Møtte statsråden med 12 hvitløkfedd innabords

Klokka 08.02 i dag fikk jeg en SMS.

Hei,

Har du mulighet til å møte i eldrerådet i dag kl 0900?

(Sender deg papirer på mail)

Jeg er vararepresentant til eldrerådet, og det hadde jeg jo mulighet for. Jeg hadde ingen spesielle planer for dagen. Men klokka 9! Da måtte jeg hoppe i dusjen, kle meg ordentlig og komme meg av gårde. Sakspapirer og slikt fikk jeg ikke tid til å studere.

Jeg tok en grundig tannpuss. Gamle Gubben Grå og jeg hadde kost oss med Hvitløkspasta i går. En rett hvor Gamle Gubben Grå hadde brukt ikke mindre enn 12 fedd hvitløk! Vi hadde jo ikke noen planer om å omgås andre enn hverandre i dag, så da tenkte vi det gikk greit.

Det ble litt stress, men jeg var på plass på Frivillighetens hus i god tid før møter startet.
Etter en snau  time av møtet skulle vi bevege oss fra Frivillighetens hus og ned til Gledeshuset fant jeg ut når jeg vel fremme på møterommet studerte møteprogrammet litt nærmere. Der skulle det være Kick-off for Egenberedskapsuka 2024.
Gledeshuset er ei privateid kultur-scene med restaurant og nattklubb som gjerne brukes til større arrangement. Jeg synes det var litt rart at vi skulle dit på en mandag formiddag bare for å sparke i gang egenberedskapsuka i eldrerådet, men jeg tusla nå ned sammen med de andre og regnet med at det ikke bare var eldrerådet som var innbudt.

Den antakelsen fikk jeg rett i. På trappa foran Gledeshuset sto Ordføreren oppstilt med ordførerkjede og det hele sammen med Varaordføreren, Kommunedirektøren og annet fint folk.
Vel vi i eldrerådet tuslet inn, opp i den store salen og fant oss plasser samlet et sted sånn midt oppe i salen.
Det var mange folk samlet i salen. Både folk fra sivilforsvaret, fra kommuneledelsen, noen få politikere og andre jeg ikke helt visste hvem var eller hvorfor de var der. Eller vi var jo der for å sparke i gang Egenberedskapsuka. Såpass hadde jeg forstått.

Det jeg ikke var helt klar over da jeg dro av gårde på møte i eldrerådet på kort varsel i dag morges var at jeg plutselig skulle være med på det nasjonale kick-offet for Egenberedskapsuka arrangert av Direktoratet for sikkerhet og beredskap.
Tematikken var de nye egenberedskapsrådene og hvordan vi som innbyggere er en del av totalberedskapen til Norge.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og direktøren i Direktoratet for sikkerhet og beredskap deltok.
Emilie Enger Mehl er hun dere ser taler på det øverste bildet.

Hadde jeg visst at jeg skulle delta på et slikt arrangement hadde jeg muligens  ikke putta i meg en haug med hvitløk i går, og kanskje valgt klær med litt mer omhu. (Enda jeg for så vidt var ok kledd i kjole, fløyels-tights og svart blazer).

Det var en interessant time med dette kick-offet. Jeg fikk mye å tenke på og har nok ikke alt som står i brosjyren som i disse dager distribueres til alle husstander.
Jeg blir også litt skremt jeg. Når Direktoratet ser det nødvendig med en så stor kampanje, samt at de i de gamle rådene for egenberedskap sa at man skulle man ha mat, vann og andre nødvendigheter for å klare seg i tre dager. I de oppdaterte rådene er perioden hevet til en uke.

Etter en time på Gledeshuset ruslet vi i flokk og følge opp igjen på Frivillighetens hus. Her hadde mange av de frivillige organisasjonene som holder til i huset stands, og Justis- og beredskapsministeren fikk en omvisning på huset.
Jeg fant tilbake til møterommet vårt, og brukte tiden til vi skulle fortsette møtet vårt til å skumme gjennom det meste av sakslista til dette møtet i eldrerådet, og håpet det ikke lå flere overraskelser på lur.

 

 

 

Øvre aldersgrense for statsledere?

Da har lørdagskvelden senket seg i Drømmehuset. Vi har vært en tur i byen, og det ble både ny lysestake nye vintersko og kaffe-latte på denne kjerringa. Bildet over er riktignok et arkivbilde. Synes liksom ikke jeg behøver å fotografere kaffekoppen min hver lørdag.

Gamle Gubben Grå lager middag. Hva han har tenkt å servere er jeg usikker på. Han har fått velge selv. Kjenner jeg han rett er det noe som ikke krever alt for mye tid på kjøkkenet.
Det lukter ikke noe spesielt….
Kanskje jeg må ta en tur på kjøkkenet og inspisere? Eller kanskje ikke. Da blir jeg ratt satt i oppvasken.

I innlegget Utrygg verden er jeg bekymret for at Putin vil gå til krig mot NATO, og lanserer ideen om en øvre aldersgrense, altså en slags pensjonsalder for de som skal ha den politiske ledelsen i et land eller rike. Ikke konger og slikt. De kan få være konger så lenge de vil for meg. Men presidenter og andre statsledere. Jeg tror ikke det er sunt for verden at den ledes av menn (for det er stort sett menn) som har en fot i grava.

