet, men man må ta med de positive tilbakemeldingene man får.
Og husk, jeg begynner egentlig ikke med nyttårsforsettene mine før i morgen….
Kvelden går mot natt og jeg sitter her med potetgullposen colaglasset og tofefee esken innen rekkevidde. Det er helg, til og med arbeidshelg. Det er klart det er lov å kose seg litt. Og planen var jo og ikke starte før på mandag, så da er vel alt i orden..
Det er lett å finne unnskyldninger, men til syvende og sist er det bare meg selv jeg lurer. Men det er sant. Det er arbeidshelg. Jeg testa vekta på jobben og noterte hva vekta viste på mobilen. I løpet av 2016 skal det tallet bli mindre. Jeg klarte ikke helt å motstå fristelsene av julegodt og pepperkaker på vaktrommet, men jeg klarte å la være å kjøpe Cola i løpet av vakta. Det er ytterst få vakter i løpet av de 25 åra jeg har arbeidet på sykehuset at jeg ikke har hatt en halv liter cola i lunsjen eller i løpet av vakta. Så det var en seier. Jeg var ikke i kiosken i det hele tatt, og hadde til og med matpakke. Litt hummersuppe som var igjen fra nyttårsaften.
På vei hjem ar jeg innom Meny. Klarte å komme ut igjen uten å ha kjøpt “kjøre-cola” eller de deilige donutsene med rosa sukkerglasur. Middagen var kanskje ikke akkurat den sunneste. Ferdig grilla kylling loff og potetgull. Men siden både Gamle Gubben Grå og jeg har arbeidshelg, det var Yngste Sønn som skulle lage middag, og alt jeg hadde spist i dag var en kopp hummersuppe, trengte jeg rask middag for å unnngå plyndring av kakebokser eller mauling av en halv kilo marsipan som jeg vet ligger i den nederste kjøkkenskuffen Yngste Sønn må gjerne mases litt på før han tar fatt på middagslaginga, og klokka kan bli både 20 og 21 før maten blir ferdig.
Etter middag tok jeg med meg avisene og pelspleddet og la meg på sofaen. En liten lur ble det og, og vips var klokka nesten 22.00. Skritt-telleren viste at selv om jeg hadde gått de skrittene jeg har som mål per dag (En aktiv arbeidsdag gjør det raskt til lett match) så hadde jeg jo 3000 skritt for lite i går. Det burde jeg ha retta opp i dag. Jeg regnet raskt ut at skulle jeg nå det antall skritt måtte jeg løpe/ gå opp og ned kjellertrappa 43 ganger. Jeg krøllet meg sammen under pelspleddet mens jeg forsøkte å finne på nok gode unnskyldninger til hvorfor jeg ikke behøvde å ta de ekstra skrittene i dag. Jeg kunne jo porsjonere ut de 3.000 skrittene fra i går på hele uka, eller hele måneden eller…. vel, til slutt kom jeg til at det å bevege seg mer, spise sunnere og gå ned i vekt egentlig handler om viljestyrke og selvdisiplin. Egenskaper jeg mener at jeg har nok av. Evnen til å sette seg mål og nå de, når det virkelig betyr noe for meg har jeg. Jeg kom meg opp igjen og i jobb da ryggen viste seg fra sin verste side. Jeg vet at enkelte som så MR bildene synes det er godt gjort. Da kneet ble ødelagt ar målet tilbake i vakter før jul, mens en velmenende leder mente at tilbake i vakter i løpet av vinteren kanskje var et mer realistisk mål. Jeg var tilbake i vakter i begynnelsen av desember. Vondt var det, men jeg var tilbake.. Så med en kraftanstrengelse kom jeg meg opp fra sofaen og begynte på kjellertrappa til stor underholdningsverdi for Gamle Gubben Grå og guttene. Etter fire turer løp Kjøteren forvirra rundt i gangen og så bedende mot utgangsdøra. Så siden 40 runder til i kjellertrappa ikke var så fristende tok jeg på meg piggskoa og bega meg ut i stedet. Jeg fikk følge av både Kjøteren og Gamle Gubben Gråog det ble en liten tur i nattemørket med lett snødrev – og ganske raskt var antall skritt oppnådd .
