For andre dag på rad skal jeg altså sitte her og knotte ned noe fornuftig ut fra et reklameinnlegg om kjoler. Kunne ikke matbloggere holde seg til å skrive om mat? Da kunne jeg i det miste ta for meg en og en rett.
Kjolen en videreføring av eldre tiders klesplagg som vikledrakt og serk. Vikledrakt er et klesplagg som består av et mer eller mindre rektangulært stoffstykke til å vikle rundt kroppen. I oldtiden var disse vanlig i middelhavslandene, i vår tid blir de brukt i flere sørasiatiske og nordafrikanske land. Et eksempel på en vikledrakt er sari. Serken hadde den romerske tunikaen som et forbilde, og var som regel sydd som en helklippet kjole. . I middelalderen brukes serken både som undertøy og ytterplagg. Serken ble brukt både om dagen og natten fram til 1500-tallet. Fra 1600 tallet ble serk sett mer på som undertøy eller nattøy-
Fram til rundt år 1900 var mange kjoler todelt med skjørt og overdel, men etter det har uttrykket bare blitt brukt om plagg som dekker over- og underkropp.
Kjolemotene endrer seg hele tiden, fra mini- til maxi-kjole. Jeg er blant de som foretrekker maxi-kjoler. Har nok noe både med størrelse og alder å gjøre.
Om jeg kommer til å kjøpe den den røde kjolen jeg drømte om i går. Jeg er fremdeles i tenkeboksen. Jeg klarer meg helt sikkert gjennom jula med paljettkjolen og de andre kjolene jeg har i skapet. Men den røde kjolen…. hadde ikke den vært perfekt til landsmøtemiddagen på Rødt sitt landsmøte i februar?
Det er liksom en litt annen høst nå i november enn september-høst med dager som minner om sensommer eller oktober med all din fargeprakt. Trærne står ribbet for løv, og grå tåke omslutter landskapet. Høsten blir mer dempet, men er fremdeles vakker på sin måte.
Hundene og jeg har gått elvelangs i dag og. Jeg liker meg ved elva. Se den skifte uttrykk gjennom året.
Etterpå har Gamle Gubben Grå og jeg gjort noe vi skulle ha gjort for en stund siden. Dere vet, gjesterom. Rom som en gang var rommet til en eller annen for lengst utflyttet voksen unge. De står jo der, og er gjesterom når ungene eller andre kommer på besøk og trenger overnatting. Men de er så kjekke å sette ting inn på. Bare sånn liten mellomlagring. Som støvsugeren, slik at den er ute av synet til man får tid til å bære den ned til plassen sin på vaskerommet i kjelleren. Eller den store pakka med doruller, dere vet beredskap. Er det ikke doruller man skal hamstre når verden føles utrygg? Skal selvsagt i kjelleren den og, men så kjekk å bare sette inn på gjesterommet her i første etasje så lenge. Sammen med symaskin, standmateriale fra Rødt sin siste stand og et par paroler fra 1.mai-toget. Ja, og noen aviser og blader man trengte få vekk fra synsfeltet i stua, en gammel speile vi ikke har bestemt oss hva vi skal gjøre med pluss de revnede buksene vi en gang nesten helt sikkert kommer til å ta oss tid til å reparere. Jeg tror dere skjønner tegninga.
I dag tok vi oss tid til å rydde et slikt rom. Så nå har vi et ryddig gjesterom når Datteren kommer hjem i helga. Det føles så godt. Ikke tok det en evighet heller. Gikk rimelig raskt når vi først satte i gang. Fikk hengt opp messingkroken jeg kjøpte i fjor og. Den gjestene kan henge klærne sine på. Ja, og leselampe ved hodegavlen. Vet ikke hvor lenge den har ligget der og ventet på et par skruer.
Det føles så utrolig godt!! Nå kan vi ha gjester både i helgen og i jula.
I går hadde jeg en lengre samtale med Datteren på telefon. Det er alltid hyggelig å skravle med henne, og telefonsamtalene blir ofte ganske lange. Spesielt nå som vi ikke ser hverandre så ofte. Hun bor jo i Oslo.
