I dag leste jeg denne artikkelen i Aftenposten som fikk i gang kjerringtankene.
Nylig ble en tenåring frifunnet for vold mot en medelev på en videregående skole i Romerike. Retten mener at voldsofferets bruk av «n-ordet» dagen før hendelsen må anses som en provokasjon. Ordet ble ikke rettet mot personen som utførte volden, men hans venn.
Ok, jeg kan forstå at ord kan være så provoserende at man får lyst til å slå. Jeg har også en viss forståelse for at mennesker i kampens hete kan bli så provosert at de slenger ut en knyttneve sånn nærmest på refleks. Jeg kan forstå det, men jeg har aldri ment at det er greit. Man svarer ikke en verbal provokasjon eller krenkelse med knyttneve eller andre former for vold.
Men i dette tilfelle er det ikke snakk om kampens hete. Den muntlige provokasjonen falt på en dag, volden ble utført dagen etter. Man har altså hatt god tid til å kjøle seg ned og ta til fornuft.
Provokasjonen var ikke rettet mot den som utløste volden, men mot kammeraten. Fremdeles provoserende, jeg går helt klart med på det. Men i og med at det var gått et døgn bærer volden for meg mer preg av hevn enn av refleks-reaksjon på en provokasjon.
Og det er det som skurrer i min rettsoppfatning. Er vold som hevn legalt som svar på en muntlig provokasjon? Retten sier med denne dommen at det å bruke n-ordet er en verre handling enn å ty til planlagt vold. Det er jeg rimelig uenig i.
Tekopp og tastatur. Denne kjerringa har god tid til sitte å reflektere over smått og stort. Temaet for refleksjonen settes av det siste innlegget som er publisert på bloggen over meg på bloggtopplista. I dag skal jeg reflektere over kylling med grønnsaker og blomkålris.
Jeg sukker litt oppgitt. Hvem er vel egentlig interessert i å lese hva denne kjerringa måtte mene om blomkålris? Antakelig ikke de som liker å leke at blomkål er ris, og de som ikke føler behov for å smuldre opp blomkålen til korn bryr seg sikkert ikke stort om temaet de heller. Det finnes da langt mer interessante og viktige ting å bruke tankevirksomheten sin på.
En mann i 50 åra har blitt dømt til 20 års fengsel for 215 seksuelle overgrep og krenkende adferd mot barn. Det er i alt 250 barn blant ofrene. Overgrepene foregikk via den nå nedlagte chatte-tjenesten Omegle. Ifølge dommen er de fornærmede barna i saken mellom 6 og 14 år.
Saken ble oppdaget fordi et foreldrepar oppdaget at deres 12 år gamle datter hadde fått vippset 1.000 kr fra en for dem ukjent mann. Når de begynte å stille spørsmål forklarte jenta at hun og en venninne hadde fått pengene fordi de hadde koblet seg til Omegle for å chatte med nye mennesker fra hele verden. Sånt er jo spennende for 12 år gamle jenter. En av de de to jentene traff på var denne mannen i 50-åra ansatt ved en skole i Nordland. Ved å tilby jentene penger hadde mannen fått dem til å vise de nakne kroppene sine på video.
Politiet ble koblet inn. Deres etterforskning avdekket 215 overgrep og krenkende handlinger mot barn. Han skal ha fått barna til å utføre seksuelle handlinger mot seg selv og andre barn. Dette innebærer 20 tilfeller av grov voldtekt av barn under 10 år, 11 tilfeller av medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 14 tilfeller av forsøk på medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 94 tilfeller av voldtekt av barn under 14 år, 12 tilfeller av medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 7 tilfeller av forsøk på voldtekt av barn under 14 år, 17 tilfeller av forsøk på medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 18 tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år, 2 tilfeller av medvirkning til seksuell omgang med barn under 16 år, 20 tilfeller av seksuelt krenkende adferd mot barn under 16 år, 1 tilfelle av produksjon og oppbevaring av fremstillinger som seksualiserer barn. Det er folk som driver med langt verre ting på nett enn å skrive blogg.
Han gjorde selvsagt opptak av video-chattene med barna. Totalt er det snakk om 447 egenproduserte videoer med en spilletid på 48 timer og 39 minutter. Hvis de nektet å gjennomføre det han ba de om truet han med å publisere videoene
. – Du blir en hit på YouTube, skal mannen ha skrevet til ei 12 år gammel jente etter at hun nektet å gjøre som han sa.
Jeg kjenner at saken virkelig gjør meg skikkelig forbanna. Jeg finer knapt ord.
Mannen har tilstått overgrepene. Sikkert smart siden politiet jo sitter på omfattende bevismateriale. Fordi han har tilstått får han ett års strafferabatt. Fra 21 år til 20. Aktor la ned påstand om 20 års forvaring med en minstetid på 13 år. Aktor la også ned påstand om inndragning av PC, telefon og en harddisk. Aktor mener at samfunnet trenger beskyttelse fra tiltalte i lang tid, de tenker at han om 20 år fortsatt kan begå de forbrytelsene som han har begått i perioden før han ble arrestert, De viser til at de sakkyndige har konkludert med at den tiltalte mannen i 50-årene er pedofil. Aktor er bekymret for at han vil kunne fortsette sin virksomhet straks han kommer ut og får tilgang til internett igjen.
Selv nekter denne skolemannen for at han er seksuelt tiltrukket av barn, altså pedofil.
