Da er det fredagskveld og endelig helg. Rødvin i glasset, en deilig torskegryte i magen, og potetgull i bollen ved siden av meg.
Det har vært en Jeg har fått kjøpt drømmekjolen til jeg skal i bryllup om fjorten dager, bytta meg fri den dagen bryllopet skal være og ordnet fotograf.. Syns virkelig jeg fortjener å ta helga nå.
http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=byugVEbS91Q
Som tillitsvalgt og politiker som ønsker å være med der beslutninger tas gjelder det å lære av de som er mer drevne i gamet enn deg. I min karriere er det tre stykker nær meg som har vært gode samtalepartnere, støttespillere og ikke minst forbilder. Jeg vet at uten at disse tre hadde tro på meg og tillitt til at jeg kunne gjøre en god jobb, hadde jeg nok ikke fått så mange spennende roller og possisjoner som jeg har hatt de siste 15 årene. Jeg har og lært utrolig mye av disse tre, hver på sin måte, og jeg har hatt de som gode forbilder og gode rådgivere. Jeg er takknemlig for den tillitt de har vist meg, de råd de har gitt og de oppgaver de har vært med på og påvirket at jeg har fått.
Men i dag ble jeg litt paff.
En av disse gode rådgiverne, samtalepartnerne og på mange måter min nestor,innen tillitsvalgtsarbeidet var innom oss og møtene våre i dag. Hun har gått av med pensjon, men var innom med kake. Hun liker å være med der ting skjer fremdeles, og vi setter alle pris på besøk av henne. Det var hyggelig å se henne, og jeg sa da hun forlot rommet at hun fikk ta kontakt for lunch en dag hun var på mine kanter. Da ser hun på meg og sier; “Du skal sitte i 1.mai komiteen. Det har jeg og…. (min politiske mentor) blitt enige om. Han skulle orientere deg.” Så var hun vekk.
Jeg må si jeg ble paff. Jeg, i 1.mai komiteen i kommunen? Hva skulle jeg gjøre der? Jeg som aldri har gått i et 1. mai tog? (eller en gang, daa…) Så ble jeg irritert.. Hvis de to, som jeg ikke visste at kjennte hverandre, mente at jeg var en god kandidat til 1. mai komiteen, hvorfor har de ikke spurt meg om jeg er villig, før de bestemmer det? Og når hadde de tenkt å informere meg??
Selvsagt er det en spennende oppgave. Jeg må vel være med å godkjenne paroler, finne talere etc og det kan jo være interesant. En grunn til at jeg aldri har gått i tog er at jeg ikke har funnet paroler jeg synes er viktige nok for meg. Jeg kan kansje være med å påvirke så vi får flinkere talere enn det som har vært i byen vår de siste årene….. (unskyld.) Det er ikke det at jeg kan gå med liv og lyst inn for oppgaven.
Det er bare det at det irriterer meg at de ikke spurte hva jeg ville før de tok beslutningen. Som om de er så sikre på at jeg lystrer deres ordre, er deres marionette…
Etter en llang prosess er vi endelig blitt htteeiere i dag. Den gamle hytta til Svigers og onkelen til Gamle Gubben Grå er endelig blitt vår. HURRA: Denne dagen har vi ventet LEEENGE på.
Det er ikke noe slott. Ei snart 50 år gammel lita hytte uten strøm og vann, og både oppussing og ikke minst oppgraderingsbehovet er stort. Det er nesten bare vi som har brukt hytta de siste 20 åra, og vi som har følt behovet for oppgradering. Men de gamle har ikke vært enige. Det som holdt for dem, måtte da holde for oss. For fem år siden ble det bestemt at vi skulle overta hytta. Men TTT (ting tat tid) og det har gått både vinter og vår før alt var på plass og alle var enige om alt. Men endelig – i dag er kontrakt signert og alt i orden. Hytta er vår – og oppussing og oppgradering kan starte. Jeg kan knapt vente. Blir noken liten tur på hytta i helga.
Jeg så deg i dag på torget. Lenge siden jeg så deg sist. Håret var litt tynnere, men du var den samme. Kjennte deg igjenn på lang avstand. Du så ikke meg. Var fokusert på målet for vandringen, og damen du hilste på. Jeg fikk lyst til å løpe etter deg. Men jeg gjorde det ikke. Visste vel at jeg ikke ville nådd deg igjenn. Jeg løper ikke så raskt, og avstanden var for stor. Ikke kom du i min retning heller. Jeg var ikke alene. Venninna mi kjenner ikke deg, og ville ikke ha skjønt noe jvis jeg begynte å beinfly etter fremmede menn på torget. Damer på over 40 gjør ikke slikt.
