Jeg er vanlig.

Dagen startet med 17 kuldegrader. Nå har det begynt å snø, og det skal det fortsette med i 50 timer.  En moderne versjon av syndefloden. Dere vet da det i følge mer eller mindre pålitelige kilder skal ha regnet i 40 dager og 40 netter.

Nei jeg har ikke vært ute og fotografert. Det er Gamle Gubben Grå som har vært ute med hundene i dag. Jeg har bare så vidt hatt nesa utenfor døra. Prøvde å ta inn julerosa fra bordet på trammen for å kaste den. potta hadde frosset fast til bordet, så jeg lar den stå til mildværet kommer. Det er spådd om få dager, bare vi er ferdige med snøen. Bildet er fra arkivet.

Jeg har hatt en lang siesta under pelspleddet på sofaen, og så har jeg lest bok. Driver med boka Partiet. Dere vet den noe omstridte boka om Arbeiderpartiet. Fikk den til jul av Eldste Sønn. Utrolig interessant lesing, selv om det er 2. opplaget jeg har. Som kjent er noen omstridte avsnitt  fjernet før det gikk i trykken. Likevel er det nok av interessante opplysninger i boka.

Jeg har jo lenge hevdet at jeg ikke er sikker på at Jonas Gahr Støre har den samme definisjonen som meg på hva som menes med vanlige folk. Dere husker slagordet til Arbeiderpartiet fra stortingsvalget i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Denne boka gjør meg sikrere i at jeg er inne på noe.
Slagordet ble lansert for å henvende seg til den tradisjonelle Ap-velgeren. De som bodde i distriktene, de som går på arbeid hver dag, men som ikke har de best betalt jobbene. Man kan kanskje si sliterne i samfunnet. Industriarbeidere, håndverkere, helsefagarbeidere, butikkansatte osv.
Jeg tror ideen var god, bare at de kanskje ikke helt lykkes. Noe som skyldes mange forhold som regjeringen ikke rår over.

Jonas var ikke helt med på den der vanlige folk tankegangen. Jeg tror han hadde vanskelig for å identifisere hvem gruppen var, og enda større problemer med å identifisere seg med dem. Jeg kan ta et par eksempler fra boka som jeg mener understreker poenget mitt.
Det første er fra rett etter at Jonas har blitt valgt til partileder. Han er ute i Nordsjøen sammen med Jørn Eggum fra Fellesforbundet. De skal opp i kantina på plattformen og snakke uformelt med oljearbeiderne som spiser lunsj. Jonas følte seg usikker. Dette var noe annet enn forhandlinger om EØS-avtalen eller et liv som utenriks eller helseminister. Han befant seg ettertrykkelig på bortebane. Støre spør Eggum “Vi er ute i Nordsjøen. Hva er folk interessert i her ute?” Han ante ikke hva denne småpraten burde dreie seg om. “Folk her ute er vanlige folk” svarte Eggum uten at det virket som om det beroliget den ny partilederen.
Det andre eksempelet er foran valget i 2021. Støre protesterte stadig mot vanlige folk strategien. Særlig var han skeptisk til hvem som skulle defineres som  vanlige.
Jeg er vanlig 
insisterte Arbeiderparti-lederen overfor rådgiverne sine. Han forsto ikke at som en rik arving og med millionlønn som stortingsrepresentant så var han ikke helt i den kategorien partiet ønsket å henvende seg til. Det var helt klart ikke Støre og hans likesinnedes tur denne gangen. De hadde fått store skattelettelser under Erna Solberg sin regjeringstid.

Jeg hevder ikke at Jonas Gahr Støre er dum, fordi det tror jeg ikke han er. Boka forsterker inntrykket av at Støre er en veldig klok mann, og det er vel ikke tvil om at han var en utrolig dyktig utenriksminister.  Jeg tror bare at han rett og slett mangler den politiske ideologien som Arbeiderpartiet bygger på. At han det ikke er hans ideologi. At det kanskje ikke helt er det sosialdemokratiske samfunn som er hans foretrukne samfunn.

Det finnes to typer mennesker som lokkes til politikken. De som blir mer eller mindre kastet inn i politikken fordi det er noe de brenner for, og de som bevisst tar et valg om å gjøre politikken til levevei. Når vi kommer til stortingspolitikere, uavhengig av parti, ser vi flere og flere av den siste typen. Mennesker som staker ut politiker-karrieren allerede i ung alder. Studerer statsvitenskap eller andre lignende fag og søker på stillinger som politiske rådgivere og lignende i det politiske systemet.

Det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noen ganger føler jeg at valg av parti gjøres mer ut fra i hvilket parti de kan gjøre karriere enn av ideologiske grunner.
Karriere og ønske om makt blir viktigere enn å forme samfunnsutviklingen i den retningen du mener er riktig. kanskje har du ikke så sterke tanker om det.

Nei jeg mener ikke at Støre planla å bli statsminister i ung alder. Jeg antar han mer så for seg en jobb i diplomatiet, eller i en internasjonal organisasjon som Røde Kors, hvor han jo og arbeidet i noen år.
Litt tilfeldig havnet han i Arbeiderpartiet, og overtok som partileder etter vennen Jens, som mente han var den rette arvtageren.

Et eksempel på at den sosialdemokratiske tankegangen ikke slår inn som en ryggmargsrefleks kan jeg og komme med fra boka. Dette er fra slutten av valgkampen ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Støre har ringt Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen for å varsle om at mediene kom til å skrive om pengene til Støre nok en gang.  Støre hadde valgt å sette formuen sin i brede fond i DNB og Dansk Bank etter em del bråk om pengene hans i forrige valgkamp. Det var bare det at DNB-fondet hadde investert i et annet fond som igjen investerte i Norges største private omsrorgskonsern, Stendi. Det var snakk om noen hundrelapper, men Støre hadde derved indirekte investert i privat velferd. For Arbeiderpartiet i lokalvalgkampen var det en hovedsak å kaste Stendi og andre private velferdsprofitører ut av driften av tjenestene og ta de tilbake til kommunal drift.
Når Støre etter telefonsamtalen må stå skolerett for LO-ledelsen. Sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet at nå må Støre ta å få en slutt på dette, og sette pengene sine i banken.