– Jeg vet det er veldig vanskelig å tro på, med tanke med det som har skjedd. Men jeg påstår at jeg ikke er det. Jeg kunne aldri tenkt meg til å gjøre noe sånt. Og jeg har heller aldri gjort det i det vanlige livet, sa mannen da han forklarte seg for retten.
Hva er det denne gamle grisen ikke har forstått? Alle de 215 overgrepene han nå er dømt for skjedde i det virkelige liv. Det var virkelige barn som kledde av seg på hans oppfordring. Virkelige barn som voldtok søsken eller kamerater fordi han truet eller lokket de til det. Hvis han ikke foretok disse 215 overgrepene fordi det tilfredsstilte han seksuelt Hvorfor gjorde han det da? Ren sadisme?
Jeg blir virkelig provosert når jeg leser rettens kjennelse. Snakk om alderisme! Altså fordommer mot, en aldersgruppe. For mannen ble ikke idømt sikring slik aktor ba om. Retten begrunner dette med at tiltaltes alder vil om 20 år være høy. Hans helsesituasjon på det tidspunktet er vanskelig å vite noe om. Det samme gjelder tiltaltes motivasjon for, og evne til, seksuell aktivitet på dette tidspunkt Det er også et moment i vurderingen at tiltaltes overgrep utelukkende har skjedd på internett. Den fremtidige utviklingen av internett og utvikling av elektroniske hindringer for at voksne skal komme i kontakt med barn på nettet, er i dag vanskelig for retten å forutse.
Mannen vil om 20 år være i 70-åra. Han har lov til å søke om løslatelse når han har sonet 2/3 av straffen. Det vil si om litt over 13 år. Siden jeg ikke vet eksakt alder på mannen, bare at han er i 50 åra, vil jeg tro han er rundt 70 år om 13 år. Er det en høy alder i Norge i dag? At man ikke kan vite noe om den dømtes helsetilstand 20 år frem i tid vil vel gjelde for alle dømte, uavhengig av alder. Og det nesten mest provoserende. Retten mener at hans “høye” alder vil gjøre at mannen er mindre motivert eller har evnen til å sitte foran en dataskjerm og se på barn voldta hverandre,
Det er som å si at mennesker i 70 åra ikke har interesse for ting som skjer på skjerm. Nei, for du finner aldri en eldre person foran en TV eller en dataskjerm? Det er ikke sånn at straks man har passert pensjonistalderen så er man utelukkende interessert i kamferdrops, Norge rundt og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Det virker som om retten har tenkt som overgriperen. Overgrepene har “bare” skjedd på internett. Og siden ingen vet hvordan nettet utvikler seg de neste 20 årene så behøver ikke overgriperen å idømmes sikring. De 215 overgrepene har skjedd. Det er virkelige barn som har blitt lokket og truet til å utføre de. Hvis nettet er så barnesikkert i 2044 som dommerne håper, så kunne man jo løslatt han da. Nå slipper han sikring fordi retten har en veldig optimistisk tro på teknologiens utvikling.
Beklager til de som hadde gledet seg til å lese om blomkålris. Jeg synes bare det var litt lite interessant å reflektere over det temaet i dag. Noen ganger må blogg ta opp langt alvorligere ting enn mat.
Vi politikere vedtar mye rart. Noen ganger er jeg rimelig uenig i det flertallet vedtar. Slik er det å være representant for et mindre opposisjonsparti.
For litt over ett år siden, før forrige komunevalg, bestemte flertallet å kjøpe Kefas bygget. Ordførerens våte drøm er å bygge et nytt rådhus der. Eller et nytt administrasjonsbygg. Når vi i så fall skal ha råd til det vites ikke. Mest sannsynlig ikke før om 15 til 20 år. Vi skal bygge to sykehjem, en brannstasjon og forhåpentligvis et krematorium før den tid. Slikt koster penger. Bare det første av sykehjemmene, det som er under planlegging, har en kostnadsramme på 1,2 milliarder så langt. Alle vet at innen det er ferdig vil det garantert koste 1,5 milliarder, mulig nærmere 2.
I formannskapet her om dagen var det oppe til debatt hva vi skal bruke tomta til mens vi venter på å få råd til å bygge dette nye rådhuset, unnskyld, jeg mener selvsagt administrasjonsbygget. Jeg trodde egentlig vi hadde bestemt det da vi vedtok å kjøpe bygg og tomt. At den skulle brukes til parkeringsplasser og derved skaffe kommunen litt inntekter til vi får råd til å bygge det nye rådhu… administrasjonsbygget. Så enkel er ikke verden. Nå var spørsmålsstillingen parkering eller parkering med en del som kunne romme basket-kurv og litt grønt areal. Flertallet gikk da for et forslag fra Høyre om å få utredet og lage mesteparten av området om til et grønt-areal med basket kurv og andre aktivitetstilbud som hører hjemme på et slikt sted.
Jeg er i og for seg ikke i mot å anlegge en grønn lunge sentralt i byen. Fosseparken, en aktivitetspark for skating og sykkel på andre siden av Kongensgate for denne tomta har vært et stort pluss for byen. Det har skapt et sted ungdommen kan henge, og samtidig holde på med sunne aktiviteter og det blir virkelig brukt. Så ja, på en måte er det en utrolig mer fornuftig måte å bruke tomteområdet på enn bare en kjedelig og grå parkeringsplass. I tillegg ønsker vi mindre biler i sentrum. .