Har man fåttt seg speilreflekskamera, så må man jo ut å øve litt. Ble en liten tur i ettermiddag utenat jeg helt fant de flotteste motivene, men et lite bilde kan jeg jo dele. Det er eistrand jeg trives på sommer som vinter, men kanskje helst på de tidene av året hvor det ikke er bading, slik at jeg har stranda for meg selv. Det var grått og trist i dag, isen som har lagt seg er i ferd med å gå?? Merkelig vinter. Men flott motiv. Kan nok bli flinklere med kamera og bildebehandling, men jeg får ta det steg etter steg. Storkoser meg på fototur, selv om våren og høsten nok er mine yndlingsårstider….
Deler hus og hjem med denne Kjøteren her. En Australsk Sheppard hann i sin beste alder,eller i grunn litt over sin beste alder… men fremdeles sprek. Med et ben som ikke er helt med og begrensninger på hvor langt jeg klarer å gå, for ikke å si hvor langt jeg eventueltkan klare å løpe etter Kjøteren hvis han som for 14 dager siden skulle bli styrt av andre lyster enn lysten til å være lydig. har det vært alt for få lange løpeturer på Kjøteren i vinter. Men i dag fikk jeg lurt med meg Eldste Tennåringssønn ut, og da ble det fart på potene.
Himmelen var grå, det småregna og blåste litt surt til tross for et par varmegrader. Absolutt ikke noe turvær å snakke om. Men vi dro av sted til stranda og hund og gutt løp rundt et kvarters tid i løssnø. Så dro vi en tur til sentrum og gikk promenaden langs elvebredden før jeg avslutningsvis kjørte de opp i skogen slik at de kunne løpe gjennom skogen og hjem. Sliten hund og sliten tennåringssønn, og en fornøyd Mamma som har fått trimmet hunden og minsket litt av sin dårlige samvittighet.
Her for noen dager siden hadde jeg nattevakt. Jeg liker ikke nattevakter lengre, men var pålagt en overtidsvakt på natterstid og følte meg langt fra motivert.
Hadde tre dagers forhandlingskurs i kroppen da dagen startet. Selv om det er gøy å være på kurs. Interesant. Man lærer mye. Mange hyggelige folk, mye hyggelig prat, så er det ikke til å underslå at det er slitsomt. Dette var et kurs hvor du ikke bare satt å passivt mottok, men hvor du aktivt måtte delta. Simulere forhandlinger. Lærerikt, utbytterikt, men slitsomt, selv for en ringrev som meg.
Opp og få unger på skole og jobb. Selv om jeg skulle ha nattevakt var det mange ting jeg måtte gjøre i tillitsvalgtsjobben min, så formiddagen ble brukt på kontoret. Hadde vært der endrøy time da de ringte fra sekretariatet i kommunen. En av våre representanter var syke, kunne jeg steppe inn i kommunestyret i ettermiddag? Ja, klart det. Som vara er det gøy å få møte i kommunestyret, men jeg hadde ikke lest sakene så godt. gruppemøtet begynte klokka to. Rakk en kjapp titt etter lunch før det var på tide å dra til rådhuset.
Hjem litt over 20.00. En liten høneblund på sofaen etter en rask middag og 22.00 var det på tide å dra på nattevakt. Nattevkta var sånn passe arbeidssom. Fikk unna litt kontorarbeidi tillegg, men ble mer og mer trøtt etter som natta skred frem. Endelig lysnet det av dag. Snart ville de andre komme en etter en og om under en time kunne jeg dra hjem…
Telefonen ringer. Bilulykke. Flere biler inblandet. Flere skadet. Hvor mange g hvor hardt vet vi ikke ennå, men vær forberedt på at traumealarmen kan gå… En halv time igjen av vakta…. Et kvarter… Første kollega kommer..andre kollega… snart kan jeg gå hjem… ti minutter bare nå så…
TRAUMEALARM!!!!!!!!
Så er det å løpe til mottak med mobilt røntgenapparat, blodpumpa pumper blod, adrenalinnivået i blodet stiger….Rutiner. Fokus og en alt for trøtt kropp.
Heldigvis kom det raskt en kollega og ga meg avløsning. Ned med adrenalinnivået, roe pulsen, gå til bilen snart snart kan jeg sove..må bare lufte hunden, kjøpe mat og snakke med en gammel nabo….
Var på kommunestyremøte denne uka. En av sakene som skulle opp va invandreråd /integreringsråd og sammensetningen av det. Greit nok. Vi har eldreråd, ungdomsrådog rådet for funksjonshemmede. Et integreringsråd/invandrerråd er en god ide. Jeg stiller meg utelokkende positiv til det.