Jeg kan ikke det. Da jobber ikke pengene for meg.

svarte Støre. Sånn snakker selvsagt ikke en god sosialdemokrat. Det der er mer en setning en god kapitalist verdig. På mange måter det stikk motsatte av det sosialismen og sosialdemokratiske ideer bygger på. Støre svarer ikke slik fordi han er dum. Han svarer slik ryggmargsrefleksen og barnelærdommen hans tilsier. Det er ikke noe galt i det, hvis han ikke hadde vært leder for Arbeiderpartiet.

Som sagt, jeg finner boka Partiet utrolig interessant. Jeg er ikke ferdig med den, og dere skal ikke se bort i fra at jeg kommer tilbake til den i nok et blogginnlegg. Jeg har akkurat kommet til regjeringssonderingene etter siste stortingsvalg. Dere vet de SV brøt ut av slik at vi fikk en mindretallsregjering bestående av kun SP og AP.

 

Park eller parkering

Jeg har brukt de to siste dagene denne uka på kommunestyremøte. Mulig det ikke er av interesse for alle mine lesere, men jeg vet det finnes noen som liker at jeg reflekterer litt over enkelte saker fra lokalpolitikken. Jeg har ingen intensjoner om å referere alle. Det var godt over 40 stykker disse dagene, men litt om de som engasjerte meg mest.
Torsdag refererte jeg til en sak om tilskudd til Kirkens SOS, i dag tekte jeg å snakke om en sak som har blitt en gjenganger her på bloggen. Hva skal vi gjøre med Kefastomta?  
Her kommer innlegget jeg holdt på talerstolen;

Ordfører, kommunestyre.
Må nok en gang minne om at Rødt var imot å kjøpe denne eiendommen.
Men til saken som er til behandling i dag. Bygget skal rives, og så skal vi en eller annen gang når kommunen får råd bygge et nytt rådhus unnskyld jeg mener administrasjonsygg der. Det var vel det vi vedtok i august 2021.
Vi skal bygge to sykehjem, brannstasjon og krematorium før den tid. Og også ha råd til å vedlikeholde og oppgradere mange av de byggene vi allerede eier. Det er urealistisk å tro at vi vil komme i gang med denne rådhusbyggingen før om ti eller kanskje 15 år.
Vi i Rødt har ikke noe imot grønne lunger i sentrum. Ikke er vi så veldig begeistret for parkeringsplasser heller. Så Høyres forslag er et godt forslag.
Hvis det er grønne lunger og opparbeidelse av sitteplasser, basketbane og aktivitetspark som var grunnen til at vi i 2023 vedtok å kjøpe denne overprisede tomta.

Det var det ikke. Det var for å bygge råd… administrasjonsbygg på tomta.
La oss tenke oss frem til 2034, eller snarere kanskje 2040, når kommunen kanskje har økonomi til å realisere en slik plan.
Hvilke politikere kommer da til å kunne gå inn for å bygge på en opparbeidet aktivitetspark for barn og unge? Uavhengig av hva det står i noen nedstøva vedtak fra 2023 og 2024?
Jeg støtter Høyre i tanken om en utvidelse av Fosseparken å få på plass flere aktivitetsområde for barn, unge og andre. Men jeg tror muligens andre tomteområder er bedre egnet til det formålet enn denne tomta.
Det er imidlertid ikke det denne saken handler om. Dette handler om hva vi skal bruke denne tomta til. Hvis vi anlegger aktivitetsområde slik flertallet i formannskapet gikk inn for må vi være klar over at da vil vi automatisk skrinlegge mulighetene fremtidige politikere har for å bygge det Rådhuset Ordfører og mange med han drømmer om.

Og så avsluttet jeg med å si at vi i Rødt fremmet kommunedirektørens alternative forslag, noe som betyr at vi vil at det skal opparbeides parkeringsplass på hele tomta. Det er det billigste alternativet, og så får vi litt inntekter på tomta mens vi venter på å få råd til å bygge noe.

Gruppeleder for Høyre tok replikk og var raskt på talerstolen. Hun er så ung at hun fint kan sitte i kommunestyret både i 2034 og 2040, hvis hun ikke lenge før det har fått plass på Stortinget. Hun er en flink politiker og kan fort komme dit.
Hun forsikret meg om at hun ville ikke ha noen problemer i 2040 om å forklare ungene som lekte i aktivitetsparken at hun måtte ta å bygge et digert kontorbygg på lekeplassen deres.
Jeg svarte på replikken med å si at jeg forsto at hun ville klare å forklare det for barna, men ville hun klare å forklare det for foreldrene deres også? Det ville hun helt greit. Vel, jeg tviler. Jeg ville i det minste ha problemer med å klare å argumentere for å bygge kontorbygg på en opparbeidet aktivitetspark sentralt i byen.

Ordføreren bemerket at han aldri hadde brukt ordet rådhus om bygget. At det var det lokalavisa som hadde tillagt han. Jeg sendte et blikk i retning av journalisten fra lokalavisa og svarte at jeg i likhet med resten av folka på Ringerike hadde lest det i blad, så da var det nok slik – ja med et lurt smil da. Jeg vet at ordføreren absolutt ikke liker at folk kaller det planlagte administrasjonbygget rådhus.

I kaffepausa litt senere kom nok en indignert Høyre-representant bort til meg. Svært så mange av de jeg hisset på meg denne gangen. Du kan ikke mene at du heller vil ha parkeringsplass enn grønn lunge med lekeapparater. Jeg så lenge på henne. Var det ikke det jeg nettopp hadde stått inne i kommunsetyresalen og forklart?  Jeg svarte rolig at jeg godt kunne støtte dem i ønsket om å utvide Fosseparken, som er en aktivitetspark like ved denne tomta. Men at det da var andre områder nedover i parken eller på parkeringsplassen rett ved Fosseparken som var bedre egnet.
Men, som jeg sa i mitt innlegg; jeg trodde det ville bli vanskelig for fremtidige politikere å bygge på en tomt som hadde vært opparbeidet lekeplass og grønt areal i 10-15 år,
Hun så lenge på meg, og så spurte hun; Tror du det vil bli lettere å bygge på en parkeringsplass? Ta parkeringa fra menn i 50 åra kontra å ta lekeplassen fra barna?   