Men. Det er ofte et men. Var ikke hensikten med å kjøpe denne relativt overprisa tomta at vi skulle bygge nytt administrasjonsbygg? Hvis vi opparbeider tomta til et grøntområde med aktiviteter for barn og unge, hvordan kan vi da om 15 til 20 år få bygd noe som helst på tomta? Jeg kan allerede tenke meg hva befolkningen i 2040 vil mene om idiotiske politikere som vil frata barn og unge en park med basketkurv, grøntområde og andre aktivitetstilbud for å bygge nytt rådhus. Det tok jo helt av i fjor da vi vedtok å fjerne en jordvoll på stadion. Enkelte hevdet til og med at den jordvollen var et kulturminne fordi de hadde lekt på den som barn og luftet hunden der som voksen.
Nå regner jeg ikke med at det blir mitt problem. Det er vel mindre trolig jeg er så aktiv i kommunepolitikere når jeg nærmer meg 75 år. Men likevel, ga vi politikere over 17 millioner for en tomt midt i sentrum (mot Rødt sine to stemmer) som man øyensynlig ikke hadde noen konkret plan for hva vi skulle med. Det er de samme politikerne og de samme partiene som nå vil ha park der de I fjor ville ha et stort kontorbygg. Jeg nekter å tro at hvis vi opparbeider et område med grøntarealer slik det står i Høyre sitt forslag at dette området da vil bli sanert og gjort om til administrasjonsbygg om 15-20 år.
Selgeren av det gamle bygget med alle sine feil og mangler lo sikkert hele veien til banken etter at salget gikk i orden. Til og med Høyre har innsett at det der nye rådhuset kanskje ikke var verdens beste ide, og nå prøver de å finne på noe de kan realisere på tomta som innbyggerne vil ha og som ikke koster alt for mye.
Lokalavisas relativt nye redaktør kastet seg inn i debatten i går. Han foreslår rundkjøring på tomta. Om to uker skal saken opp til behandling i kommunestyret. Da får vi se om det blir parkeringsplass, park, rådhus eller rundkjøring.
skriver Ut i friluft i innlegget sitt. Så da bruker jeg kreativiteten min da, og skriver om varme hender. Du vet mennesker som arbeider innen helse- og omsorgssektoren. Mennesker med varme hender, bankende hjerter og kloke hoder.
Her på Ringerike foregår det nå en kamp for å få beholde flere linjer på de videregående skolene. Blant de en linje som utdanner personer innen helse- og omsorg. Et fireårig løp hvor elevene får både fagbrev som helsefagarbeidere og studiekompetanse. Linja er populær og har langt flere søkere enn det er plass til. Likevel har fylkesrådmann eller hva den tittelen nå kalles foreslått å legge ned linja.
For meg blir det litt rart når ungdommen står på torget og demonstrerer for at fylkespolitikerne, som gjerne er på min alder om ikke eldre, ikke skal legge ned studietilbudet. Hvem er det egentlig som trenger disse studieplassene mest? Ungdommene eller de aldrende politikerne?
Ungdom som ikke kommer inn på det linjevalget på videregående de har mest lyst til, enten det nå er fordi linja blir lagt ned eller fordi de ikke har gode nok karakterer, finner seg en annen linje. Mulig blir det en hel annen yrkesvei enn de først hadde tenkt seg. For en ungdom på16 er det et hav av muligheter, og ofte relativt tilfeldig hvor en til slutt havner. Kanskje blir de lærere, snekkere eller heltidspolitikere i stedet for helsearbeidere.
De aldrende politikerne derimot har ikke de samme valgmulighetene som ungdommen. Alderen vil innhente den ene etter den andre av de. De har ikke fremtiden foran seg, slik de demonstrerende ungdommene har. Om ikke alt for lenge, kanskje raskere enn de tror, vil de få mer og mer behov for hjelp fra helsevesenet. Da er det de som merker på kroppen at vi har mangel på helsearbeidere her i landet. At fordi de prioriterte en litt større sum på bunnlinja, et litt større overskudd. og dermed prioriterte vekk de motiverte ungdommene som ønsket å jobbe innen helsevesenet. Ja så er det ikke noen varme hender tilgjengelig til å ta vare på de når de trenger de. De hendene snekrer hus, underviser barn og unge eller studerer samfunnsvitenskap for å gjøre en karriere i politikken eller byråkratiet i stedet.
I lokalavisa dag kunne jeg lese at Runar-Ordfører skulle revolusjonere biltrafikken gjennom sentrum av Hønefoss. Overskriften vekket selvfølgelig interessen til denne kjerringa. At vi i Rødt snakker om revolusjon fra tid til annen er ikke noe nytt, selv om vi har strøket væpna revolusjon fra partiprogrammet. Men at Runar-Ordfører skulle gå med tanker om revolusjon var relativt nytt for meg. Ja. selv om det kun var snakk om å revolusjonere trafikken i Kongensgate, så er det liksom ikke revolusjon man forventer fra en Høyre-ordfører. Jo, kanskje han x-Høyre-ordføreren i Lom har vurdert revolusjon oppe i Innlandet de siste ukene, men her på Ringerike er nok ikke revolusjon en del av partiprogrammet.