Ta krigen i Midt-Østen som et eksempel, eller Israels herjinger om du vil.
Selvsagt har et land lov til å ta igjen når det blir angrepet. Men hvor hardt og hvor lenge? Har ikke Israel fått sin hevn når det gjelder Gaza nå? Og hva med Libanon og i natt Iran? Hvor lenge skal de “ta igjen”? Til det ikke finnes en eneste palestiner, libaneser eller iraner igjen?
Er det å “ta igjen”, eller er det etnisk rensing?

Putin er 72 år. Netanyahu 75, Donald Trump 78 og Xi Jinping 71 år.  De fleste av de har nådd en alder hvor selv Tonje Brenna synes det er greit at folk trer ut av arbeidslivet.  Hvorfor synes vi det er både rett og rimelig at de skal ha jobben med å styre verden? En jobb som må sies å ha både mye ansvar og til dels medføre en del stress. Er vi sikre på at menn i så høy alder har det som skal til for å stå i en så krevende stilling?
Jeg mener ikke å drive aldersdiskriminering, men det er en del ting jeg ikke ville like at en 78 åring utførte.
Hvordan ville du føle det foran en hjerneoperasjon for eksempel hvis du fikk greie på at hjernekirurgen var rundt 80 år?
Eller hva med om de som kom for å slukke brannen i huset ditt var en gjeng kjekke brannmenn mellom 71 og 78 år?
Men å lede verden, det går greit?

Det har lenge vært klart at hjernen endrer form og volum som følge av aldringsprosessen. Obduksjonsmaterialer viser at hjernens vekt reduseres og hulrommene blir større i eldre år.  Dette ses på som en del av den naturlige aldringsprosessen, og vi har ikke grunnlag for å si at våre statsledere er hevet over slike naturlige prosesser.

Ville verden få greie på det hvis noen av de fire karene jeg nevnte over her ville utvikle demens eller Alzheimer? Neppe. Jeg har jo skrevet før om en amerikansk president som så vidt klarte å skrive navnet sitt.
Jeg ville ikke like å være den som gikk til Trump eller Putin og sa Unnskyld meg Herr president, jeg har funnet ut at De har utviklet demens og bør nok trekke Dem tilbake fra stillingen Deres. Jeg hadde garantert vært arbeidsledig livlege i løpet av en time eller to, og vært heldig om jeg ikke havnet i fengsel eller Sibir for “majestetsfornærmelse”:
Folk bukker og skraper og dekker over etter beste evne.

Ærlig talt hadde det ikke vært smart å overlate styringa av verden til noen som har tenkt å være her litt mer enn ti til femten år til? Noen som kunne ha litt lengre horisont på fremtiden enn forhjula på sin egen rullator?
Når du sitter på kanten av grava og singler med beina er det kanskje ikke så nøye om du smeller av en atombombe eller utrydder folkene i samtlige naboland. Du skal jo dø snart likevel, og da vil du garantert bli husket som en handlingens mann.

Jeg tror faktisk verden ville se helt annerledes ut hvis samtlige statsledere var unge mødre.

Utrygg verden

Det var grått og rått på dagens første luftetur med hundene. For første gang i høst følte jeg på at jeg burde hatt hansker.

Været passet i grunn til stemningen i kjerringa. Jeg leste denne artikkelen i Aftenposten rett før jeg dro ut på tur. Artikkelen gjorde meg redd.

Bruno Kahl er Tysklands spionsjef. Han tror russiske styrker blir i stand til å angripe et Nato-land eller flere før 2030. Og han er ikke bare redd for at de er i stand til å angripe Nato-land. Han tror Putin vil gjøre det og.

Min første tanke er å ønske Putin død. Hvor gammel er han egentlig? Hvor gammel er han i 2030? Han er født i 1952. Han er 72 år nå, og vil være 78 år i 2030. Så det er absolutt ikke utenkelig at han fremdeles sitter med makten I Russland. Det er ikke pent å ønske andre mennesker død, men jeg gjør et unntak for Putin. I det minste kunne vel verden innføre en øvre aldersgrense for statsledere. Det føles ikke fornuftig at det er de med ett bein i grava som skal lede verden.

Krig I Europa. Krig med Nato. Jeg ønsker ikke krig.  Jeg ønsker ikke død og ødeleggelser. Jeg ønsker ikke at sønnene mine, nevøene mine eller guttene jeg er grandtante til skal ut å krige. Det tror jeg ikke de ønsker heller.

I artikkelen står det at President Putins mål er å «presse USA ut av Europa» og gjenopprette NATO-grensene fra 1990-tallet.

Før storinvasjonen i februar 2022 fremsatte Russland en serie krav overfor USA og Nato. Noen av de kravene var:

  • Ukraina må aldri bli med i Nato, og Vesten må holde seg unna.
  • All Nato-utvidelse østover stanses, inkludert Sverige og Finland.
  • Nato må fjerne våpen og soldater fra Øst-Europa.
  • All militær aktivitet i Ukraina, Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia må stanses.