Jeg sperret opp øynene og sa Ja!! Det ville ikke koste meg en kalori!  Nå var det hun som så tvilende ut og så innstendig på meg. Mener du det? At det er lettere å ta parkeringsplassen fra voksne, ressurssterke menn enn lekeplassen til noen barn? 

Ja, jeg tror virkelig det. Ikke fordi barna som mister lekeområdet sitt nødvendigvis ville være de som laget mest bråk, men fordi det føles ekstremt mye mer feil å bygge et kontorbygg i stål og glass på en leikeplass eller opparbeidet grøntområde enn på en grå og kjedelig parkeringsplass.
Og om ikke barna ville være de som protesterte høyest, vil jeg anta at de har familie og andre som ville protestere for dem.
Jeg er rimelig sikker på at hvis jeg eller en yngre versjon av meg var politiker i 2040 kunne jeg fort vært en av de som kunne sloss for å beholde denne parken, uavhengig om jeg kjente til saken tilbake i 2023/2024.

Så nå spør jeg mine kloke lesere; Hvis dere skulle være de som bestemte ville det være lettere for dere å bygge på en lekeplass enn en parkeringsplass?
Jeg snakker om et parkmessig opparbeidet område med trær, benker, basketbane, bocciabane og lignende aktiviteter.

Kirkens SOS har vi ikke råd til

I dag har det vært møte i kommunestyret. Debatten har stort sett dreiet seg om budsjett men noen saker har vi og hatt til behandling. Det kommer flere i morgen.

En av de sakene vi debatterte i dag, og som jeg virkelig ble trist for at vi ikke fikk flertall for er å gi Kirkens SOS den støtten de hadde søkt om.

Jeg tror nesten alle kjenner til minst en person som har valgt å ta sitt eget liv. Jeg kjenner til flere, og jeg kjenner enda flere som har forsøkt å ta livet sitt. Ikke alle forsøk har kanskje vært like reella selvmordsforsøk, men alle har vært et høyt rop om hjelp.

Kirkens SOS er en lavterskeltjeneste som kan kontaktes anonymt av alle som trenger en samtale her og nå.
Tjenesten besvares av frivillige medarbeidere som er på vakt hele døgnet, hele året.
Tjenesten blir kontaktet hvert annet minutt, og minst tre samtaler i timen handler om selvmordstanker.
Kirkens SOS kontakter AMK en til to ganger daglig for en person som har kontaktet tjenesten.
De ba om 64.000 kroner i støtte til sitt arbeid. 2,- kr for hver innbygger.

Kommunedirektørens anbefaling var at vi skulle avslå søknaden.
I saksfremlegget står det at Kommunestyret i Ringerike vedtok 01.09.2022 at partnerskapsavtaler tas i bruk som kommunens primære redskap for å regulere og målstyre faste driftstilskudd.
Det vil si at vi har bestemt at vi først og fremst skal ha samarbeidsavtaler med de frivillige organisasjonene vi ønsker å samarbeide med. Ikke behandle årlige søknader. Slike avtaler har vi blant annet med Kirkens Bymisjon, Fontenehuset, Blå Kors og Frelsesarmeen, og bare for å nevne det, De er som regel på langt mer enn 64.000,- kr i året.

Det står i vedtaket fra 2022 at partnerskapsavtaler skal være vår primære samarbeidsform. Det står ikke noe i vedtaket om at vi ikke kan ha andre samarbeidsformer med frivillige aktører.
Det er altså ikke noe i vedtaket vi fattet 01.09.2022 som er til hinder for at vi kan bevilge de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om.

Slike lavterskeltilbud som det Kirkens SOS har, hvor man kan få noen å snakke med her og nå når tankene blir for dystre er et viktig hjelpetilbud. Et livsviktig hjelpetilbud
Det er ikke alltid hjelp i å vite at man kan kontakte det kommunale hjelpeapparatet på mandag i kontortida. Det er heller ikke man føler at legevakta er rett sted å ringe. Man er jo ikke syk…..

Jeg vet noe om hvor viktig tilbudet til Kirkens SOS er. Jeg vet at det i noen tilfeller kan bety forskjellen mellom liv og død. Jeg synes det er trist hvis vi på Ringerike skal være gratispassasjerer på dette tilbudet, som det og henvises til på kommunens hjemmesider.
Hvis alle de andre kommunene tenker som kommunedirektørens forslag vil ikke tilbudet kunne opprettholdes.
Jeg skulle virkelig ønske vi tok oss råd til å betale de 64.000 kronene som Kirkens SOS ber om. Da detter et behov jeg mener at ingen av de andre lavterskeltilbudene vi har i kommunen dekker.

Jeg var ikke alene om å tenke slik. Både representanter fra AP, SV, V og KrF tok ordet i saken.
AP fremmet forslag om å bevilge de pengene. De hadde ordet før meg.
Ve ville at vi skulle inngå partnerskapsavtale med  Kirkens SOS, slik at vi fikk samarbeidet i den formen vi primært ønsker. KrF sitt forslag gikk ut på å utrede om vi skulle få til en partnerskapsavtale med Kirkens SOS.

Når det kom til avstemning var det KrF sitt forslag som fikk frihet.
I stedet for at Kirkens SOS fikk de 64.000 som de søkte om, 2,-kr for hver innbygger, så blir det nå en utredning om vi skal inngå en partnerskapsavtale. Når denne utredningen kommer til behandling vites ikke, men det er urealistisk å tro at det blir noen penger på Kirkens SOS før tidligst i 2026.
Det gjør meg utrolig trist.

 

 

Er det verre å krenke enn å slå?

I dag leste jeg denne artikkelen i Aftenposten som fikk i gang kjerringtankene.