Datteren er både snill og omsorgsfull og vil sin gamle mor alt godt. Hun kunne fortelle at hun hadde fri lille julaften, og at hun derfor ville ankomme Drømmehuset relativt tidlig på lille julaften, så da kan jeg ordne opp så alt dere har igjen å gjøre til jul blir gjort uten at du stresser deg halvt i hjel lille julaften og til langt på natt. Vi har hatt noen lille julaftener som har vært litt vel stressende. Ofte har jeg blitt ferdig med alt jeg mener skal gjøres først når det lysner av dag julaften morgen. I fjor var det juletreet som liksom ødela stemningen lille julaften. I 2020 var det kjøleskapet. og sånn kunne jeg fortsatt. En dønn sliten mamma som blir omgjort til ildsprutende drage ved juletider. Eller i innspurten på julestresset da. Jeg vet at jeg stresser litt vel mye med å skape “den perfekte jula” og at det stresset mitt bidrar til at jula ikke blir perfekt. Ikke for meg, og ikke for de andre. Datteren ville ta fra meg det stresset ved å fortelle meg allerede nå i oktober at hun ville dukke opp som en skinnende hvit tornado på lille julaften og fikse jula for sin aldrende og stressa mamma. Jeg forstår at det er utrolig godt ment, og jeg ble glad for omtanken.
Samtidig tenkte jeg i mitt stille sinn at Niks, kjære Datter. I år når du kommer hjem på juleferie så skal alt være klart til late juledager. Huset skal skinne i sin fineste juleskrud, og selv juletreet skal være pyntet. Den ildsprutende dragen skal ikke være her denne jula, ikke den utslitte mammaen som griner av utmattelse når noe ikke blir helt perfekt heller. Vi skal fylle de dagene du er hjemme med julekos og ikke julestress.
Så samtalen var motiverende. I år skal denne kjerringa bli ferdig til jul en gang den 22. desember. I år skal jeg vise ungene at jeg klarer en lille julaften uten å sprute verken ild eller tårer.
Skal vi dra på Høstutstillingen i Hønefoss? sa jeg til Gamle Gubben Grå søndag morges da vi var ferdig med frokosten og han hadde lest alle papiravisene fra i lørdag. Gamle Gubben Grå var ikke negativ, litt mer nølende. Så kan vi gå på Kafe Clint å drikke kaffe-latte, lokket jeg. Er det ikke slik at veien til mannens hjerte og medgjørlighet går gjennom munnen? Jeg mener jeg har lest det et sted.
Denne kjerringa pleier å få det som hun vil I det minste når jeg ønsker å få gjort noe annet enn husarbeid eller vedlikehold av hus og hjem. Da er jeg ikke like bortskjemt. Snart satt vi i bilen. Vi dropper kaffen, sa Gamle Gubben Grå i det vi svingte ut på E16, og så drar vi heller til Oslo etter at vi har vært på den utstillingen. Oslo? Så husket jeg. Gamle Gubben Grå var på Ullevål sykehus til en undersøkelse her om dagen. Da han kom hjem opplyste han om at det var loppemarked på Ullevål skole, hans gamle barneskole, denne helga. Dit hadde han lyst til å dra. Sikkert egentlig på lørdag, men da hadde jeg plutselig en annen avtale. Nå øynet han et håp. Vi satt jo alt i bilen, og han satt bak rattet.
Jeg sukket stille. Hvis vi skal til Oslo, drar vi rett dit sa jeg. Da utsetter vi høstutstillingen i Hønefoss til en annen dag. Den er åpen en uke til. Gamle Gubben Grå smilte fornøyd, og ga gass innover mot hovedstaden. Det er ikke bare jeg som ofte får det som jeg vil
Slik gikk det til at jeg plutselig befant meg i Ullevål Havenisseby og fotograferte teglsteinshus i engelsk stil omgitt av høstfarger i stedet for å fotografere kunst av lokale kunstnere i et leid lokale nede i Hønefoss sentrum.