Er det nærliggende å tro at det er Nato-landene Sverige og Finnland Putin vil kaste seg over når han er ferdig med Ukraina? Nabolandene våre…

Nato risikerer å betale en høy pris for å stanse et russisk angrep, mener Gordon B. Davis ved den USA-baserte tenketanken CEPA. Pr. i dag kan ikke Nato beseire Russland «uten å pådra seg betydelige kostnader i form av tap, ødeleggelser og midlertidig tap av territoriell suverenitet». Det sier Davis til avisen Kyiv Independent.

Han spør seg også om vestlige samfunn har det samhold og den vilje som trengs for å gjøre store ofre i en kostbar og langvarig krig.

Jeg kan helt klart si at jeg ikke føler meg klar for en langvarig og kostbar krig med mange ofre. Jeg mener samfunnet har langt viktigere ting å bruke ressurser og folk til enn våpen og kanonføde. Det finnes ikke noe mer meningsløst enn krig.

Samtidig mener jeg jo at en ikke skal la en depot som Putin bare kjøre på. Selvsagt må en gjøre motstand. Sloss det en kan for frihet. Det føles bare så…..unødvendig. Hvorfor kan ikke folk bare leve i fred og fordragelighet?

 

 

Litt betenkt….

I går skrev jeg om ertesuppe.. i dag er det en helt annen slags “suppe” jeg skal røre rundt i.  Jeg har laget meg en stor kopp med te før jeg setter meg ned ved tastaturet. Her må jeg være skjerpet.

Det blogginnlegget jeg skal reflektere over i dag er det siste innlegget til Ole har tatt ordet.
Ole har tatt ordet er en blogger jeg ser på som litt av en konspirasjonsteoretiker. Det er ikke lite vrøvl den fyren har lirt av seg. I dette innlegget kommer han med en anbefaling av en bok som nylig har kommet ut. Selve teksten har han lånt fra andre. Jeg finner ordrett den samme teksten flere steder når jeg prøver å søke opp mer informasjon om boka. På siden Nytt Norge står det at teksten er hentet fra bokomtalen i Audible. Så da regner jeg det gjelder for Ole sin tekst og, selv om han muligens har funnet de inne hos Nytt Norge han og.
Hvem som står bak Nytt Norge klarer jeg ikke å finne ut. De har ingen opplysninger om det verken på hjemmesiden sin eller på fb-siden.

Tilbake til boka. The Pfizer Papers er skrevet av Naomi Wolf. Einar Eldøy som har skrevet bokomtalen inne på Nytt Norge skriver at

Den amerikanske forfatteren og journalisten Naomi Klein har skrevet bok “The Pfizer Papers” som med bakgrunn i vaksinefirmaets egne dokumenter forteller den virkelige historien om Pfizers mRNA Covid vaksine. 

Jeg tror de som kjenner meg skjønner hvorfor jeg er litt betenkt. Skal jeg anmelde en bok om Covid vaksine anbefalt av en person jeg ser på som hysterisk vaksinemotstander og konspirasjonsteoretiker,
eller skal jeg bare latterliggjøre både innlegget og boka?

Det første jeg undrer meg litt over er hvorfor Einar Eldøy inne på Nytt Norge kaller forfatteren for Naomi Klein når det på omslaget av boka og i omtalen står at forfatteren heter Naomi Wolf?
Både Naomi Klein og Naomi Wolf er forfattere av sakprosa og på mange måter aktivister. Men de er ikke en og samme person. Jeg tipper det bare har gått litt krøll i hodet til Eldøy, og at an ikke klarer å skille helt mellom to kvinner som skriver bøker og artikler han liker. Begge skriver på engelsk, ikke sant?
Så vi glemmer Naomi Klein denne gangen. Hun er mest opptatt av antiglobalisering og kritikk av multinasjonale konsern.

Så var det Naomi Wolf da. Hun som står som forfatter av boka The Pfizer Papers. Naomi Wolf er født i 1962 i San Francisco og er en amerikansk sakprosaforfatter. På 1990-tallet ga hun ut flere bøker som ble svært sentrale i deler av den nyere feministiske bevegelsen; særlig boken The Beauty Myth ble både kritikerrost og omfavnet av en stor leserskare. Hun har senere blitt kjent som en konspirasjonsteoretiker med svært mange følgere.
Sommeren 2021 ble hun utestengt fra Twitter på grunn av flere innlegg der hun hevdet at vaksiner mot Covid-19 var skadelige, og sammenlignet immunologen Anthony Fauci – som da var president Joe Bidens fremste rådgiver i saker som gjaldt koronapandemien – med djevelen selv.

Frisk dame med friske uttalelser. Anthony Fauci er en anerkjent immunolog, lege og forsker som har vært rådgiver for alle amerikanske presidenter og deres administrasjoner siden Ronald Reagan for områdene biohazards,  Da pandemien startet i 2020 var han 80 år. Mulig presidenten med hell kunne ha funnet en rådgiver som ikke hadde passert pensjonsalderen med over et tiår.

Det er lett å avskrive kjerringer med friske uttalelser som litt useriøse. Når dama i tillegg har fått stempelet konspirasjonsteoretiker…..  ja da er det lett å avskrive hele dama og derved boka hennes.
Så enkelt synes jeg ikke det er denne gangen.