Så nå sitter jeg her. Med resten av colaen som jeg skjenket meg til middag, potetgullposen er den samme som i går men jeg har ikke rørt den i kveld, og tofefee esken har jeg heller ikke åpnet. Skrittelleren viser at jeg har gått 1100 skritt mer enn jeg skulle i dag – og da inbefattet de 3.000 skrittene jeg hadde for lite i går. _Og husk. Jeg begynner ikke ordentlig før på mandag….
Her sitter jeg på årets første dag med cola-glasset, potetgullposen og Tofefee esken i umiddelbare nærhet. Skrittmåleren på mobilen viser at eg ligger 3.000 skritt bak skjemaet og det nærmer seg sengetid. Hvor ble det av nyttårsforsettene om å spise sunnere og trene mer? Slapp av. Jeg har en plan.
Det viktigste med planen er å ikke starte 1.1. Nå var det forholdsvis rolig nyttårsfeiring her i heimen i går, men det kunne jo fort ha sklidd ut.. Da hadde det ikke vært noe sjakktrekk å starte dagen derpå uten iskald cola. Det hadde også ligget til rette for å sprekke på nyttårsforsettet allerede første dagen hvis planen hadde ært å liksom begynne å trene dagen der på når man i sitt snart 50 år lange liv aldri hatt fysiske utskeielser som en lystbetont hobby. Så det med et sunnere liv. Det får vente til mandag. 4.1 er en like bra dato som 1.1. Og kanskje en mer realistisk dato.
Årets første dag har vært en fin dag. Jeg har laget hjemmelaget Tiramisu og pinnekjøttmiddag. og på den måten skåret husmorpoeng for hele uka, og store deler av Januar. Pinnekjøtt er noe av det beste vi vet, så jeg ringte Datteren og ba henne på middag – og hun kom. Hele familien samlet er noe jeg setter pris på og det gir plusspoeng i kurven med gode opplevelser. Gode opplevelser er noe av det viktigste jeg skal samle på i 2016. Etter middag dro vi ut til Mamma og Pappa. Fikk vafler, multesyltetøy og rømme. Enda flere pluss poeng i kurven for gode opplevelser. Samtidig gir det pluss poeng i kurven for dårlig samvittighet. I en travel hverdag er jeg alt for sjelden på besøk. Avsluttet kvelden med å hente Kjøteren hos Datteren. (Den fikk lurt seg ut og inn i bilen da vi skulle dra, og nektet plent å forlate bilen. Så den var hos Datteren mens vi var hos Mamma og Pappa) Hun hadde jogget en lang tur med den, og når jeg da tok en liten tur med den for å få noen flere skritt på skrittelleren, og samtidig holde nyttårsløftet om å bevege seg litt hver dag ble det mer enn nok tur på Kjøteren. Det ga pluss poeng for trening og det at jeg kom meg over dørstokken Det ga meg enda flere plusspoeng i kurven for dårlig samvittighet. Kjøteren fikk nok trening.
Tradisjon tro ble begge søstrene besøkt på Lille Julaften for å levere gaver. Den siste pynten vaskinga og ryddinga ble som vanlig gjort natt til Julaften -eller for å være ærlig I år ble ikke grana pynta først tidlig julaften morgen…. Datteren ble hentet hjem på Julaften morgen, og vi rakk å spise frokost rundt dekket frokostbord før hun tasset ned i kjellerstua for å se Tre nøtter for Askepott. Jeg og Yngste Sønn var en tur hos Mamma og Pappa på Julaften formiddag for å ønske God Jul og levere gaver Grava til våre to små ble besøkt, krans lagt ned og lys tent og vi svingte inn på gårdsplassen hjemme rett bak julegjestene. Phu, rakk det – nesten…
Inne var det hektisk aktivitet. Gamle Gubben Grå forsøkte å kle på seg dressen, rydde vekk de siste tomme eskene med julepynt, dekke bordet med duk og koke risgrøt samtidig. Ikke lett da også og ønske Svigermor og Svoger velkommen på en rolig og avslappet måte. Deilig risgrøt ble ferdig, bare litt bak tidsskjemaet. Ikke før hadde siste grøt-skje sklidd ned i magen før jeg begynte å mase om at nå var det tid for å begi seg til kirke. Å rekke Norderhov kirka, som jeg hadde planlagt var utelukket men hvis vi raska litt på kunne vi ennå ha håp om å rekke nærmeste kirke, Ullerål kirke.. Innen Svoger, Svigermor, Gamle Gubben Grå og jeg satt i bilen kunne jeg konstatere at det ville holde hardt å rekke Ullerål, også, Men vi klarte det med et nødskrik, og dannet baktroppen bak prosesjonen av prest, klokker og konfirmanter inn i kirken og fant oss plasser bakerst.