I bilen hadde jeg ymtet frempå om at vi kanskje kunne ta turen ned i Wergelandsveien og gå på den “ordentlige” Høstutstillingen etter loppemarkedet, uten at jeg hadde fått noen lovnader om det.
Lopper er gjerne litt dyrere på Oslo beste vest enn på de loppemarkedene jeg oftest frekventerer, men det ble i det minste med et par bøker hjem. Jeg kan komme tilbake til de i et senere innlegg. Gamle Gubben Grå kjøpte og noen bøker.
Litt gøy å være på Ullevål skole. En skole fra 1926 som byantikvaren har funnet verneverdig og registrert som kulturminne – og den er, selv om deler av bygningen snart er 100 år gammel, fremdeles i bruk som offentlig skole. Offentlig skole for barna til en god del av Oslos godt bemidlete befolkning, uten at det skrikes høyt om helsefare og dårlige arbeidsforhold. På Hønefoss er alle barneskoler eldre enn 60 år for lengst stengt. Noen hevder at det er direkte helsefarlig å ha undervisning i så gamle bygg. (Det er vel og merke ikke foreldre og barn som kommer med slike uttalelser, men politikere og rådmann med større behov for å bygge monumentale bygg over egen storhetstid enn å ivareta det vi alt har.)
Det var e digresjon, men det er ikke fritt at jeg gjør meg noen tanker der jeg går rundt i den ærverdige gamle bygningen.
Kom vi oss på Høstutstillingen? Nei, vi gjorde ikke det. Men jeg fikk kaffe-latte på Åpent Bakeri på Damplass, fremdeles i Ullevål Havenisseby. Vi tok en kopp kaffe der mens vi ventet på at Lofthus Samvirkelag som jeg har hørt så mye om skulle åpne. Ja, det ligger og på Damplass.
Lofthus Samvirkelag svarte virkelig til forventningene. Hyggelig miljø, koselig vertskap og utsøkt mat. Jeg spiste hvit pizza med carpaccio av rein fra Røros, med granateple og rødløk. Gamle Gubben Grå gikk for ‘Nduja som var en pizza med en sterk blanding av svinekjøtt og paprika fra Calabria i Italia. Til maten drakk jeg en ingefærøl fra Valleløkka Drikkefabrikk. Den ligger visstnok i nærheten av St. Hans haugen.
Savnet overhode ikke noen av kunstutstillingene da vi tok en liten runde i Havenissebyen før vi satte nesa mot Hønefoss. Da hadde jeg vært innom Kolibri, delikatessebutikk vegg i vegg med Lofthus Samvirkelag, og kjøpt med meg to flasker med ingefærøl fra Valleløkka Drikkefabrikk og en flaske med Julegløgg fra Elins drøm, en gårdsbedrift på Skollenborg rett utenfor Kongsberg. (Det er ikke så lenge til jul..) Det er fremdeles åpent galleri hos Dag Hol en time til sa Gamle Gubben Grå da kom forbi huset hans, Hvis du fremdeles er fysen på litt kunst. Jeg så opp på villaen til Hoel og ristet på hodet. Ikke i dag. Gamle Gubben Grå og jeg traff hverandre da jeg begynte som speiderleder i Tåsen speidergruppe da jeg studerte. Gamle Gubben Grå hadde vært i Tåsen speideren siden han var en liten ulvunge. Når jeg startet som leder var han Rover og en slags materialforvalter. Hun som var leder for ulvungene sammen med meg sluttet som leder etter et års tid, og Gamle Gubben Grå ble assistent-leder for meg. En av ulvungene vi var ledere for var en av sønnene til Dag Hol, så vi var på hils med familien på slutten av 80-tallet, da Dag Hol drev og etablerte seg som kunstner. Vi liker begge kunsten hans, og jeg har lyst til å besøke galleriet hans. Men ikke i går. Jeg var i grunn fornøyd med dagen – og dessuten mett. Så det ble ikke noe kunstutstilling i går. Det byr seg sikkert en anledning en annen gang.