Naomi Wolfs første bok The Beauty Myth (1991) ble en internasjonal bestselger. I denne boken kritiserer hun mote- og skjønnhetsindustrien for å utnytte kvinner. Wolf hevdet at kvinner må ha «rett til å velge selv hva vi vil gjøre med våre fjes og kropper uten å bli straffet av en ideologi som gjør kvinners utseende til gjenstand for holdninger og økonomisk press.
Boken ble rost av både kjente feminister og media.
I The End of America tar Wolf som kom i 2007 tar hun et historisk blikk på fascismen, og beskriver hvordan fascistiske grupper eller styresmakter gjennom ti steg kan av-demokratisere en nasjonalstat.
Også en interessant tema og en interessant bok.
Så jeg mener det er verdt å se litt mer på boka The Pfizer Papers, og ikke kun avfeie den som vrøvl kokt sammen av konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere.

Jeg har ikke lest boken. Den kom ut for en ukes tid siden. Den er på engelsk. Det er sjelden jeg kaster meg over slike tunge temaer på engelsk. De pleier å være vanskelig nok å forstå fult ut når de er skrevet på norsk. Så min anmeldelse av boka baserer seg på de omtalene jeg finner på nett. De fleste av de er nesten identiske kopier av den som står i innlegget til Ole har tatt ordet og siden Nytt Norge.

Boken skal inneholde “uavhengige” forskeres gjennomgang av Pfizers egne kliniske forskningsdokument utgitt etter en rettskjennelse i en rettssak.
Man hevder at boka viser med all tydelighet at Pfizers kliniske utprøving av mRNA COVID-19-vaksinen var svært mangelfull, og at legemiddelfirmaet allerede i november 2020 visste at vaksinen verken var trygg eller effektiv. Videre skal boka vise at den amerikanske Food and Drug Administration visste om manglene ved Pfizers kliniske studie samt skadene forårsaket av selskapets mRNA COVID-vaksineprodukt.
Videre hevdes det at Pfizer Papers gir et grundig innblikk i hvordan Big Pharma, amerikanske myndigheter og helseinstitusjoner gjør det som er best for deres aksjonærer snarere enn for helse og velvære.

Etter et besøk hos fastlegen i 2019 fikk jeg resept på tabletter og bokanbefaling-  Jeg begynte å forstå hvor kald og kynisk legemiddelbransjen er. Bokanmeldelsen på boka jeg fikk anbefalt, og som jeg leste med stigende engasjement, kan dere lese her Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

Denne gangen latterliggjør jeg ikke Ole har tatt ordet og innlegget hans. Jeg tror mange både vaksinemotstandere og oss som ikke er det har godt av å lese denne boken. Kanskje gjør jeg det selv, hvis den kommer på norsk. For tiden er jeg opptatt av å lese Kari Breirem sin bok om varsling……

Hva skal jeg bruke kvelden på?

Jeg har akkurat kommet inn etter å ha gått kveldstur med hundene. Kvelden er fortsatt ung, og jeg lurer på hva jeg skal bruke den på.

Skal jeg åpne kommunestyrepapirene å finne ut hvilke saker vi skal debattere neste torsdag? Det må jo gjøres en av de nærmeste dagene. Jeg er ikke blant de som møter uforberedt i kommunestyret og bare stemmer slik flokken eller partipisken pålegger. Eller skal jeg droppe det i kveld. Jeg kjenner ar engasjementet og blodtrykket fremdeles er høyt etter at jeg leste Kommunedirektørens budsjettforslag som Formannskapet la ut på høring her om dagen.

Vi er kanskje ikke blant de kommunene som sliter aller mest, selv om budsjettet absolutt ikke er lystig lesing. Vi slipper i det minste å debattere nedleggelser av skoler  sa jeg til Gamle Gubben Grå. Det er jo flere kommuner, også i vår nærhet hvor det er problemstillingen. Hvilken skole skulle dere i så fall lagt ned? var Gamle Gubbens tørre svar. Dere har jo lagt ned de aller fleste allerede.   
Det har Gubben rett i! Og for å ha det på det rene, det er ikke fordi vår kommune er så fremsynte og har tatt de rette grepene i tide. Nei, de massive skolenedleggelsene vi gjorde for en del år siden provoserer meg fremdeles. Ikke virker det som om det var et sjakktrekk. Problemene i Ringeriksskolen har vært stigende lenge. Jeg har hørt om høyt sykefravær, arbeidsmiljøutfordringer, og de to store barneskolene skifter rektor opp til flere ganger i året.

Jeg skal ikke hevde at alt var så mye bedre da jeg var ung, men da var det liksom samme person som var rektor på skolen gjennom alle skoleårene. Da jeg gikk på barneskolen var det Halden og på Ungdomsskolen Teigland. På Veien skolen var det Nistad og på Heggen Kristiansen. Sånn kunne jeg ha fortsatt gjennom alle de skolene som var her i kommunen da.

Det var selvsagt ikke manglende skolenedleggelser i budsjettet som fikk blodtrykket til å stige til tross for medisinering. Det var språket som blir brukt, eller rettere sagt hvordan formuleringene på fremmelig vis liksom skjuler hva det handler om. Skjuler det slik at de som leser budsjettforslaget, enten det er oss politikere eller andre innbyggere ikke ser hva vi er i ferd med å vedta.