Nylig ble en tenåring frifunnet for vold mot en medelev på en videregående skole i Romerike. Retten mener at voldsofferets bruk av «n-ordet» dagen før hendelsen må anses som en provokasjon. 
Ordet ble ikke rettet mot personen som utførte volden, men hans venn.

Ok, jeg kan forstå at ord kan være så provoserende at man får lyst til å slå. Jeg har også en viss forståelse for at mennesker i kampens hete kan bli så provosert at de slenger ut en knyttneve sånn nærmest på refleks. Jeg kan forstå det, men jeg har aldri ment at det er greit.
Man svarer ikke en verbal provokasjon eller krenkelse med knyttneve eller andre former for vold.

Men i dette tilfelle er det ikke snakk om kampens hete. Den muntlige provokasjonen falt på en dag, volden ble utført dagen etter. Man har altså hatt god tid til å kjøle seg ned og ta til fornuft.

Provokasjonen var ikke rettet mot den som utløste volden, men mot kammeraten. Fremdeles provoserende, jeg går helt klart med på det. Men i og med at det var gått et døgn bærer volden for meg mer preg av hevn enn av refleks-reaksjon på en provokasjon.

Og det er det som skurrer i min rettsoppfatning.
Er vold som hevn legalt som svar på en muntlig provokasjon?
Retten sier med denne dommen at det å bruke n-ordet er en verre handling enn å ty til planlagt vold.
Det er jeg rimelig uenig i.

 

 

Det finnes viktigere ting enn blomkål-ris.

Tekopp og tastatur. Denne kjerringa har god tid til  sitte å reflektere over smått og stort. Temaet for refleksjonen settes av det siste innlegget som er publisert på bloggen over meg på bloggtopplista. I dag skal jeg reflektere over kylling med grønnsaker og blomkålris.  

Jeg sukker litt oppgitt. Hvem er vel egentlig interessert i å lese hva denne kjerringa måtte mene om blomkålris? Antakelig ikke de som liker å leke at blomkål er ris, og de som ikke føler behov for å smuldre opp blomkålen til korn bryr seg sikkert ikke stort om temaet de heller.
Det finnes da langt mer interessante og viktige ting å bruke tankevirksomheten sin på.

En mann i 50 åra har blitt dømt til 20 års fengsel for 215 seksuelle overgrep og krenkende adferd mot barn.  Det er i alt 250 barn blant ofrene.   Overgrepene foregikk via den nå nedlagte chatte-tjenesten Omegle. Ifølge dommen er de fornærmede barna i saken mellom 6 og 14 år.

Saken ble oppdaget fordi et foreldrepar oppdaget at deres 12 år gamle datter hadde fått vippset 1.000 kr fra en for dem ukjent mann. Når de begynte å stille spørsmål forklarte jenta at hun og en venninne hadde fått pengene fordi de hadde koblet seg til Omegle for å chatte med nye mennesker fra hele verden. Sånt er jo spennende for 12 år gamle jenter. En av de de to jentene traff på var denne mannen i 50-åra ansatt ved en skole i Nordland. Ved å tilby jentene penger hadde mannen fått dem til å vise de nakne kroppene sine på video.

Politiet ble koblet inn. Deres etterforskning avdekket 215 overgrep og krenkende handlinger mot barn. Han skal ha fått barna til å utføre seksuelle handlinger mot seg selv og andre barn. Dette innebærer 20 tilfeller av grov voldtekt av barn under 10 år, 11 tilfeller av medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 14 tilfeller av forsøk på medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 94 tilfeller av voldtekt av barn under 14 år, 12 tilfeller av medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 7 tilfeller av forsøk på voldtekt av barn under 14 år, 17 tilfeller av forsøk på medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 18 tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år, 2 tilfeller av medvirkning til seksuell omgang med barn under 16 år, 20 tilfeller av seksuelt krenkende adferd mot barn under 16 år, 1 tilfelle av produksjon og oppbevaring av fremstillinger som seksualiserer barn.
Det er folk som driver med langt verre ting på nett enn å skrive blogg.

Han gjorde selvsagt opptak av video-chattene med barna. Totalt er det snakk om 447 egenproduserte videoer med en spilletid på 48 timer og 39 minutter.
Hvis de nektet å gjennomføre det han ba de om truet han med å publisere videoene

. – Du blir en hit på YouTube,
skal mannen ha skrevet til ei 12 år gammel jente etter at hun nektet å gjøre som han sa

Jeg kjenner at saken virkelig gjør meg skikkelig forbanna. Jeg finer knapt ord.

Mannen har tilstått overgrepene. Sikkert smart siden politiet jo sitter på omfattende bevismateriale.
Fordi han har tilstått får han ett års strafferabatt. Fra 21 år til 20.
Aktor la ned påstand om 20 års forvaring med en minstetid på 13 år. Aktor la også ned påstand om inndragning av PC, telefon og en harddisk.
Aktor mener at samfunnet trenger beskyttelse fra tiltalte i lang tid, de tenker at han om 20 år fortsatt kan begå de forbrytelsene som han har begått i perioden før han ble arrestert, De viser til at de sakkyndige har konkludert med at den tiltalte mannen i 50-årene er pedofil. Aktor er bekymret for at han vil kunne fortsette sin virksomhet straks han kommer ut og får tilgang til internett igjen.

Selv nekter denne skolemannen for at han er seksuelt tiltrukket av barn, altså pedofil.

– Jeg vet det er veldig vanskelig å tro på, med tanke med det som har skjedd. Men jeg påstår at jeg ikke er det. Jeg kunne aldri tenkt meg til å gjøre noe sånt. Og jeg har heller aldri gjort det i det vanlige livet, sa mannen da han forklarte seg for retten.

Hva er det denne gamle grisen ikke har forstått? Alle de 215 overgrepene han nå er dømt for skjedde i det virkelige liv. Det var virkelige barn som kledde av seg  på hans oppfordring. Virkelige barn som voldtok søsken eller kamerater fordi han truet eller lokket de til det.
Hvis han ikke foretok disse 215 overgrepene fordi det tilfredsstilte han seksuelt Hvorfor gjorde han det da? Ren sadisme?