Slapp av det har ikke rabla for denne kjerringa riktig ennå. Jeg har ikke, og jeg presiserer IKKE, begynt med julebaksten. Jeg er og fullstendig klar over at det er juli og ikke jul. Nei julesangen i overskriften og det litt julete arkivbilde av julebaksten i 2022 skyldes selvsagt Vibbedille.
Tenk jul nå, spar penger. skriver Vibbedille. Det er et godt råd flere burde følge. Jeg tenker julegaver hele året, og kjøpte den første i januar. Du vet, når du står i en butikk og ser en ting du bare tenker at den, den hadde vært perfekt til det og det menneske, ja så kjøper jeg den der og da. Tenker ikke at det skal jeg notere meg bak øret til midten av desember når jeg stresser rundt for å kjøpe julegaver. Tro meg, da er hjernen blåst for det du noterte deg bak øret eller andre steder i hodet 9 måneder tidligere. Og skulle du være så heldig å komme på det igjen, kan du være sikker på at det er rett etter at du har brukt litt mer penger enn du egentlig hadde tenkt på noe du er usikker på om vedkommende egentlig blir så glad for. Eller så er det utsolgt for lengst.
Nå sparer kanskje jeg mer tid enn penger på mine julegaver, i det minste de jeg har kjøpt til nå. Tid er også penger, og det å få rydda vekk noe av julestresset før desember er alltid greit. Det pleier alltid å være nok av ting du har lyst til å få gjort i desember. Du skal jo vaske hele huset fra kjeller til loft, pusse sølvtøyet innerst i skapet, bake kaker, lage sylte, rull og plukkefinke, sursild, karameller og hjemmelaget julepynt. Du skal på litt mange julebord og enda flere julekonserter for ikke å snakke om juleavslutninger.
Ett år opp i alt dette pluss full jobb og gamle foreldre som trengte en del omsorg og ikke minst hjelp, det var jo snart jul, og de skulle ha vasket hele huset fra kjeller til loft, få kjøpt sine julegaver osv.. løp jeg rundt fra butikk til butikk for å finne dusjforheng med det periodiske system, noe Datteren hadde fått en fiks ide om at hun trengte etter å ha sett det i en amerikansk TV-serie. Jeg fant det ikke. Men i januar søkte jeg for moro skyld på nett etter det, for å se om det virkelig fantes. Det tok meg under ti minutter før jeg ikke bare hadde funnet dusjforhenget, men også bestilt det, 250 kroner inbefattet frakt fra en butikk i Danmark et sted. Lå i postkassa mi ei uke etter, i god tid før bursdagen i mars. Du skulle sett øya på Datteren da hun pakket ut det. Så overraket og glad tror jeg aldr noen har blitt for et dusjforheng.
Passer man på når det er salg kan man få flotte gaver for en billig penge. Det er det Vibbedille skriver om i sitt innlegg. Hun tipser om et salg på Panduro, og ikke minst at de har mye som kan være kjekt å legge i en pakke-kalender hvis du er en av de som lager slike. Og du, de 24, 48, eller 72 tingene du trenger til de kalenderne avhengig av hvor mange barn du har og kalendere du skal lage er det veldig greit å få unna nå og gjerne på salg. Noen ganger var stresset i slutten av november for å få på plass de siste av de 72 tingene virkelig stort. Ikke minst å få pakket inn de 72 pakkene siste kvelden, eller det ble vel gjerne natta, uten å gå i surr. Lillebror på 4, kortklipt og kjekk, blir ikke glad for rosa hårstrikker. tiltenkt storesøster på 10. Bare nevner det. Ikke storesøster på 10 for en plastbil til sandkassa heller. Tenk den mestringsfølelsen hvis du har pakkene ferdig pakket inn i august, så er det bare å henge opp kalenderne og dandere pakkene på kvelden 30 november.