Slapp av, skolen på bildet er for lengst nedlagt.
Men når det står i budsjettforslaget:

Den demografiske utviklingen viser at vi i årene fremover vil få en sterk vekst i befolkning over 80 år. I aldersgruppen 6-15 år har kommunen en negativ vekst i perioden fremover. For sektor Utdanning og familie spesielt betyr dette ledig kapasitet på skoler og barnehager, og driften må optimaliseres for å kunne drifte innenfor de rammene som er satt.

Det står at man må optimalisere driften innen sektoren Utdanning og familie fordi det kommer til å være ledig kapasitet på skoler og barnehager. Jeg tror ikke det betyr å sende elever fra overfylte skolebygg i Hønefoss til skoler utenfor sentrum med ledig kapasitet.
Dette er et varsku til vår siste fådelte skole, den på Nes, at de kanskje har ledig lærerkapasitet, så hvis man samler lærerressursene og elevene på ett sted så optimaliserer man driften.
Jeg er ikke så redd for skolen på Nes. Den ligger for langt unna nærmeste skole som vi ikke alt har lagt ned. Da må vi skysse ungene ut av kommunen, og det å kjøpe skoleplasser i nabokommunen har jo og sin pris. Barnehagene derimot. Vi har en barnehage som ligger 10 minutter fra bybrua, 5-6 minutter fra Heradsbygda. Denne har vi politikerne klart å redde gang etter gang til tross for kommunedirektørens ønske om noe annet.
Nei, barnehagen er ikke foreslått lagt ned i dette budsjettet, men tanken kommer nok til å dukke opp igjen i løpet av planperioden dvs. de nærmeste årene.

Jeg synes man i slike dokumenter som skal legges ut til befolkningen til høring så bør språket og formuleringene være så klare å tydelige at folk forstår hva de leser uavhengig av om de har mastergrad i statsvitenskap eller ikke.

Ønsker dere flere fine formuleringer?  Her fra området jeg brenner for, og vil påstå at jeg har relativt god greie på. Nemlig Helse og omsorg.

I tråd med nasjonale føringer og utfordringer, justerer sektoren tjenestevolumet for å tilpasse seg økonomisk ramme. Sektoren dreier fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester, i henhold til reviderte tildelingskriterier.

Dette betyr svart på hvitt at tjensestevolumet altså hjelpen folk mottar skal nedjusteres for å tilpasse seg den økonomiske rammen. Man ser ikke hvilke behov for tjenester innbyggerne har og setter av penger nok i budsjettet. Nei man tilpasser tjenestene man tilbyr i tråd med en budsjettpost som blir kuttet litt mer hvert år.

Når sektoren dreies fra heldøgns tjenester til hjemmebaserte tjenester betyr det at du må være enda mer skrøpelig, kognitivt eller fysisk, for å få plass på sykehjem eller omsorgsbolig.
Argumentet er at de eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er jeg ikke uenig i. Men rekk opp de som vet om personer som har bodd hjemme litt lenger enn det egentlig var mulig og hvor det bare fungerte på et vis fordi pårørende, venner og naboer strakk seg litt vel langt.
Og jada. Vi har vedtatt de reviderte tildelingskriteriene. Det er ikke dermed sagt at jeg stemte for.

Slik kunne jeg fortsatt med eksempler også fra andre områder i kommunen. Om snømåking og gatelys eller alt det andre en kommune har ansvar for. Jeg skal stoppe nå.
Jeg skal i løpet av de nærmeste ukene grave meg godt ned i alle tallene og alle formuleringene og så skal jeg og de andre i Rødt lage vårt alternative budsjettforslag.

Jeg oppfordrer leserne mine til å ta et kikk på budsjettforslagene i sin kommune. Se om du er fornøyd med hvordan de har planlagt å bruke midlene neste år, og si fra hvis du er uenig. Enten ved å skrive leserinnlegg eller høringssvar eller ved å vise støtte til de som står på barrikadene for ting du synes det er verdt å kjempe for.

 

 

 

Et sted går grensen….

I går ble det kjent at byen Caesarea der Netanyahu og kona har et feriehus ble rammet av et drone-angrep. Ingen ble skadet eller drept i angrepet, men Netanyahu er likevel rasende.

– De som forsøkte å drepe meg og min kone i dag gjorde en stor feil, sier han ifølge Reuters.

Siden 7, oktober i fjor har  42.438 mennesker blitt drept og 98.246 blitt skadet i israelske angrep, ifølge Gazas helsedepartement.
Hvor mange som er drept og såret i Libanon finner jeg ikke sikre tall på. Antallet drepte hadde passert 1.000 innen utgangen av september. Nå, tre uker inn i oktober er det sikkert flere tusen og enda flere som er såret.

Likevel, til tross for at han har drept i underkant av 50.000 mennesker og såret over 100.000 , virker det som om han finner det direkte frekt at noen har vært frekke nok til å ta igjen. At noen har forsøkt å ødelegge hans hun og drepe han og hans familie. Hvor arrogant og korttenkt går det an å være?