Jeg blir virkelig provosert når jeg leser rettens kjennelse. Snakk om alderisme! Altså fordommer mot, en aldersgruppe. For mannen ble ikke idømt sikring slik aktor ba om.
Retten begrunner dette med at tiltaltes alder vil om 20 år være høy. Hans helsesituasjon på det tidspunktet er vanskelig å vite noe om. Det samme gjelder tiltaltes motivasjon for, og evne til, seksuell aktivitet på dette tidspunkt
Det er også et moment i vurderingen at tiltaltes overgrep utelukkende har skjedd på internett. Den fremtidige utviklingen av internett og utvikling av elektroniske hindringer for at voksne skal komme i kontakt med barn på nettet, er i dag vanskelig for retten å forutse.

Mannen vil om 20 år være i 70-åra. Han har lov til å søke om løslatelse når han har sonet 2/3 av straffen. Det vil si om litt over 13 år. Siden jeg ikke vet eksakt alder på mannen, bare at han er i 50 åra, vil jeg tro han er rundt 70 år om 13 år. Er det en høy alder i Norge i dag?
At man ikke kan vite noe om den dømtes helsetilstand 20 år frem i tid vil vel gjelde for alle dømte, uavhengig av alder.
Og det nesten mest provoserende. Retten mener at hans “høye” alder vil gjøre at mannen er mindre motivert eller har evnen til å sitte foran en dataskjerm og se på barn voldta hverandre,

Det er som å si at mennesker i 70 åra ikke har interesse for ting som skjer på skjerm. Nei, for du finner aldri en eldre person foran en TV eller en dataskjerm?  Det er ikke sånn at straks man har passert pensjonistalderen så er man utelukkende interessert i kamferdrops, Norge rundt og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Det virker som om retten har tenkt som overgriperen. Overgrepene har “bare” skjedd på internett. Og siden ingen vet hvordan nettet utvikler seg de neste 20 årene så behøver ikke overgriperen å idømmes sikring. De 215 overgrepene har skjedd. Det er virkelige barn som har blitt lokket og truet til å utføre de. Hvis nettet er så barnesikkert i 2044 som dommerne håper, så kunne man jo løslatt han da.
Nå slipper han sikring fordi retten har en veldig optimistisk tro på teknologiens utvikling.

Beklager til de som hadde gledet seg til å lese om blomkålris. Jeg synes bare det var litt lite interessant å reflektere over det temaet i dag. Noen ganger må blogg ta opp langt alvorligere ting enn mat.

 

 

 

 

17 millioner for å kjøpe tomt til en lekeplass…

Vi politikere vedtar mye rart. Noen ganger er jeg rimelig uenig i det flertallet vedtar. Slik er det å være representant for et mindre opposisjonsparti.

For litt over ett år siden, før forrige komunevalg, bestemte flertallet å kjøpe Kefas bygget. Ordførerens våte drøm er å bygge et nytt rådhus der. Eller et nytt administrasjonsbygg. Når vi i så fall skal ha råd til det vites ikke. Mest sannsynlig ikke før om 15 til 20 år. Vi skal bygge to sykehjem, en brannstasjon og forhåpentligvis et krematorium før den tid. Slikt koster penger. Bare det første av sykehjemmene, det som er under planlegging, har en kostnadsramme på 1,2 milliarder så langt. Alle vet at innen det er ferdig vil det garantert koste 1,5 milliarder, mulig nærmere 2.

I formannskapet her om dagen var det oppe til debatt hva vi skal bruke tomta til mens vi venter på å få råd til å bygge dette nye rådhuset, unnskyld, jeg mener selvsagt administrasjonsbygget. Jeg trodde egentlig vi hadde bestemt det da vi vedtok å kjøpe bygg og tomt. At den skulle brukes til parkeringsplasser og derved skaffe kommunen litt inntekter til vi får råd til å bygge det nye rådhu… administrasjonsbygget. Så enkel er ikke verden. Nå var spørsmålsstillingen parkering eller parkering med en del som kunne romme basket-kurv og litt grønt areal. Flertallet gikk da for et forslag fra Høyre om å få utredet og lage mesteparten av området om til et grønt-areal med basket kurv og andre aktivitetstilbud som hører hjemme på et slikt sted.

Jeg er i og for seg ikke i mot å anlegge en grønn lunge sentralt i byen. Fosseparken, en aktivitetspark for skating og sykkel på andre siden av Kongensgate for denne tomta har vært et stort pluss for byen. Det har skapt et sted ungdommen kan henge, og samtidig holde på med sunne aktiviteter og det blir virkelig brukt. Så ja, på en måte er det en utrolig mer fornuftig måte å bruke tomteområdet på enn bare en kjedelig og grå parkeringsplass. I tillegg ønsker vi mindre biler i sentrum. .

Men. Det er ofte et men. Var ikke hensikten med å kjøpe denne relativt overprisa tomta at vi skulle bygge nytt administrasjonsbygg? Hvis vi opparbeider tomta til et grøntområde med aktiviteter for barn og unge, hvordan kan vi da om 15 til 20 år få bygd noe som helst på tomta?  Jeg kan allerede tenke meg hva befolkningen i 2040 vil mene om idiotiske politikere som vil frata barn og unge en park med basketkurv, grøntområde og andre aktivitetstilbud for å bygge nytt rådhus. Det tok jo helt av i fjor da vi vedtok å fjerne en jordvoll på stadion. Enkelte hevdet til og med at den jordvollen var et kulturminne fordi de hadde lekt på den som barn og luftet hunden der som voksen.

Nå regner jeg ikke med at det blir mitt problem. Det er vel mindre trolig jeg er så aktiv i kommunepolitikere når jeg nærmer meg 75 år. Men likevel, ga vi politikere over 17 millioner for en tomt midt i sentrum (mot Rødt sine to stemmer) som man øyensynlig ikke hadde noen konkret plan for hva vi skulle med. Det er de samme politikerne og de samme partiene som nå vil ha park der de I fjor ville ha et stort kontorbygg.  Jeg nekter å tro at hvis vi opparbeider et område med grøntarealer slik det står i Høyre sitt forslag at dette området da vil bli sanert og gjort om til administrasjonsbygg om 15-20 år.