Jeg sjekker lenken til Panduro Vibbedille har i sitt innlegg. Jeg tenker raskt juleverksted! Her kan du virkelig gjøre et kupp på materialer du har lyst til å lage julepynt av, men som du kanskje ikke tar deg helt råd til i november og desember. Det er jo så mye man skal bruke penger på da. Juelgaver, juleklær, julemat…. Så hvorfor ikke gå litt bananas nå mens du fremdeles har litt av feriepengene igjen på konto? Sånn julebok med perlefigurer fra Anja Takacs, for eksempel og Hama perler til halv pris. Alt du trenger for å lage kjepphester, og alt tenkelig og litt utenkelig utstyr til slike kjepphester. Den der kjepphest-trenden kunne jeg fort bli bitt av, kjenner jeg. De er jo så søte. Alt du trenger til å lage lys… og masse annet som kanskje ikke frister meg like mye som perler, lys og kjepphester. Mer enn nok av ting du kan kose deg med i mørke høstkvelder.
Like skadelig som julenisser som gnåler om snille barn, og barne-TV program som snakker om hvit jul til barn i vestlandsvillaer med grønne plener er selvsagt de grusomme julegudstjenestene. Ja, det finnes tydeligvis fremdeles skoler som opprettholder den antikvariske skikken og arrangere skole-julegudstjeneste før høytiden setter inn. (Er det forresten fremdeles innafor å snakke om julehøytid, eller høytid i det hele tatt? ) Alle skoler som arrangerer denne urgamle skikken med gudstjeneste er pålagt å ha et alternativt opplegg for de barna som har foreldre med kryss-intoleranse for gamle murbygninger og salmesang.. Det er for så vidt også helt greit.
Men selv når alle hensyn er tatt. Når juletrefesten er byttet ut med lysfest, samtlige julesanger som inneholder støtende ord som Jesus, engler, Betlehem og Gud er bannlyst i en omkrets av 300meter fra skolebygningen og det alternative opplegget er på plass. Så er det noen foreldre som fremdeles føler seg krenket bare over å ha fått en påminnelse på sin mobil som inneholder ordet gudstjeneste. Jeg registrerer debatten på fb, og den stakkars læreren som forsøker å forklare og forsvare seg, og tenker at det er jammen meg ikke rart det ikke er “fred på jord, fryd på jord”.
Egentlig sitter jeg og er litt provosert av hele debatten. For helt ærlig; hvilken skade vil det gjøre på et barnesinn om det måtte lide seg gjennom en snau times gudstjeneste sammen med skolekameratene en gang i året? Er dere redde for at barna skal komme tilbake fra skolegudstjenesten å være frelst? At de skal bli kristne funndamelister av en time med tresmak i baken og litt salmesang? Og hva hvis det verst tenkelige skulle skje, hvis barnet ditt fikk en tro du ikke deler, og begynte å kalle seg kristen, ville det være verdens undergang?
I dag har det vært den store julegave handledager for min del. Jeg begynte allerede i januar, så mange gaver har vært på plass lenge, men det er alltid noen igjen. Og så litt påfyll. Bør være omtrent samme verdi til for eksempel alle tanteungene. Så i dag har jeg farta rundt i Hønebyen og kjøpt julegaver, og i kveld tok jeg med meg Gamle Gubben Grå og dro på Sandvika-senteret. Har fått unna de aller fleste gavene nå, og er virkelig fornøyd med dagens innsats.
Men så er det en ting jeg vil ta opp med deg som leser denne bloggen. Er det innafor å kjøpe julegave til seg selv? Jeg har jo lest på nettet og fått med meg at selvutnevnt jule-politiet mener at vi ikke må snakke om hvit jul. For da kan vi krenke sarte sjeler på Vestlandet. Og at nissen ikke lengre kan spørre om det er noen snille barn til stede. Da står vi i fare for å krenke foreldrene til de ungene som,til tross for foreldrenes manglende oppdragelse, har et snev av selvinnsikt og samvittighet og vet at de ikke alltid har vært englebarn. Jeg vet ikke hvordan nissen oppfører seg hos dere, men jeg vet at da jeg var liten, og måtte tenke litt godt etter om jeg bare hadde vært snill så opplevde jeg aldri at nissen ikke ga oss gaver. Vi fikk julegaver av nissen hvert r alle tre søstrene, selv om nissen sikkert var klar over at vi ikke var snille 24/7. Jeg regna med at det var noe sånn tilgivelse med i bildet- Akkurat som Gud, som vi lærte at kunne tilgi oss våre synder og rampestreker. Det med Gud og synder og rampestreker som ble tilgitt hadde visst noe å gjøre med en fyr som hette Jesus og som ble spikra opp på et kors for at vi skulle slippe for mye kjeft når vi ikke oppførte oss helt etter boka. Men uff, han derre Jesus må vi ikke nevne nå i juletiden, for da kan vi krenke alle humanetikerne og ateistene.