Samtidig er det relativt typisk for dagens kriger.
De som bestemmer at bomber skal slippes, at mål skal angripes de risikerer ingen ting selv. De sitter trygt i hovedkvarterene sine, ser på kart og dataskjermer og kommanderer Bomb der! Drep der! Angrip der! Soldatene må adlyde, og lederne sitter trygt og godt i bunkerser og  hovedkvarter langt fra krigshandlingene.

Flere av toppene i både Hamas og Hizbollah har de siste månedene blitt drept i israelske angrep. Likevel virker det ikke som om Netanyahu har ofret en tanke på at noen skulle ha et ønske eller mot nok til å prøve å ta han.
Enten å han være relativt dum, eller så tror han at han er hevet over en hver mulighet for angrep på seg og eller sin familie. Det ene utelater i grunn ikke det andre.

Intet straffbart forhold bevist

I dag var det stor pressekonferanse hos politiet. Tom Hagen ble renvasket for å ha hatt noe med sin kones forsvinning å gjøre.
Samtidig er politiet klare på at det ikke er snakk om en frivillig forsvinning. Anne-Elisabeth Hagen har ikke bare pakket kofferten og stukket av fra mann, barn og barnebarn.

– Vi mener at Anne-Elisabeth Hagen er utsatt for en svært alvorlig forbrytelse og etterforskningen i saken vil fortsette, sier etterforskningsleder Vibeke Schøyen.

Siktelsen mot Tom Hagen henlegges med begrunnelse Intet straffbart forhold funnet bevist. Det er etter hva jeg forstår sterkere enn om begrunnelsen hadde vært henlagt på grunnlag av bevisets stilling.  Sånn jeg forstår det politiet og jurister sier og skriver så er Tom Hagen nå renvasket for å ha noe med forsvinningen og den alvorlige forbrytelsen å gjøre.  Det har politiets etterforskning bevist.

Anne-Elisabetn Hagen har vært borte vekk i over 2.000 dager. Det kom ikke frem noe på pressekonferansen i dag som tilsier at politiet er kommet stort nærmere hva som har skjedd med henne, eller hvem eventuelt gjerningspersoner for den svært alvorlige forbrytelsen er. Noe lik er heller ikke funnet.
Man vet altså ikke hva som er skjedd. Hvordan Ann-Elisabet eventuelt er drept. Hvem som er gjerningsperson for et drap eller en eventuell bortføring. Man vet ikke hva som er bakgrunnen for forsvinningen.
Det eneste man vet med sikkerhet er hvem som umulig kan ha gjort ……  ja hva det nå er som har skjedd med Ann-Elisabeth.

Jeg ser at politiet kan ha hatt litt tunell-syn i denne saken. Vært litt for sikre på at den rike ektemannen har hatt noe med saken å gjøre. Muligens brukt ressursene i for stor grad på å forsøke å bevise at Tom Hagen er skyldig enn å etterforske bredt å holde flere muligheter åpne.
Det er sikkert en del politiet og etterforskningen kan kritiseres for i denne saken, og jeg hører forsvareren og en del kronikk-skribenter i gang med den jobben.

Likevel. Jeg klarer ikke helt å forstå at man kan konkludere med at noen overhode ikke kan ha hatt noe med forsvinningen å gjøre, så lenge man overhode ikke vet noe om hva som har skjedd eller hvem som står bak.

Jeg virkelig leser det media og kommentatorer skriver. For saken har lenge engasjert meg. Hva skjedde med Anne-Elisabeth? Og hvorfor? Jeg har tenkt på familie, barn, barnebarn og venner som må ha stilt seg det spørsmålet mange, mange ganger. Hva skjedde?
Det er jo det som er det interessante her. Uavhengig av hvem ektemannen er og hvor mye han tjener.
Det er trist at pressekonferansen i dag ikke bragte svar på det spørsmålet.
Kanskje har interessen for Anne-Elisabeth kommet litt i skyggen av interessen for mannen. I det minste i dagens mediebilde.

Nå har jeg forstått det slik at det er ikke slått fast en gang for alle at Tom Hagen ikke kan ha noe med saken å gjøre. Skulle det dukke opp nye bevis som tilsier at han har det, kan han bli siktet på nytt. Men jeg tror og håper at politiet i så fall har svært gode bevis før de går til et slikt skritt.
Det er bra for min rettsforståelse. Jeg synes det hadde vært rart om man kunne bli frifunnet for en forbrytelse man egentlig ikke aner hva består i.
Når siktelsen nå er henlagt med begrunnelsen intet straffbart forhold bevist sier det at det i de opplysningene politiet og riksadvokaten sitter med i dag så er det ikke noe som beviser at Tom Hagen har gjort noe straffbart i forhold til siktelsen.

Det at siktelsen mot Hagen nå er henlagt er også en klar beskjed fra Riksadvokaten om at den videre etterforskningen må gå i en annen retning, se på andre ledetråder, følge andre spor.
Så får vi håpe videre etterforskning fører til at vi får greie på hva som har skjedd med Anne-Elisabeth.

Det er Anne-Elisabet som er offeret her. Det må vi ikke glemme, selv om det snart er 6 år siden hun forsvant.

 

 

Ønskeliste

Ønskeliste har bloggeren over meg kalt innlegget sitt hvor hun vel reklamerer for et servise uten at jeg ser at det er merket med reklame. (Bare nevner det.)