Selgeren av det gamle bygget med alle sine feil og mangler lo sikkert hele veien til banken etter at salget gikk i orden. Til og med Høyre har innsett at det der nye rådhuset kanskje ikke var verdens beste ide, og nå prøver de å finne på noe de kan realisere på tomta som innbyggerne vil ha og som ikke koster alt for mye.

Lokalavisas relativt nye redaktør kastet seg inn i debatten i går. Han foreslår rundkjøring på tomta.
Om to uker skal saken opp til behandling i kommunestyret. Da får vi se om det blir parkeringsplass, park, rådhus eller rundkjøring.

 

Helgeutfordring varme.

Helgeutfordringen fra Ut i friluft denne helgen er varme.

Husk nå på at det er mange slags varme….. bål, hjertevarme……tenk kreativt!

skriver Ut i friluft i innlegget sitt.
Så da bruker jeg kreativiteten min da, og skriver om varme hender. Du vet mennesker som arbeider innen helse- og omsorgssektoren. Mennesker med varme hender, bankende hjerter og kloke hoder.

Her på Ringerike foregår det nå en kamp for å få beholde flere linjer på de videregående skolene. Blant de en linje som utdanner personer innen helse- og omsorg. Et fireårig løp hvor elevene får både fagbrev som helsefagarbeidere og studiekompetanse. Linja er populær og har langt flere søkere enn det er plass til. Likevel har fylkesrådmann eller hva den tittelen nå kalles foreslått å legge ned linja.

For meg blir det litt rart når ungdommen står på torget og demonstrerer for at fylkespolitikerne, som gjerne er på min alder om ikke eldre, ikke skal legge ned studietilbudet.
Hvem er det egentlig som trenger disse studieplassene mest? Ungdommene eller de aldrende politikerne?

Ungdom som ikke kommer inn på det linjevalget på videregående de har mest lyst til, enten det nå er fordi linja blir lagt ned eller fordi de ikke har gode nok karakterer, finner seg en annen linje. Mulig blir det en hel annen yrkesvei enn de først hadde tenkt seg. For en ungdom på16 er det et hav av muligheter, og ofte relativt tilfeldig hvor en til slutt havner. Kanskje blir de lærere, snekkere eller heltidspolitikere i stedet for helsearbeidere.

De aldrende politikerne derimot har ikke de samme valgmulighetene som ungdommen. Alderen vil innhente den ene etter den andre av de. De har ikke fremtiden foran seg, slik de demonstrerende ungdommene har. Om ikke alt for lenge, kanskje raskere enn de tror, vil de få mer og mer behov for hjelp fra helsevesenet. Da er det de som merker på kroppen at vi har mangel på helsearbeidere her i landet.
At fordi de prioriterte en litt større sum på bunnlinja, et litt større overskudd. og dermed prioriterte vekk de motiverte ungdommene som ønsket å jobbe innen helsevesenet. Ja så er det ikke noen varme hender tilgjengelig til å ta vare på de når de trenger de.
De hendene snekrer hus, underviser barn og unge eller studerer samfunnsvitenskap for å gjøre en karriere i politikken eller byråkratiet i stedet.

 

Var ikke store revolusjonen

I lokalavisa  dag kunne jeg lese at Runar-Ordfører skulle revolusjonere biltrafikken gjennom sentrum av Hønefoss. Overskriften vekket selvfølgelig interessen til denne kjerringa. At vi i Rødt snakker om revolusjon fra tid til annen er ikke noe nytt, selv om vi har strøket væpna revolusjon fra partiprogrammet. Men at Runar-Ordfører skulle gå med tanker om revolusjon var relativt nytt for meg. Ja. selv om det kun var snakk om å revolusjonere trafikken i Kongensgate, så er det liksom ikke revolusjon man forventer fra en Høyre-ordfører. Jo, kanskje han x-Høyre-ordføreren i Lom har vurdert revolusjon oppe i Innlandet de siste ukene, men her på Ringerike er nok ikke revolusjon en del av partiprogrammet.

Med skjelvende fingre klikket jeg meg inn på artikkelen. Hva er det Runar-Ordfører har funnet på nå? I det siste har det vært et par tilfeller hvor Runar-Ordfører har tenkt ut “smarte” ideer, som kommunen så må finansiere etter at han har fått med seg flertallet i kommunestyret på ideene sine.
Kjøp av Kefas-bygget til overpris og, utredning om å starte kjernekraftverk  er gode eksempler.  Leste jeg ikke også noe om at kommunen skal finansiere ei linje på videregående skole som Buskerud Fylkeskommune vil legge ned?

Nå vet jeg ikke om det er Runar-Ordfører eller avisen som har brukt ordet revolusjon. For ideen er ikke så revolusjonerende. Ikke er den direkte ny heller. Den har blitt lansert av ekspertisen i kommentarfeltet mange ganger, og er vel da forklart som noe som er så enkelt å forstå at det bare er vi tykkskallede politikere inne på rådhuset som ikke skjønner såpass.

Ideen er å få alle lyskryssene i sentrum til å blinke gult, og ikke skifte mellom rødt, gult og grønt. Da vil trafikken flyte bedre.  Så nå vil Runar-Ordfører at kommunen sender en søknad til fylket som har ansvaret for trafikken gjennom byen om å få et prøveprosjekt med gult blinkende lys i deler av døgnet.
Saken skal opp til behandling i Formannskapet på onsdag.

Har for så vidt ikke noe i mot et prøveprosjekt med gult blinkende lys. Ikke var jeg politiker på 1980-tallet da alle disse lyskryssene dukket opp eller så veldig opptatt av de lysa da. Jeg mener de dukka opp mens jeg studerte, i det minste etter at jeg tok førerkortet. Men jeg trodde de var anlagt for at trafikken i sentrum skulle flyte bedre. Hva er ellers hensikten med ett lyskryss for hver 50. meter gjennom halve byen?