Men nå taster jeg meg jo reint bort. Det var julegaver det skulle handle om i dag. Forda jeg kom hjem fra julegaveshopping i dag, ja da hadde jeg kjøpt to julegaver til meg selv. Den ene er hjorten på bildet over. Vil gjøre seg godt på peishylla i stua vår som er holdt i hvitt og gull nåe nissene blir pakket ned en dag i januar. (Jada, jule-politiet, det er ikke en hvilken som helst dag i januar, men 13. eller 20. dag jul pynten skal vekk.) Den andre julegaven jeg kjøpte til meg selv, var en Holmegaard vase som er så utrolig fin, og som var på tilbud. Så nå lurer jeg da; Er det innafor å kjøpe julegave til seg selv?
I dag skulle jeg ha bakt kaker sammen med søstre og nieser. Serinakakedeigen ligger klar i kjøleskapet. Hadde sett frem til en hyggelig lørdag sammen med slekta, med baking og skravling. Men da jeg har tilbragt natta til intervalltrening mellom senga og badet, raske spurt-intervall til bad med rolige, nærmest sammenkrøpne intervall tilbake mot varm, god seng, så tenkte jeg at jeg skulle holde meg litt på avstand til både slekta og kakebaking…
Noe må jeg jo få ut av en fridag likevel, for det er ikke mange fridager igjen før jul. Så jeg har endelig fått hengt opp de røde gardinene i stua. Knall røde lange gardiner mot kremhvite vegger og gull-lister. Høytidsstemningen, julestemningen kom krypende. Ute har snøen lavet ned de siste dagene, og farget hagen og nabolaget blendende hvitt. Sypresser og tujaer er vinterhvite. Winter-Wonder-land har dukket opp.
Var og nede i kjelleren og hentet opp kransen som skal henge på ytterdøra. Kransen fikk jeg i julegave av min beste venninne for mange, mange juler siden. Slutten av 80 tallet eller starten av 90 tallet? Jeg er ikke sikker. Hun har sydd den selv, og den er et kjært minne som betyr mye for meg. Venninna mi døde julaften 1999, og kransen vekker alltid minner og noen såre tanker om et liv som endte så alt for brått. Er det ikke slik julepynt skal være, tradisjon, minner og noen ganger litt vemod?
Har og trasket en liten, nei vent, to turer med hundene. Gøy å se hvordan lille Charlie virkelig trives med snø. Hopper opp i det hvite, våte, kalde og nesten forsvinner. Men kaver seg opp og er like ellevill. Og så snorker han så det durer når han kan grave seg ned i pledd- og putehaugen når han kommer inn igjen.
Sølvtøyet er for lengst pussa, og i dag hadde jeg tenkt å få stålbestikket til å skinne. I det minste de litt større tingene som kakespader og serveringsskjeer. Men der trenger jeg nok noen husmorråd, for jeg fikk ikke vekk vannskjolder og andre flekker. Jada, Datteren, jeg har prøvd med bakepulver og sitron. (Her i familien er det hun og ikke jeg som er rå på husmortriks.)
Har og fått hengt opp adventsstjernene – endelig! Juleputer er og på plass, og med Tantesofaen på plass i karnappvinduet brer julestemningen om seg. Gamle Gubben Grå har hentet opp julekrusene, Det er fyr i peisen. Steikeovnen skriker at middagen er ferdig. Lørdagskveld.
Kan du tenke deg noe mer frustrerende enn en bil som ikke starter? Jeg kjenner jeg får vondt langt inn i lommebok og ryggmarg. For i dag ville ikke Lille Bille starte. Det hjalp ikke samme hvor mye jeg kinna og kinna. Motoren ville ikke tenne.