Med skjelvende fingre klikket jeg meg inn på artikkelen. Hva er det Runar-Ordfører har funnet på nå? I det siste har det vært et par tilfeller hvor Runar-Ordfører har tenkt ut “smarte” ideer, som kommunen så må finansiere etter at han har fått med seg flertallet i kommunestyret på ideene sine. Kjøp av Kefas-bygget til overpris og, utredning om å starte kjernekraftverk er gode eksempler. Leste jeg ikke også noe om at kommunen skal finansiere ei linje på videregående skole som Buskerud Fylkeskommune vil legge ned?
Nå vet jeg ikke om det er Runar-Ordfører eller avisen som har brukt ordet revolusjon. For ideen er ikke så revolusjonerende. Ikke er den direkte ny heller. Den har blitt lansert av ekspertisen i kommentarfeltet mange ganger, og er vel da forklart som noe som er så enkelt å forstå at det bare er vi tykkskallede politikere inne på rådhuset som ikke skjønner såpass.
Ideen er å få alle lyskryssene i sentrum til å blinke gult, og ikke skifte mellom rødt, gult og grønt. Da vil trafikken flyte bedre. Så nå vil Runar-Ordfører at kommunen sender en søknad til fylket som har ansvaret for trafikken gjennom byen om å få et prøveprosjekt med gult blinkende lys i deler av døgnet. Saken skal opp til behandling i Formannskapet på onsdag.
Har for så vidt ikke noe i mot et prøveprosjekt med gult blinkende lys. Ikke var jeg politiker på 1980-tallet da alle disse lyskryssene dukket opp eller så veldig opptatt av de lysa da. Jeg mener de dukka opp mens jeg studerte, i det minste etter at jeg tok førerkortet. Men jeg trodde de var anlagt for at trafikken i sentrum skulle flyte bedre. Hva er ellers hensikten med ett lyskryss for hver 50. meter gjennom halve byen?
Kom over en artikkel i dag. Den sto på trykk i Gnist nr. 03/2024, og er skrevet av Jokke Fjelstad. Artikkelen het Antirasistisk hvitløkssuppe, og jeg fant den ganske tankevekkende.
Jokke skriver at han vokste opp på Holmlia på 90-tallet. Jeg bodde på hybel på Holmlia fra 1987 til 1988. Jeg kjenner området, og trivdes bra der. Grunnen til at jeg flyttet fra Holmlia til Majorstua, og betalte dobbelt så mye i månedlig leie, hadde ikke noe med Holmlia som sted å gjøre. Men jeg søkte “friheten”. Medregnet i hybel-leia på Holmlia var en kveld i uka hvor jeg måtte være barnevakt for sønnen til hun jeg leide av. Det å være bundet en hel kveld i uka, hver mandag, fant jeg som en innskrenking av min frihet. Jeg hadde jo nettopp fått meg kjærest og ønsket å tilbringe mest mulig tid med han. Ovenfor foreldrene mine som betalte husleia var argumentet at jeg kom betraktelig nærmere radiografhøgskolen på Ullevål sykehus ved å flytte fra Holmlia til Majorstua.
Så jeg byttet ut friheten jeg hadde i en fin hybel hos en ung, enslig mor på Holmlia med et trangt og mørkt rom hos en eldre dame på Majorstua som ville ha beskjed hvis jeg kom sent hjem, dvs. etter klokka 20.00, og ikke nølte med å ringe min mor hvis hun syntes jeg var for mange netter på rad hos kjæresten. Jeg holdt ut i underkant av to måneder før jeg flyttet videre.
Men dette skulle ikke handle om min noe nomadelignende hybeltilværelse i Oslo, men om hvitløk, antirasisme, suppe – og Holmlia. Ja, og om artikkelen til Jokke.
Han skriver at han ikke var særlig gammel før han forsto at Holmlia liksom ikke passet inn i Norge. At det var noe galt med bydelen han kom fra. Holmlia lukta visst rart. skriver Jokke. Jeg tenker tilbake til min tid på Holmlia. På hvordan det luktet på matebussen fra Åsbråten og ned til togstasjon ved Holmlia senter. På matluktene som smøg seg ut av leilighetene i rekkehusområdet når jeg kom hjem etter endt studiedag. Jeg er enig med Jokke. Det lukta annerledes på Holmlia enn det gjorde i bygda innerst i Steinsfjorden hvor jeg er født og oppvokst. For meg var det lukta av den store verden.
Jokke forteller at toget mellom Holmlia og Oslo, altså lokaltogene til Ski på den tiden jeg bodde der, av enkelte ble kalt Hvitløkstoget.
Den 3. oktober 1993 kolliderte “hvitløkstoget”: Et skiftetog hadde feil med bremsene og braste inn i lokaltoget fra Ski (og Holmlia) på Nordstrand stasjon. Fem mennesker ble drept, og 14 ble skadet. Jokke som da var 11 år husker at folk var lei seg, syntes det var en grusom ulykke og at de som kjente noen som gikk bort var triste.
Jeg leser om ulykken. Ser at det var et foreldrepar fra Holmlia som hadde fire barn som var blant de drepte. Den yngste sønnen var bare 9 år da foreldrene ble revet fra dem. Det er jo lett å tenke seg at Jokke kan ha kjent noen i søskenflokken. Kanskje gått på skole og til og med i klasse med dem. Jeg forstår at sånt gjør inntrykk på en gutt på 11.