Antirasistisk hvitløkssuppe,

Kom over en artikkel i dag. Den sto på trykk i Gnist nr. 03/2024, og er skrevet av Jokke Fjelstad.  Artikkelen het Antirasistisk hvitløkssuppe, og jeg fant den ganske tankevekkende.

Jokke skriver at han vokste opp på Holmlia på 90-tallet. Jeg bodde på hybel på Holmlia fra 1987 til 1988. Jeg kjenner området, og trivdes bra der. Grunnen til at jeg flyttet fra Holmlia til Majorstua, og betalte dobbelt så mye i månedlig leie, hadde ikke noe med Holmlia som sted å gjøre. Men jeg søkte “friheten”. Medregnet i hybel-leia på Holmlia var en kveld i uka hvor jeg måtte være barnevakt for sønnen til hun jeg leide av. Det å være bundet en hel kveld i uka, hver mandag, fant jeg som en innskrenking av min frihet. Jeg hadde jo nettopp fått meg kjærest og ønsket å tilbringe mest mulig tid med han.
Ovenfor foreldrene mine som betalte husleia var argumentet at jeg kom betraktelig nærmere radiografhøgskolen på Ullevål sykehus ved å flytte fra Holmlia til Majorstua.

Så jeg byttet ut friheten jeg hadde i en fin hybel hos en ung, enslig mor på Holmlia med et trangt og mørkt rom hos en eldre dame på Majorstua som ville ha beskjed hvis jeg kom sent hjem, dvs. etter klokka 20.00, og ikke nølte med å ringe min mor hvis hun syntes jeg var for mange netter på rad hos kjæresten.
Jeg holdt ut i underkant av to måneder før jeg flyttet videre.

Men dette skulle ikke handle om min noe nomadelignende hybeltilværelse i Oslo, men om hvitløk, antirasisme, suppe – og Holmlia. Ja, og om artikkelen til Jokke.

Han skriver at han ikke var særlig gammel før han forsto at Holmlia liksom ikke passet inn i Norge. At det var noe galt med bydelen han kom fra. Holmlia lukta visst rart. skriver Jokke.
Jeg tenker tilbake til min tid på Holmlia. På hvordan det luktet på matebussen fra Åsbråten og ned til togstasjon ved Holmlia senter. På matluktene som smøg seg ut av leilighetene i rekkehusområdet når jeg kom hjem etter endt studiedag. Jeg er enig med Jokke. Det lukta annerledes på Holmlia enn det gjorde i bygda innerst i Steinsfjorden hvor jeg er født og oppvokst. For meg var det lukta av den store verden.  

Jokke forteller at toget mellom Holmlia og Oslo, altså lokaltogene til Ski på den tiden jeg bodde der,  av enkelte ble kalt Hvitløkstoget. 

Den 3. oktober 1993 kolliderte “hvitløkstoget”: Et skiftetog hadde feil med bremsene og braste inn i lokaltoget fra Ski (og Holmlia) på Nordstrand stasjon. Fem mennesker ble drept, og 14 ble skadet. Jokke som da var 11 år husker at folk var lei seg, syntes det var en grusom ulykke og at de som kjente noen som gikk bort var triste.

Jeg leser om ulykken. Ser at det var et foreldrepar fra Holmlia som hadde fire barn som var blant de drepte. Den yngste sønnen var bare 9 år da foreldrene ble revet fra dem. Det er jo lett å tenke seg at Jokke kan ha kjent noen i søskenflokken. Kanskje gått på skole og til og med i klasse med dem. Jeg forstår at sånt gjør inntrykk på en gutt på 11.

Videre skriver Jokke at han og husker at midt oppe i all sorgen fikk han følelsen av at det var noen som syntes det var bra at “hvitløkstoget” krasjet. At det var bra at mennesker ble drept.

Etter som Jokke vokste til skjønte han at det var ikke fordi folk lukta hvitløk eller bodde på Holmlia at enkelte så på enkelte andre mennesker som mindre verdt. Mennesker det var bra at ble skadet eller døde. Han forsto at det enkelte mente var feil med menneskene fra Holmlia som luktet annerledes, var hudfargen deres. At noen mener at enkelte hudfarger er feil.

Så for Jokke er skepsis mot hvitløk et kodeord for at man egentlig er rasist. Hans oppfordring blir derfor:

Knus rasismen. – spis hvitløk!

– og deler en oppskrift på Hvitløksuppe.

Å spise hvitløk er et enkelt virkemiddel. Om det virkelig knuser rasismen som brer om seg i samfunnet er jeg usikker på, men det er helt klart verdt et forsøk. I tillegg er jo hvitløk godt.

Vampyrer skal jo misslike hvitløk har jeg hørt. Så hvem vet, kanskje holder det og rasister på avstand.

 

Måtte vise litt støtte i går.

I går ettermiddag måtte jeg ta en tur på torget. Det var stor markering for å fortelle fylkespolitikerne at det er helt ko-ko å legge ned fire praktisk-estetiske linjer på de to videregående skolene på Ringerike.

Den samme kampen som man har hørt om fra mange andre fylker. Her i Buskerud er det ikke snakk om å legge ned noen skoler, sånn som blant annet i Innlandet og på Vestland. I det første forslaget var det forslag om å legge ned Numedal Videregående, men det har politikerne gått vekk fra. De så vel hvor mye bråk det skapte i de andre fylkene.

Buskerud har ikke god råd. Det koster å slå oss sammen med Østfold og Akershus til Viken, og så splitte oss opp til å bli Buskerud igjen, gare med noen færre kommuner. De har forsvunnet til Akershus på veien.
Høyre har overtatt ledelsen av Buskerud Fylkeskommune og Fylkesordfører og Drammens-patriot Tore Oppdal Hansen og resten av høyresida bruker denne oppsplittelsen av deres fylkessammenslåing som dårlig unnskyldning for at fylket nå har dårlig råd. Bildet er i virkeligheten litt mer komplisert, men jeg skal ikke trette leserne mine med detaljerte forklaringer om fylkeskommunen og dens økonomi.