Sånn passer utrolig dårlig inn i vår morgen-logistikk må vite. Det værste er at bilen var slik ved to anledninger i fjor vinter. Vi hadde den på det ene verkstedet etter det andre uten at de fant noe galt. Og når Lille Bille fikk tørket opp inne på et varmt verksted, startet den om noe motvillig. Feilen ble ikke rettet, men kontoen min ble lettet for litt kronasje hver gang.
Vel. I dag ble Gamle Gubben Grå kommandert vekk fra avis og frokost, og påtvunget jobben som privatsjåfør etter at vi hadde gjort et halv-hjertet forsøk på å starte opp Lille Bille med startkabler. Planen min var at han måtte kjøre Yngste Sønn på jobb for så å kjøre seg selv på jobb før han overlot bilen til meg så jeg kunne dra til Drammen. Han gikk noe motvillig med på det. Gamle Gubben Grå liker i likhet med meg dårlig å være uten bil.
Men da vi dro av sted for å levere Yngste Sønn på jobb kom jeg til å tenke på Magda. Magda skulle og til Drammen på de samme møtene som meg. Jeg så på klokka. På de tider vi pleide å samkjøre pleide vi å dra fra Magda ved disse tider. Kanskje jeg kunne få sitte på med henne? Da kunne Gamle Gubben Grå ha bilen sin i fred. Jeg ringte Magda, og selvsagt fikk jeg sitte på. Jeg hørte Gamle Gubben Grå slippe et lettelsens sukk.
Etter møtene i Drammen var ferdiggjort, og Magda hadde fått oss trygt hjem til Hønebyen rakk jeg å ta en liten runde på Kuben, byens kjøpesenter. Siden jeg ikke hadde bil, var det ikke dagen for den store julegaveshoppinga, men man kan da gå og titte litt og legge noen planer for hva man skal kjøpe. Håpet egentlig å finne noen og ta en kopp kaffe sammen med, for jeg hadde et par timer jeg trengte å slå i hjel. Men lite med kjente å se. traff på en kollega som jeg pratet litt med og hilste på ett par andre kjentfolk. det gikk helt greit å slå i hjel to timer.
Så var tiden inne for å rusle bort til lokalavisa. I dag skulle vi i Rødt treffe journalisten og presentere lista vår og programmet vårt foran este års kommunevalg. Og selvsagt fotograferes… Det jeg i grunn har gruet meg for. Jeg virkelig hater å bli tatt bilder av. Det ble et bra møte med journalisten. Alle vi fire fra Rødt som møtte fikk pratet litt hver, og jeg tror ingen av oss sa noe som kan bli brukt i en festlig overskrift, håper jeg. I grunn liker jeg han journalisten. Har følelsen av at han ikke vrir på alt eller forsøker å få deg til å se dum ut. Bærer fremdeles nag til han journalisten i lokalavisa som tok det “rulator-bilde” for noen år siden. Håper bildene blir brukbare..
Da vi kom ut fra lokalavisa hadde det begynt å snø. Og med snø og julelys på torget kom jeg i desember-stemning. Desembergleder. Selvsagt måtte jeg ta litt bilder. Fikk en liten skravlestund med to forskjellige bekjente før Gamle Gubben Grå dukket opp og vi kunne dra hjem. En lite tur med hundene, middag og så var det i grunn kveld…
Var ferdig med møter i Drammen litt før 11. Rakk ikke møte på Ringerike 11.30, så fort går ikke Lille Bille. Var ikke på Ringerike før over 12. Lang kontordag, men du hvor mye jeg fikk gjort! Klokka 20 30 satte jeg snuten hjemover. Bare en liten tur innom Kiwi nå. Kjapp middag. Pytt i panne og speilegg.
Så var i grunn denne dagen over. Desembergleder sier du? Hm4 klementiner, holder det? …og ja Ledelsen serverte småkaker på møtet vi hadde i dag. Smultringer, serinakaker, krumkaker og pepperkaker. Da ble det desembergleder i dag og……