Videre skriver Jokke at han og husker at midt oppe i all sorgen fikk han følelsen av at det var noen som syntes det var bra at “hvitløkstoget” krasjet. At det var bra at mennesker ble drept.
Etter som Jokke vokste til skjønte han at det var ikke fordi folk lukta hvitløk eller bodde på Holmlia at enkelte så på enkelte andre mennesker som mindre verdt. Mennesker det var bra at ble skadet eller døde. Han forsto at det enkelte mente var feil med menneskene fra Holmlia som luktet annerledes, var hudfargen deres. At noen mener at enkelte hudfarger er feil.
Så for Jokke er skepsis mot hvitløk et kodeord for at man egentlig er rasist. Hans oppfordring blir derfor:
Knus rasismen. – spis hvitløk!
– og deler en oppskrift på Hvitløksuppe.
Å spise hvitløk er et enkelt virkemiddel. Om det virkelig knuser rasismen som brer om seg i samfunnet er jeg usikker på, men det er helt klart verdt et forsøk. I tillegg er jo hvitløk godt.
Vampyrer skal jo misslike hvitløk har jeg hørt. Så hvem vet, kanskje holder det og rasister på avstand.
I går ettermiddag måtte jeg ta en tur på torget. Det var stor markering for å fortelle fylkespolitikerne at det er helt ko-ko å legge ned fire praktisk-estetiske linjer på de to videregående skolene på Ringerike.
Den samme kampen som man har hørt om fra mange andre fylker. Her i Buskerud er det ikke snakk om å legge ned noen skoler, sånn som blant annet i Innlandet og på Vestland. I det første forslaget var det forslag om å legge ned Numedal Videregående, men det har politikerne gått vekk fra. De så vel hvor mye bråk det skapte i de andre fylkene.
Buskerud har ikke god råd. Det koster å slå oss sammen med Østfold og Akershus til Viken, og så splitte oss opp til å bli Buskerud igjen, gare med noen færre kommuner. De har forsvunnet til Akershus på veien. Høyre har overtatt ledelsen av Buskerud Fylkeskommune og Fylkesordfører og Drammens-patriot Tore Oppdal Hansen og resten av høyresida bruker denne oppsplittelsen av deres fylkessammenslåing som dårlig unnskyldning for at fylket nå har dårlig råd. Bildet er i virkeligheten litt mer komplisert, men jeg skal ikke trette leserne mine med detaljerte forklaringer om fylkeskommunen og dens økonomi.
Forresten litt usikker på hvordan Høyre egentlig stiller seg til de planlagte kuttene i Ringeriksskolene. En av appellantene i går sitter i fylkestinget for Høyre. Hun var relativt klar på at disse linjene må bevares. Det samme var han fra INP som sitter både i kommunestyret, fylkestinget og har siktet seg inn mot en stortingsplass neste høst. Jada, stol på han! Han fikser skoleplassene. Læreren på videregående som i går var stolt far og sto og filmet ungdommen sin som holdt en av appellene. En ungdom som sto der og forklarte hvor viktig nettopp en av de nedleggingstruede linjene var for vedkommende. Hvem stemmer han som i fylkestinget i desember? Som far, som arbeidstaker som slåss for kollegaene sine eller som Høyrerepresentant som må innordne seg partipisken? Fylkesordfører og partifelle Oppdal Hansen er vant til å få det som han vil, og gir sjelden ved dørene. Jeg vet det. Jeg har vært utsatt for hans påvirkningsmakt da jeg mente at det nye sykehuset som skulle bygges “Drammens-nært” kunne bygges i en av nabokommunen Nedre Eiker. (Som siden den gang, og flere år før det nye sykehuset åpner sine dører, ble en del av nettopp Drammen.)
Det der med at jeg sier at det er helt ko-ko å legge ned linjene MUA, KDA, Dronefag og det fireårige løpet for Helsefagarbeidere som både gir fagbrev og studiekompetanse kommer av at da Kronprins Haakon var på besøk på Ringerike Videregående sist skoleår uttalte han at musikken fra nettopp elevene på musikklinja MUA var helt Ko-ko-bra. Det politikerne er i ferd med å vedta derimot er bare ko-ko. Helt ko-ko.
Jeg er glad for at fylkespolitikerne fredet Numedal Videregående. Jeg forstår at politikere må prioritere, at rammene er for trange både for fylkeskommuner og kommuner. Sitter selv bøyd over budsjettet til Ringerike kommune i disse dager og skal prøve å finne penger til det jeg mener er viktigst, og spare inn der det smerter minst.
Men slik jeg har forstått så vell fylkesordføreren som egne partifeller i fylket, så ønsker Høyre og posisjonen å sette av penger på disposisjonsfondet i stedet for å bruke de pengene på å opprettholde skoletilbudet. Det synes jeg er hårreisende og ko-ko.
Regjeringen bevilget mer penger til kommuner og fylkeskommuner i forrige uke. Buskerud fikk 35 ekstra millioner. Det er etter hva jeg hørte i går at de 35 millionene i likhet med resten av overskuddet skal gå rett inn på disposisjonsfondet. Tar de et slikt valg så er det ikke mangel på penger men mangel på vilje som gjør at disse linjene blir lagt ned. Det er utrolig trist – og helt ko-ko.