Når jeg sitter her med tekopp og tastatur og skal sette opp min ønskeliste er det første som faller ned i hodet mitt fred på jord og en kropp som fungerer litt bedre. 

Ja, jeg vet det høres litt vel prektig ut. Fred på jord når Katrine ønsker seg ei rosa skål. Nesten så jeg blir kvalm av hva jeg selv skriver. Som om jeg skal gjøre meg bedre enn andre, og ikke minst langt bedre enn jeg er.
For denne kjerringa her kan bli drømmende i blikket av fine skåler og asjetter hun. Kjøpte seks av de på bildet øverst på et loppemarked for få uker siden, og de gjør meg glad.

Jeg ser ikke noe galt i å ønske seg vakre ting, eller å omgi seg med ting man liker. Så jeg kommer ikke til å skrive et innlegg om materialisme, eller moralisere om at det må finnes mer fornuftige ting å bruke pengene på en rosa skåler.
I en urolig verden tror jeg man trenger nettopp rosa skåler, eller i det minste å omgi seg med ting som gjør en glad.

Ikke har jeg planer om å fremheve loppemarked og bruktbutikker i dag heller, selv om jeg er veldig glad i gjenbruk. I den store skjenken borte i kroken her står en stabel med svindyre juletallerkener fra Villeroy &Boch. De har jeg egenhendig kjøpt og betalt selv for noen år siden. De blir brukt på noen middager rundt juletider og fyller meg med lykke hver gang jeg finner de frem og dekker bordet.
Så nei, jeg mener ikke på noen måte å fremstå som bedre enn Katrine på noen som helst måte.
Fred på jord og en kropp som fungerer litt bedre var bare det første som datt ned i hodet mitt da jeg satt her med tekoppen og skulle sette opp en ønskeliste.

Jeg ønsker ikke å fremstå som prektig når jeg sier at jeg ønsker meg Fred på jord og en kropp som fungerer litt bedre. Det med den fungerende kroppen er da et relativt egoistisk ønske, så jeg er overhode ikke bedre enn andre.

På radioen melder de om at Israel har gått inn i Libanon med bakkestyrker i natt. I forrige uke var det vel at personsøkere eksploderte.  På Gaza har mer enn 40.000 palestinere og 1.400 israelitter blitt drept siden 7.oktober i fjor. Russlands invasjon i Ukraina har snart vart i tre år…..

Det er så mye krig og elendighet i verden. Jeg har ikke vært mer redd for at tredje verdenskrig er rett rundt hjørnet siden 80-tallet. Er det så rart at fred på jord står langt oppe på ønskelista?

 

 

Leilighet til 110 millioner

Olav Nils Sunde kjøpte en leilighet nylig til den svimlende sum av 110.000.000 kroner. Nei, jeg har ikke gått surr i nullene. Leiligheten måtte han betale 110 millioner kroner for.
Jeg sitter og leser artikkelen om leilighetskjøpet og tenker Hva skal han med den? 

Det mest nærliggende å anta er at han har tenkt å bo der. Kavringen 6 ytterst på Tjuvholmen, fin adresse. Det er der alle rikingene bor, eller kanskje aller mest de som ønsker å vise omverdenen hvor rike de er. Det er vel ikke rart om skipsrederen som eier Color Line ønsker å bo der?

Nei, jeg synes ikke det er rart om han ønsker å bosette seg i en fasjonabel, sentral leilighet med sjø-utsikt. Det er bare det at han bor der allerede. Eller eier i det minste en leilighet i det samme bygget. Den dyreste leiligheten som noen gang har blitt solgt i Norge. Han kjøpte den for 236,5 millioner kroner i 2013.

Slik boligprisene, spesielt i Oslo, har utviklet seg de siste årene tror jeg ikke den leiligheten har tapt seg i verdi, med mindre Sunde er særdeles uforsiktig og har ramponert den helt. Til sammenligning kostet den leiligheten han nå har kjøpt 70 millioner i 2015, og har altså hatt en prisvekst på 50% på de 9 årene. Det er nærliggende å tro at verdien på den leiligheten Sunde allerede eier vil ligge på et sted rundt 350 millioner, ja hvis han altså ikke har ramponert den helt.

Vil og anta at hvis leiligheten han allerede besitter fremstår som et renoveringsobjekt, ja så er det en del du kan få utbedret uten å måtte ut med 110 millioner.

Olav Nils Sunde er 72 år gammel. Leiligheten han allerede eier på Tjuvholmen er på rundt 1.200 kvm og går over tre etasjer. Sønnen, som arbeider i farens firma og skal overta en gang er 40 år. Datteren er også voksen.
Jeg kan ikke skjønne at han trenger å utvide boligarealet. Du klarer å få dekket de fleste behov når du har 1.200 kvm å boltre deg på. Spesielt når du verken trenger barnerom eller praktikantdel.

Olav Nils Sunde kan selvsagt få bruke pengene sine på hva han vil for meg. Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Røde Brit ville ikke passe inn i miljøet på Kavringen, denne utposten på Tjuvholmen.
Men jeg synes det er et paradoks at noen kan bruke så mye penger på en bolig mens relativt mange sliter med å komme seg inn på boligmarkedet i den samme byen.