Julefreden kom sigende etter som julegudstjenesten skred frem, og vel hjemme hadde ungene gjort de siste forberedelsene og snart kunne vi samle oss rundt bordet til deilig julemiddag. Vi er heldige som har egen kokk til å lage julemiddag, og det skal Gamle Gubben Grå ha, ingen lager så god ribbe som han. Det måtte i så fall være Eldste Sønn. Så når disse to har samarbeidet om måltidet måtte det jo bli suksess.
Pakkene ble delt ut. Eldste sønn skåret flest poeng for geniale gavekjøp. Et kaffekrus med teksten “Somlekopp” til Gamle Gubben Grå og ikke mindre enn to vekkerklokker OG et høyttalersett til Yngste Syvsover Sønn var bare genialt. Ellers var nok sokker den store gave- slageren under vårt juletre. Jeg tror jeg telte til totalt 16 par sokker.
Så var det kaffe, småkaker.og allsang av julesanger. Og selv om det nok var mer kjøpekaker enn hjemmebakst på fatet, så det ikke ut til å legge en demper på julestemningen. Først nærmere midnatt satte Svoger og Svigermor nesa hjemover. Håper de hadde en hyggelig kveld.
1.juledag tasset folk rundt i pyjamas mens vi leste bøker og julehefter, så på film, spilte gitar, dataspill og et Quiz-spill. vi spiste kaker, marsipan og rester etter julemiddagen. Eldste sønn og jeg var noen turer ute med hunden, ellers tror jeg ikke de andre var utenfor døra. En herlig avslappende familie-dag.
I dag, 2.juledag har vi og stort sett holdt oss i heimen. Vi hadde lang felles frokost før Datteren dro hjem. Gamle Gubben Grå tok med seg hunden og gikk Ribbemarsjen. Jeg hadde mer lyst på ribbe enn mars,j og ble hjemme og spiste kald ribbe…. Snart er jeg ferdig med å lese alle juleheftene, spise opp all marsipanen og har og rukket en liten lur godt og lunt under pels-pleddet mens jeg hørte på knitringa fra peisbålet. Det har vært to deilig avslappende dager. Nå venter romjul og nyttårsfeiring. Deilige dager sammen med familie, slekt og venner.
Så er det 4.søndag i advent. 20. Desember, og jeg har heller ikke i år fått skrevet julekort – før nå. Utrolig hvor fort dagene går i desember – og resten av ¨året for den saks skyld… I dag blir julekortet fra meg et blogg-innlegg, så kan jeg nå alle, og ingen blir glemt.
2015 begynte for meg ganske så vemodig. Verdens beste kollega og min desidert beste vaktpartner gikk av med pensjon og hadde sin siste arbeidsdag (kveld) 1.1. Selvsagt sammen med meg. Selv om vi lot som det var en helt vanlig vakt, ble det en litt rar vakt. Men koselig hadde vi det som alltid.
I Februar var også min tid som styrerepresentant i styret til Vestre Viken over )(or denne gang?) Når ansatterepresentanter ble redusert fra 4 til 3, er det klart som blekk at de tre må komme fra Legeforeningen, sykepleierforbundet og fagforbundet.. .I vinterferien var vi noen dager på hytta. Godt å være der selv om midtvinters ikke er den rette tida for oppussing.
I mars var det tariffkonferanse i Middelfart i Danmark. Deilige dager med stramt program.
I påsken bar det til fjells og hytta igjen. Det ble kanskje ikke så mange skiturer, men vi koste oss og hadde noen morsomme dager.