Forresten litt usikker på hvordan Høyre egentlig stiller seg til de planlagte kuttene i Ringeriksskolene. En av appellantene i går sitter i fylkestinget for Høyre. Hun var relativt klar på at disse linjene må bevares. Det samme var han fra INP som sitter både i kommunestyret, fylkestinget og har siktet seg inn mot en stortingsplass neste høst. Jada, stol på han! Han fikser skoleplassene.
Læreren på videregående som i går var stolt far og sto og filmet ungdommen sin som holdt en av appellene. En ungdom som sto der og forklarte hvor viktig nettopp en av de nedleggingstruede linjene var for vedkommende. Hvem stemmer han som i fylkestinget i desember? Som far, som arbeidstaker som slåss for kollegaene sine eller som Høyrerepresentant som må innordne seg partipisken?
Fylkesordfører og partifelle Oppdal Hansen er vant til å få det som han vil, og gir sjelden ved dørene.
Jeg vet det. Jeg har vært utsatt for hans påvirkningsmakt da jeg mente at det nye sykehuset som skulle bygges “Drammens-nært” kunne bygges i en av nabokommunen Nedre Eiker. (Som siden den gang, og flere år før det nye sykehuset åpner sine dører, ble en del av nettopp Drammen.)

Det der med at jeg sier at det er helt ko-ko å legge ned linjene MUA, KDA, Dronefag og det fireårige løpet for Helsefagarbeidere som både gir fagbrev og studiekompetanse kommer av at da Kronprins Haakon var på besøk på Ringerike Videregående sist skoleår uttalte han at musikken fra nettopp elevene på musikklinja MUA var helt Ko-ko-bra.
Det politikerne er i ferd med å vedta derimot er bare ko-ko. Helt ko-ko.

Jeg er glad for at fylkespolitikerne fredet Numedal Videregående. Jeg forstår at politikere må prioritere, at rammene er for trange både for fylkeskommuner og kommuner. Sitter selv bøyd over budsjettet til Ringerike kommune i disse dager og skal prøve å finne penger til det jeg mener er viktigst, og spare inn der det smerter minst.

Men slik jeg har forstått så vell fylkesordføreren som egne partifeller i fylket, så ønsker Høyre og posisjonen å sette av penger på disposisjonsfondet i stedet for å bruke de pengene på å opprettholde skoletilbudet. Det synes jeg er hårreisende og ko-ko.

Regjeringen bevilget mer penger til kommuner og fylkeskommuner i forrige uke. Buskerud fikk 35 ekstra millioner. Det er etter hva jeg hørte i går at de 35 millionene i likhet med resten av overskuddet skal gå rett inn på disposisjonsfondet.
Tar de et slikt valg så er det ikke mangel på penger men mangel på vilje som gjør at disse linjene blir lagt ned. Det er utrolig trist – og helt ko-ko.

De linjene de vurderer å legge ned er praktiske og kreative linjer. De skal konverteres til rene studiespesialiseringslinjer. De er visst noen tusenlapper per. elev billigere i året å drifte.
Samtidig sier man at man har som mål å få flere ungdom gjennom videregående utdanning.
En umotivert og skolelei 16 åring blir ikke alltid inspirert av allmennfaglig studieretning, som det het da jeg var ung.
Ikke er det alltid motiverende for en elev som sliter å måtte flytte på hybel mange mil unna når du er 16 år heller. Ikke er det alle som er modne nok til hybellivet i den alderen heller.
Helt ko-ko.

Det jeg absolutt ikke skjønner er at den fireårige utdanningen til helsefagarbeider står på den lista.
De elevene som går der får både fagbrev og studiekompetanse. Ei linje det har vært stor søking til, og rift om å komme inn på. Samtidig så er helsefagarbeidere og andre helsearbeidere noe som samfunnet virkelig etterspør og trenger. Disse elevene har praksisen sin ute i kommunen i studiet. Læretida om du vil. De bidrar med kompetanse og varme hender i en sektor som virkelig trenger de varme hendene de an få. Denne linja vil altså fylkeskommunen legge ned – selv om det vil skape utfordringer for kommunene i denne regionen.
nok en gang; Helt ko-ko.

Noe som virkelig provoserer meg er at Ringeriksregionen nok en gang blir salderingspost for de som sitter i Drammen og bestemmer. For det er ikke slik at kuttene i skolesektoren er jevnt fordelt i de forskjellige regionene. Nei den desidert største andelen av kuttene skal tas ved de to videregående skolene her på Ringerike. Og det enda det er en region med økende antall søkere. Hadde det ikke vært fornuftig å se på den demografiske utviklingen og kuttet der elevtallene går ned eller der man har problemer med å fylle plassene. Ikke kutte linjene som har ventelister hvert eneste år?
Helt ko-ko!

Antakelig er det for smertefullt for fylkesordføreren og andre politikere fra Drammen og kutte i tilbud som berører deres eget nabolag og deres egne unge.
Det er så mye enklere å kutte oppe på Ringerike. De er jo vant til å være salderingspost i fylkeskommunen.

Det var et fullsatt torg som var rimelig tydelige i sin beskjed i går Du tuller ikke med Ringerike! 
Engasjementet var stort, og listen over de som ønsket å holde appell var lang. I en og en halv time sto vi på torget en råkald november-ettermiddag og hørte appell etter appell.
Det var elever og lærere, tillitsvalgt for lærerorganisasjoner, elevrådsrepresentanter, engasjerte foreldre, representanter for næringslivet og til slutt politikere. Både de som sitter på fylkestinget, og de som er mer lokale. Enten fra vår kommune eller fra nabokommunene.

Det er godt å se engasjementet. Se at folk bryr seg og møter opp. En del kommer nok til å reise til Drammen når saken skal opp til behandling. Godt mulig jeg gjør det selv. Det gjør litt mer inntrykk at folk følger møtet fysisk og ikke bare på web-TV. Da skal jeg sitte der og følge med på hva de sier og hvordan de stemmer. Både Rødt sin representant (som er fra Drammen) og de som sto på torget og lovte å bidra til å redde linjene her på Ringerike.