MEN da vi skulle vedta sammensetningen, 6 fra invandrerorganisasjonene og 3 representanter valgt av kommunestyret hvorav minst to skal være etnisk norske begynte debatten. Senterpartiet spurte hvem som var etninsk norsk, og ville sette punktum etter tre valgt av kommunestyret. Et fornuftig standpunkt, men nei. Det var viktig at minst to av dem var etnisk norske. Venstremannen sto på sitt. Det var et ønske fra invandrerne at det skulle være hvite nordmenn der som han uttalte det. Jeg så meg rundt i salen. Bare hvite nordmenn så langt jeg kunne se, bortsett fra en representant som var mørkerød – antakelig etter et ferieopphold på sydlige breddegrader. Jeg forstår hensikten. den vil lett la seg gjennomføre. Hvorfor dette fokuset på etninsitet.? Det var ikke tiltenkt, jeg hadde ikke forberdt meg. Men jeg måtte bare rekke opp hånda og be om ordet.
“Hva er en etnisk nordmann?”
Selvsagt hadde venstremannen svar på det og. En etnisk nordmann er en som har alle fire besteforeldre født og oppvokst i Norge. Så nå vet jeg det. Stakkars Gamle Gubben Grå er altså invandrer, eller i hvertfall ikke etnisk norsk. Svigermor er født og oppvokst iTyskland. Heller ingen av barna mine er etnisk norske. Svigermor, deres bestemor ødelegger den morroa. Jeg er altså eneste etnisk norske i en invandrerfamilie…
Hvis jeg er i kommunestyret når disse representantene skal velges, skal jeg huske å be om stamtre…
Noen ganger lurer jeg på hvor tiden blir av. Dager og netter bare flyr a gårde….og vips har nok en uke passert.
I alle år har Mamma vært mitt “bakkemanskap”: Hun hentet i barnehagen og passet unger når turnusarbeideren og restaurantarbeiderens arbeidstider koliderte. Hun dukket opp med sjokoladekaker i barneselskap og familiebursdager. Mamma var alltid den første jeg ringte når et problem oppsto og jeg trengte råd eller hjelp. Nå er ungene store og trenger ikke barnevakt. Jeg har ikke lenger så mye behov for “bakkemanskapet” mitt. I tillegg er Mamma blitt eldre. Nå er det hun som trenger litt “bakkemanskap” og det er flottat jeg kan være en del av det bakkemanskapet. Så denne uka har det vært kjøring til to legetimer og koselig kafebesøk og litt shopping. Mor-dattertid er kvalitetstid enten det er meg og Mamma eller meg og Datteren
Nattevakter er ikke hva det en gang var. Det tapper meg for energi. Jeg får ikke sove på dagen lenger slik jeg klarte før. På lenken nedenfor kan du som ikke selv går nattevakter se hvordan en ung sykepleier opplever nattevakter. Jeg syns det er en god beskrivelse.
http://www.aftenposten.no/meninger/tegnehanne/Nattevakten-7445707.html#.UuWDNq_KzIX
Torsdag er det dagen for å stå på krava å være tillitsvalgt. Je har en mengde mailer jeg burde ha skrevet. En mende saker je burde arbeidet mer med og saker jeg burde ha lest, men torsdager er møtedag, så formiddagen ble brukt på møter med staben og ledere. Så rakk jeg en liten tur hjem og en rask dusj før det var “Fest på Låven ” med gode tillitsvalgtskollegaer. Det er vår versjon av jelebord, og i år ble det først tid til det i januar. Koselig kveld, masse god mat, rødvin og masse hyggelig prat og gode diskusjoner. En kveld med god stemning. En kveld man kan leve lenge på.
Så har det vært arbeidshelg. Jobbing både fredagskvelden, lørdagskvelden og søndagsformiddag. Lite av helgfølelse. Mye jobbing og et ben som verker. Hvor lenge holder jeg ut med dienne jobben? Jeg er mye bedre i benet når jeg ikke jobber, selv om jeg ikke akkurat ligger på sofaen da heller. Helgen ble avsluttet med koselig 11-års seelskap for en liten, eller i grunn ganske stor, nevø.
I morgen er en ny uke. Den starter med tre dager med kurs. Jeg har mye jeg skulle ha gjort før jeg drar på kurset, men dagene har ikke strukket til. Mailboksen er full og det er minst en mail jeg burde ha svart på for en stund siden. Har prøvd flere ganger, men leter etter de rette ordene. Ikke alltid like lett å finne de ordene midt i en nattevakt eller etter en travel arbeidsdag. Skrive et inlegg til kommunestyremøtet på torsdag, svare på de fire ubesvarte mailene Svigermor har sendt, Søke permisjon for å gå på et politisk møte og dra på tarifkonferanse. Bytte bort vakter for å komme meg i bryllup… og sikkert hundre flere tin je har glemt.