1.mai gikk jeg for tredje gang i 1,mai tog. I år fikk jeg følge av to søstre og mange andre som nok aldri hverken før eller siden kommer til å sette sine bein i et 1.mai tog. Parolen år ar at det var løftebrudd å legge ned Vegård skole. Det var en aktiv helg. 3.mai fylte Gamle Gubben Grå år og Svigerfamilien min kom selvsagt på middag og bursdagsfeiring. Ja vi feiret Svigerfar litt og. Han hadde jo hatt bursdag noen få dager i forveien. Lite visste vi da at det var siste gangen Svigerfar var her hos oss i Hønefoss og siste gangen jeg så Svigerfar. Mai er en travel måned. Det er tiden for “Vårens vakreste eventyr” altså lønnsforhandlingene, Vi var på konsert med MUA for å høre vår flinke sønn spille trompet. Vi hadde selvsagt 17.mai feiring og feiring av månedens bursdagsbarn, fem stykker i alt i familien Så var det kulltreff med litt tynt men hyggelig fremmøte. Utrolig koselig å treffe gamle klassekamerater fra Radiografhøgskolen. Før vi avsluttet mai måned med å feire Niesen min sin konfirmasjon.
I juni ble jeg Grandtante, eller Gamle-Tante som vi sier i min familie. Stor stas, og litt ettertenksomhet. Er jeg virkelig SÅ gammel som jeg husker Gamle-Tantene mine? I juni var Gamle Gubben Grå og Guttene en tur på hytta til Gamle Gubben Grås foreldre ved Drammensfjorden. Det var en bekymret Gamle gubben Grå som kom hjem og fortalte om Svigerfar som ikke var i form og som hadde vært svært så tungpusten i trappene opp fra hytta.
I juli var det ferie. Og siden vi i år hadde planlagt “Hjemmeferie” tre hele lange uker hjemme uten noe program. Bare ta alt på sparket deilig avslappende å ha noen uker uten full avtalebok og stramt tidsskjema. Vi var en tur i Frognerparken og lekte turisterJeg kjøpte meg ny bil – og det var deilig. Jeg er utrolig glad i “Lille Bille Vi spiste masse jordbær fra egen hage Pusset opp en gammel spisestue vi kjøpte på Finn Hadde “Bridge-Walking” på jernbanebrua på Geithus. Datteren og jeg var en tur på hytta og malte vinduer. VI beisa terrassegulvet.hjemme Hadde mange fine skogsturer Og Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn og jeg avsluttet ferien med en helg på Rjukan hvor Gubben og Eldste Sønn gikk Sabotørstien, vi utforsket Rjukan stasjon og koste oss på Rjukan fjellstue.
Mens vi var på Rjukan dro Datteren og Yngste Sønn til Danmark for å seile med fullriggeren Sørlandet.
Dagen etter at vi kom hjem fra Rjukan fikk vi den utrolig triste beskjeden: Svigerfar var død. En sjokkerende beskjed, for selv om han ikke hadde vært helt i form sist Gamle Gubben Grå så han, var det ikke noe som tydet på at vi snart skulle miste han. Gamle Gubben Grå mistet faren sin, og ungene mistet Bestefar.
Den første helga i august var Gamle Gubben Grå, Yngste Sønn og jeg på Beitostølen og hørte på Oslo Filharmonien fremføre Bitihorn Classic. En fantastisk opplevelse.og selv om det i grunn har vært en både våt og kald sommer, viar værgudene i godlune og gjorde sitt til at det ble en helt spesiell opplevelse.
I august var det mye fokus på valgkamp, og jeg måtte møte i nettmøte med lokalavisen, svare på spørsmål fra NRK Buskerud på ei busslomme på Tyristrand og debuterte i et par paneldebatter. Snakk om å vokse på å bevege eg utenfor komfort-sonen. Lærerikt og interessant. Uten for komfort-sonen var det muligens for Datteren og yngste Sønn som deltok i sin første halvmaraton,. Men jeg tror også det ga mersmak. Samme helgen som ungene løp halvmaraton, hadde jeg min siste nattevaktshelg på jobben. Dermed var 25 år med nattevakter forbi. Litt vemodig. (Følte meg gammel) litt rart – men utrolig godt. Nattevakter har virkelig vært slitsomt de siste årene da jeg ikke har klart kunsten å snu døgnet å sove om dagen.
I september var det valgkamp innspurt. Litt skuffet måtte jeg innse at jeg heller ikke denne perioden fikk fast plass i kommunestyret. Hyggeligere enn valgresultatet var det å bli bedt i barnedåpen til min lille grand-nevø. Utrolig koselig å få være med å dele dagen med dere.