Hadde Olav Nils Sunde bidratt til fellesskapet, gjort som resten av oss og betalt skatt som alle andre hadde kanskje ikke dette leilighetskjøpet engasjert meg like mye. I samtlige av de ti siste åra står Sunde oppført uten inntekt og formue. Skatteregninga er også svært beskjeden. I 2022 betalte han bare 45 229,- i skatt – selv om han ikke er en av dem som har flyttet utenlands.
Han betalte altså langt mindre i skatt enn jeg gjør.

Det strider mot min rettferdighetsfølelse at en person som sitter med en leilighet til 350 millioner og ei hytte eller to til 70 millioner liksom ikke skal betale formueskatt. Står oppført med 0 i formue.
Eier de ikke skam?

 

 

 

Vann og brød….

Tekoppen er fylt til randen og jeg har tatt et par gode slurker av den før jeg kaster meg over tastaturet for nok en gang sitte å reflektere over det samme blogginnlegget som jeg reflekterte over på mandag og tirsdag.

Etter å ha reflektert over de to første rettene Fårikål og Peking-and-suppe skal jeg i dag komme med noen bevingede ord over temaet tørt brød! Herre gi meg styrke! Jeg sjeler mot den store boksen med alle pillene mine oppe på mikrobølgeovnen, men nei det er bare piller mot diabetes, høyt blodtrykk og noe smertestillende. Ikke noe beroligende. Det får holde med enda en slurk beroligende te.

Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før begrepet daggammelt brød var totalt ukjent. Ikke fordi man alltid hadde ferskt brød, men fordi det var en selvfølge å spise brødet selv om det var bakt i går eller i forrige uke. At et brød var en eller flere dager gammelt var helt normalt. Man understrekte heller når det var ferskt brød som noe ekstra flott,

Nå skrives det altså blogginnlegg for å lære folk at tørt brød kan ristes i ovnen med litt smør og hvitløk og bli godt tilbehør til salater, supper og gryteretter,
Det som får det til å ta av litt når jeg leser denne oppskriften er ikke at vi blir minnet om at daggammelt brød faktisk kan brukes til noe, men at en slik påminnelse er nødvendig. At det faktisk finnes mennesker som kaster brød bare fordi det har blitt en eller to dager gammelt.

I januar 2023 publiserte forskning.no en artikkel som fortalte at 300.000 brød kastes hver dag i Norge.
Godt over 100.000 av disse brødene kastes daglig i butikkene, mens husholdninger kaster rundt 170.000 brød. Det viser tall fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus).
Det betyr at det kastes over 200 brød hvert minutt i Norge.
Jeg burde ikke hisse meg opp over innlegget til Mat fra bunnen jeg burde lovprise det. Alt som kan bidra til å hindre matsvinn er bra.

I et debattinnlegg på siden forskersonen.no fra 2022 har man regnet ut at vi kaster 75 000 tonn brød og bakervarer i Norge hvert år. De har omgjort dette til brød, og skriver at det tilsvarer 104 millioner brød, (2020 tall).
For å dyrke mel til et brød kreves det en kvadratmeter matjord, ifølge jordvern.no.
Det vil si at det er 17 333 fotballbaner med matjord som ikke blir benyttet til det formålet det hadde, nemlig å mette mennesker.

Norge er ikke selvforsynt med korn. 82 prosent av kornet vi spiser er hvete, og i f2021 ble 37 prosent av den importert, -hovedsakelig fra Tyskland og Polen.

Russlands invasjon i Ukraina har medført at både Ukraina, Serbia, Ungarn, Bulgaria og Romania har innført eksportstopp for en rekke kornslag. I tillegg viser tall fra analysebyrået AgriCensus at Russland, som er verdens største eksportør av hvete, har halvert sin hveteeksport siden de gikk til krig.
Dette er opplysninger fra 2022. Hvordan dette har utviklet seg de to siste årene vet jeg ikke, men som vi alle vet er det fremdeles krig i Ukraina.

Mindre korn på verdensmarkedet gjorde at europeisk mathvete ble 62 prosent dyrere fra 2021 til 2022. Amerikansk mathvete ble hele 94 prosent dyrere i samme periode.

Det norske klimaet gjør det utfordrende å produsere matkorn med høy kvalitet. Derfor går mye av det som dyrkes til dyrefôr.  Regjeringen har innført økte tilskudd til de bøndene som sår matkorn fremfor fôrkorn.
Et annet tiltak for å øke selvforsyningsgraden av korn bør være at vi i større grad spiser det kornet vi allerede dyrker, som bygg og havre. Dette er kornsorter som er mer hardføre og bedre tilpasset vårt klima enn hva hvete er.

Det er kostbart, lite bærekraftig og uetisk å kaste så mye brød som vi gjør. Det er matkorn av beste kvalitet som går til spille, og det er svært viktig at vi utnytter kornet bedre. Slik praksis er i dag risikerer vi at staten substituerer matkorn som aldri vil bli spist.

Innlegget til Mat fra bunnen er altså både relevant og i tiden. Vi må få ned matsvinnet, ikke minst av brød. Da er det å minne folk på at man kan bruke tørt brød til langt mer enn å fylle opp søppeldunken viktig.