Tredje fridag går mot slutten. Da arbeidsuka var slutt sist fredag verket beinet konstant. Kneskaden fra i sommer vil aldri bli bra, men kneet har vært bedre enn det var i slutten av denne uka. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje kom det av han gamle mannen som fikk et illebefinnende på kveldsvakta på mandag, og som jeg måtte ta i mot å få lagt kontrolert ned på gulvet. Jeg fikk litt strekk i kneet da. Kanskje var det tre dager på rad på skadelabben. Det var mye trråkking, og jeg var sliten når kvelden kom. Jeg vet ikke. Samme kan det være. Jeg vet bare at jeg var sliten, trøtt og hadde veldig vondt. Så planen min var at jeg skulle bruke disse tre fridagene til å ligge med benet høyt. Strekke og tøye lit, men stort sett holde benet rolig. På den måten tenkte jeg å få sjekket at kneet bare er overbelastet, og at ingen pinner, plater eller skruer har flytt på seg.
Da arbeidsdagen slutta klokka 15.30 var det en kjapp times shopping (leses tråkking rundt på kjøpesenteret.) Jeg har arbeidet så mye i det siste og vasket så lite klær, så hvis jeg skulle ha noe å ha på meg senere på fredagskvelden når vi skulle ut måtte det shopping til. Så var det en halv time med sjåførvirksomhet for datteren. Hjem en rask dusj og så på Beertasting med slekta. Kjempekoselig. Men det ble lite sitting med benet høyt. Benet verket som besatt gjennom hele natta og jeg var langt fra uthvilt da morgnen rannt.
Skal ikke påstå at jeg var tidlig oppe. Lang frokost ble det og tid til. Men så var det frem med vaskebøtte og annet husarbeid. Heimen bar preg av at det hadde vært me jobbing i det siste. Gamle Gubben Grå var på jobb, men Tenåringssønnene ble pisket rundt med mer eller mindre hell. Så bar det til byen og mer tråkking på kjøpesenter. Vi skal i brylupp i februar, og begge gutta trengte dress.Da er det lurt å passe på mens det er salg. De vokser jo ut av klærne før jeg fårtid til å betale dem, så konfirmasjonsdressene er for lengst for små. (Hadde man ikke de livet ut i gode gamle dager?) Hjem, og lørdagskveld og endelig fikk benet litt hvile. Men det var fremdeles vondt da natta kom.
Søndag, I dag skal jeg være egoistisk og bare tenke på meg selv. Men så var det Kjøteren da. Ingen har tatt han på en skikkelig langtur siden sist søndag. Stakkar. Han må få komme seg på skogen og få løpt litt. Eldste sønn ble kommandert med, og så bar det til skogs. En drøy times spasertur innover skogsveien. Godt å være ute, men benet skrek i smerte da jeg nærmet meg bilen. Og bedre ble det ikke av at Kjøteen stakk av da han fikk ferten av ei tispe med løpetid. Det tok Eldste Tennåringssønn en time å få tak i han, og i mens ventet jeg i bilen. Vel hjemme var sofaen god å finne. Benet var nesten dobbelt så stort som det andre. Jeg hadde så vift slengt bena opp i sofaen da Mamma ringte. “Var det i morgen eller tirsdag du kunne kjøre?” Mamma skal til lege, og jeg har jo fri. Jeg kan kjøre bege dager. Bare hyggelig det Mamma.,,,,
I dag. Stresse og få ut både meg og to tennåringssønner før 7.30. Hente Mamma. Kjøre til legen. Gå tre trapper opp. “Neida, vi tar trappa” når jeg hinter om heis. “Jeg er ikke dårlig til beins” Nei ikke du Mammaen min. Men kanskje jeg. Sitte i en og en halv time på legekontoret. Benet sovnet nesten. Så var det tre etasjer ned igjenn. En kjapp liten handlerunde i matbutikken mens Mamma ventet i bilen. Så kjøre Mamma hjem, kaffekopp med Mamma og Pappa, så hjem, innom butikken. Hjem. Frokost. Sette på en oppvaskmaskin. Klokka er snart 14.00 En liten strekk nå før heimen igjenn fylles med folk. Men Kjøteren vil det anderledes. Etter å ha mast en stund til ingen ntte, tok han saken i egne poter og åpnet døra og borte var han., Så var det ut å lete etter hund. (Som forøvrig var hjemme igjenn før jmeg…)
Jeg gir opp. Kneet får bare være så vondt det vill, for det harjeg overhode ikke tid til å ta hensyn til….