I oktober var det nok et kulltreff for gamle klassekamerater fra radiografhøgskolen. Denne gangen dukket det opp litt flere, og vi hadde en trivelig ettermiddag med omvisning på vår gamle skole som nå er sykehusmuseum før vi spiste og koste oss. Flott gjeng. God stemning. Nytt treff til våren?
7.november kunne jeg stolt og litt rørt motta klokke som bevis på at jeg har arbeidet 25 år på Ringerike Sykehus. Det var en hyggelig og fin markering av oss jubilanter under Jubilantfesten på Klækken Hotell.
November har vært travel med Landsmøte til NRF, mye jobbing og et julebord som varte ut i de små timer. (Jeg er for gammel for slikt.)
Desember har bare gått uten at jeg helt skjønner hvor dagene har blitt av. Gamle Gubben Grå , Datteren og jeg hadde en trivelig kveld på Kooperativen hvor vi ble belært om Rikets Stilstand av min tidligere ungdomsskolelærer. Nå tre dager før jul er det utrolig mye som står igjen av husvask kakebakst, og gavekjøp. Det blir noen travle døgn. Men selv om jeg nok ikke rekker å vaske hele huset alle tak vegger, skap og skuffer. Selv om jeg må spe på med noen kjøpekaker for å få de obligatoriske 7 slagene og selv om jeg kommer til å spinne rundt i diverse butikker de neste dagene å lete etter de siste julegavene blir det nok jul i år også. Da gleder vi oss til noen rolige dager. Med tradisjon tro besøk av Svigermor og Svoger på julaften, julefrokost hos Mamma og Pappa på 1.dag og noen hyggelige dager med alle ungene hjemme. Jeg gleder meg.
GOD JUL OG GODT NYTT ÅR TIL ALLE VENNER OG BEKJENTE:
Aldri går klokka så fort som om morgenen. mellom jeg står opp klokka 06.30 og jeg skal gå ut døra 07,30 gall-operer tiden av gårde. Merkelig i grunn, for når jeg hadde nattevakter, sneglet minuttene seg av gårde ved de tider, den siste timen før de andre dukket opp og vakta endelig ar slutt og man kunne dra hjem og sove. Vel, i dag vr jeg klar til avgang 10 minutter på halv åtte, og yngste sønn, han som er avhengig av privatsjåfør, var også våken og klar. Forholdene lå til rette for at jeg kunne klare å komme meg på jobb ferdig skiftet til arbeidsdagens begynnelse.
Men hvor var bilnøklene? og handle-lista? Minuttene tikket, og da bilen var ferdig skrapet for is (jada, vi har dobbelt garasje men den er så full av “kjekt å ha” ting, at der er det ikke plass til en eneste bil. ) ja da ar klokka allerede noen minutter over halv åtte. Da vi skulle ut på europaveien fra boligområdet vårt, kom det en lang kø fra Ådalen. Hva skal nå alle disse Ådølingene i Hønefoss en tidlig desembermorgen? Butikkene åpner ikke før om ett par timer. Utålmodig må jeg vente før bil etter bil passerer. Jeg kjenner blodtrykket stiger…
Når vi svinger av europaveien og skal ned mot sentrum, som vil ta ytterliger minutter fordi Yngste sønn synes det er greiere å sitte på med meg enn å ta bussen, må vi på ny vente for å slippe frem passerende biler fra Heradsbygda og Heggen og som om ikke det var nok – midt i raden av biler kommer det sakte sakte en motorisert rullestol. Disse har en toppfart på 15 kk/t hvis de er blodtrimma. Det var ikke denne, og den burde ha holdt seg på gangveien og ikke kjørt midt i trafikken.
Missforstå meg rett. selvsagt er disse motoriserte rullestolene et fantastisk hjelpemiddel som nok gir brukerne en frihet og en selvstendighet som jeg synes er utrolig viktig og flott. Men jeg mener slike kjøretøy hører hjemme på gangveien, og ikke midt i kjørebanen. Gangveien gikk rett ved siden av – og det må da og virke tryggere enn å kjøre midt i veibanen på en svært trafikkert innfartsvei en grå desember morgen.
Vel, jeg kom meg på jobb i dag og, litt for sent i dag og.