De linjene de vurderer å legge ned er praktiske og kreative linjer. De skal konverteres til rene studiespesialiseringslinjer. De er visst noen tusenlapper per. elev billigere i året å drifte. Samtidig sier man at man har som mål å få flere ungdom gjennom videregående utdanning. En umotivert og skolelei 16 åring blir ikke alltid inspirert av allmennfaglig studieretning, som det het da jeg var ung. Ikke er det alltid motiverende for en elev som sliter å måtte flytte på hybel mange mil unna når du er 16 år heller. Ikke er det alle som er modne nok til hybellivet i den alderen heller. Helt ko-ko.
Det jeg absolutt ikke skjønner er at den fireårige utdanningen til helsefagarbeider står på den lista. De elevene som går der får både fagbrev og studiekompetanse. Ei linje det har vært stor søking til, og rift om å komme inn på. Samtidig så er helsefagarbeidere og andre helsearbeidere noe som samfunnet virkelig etterspør og trenger. Disse elevene har praksisen sin ute i kommunen i studiet. Læretida om du vil. De bidrar med kompetanse og varme hender i en sektor som virkelig trenger de varme hendene de an få. Denne linja vil altså fylkeskommunen legge ned – selv om det vil skape utfordringer for kommunene i denne regionen. nok en gang; Helt ko-ko.
Noe som virkelig provoserer meg er at Ringeriksregionen nok en gang blir salderingspost for de som sitter i Drammen og bestemmer. For det er ikke slik at kuttene i skolesektoren er jevnt fordelt i de forskjellige regionene. Nei den desidert største andelen av kuttene skal tas ved de to videregående skolene her på Ringerike. Og det enda det er en region med økende antall søkere. Hadde det ikke vært fornuftig å se på den demografiske utviklingen og kuttet der elevtallene går ned eller der man har problemer med å fylle plassene. Ikke kutte linjene som har ventelister hvert eneste år? Helt ko-ko!
Antakelig er det for smertefullt for fylkesordføreren og andre politikere fra Drammen og kutte i tilbud som berører deres eget nabolag og deres egne unge. Det er så mye enklere å kutte oppe på Ringerike. De er jo vant til å være salderingspost i fylkeskommunen.
Det var et fullsatt torg som var rimelig tydelige i sin beskjed i går Du tuller ikke med Ringerike! Engasjementet var stort, og listen over de som ønsket å holde appell var lang. I en og en halv time sto vi på torget en råkald november-ettermiddag og hørte appell etter appell. Det var elever og lærere, tillitsvalgt for lærerorganisasjoner, elevrådsrepresentanter, engasjerte foreldre, representanter for næringslivet og til slutt politikere. Både de som sitter på fylkestinget, og de som er mer lokale. Enten fra vår kommune eller fra nabokommunene.
Det er godt å se engasjementet. Se at folk bryr seg og møter opp. En del kommer nok til å reise til Drammen når saken skal opp til behandling. Godt mulig jeg gjør det selv. Det gjør litt mer inntrykk at folk følger møtet fysisk og ikke bare på web-TV. Da skal jeg sitte der og følge med på hva de sier og hvordan de stemmer. Både Rødt sin representant (som er fra Drammen) og de som sto på torget og lovte å bidra til å redde linjene her på Ringerike.
Har vært ute og vandret tur med hundene elvelangs. Fønvind og 14 varmegrader. Deilig dag. Tenk at vi skriver november!
Vel hjemme leser jeg I lokalavisa at planene om solkraftverk på Eggemoen ikke er lagt på is slik jeg håpet. Byggestart 2026 hvis utbygger fikk det som han ville. Det betyr at det ikke er lenge før vi får denne saken opp til politisk behandling.
Det betyr at jeg må lese meg opp på tematikken solpark-anlegg slik at jeg kan argumentere bra for Rødt sitt syn. Under debatten om kjernekraft denne uka fremsto nok vi to fra Rødt som de som ikke var oppdatert og som brukte for lengst antikvariske argumenter. Det må vi unngå ved neste korsvei.
Jeg har ikke noe i mot at man bygger solcellepanel på bygg og på den måten skaffer bygget all, eller i det minste mesteparten av energien det trenger. Det er smart og det heier jeg på. Men å hugge ned skogsområder her er det foreslått 75 mål, altså et område på rundt 10 fotballbaner for å fylle området med bakkemonterte solcelleplater det er jeg altså i mot.
Jeg liker heller ikke tanken på at skogen nær rekreasjonsområdet Eggemoen blir omgjort til et kraftverk. Jeg har fått med meg at dette er på andre siden av hovedveien enn der lysløypa og turløypene er, men vet dere hva? Det fines folk som går tur her og. Jeg har gjort det flere ganger.
Glem og ord som solkraft-park. Det har lite med park å gjøre. Det er et kraftverk. ikke en idylisk park hvor man går tur eller lufter hunder.
NRK har gått gjennom alle konsesjonssøknadene om å bygge solkraftverk i Norge. Gjennomgangen viser at det dersom alle prosjektene ble satt i verk, ville de dekke et areal på over 38.000 dekar skog. Det tilsvarer over 5300 fotballbaner.
Det er en del skog hvis alle konsesjonssøknadene blir innvilget. Kommunen tjener heller ikke så mye på slike kraftverk, Det gir minimalt med arbeidsplasser, hvis noen. Så da gjenstår det vel bare at man tjener litt i eiendomsskatt.
Et annet spørsmål er om vi har et kraftunderskudd her i landet. Om myten om at vi må ha en storstilt kraftutbygging virkelig er reell. Det spørs jo hva man har tenkt å bruke all kraften til. Symbolpolitikk som elektrifisering av sokkelen og Melkøya? Få store datasenter som google til landet? Kryptovaluta-fabrikker? Eller er ideen å produsere kraft her i Norge for å eksportere i enda større grad til det Europeiske kontinentet?
Uka som straks er over startet litt brått for meg da jeg måtte stille på møte i Eldrerådet på kort varsel, og dermed befant meg ansikt til ansikt med justis- og beredskapsministeren. Og beredskap har liksom blitt stikkordet for uka som har gått.
På mandag var jeg med på den offisielle åpningen av egenberedskapsuka. På tirsdag gikk det opp for oss i Rødt at kommunen hadde planer for å oppgradere og ordne så bare en brøkdel av våre tilfluktsrom kom i forskriftsmessig stand. På torsdag sto jeg på kommunestyrets talerstol og argumenterte for at vi måtte ha en plan for hvordan vi skulle få alle våre tilfluktsrom i forskriftsmessig stand – og fikk flertall for forslaget til Rødt. Og i dag skal jeg sitte å reflektere over innlegget til Vivian som handler om vor fort vi i grunn kan trenge å følge de rådene vi alle har fått i denne egenberedskapsbrosjyren som kom i posten denne uka.
Når vi snakker om vann på flasker og et lager med hermetikk, batteri-radio og gass-bluss så tenker vi jo først og fremst på de store, og nesten utenkelige katastrofene. Som krig, jordskjelv, terroranslag. Ekstreme hendelser.
Men beredskap handler jo og om hva vi gjør når regnet undergraver en vei og vi blir isolert, sånn som i Vivians tilfelle. Vi så det i fjor her på Ringerike under uværet Hans. Elvene gikk flomstore, Kommunen fikk i oppdrag å forberede seg på 500 års-flom. Det var fare for ras og utglidninger og kommunen måtte evakuere flere store boligområder. Jeg er usikker på om alle fikk flytte hjem, tror det er et par hus man ikke har fått flytte tilbake til. Det tok i det minste flere måneder kanskje over et halvt år før alle kunne flytte hjem.
Hvis vi i slike tilfelle har fulgt rådene i denne brosjyren vi har mottatt og har mat, vann og ved så vi kan klare oss ei uke uten hjelp, så kan de som skal hjelpe konsentrere seg om de som må ha hjelp. De som må evakueres, som her på Ringerike i fjor og at hjemmesykepleien kommer til de som er helt avhengige av besøk hvis det er mulig.
Det å ha en plan, en tanke på hva gjør vi hvis… Hvis elva tar brua, veien blir stengt på grunn av trafikkulykke eller ras, strømmen blir borte over lengre tid, om vannforsyningen blir skadet osv…
Været blir villere og våtere. Flom, ras og skred vil komme oftere. Jeg konstaterer bare fakta, og gidder ikke kaste meg inn i debatten om hvorfor.
At perioden myndighetene mener vi skal ha egen beredskap skyldes nok ikke klimaendringer, men den spente situasjonen i en urolig verden. Det er som jeg sa når jeg sto på talerstolen i kommunestyret og argumenterte for de tilfluktsrommene; Tre dager er Hans, en uke er Putin. Det ble antydning til smil og latter i salen, før budskapet mitt sank inn.
Jeg fikk flertall for å få en plan på hvor raskt vi kan få satt alle tilfluktsrommene i forskriftsmessig stand. Selv om noen fra Høyre og Senterpartiet ikke var enig
For meg handler beredskap om å være forberedt. Den gamle speideren i meg våkner til live. Alltid beredt! Det å være beredt for hva som kan skje handler ikke om å være utrygg. Det handler om trygghet. Tryggheten det er å vite at hvis katastrofen skulle være ute, ja da har jeg tenkt ut hva jeg skal gjøre. Det er i mine øyne det motsatte av katastrofetenking. Jeg har tenkt gjennom hva jeg skal gjøre. Jeg vet jeg skal klare meg relativt greit. Da trenger jeg ikke tenke mer på det. Jeg vet jeg er forberedt hvis noe skulle skje.
Tilfluktsrom, eller bomberom som vi kalte de da jeg gikk på ungdomsskolen er noe jeg ikke har tenkt så mye på på flere tiår. I det minste ikke før Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Det har vel vært mer et minne om tiden med den kalde krigen enn noe jeg har forholdt meg til etter at jeg ble voksen.
Denne uken ble tilfluktsrom plutselig noe jeg måtte forholde meg til igjen. En sak med tittel Offentlige tilfluktsrom – vedlikehold for å tilfredsstille krav i forskrift dukket opp på sakslista til dagens kommunestyremøte.
Jeg skummet saken. Forslaget til vedtak som var blitt enstemmig vedtatt i Formannskapet var i tråd med Kommunedirektørens forslag. For å sette offentlig tilfluktsrom i kommunalt eie i forskriftsmessig stand skal det settes av en budsjettramme på 250 000 kroner i 2025 og 1 250 000 kroner i 2026. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å sette av 1,5 millioner de neste to årene på å sette tilfluktsrommene våre i forsvarlig stand, og var klar til å hoppe videre til neste sak på sakslista.
Ved nøyere gjennomlesing sammen med de andre i Rødt var det imidlertid noe som skurret. For summen som trengs for å sette de tilfluktsrommene kommunen eier i forskriftsmessig stand er ikke 1,5 millioner, men derimot 15,5 millioner. Saksfremlegget sa altså bare noe om hvordan vi skulle finansiere i underkant av 10% av hva det var estimert at det ville koste å ruste opp og få samtlige av tilfluktsrommene kommunen eier i forskriftsmessig stand. Det finner jeg bekymringsverdig.
Så i dagens kommunestyremøte gikk jeg på talerstolen for å prøve å få en plan på hvordan vi skal finansiere de resterende 90% av pengene som trengs.
Å forsøke å få flertall for å bevilge 15 millioner allerede til neste år fant jeg vanskelig. Opprusting og vedlikehold går av driftsbudsjettet, og det er i grunn knapt nok som det er. Skulle jeg få salen med meg måtte jeg nok dele opp summen over flere år. Men ikke for mange år. Slik verdensbildet er, føler jeg at det haster litt. Jeg tenkte litt på å dele det opp på 2027 og 2028 og, men siden saksfremlegget ikke sa noe om hva som skulle på plass, hvor de store kostnadene kom var det vanskelig for ikke å si umulig for meg å si noe om hva som ville være fornuftige summer å sette av i 2026, 2027 og eventuelt 2028. Her måtte jeg tenke litt smart.
Her følger innlegget jeg holdt på kommunestyrets talerstol: Ordfører kommunestyre. På mandag var jeg så heldig å sammen med eldrerådet få være med på den nasjonale Kick-off på Egenberedskapsuka. Den var her på Gledeshuset. Justis- og Beredskapsminister Emilie Enger Mehl var her sammen med Direktør fra Direktoratet for Samfunssikkerhet og beredskap.
Perioden myndighetene ønsker at vi skal være beredt til å klare oss ved en krise er hevet fra 3 dager til en uke. Man behøver ikke å reflektere så veldig lenge før man forstår hvorfor. 3 dager, det er Hans. En uke det er Putin.
I aftenposten i helgen leste jeg en artikkel. Bruno Kahl er Tysklands spionsjef. Han tror russiske styrker blir i stand til å angripe et Nato-land eller flere før 2030. Og han er ikke bare redd for at de er i stand til å angripe Nato-land. Han tror Putin vil gjøre det og. I enda større grad enn det Putin misliker Nato sin tilstedeværelse i Europa misliker han Amerikanske militære og amerikansk etterretning nær de områdene han mener tilhører det Sovjetunionen som mange tror han ønsker å gjenskape.
På Eggemoen ligger en amerikansk lyttestasjon som mange er redd for at står på lista over installasjoner Putin kan tenke seg å ønske og ødelegge.
Det hjelper lite med egenberedskap hvis samfunnet rundt, som kommunen, ikke tar sitt beredskapsansvar på alvor når verdensbildet er slik det er i dag.
Kostnadsestimatet er på totalt 15,5 millioner kroner for at alle tilfluktsrom som Ringerike kommune eier skal være i forskriftsmessig stand. Vedtaket fra Formannskapet som er det samme som kommunedirektørens forslag til vedtak er For å sette offentlig tilfluktsrom i kommunalt eie i forskriftsmessig stand skal det settes av en budsjettramme på 250 000 kroner i 2025 og 1 250 000 kroner i 2026. Altså 1.5 millioner, som er i underkant av 10 prosent av hva vi trenger.
Begrunnelsen for det er Kommunen må gjøre prioriteringer i bruk av ressurser, og det har ikke kommet klare føringer fra sentralt hold om at kommunen må ruste opp og sette i stand sine tilfluktsrom. Derfor vil kommunedirektøren anbefale en nøktern tilnærming. At det på nåværende tidspunkt kun iverksettes tiltak på de offentlig tilgjengelige tilfluktsrommene som kommunen eier, og at de private tilfluktsrommene som for eksempel ved våre skoler og institusjoner får vi ta ved en senere anledning.
Rødt synes dette er en tilnærming som vitner om at kommunen ikke er sitt samfunnsansvar bevisst. Kommunen har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen. Da må vi og finne de midlene som skal til for å sette våre tilfluktsrom i forskriftsmessig stand. Dette er bakgrunnen for at vi i Rødt ønsker å få en plan på hvor raskt det er rimelig å anta at vi kan sette samtlige av de tilfluktsrommene vi eier i forskriftsmessig stand.
Vårt forslag til tilleggspunkt var at vi ga Kommunedirektøren å lage en plan om hvor raskt det ville være mulig å få alle tilfluktsrommet kommunen eier i forskriftsmessig stand, og at kommunestyret fikk den planen til behandling i løpet av første halvår av 2025.
Jeg var litt spent når vi gikk til votering. Hvor mange ville støtte Rødt sitt forslag? Vi er et lite opposisjonsparti. Vi er ikke bortskjemt med å få flertall for våre forslag. Spesielt ikke når vi først fremmer de i kommunestyret, og ikke allerede i et hovedutvalg eller i formannskapet sånn at synspunktet vårt har modnet litt hos de andre partiene.
Desto mer gledelig var det derfor å konstatere at vi faktisk fikk flertall for forslaget!! Ikke minst fordi dette er en sak, som når jeg leste den skikkelig, ble viktig for meg. Vi kan ikke ta lett på beredskap i en urolig verden.
