Opp klokka 05.40. Dusj og stell og morgenstress. Ut døra 06.30. Tyristrand til 07 og Drammen klokka 08. Julekos får en ta litt senere på dagen…. Hjem tidlig ettermiddag. Endelig tid for frokost. 4 klementiner i bilen tur retur Drammen teller verken som frokost eller julegleder. Frokosten ble 2 brødskiver med julesild. Godt med mat, og godt med sild. Men teller to brødskiver med sild som desembergleder?
Sola skinte fra blå himmel. Til tross for at kalenderen påstår at det er desember var det en deilig høstdag der ute, og den hadde jeg bestemt meg å nyte siste rest av før sola gikk ned. Så det bar av sted med hundene.
Hjemme igjen fikk jeg unna noe husarbeid før sofaen ble for fristende. en liten strekk mens jeg fremdeles hadde huset for meg selv. Så ble det middag og mer husarbeid. – og vips så var dagen omme uten en eneste desemberglede…
Vel, jeg varmet meg litt gløgg til kvelds. Klementiner, julesild og gløgg. Desembergleder så det holder.
Julemagien lar vente på seg værmessig. For ute er det grønne plener, varmegrader og regnet høljer ned. Dagen har vært fullt opp av arbeid og plikter slik hverdagene mine pleier å være. Så hvilke julegleder har jeg fått tid til i dag?
Vel, kvelden har vært brukt til å lage fotobok i julegave til min far. Det vil forhåpentligvis gi han en juleglede. Vitsen med jula er jo å glede andre, så derfor teller det som juleglede. Og det gleder også meg. Ikke noe er så kos som å lage fotobok.
Litt julemagi var det og da Gamle Gubben Grå kom hjem fra jobb i dag. Han hadde fått en tekstmelding fra Kiwi i løpet av arbeidsdagen. Han var trukket ut i et lotteri de hadde, og hadde vunnet 10 kg med klementiner. Så nå står det en stor eske klementiner i kjellerboden, og det gir oss jo og julegleder å kunne fråtse i klementiner. (Jeg har alt spist 3 stykker, og de var veldig gode!)
Etter en lang frokost med avisene lot vi husarbeid være husarbeid og tok en tur til byen. Det er måneder siden sist vi var på café sammen. Så det var i grunn hovedmålet med byturen.
Jeg ville vise Gamle Gubben Grå tinnsoldaten på Nille som jeg ønsker meg til jul, så vi tok en tur dit først. Der traff vi på Søsteren og en niese, og de hadde også lyst på kaffe. Så da tok vi en tur på café alle fire. Kos å skravle litt.
På cafeen var også ei av vår barndoms nabokjerringer. Ei koselig dame som alltid får meg til å tenke på tykke skiver nybakt brød med svartpølse. Jeg spiste en del slike på kjøkkenet hennes i barndommen. Hun nerner seg 90 år nå, og har flyttet fra huset og til omsorgsleilighet. Det var trivelig å snakke med henne, og vi fikk mange gode klemmer. Man burde ta seg tid til å besøke slike barndomsminner som henne. Kanskje et nyttårs forsett for 2019?
På cafeen var det flere kjente. Ei hyggelig dame som jeg kjenner litt herfra og litt derfra. Vi har hatt en del treffpunkter gjennom livet, har og en del felles kjente. Det vanket klem og godord der og. Hun er blant de som følger lokalpolitikken tett, og som kjenner politikerne. Hun sa at jeg var en av de seriøse og flinke, og nevnte meg i samme åndedrag som de jeg ser på som virkelig dyktige politikere, uavhengig av parti. Jeg tok til meg rosen, og ble virkelig glad.
På vei til bilen møtte jeg en tidligere kollega. Hun gikk av med pensjon for….. det må være over 10 år siden. Vi vekslet noen få ord i forbifarten. Begge like travle, begge hadde med andre. Men det var hyggelig å treffe på dama. Se at hun fremdeles var sprek. Det er sikkert 5 år siden jeg så henne sist.
En bytur uten stress gjorde godt. Det å nedprioritere husarbeidet var nok riktig. Småprat med koselige mennesker er bra og må vel kunne telle som en fin desemberting?
Husker du den barnlige gleden som fylte adventstiden da vi var barn? En periode fylt av forventning, av gode lukter, av kos? I år skal jeg ta jula tilbake. I år skal jeg ta meg tid til å kjenne på de gode følelsene. Kjenne på forventning,, på glede og på høytidsfølelse. Lete etter julemagien. Legge av meg julestresset.
Det begynte ikke så bra. Før klokka var 9 hadde jeg stramme nakkemuskler, stress-hodepine og ei arbeidsliste herfra til evigheten. Jeg kommanderte opp Gamle Gubben Grå med tordenrøst. “Nå er det i gang igjen” tenkte han, som jo har overlevd snart 30 juler sammen med denne kjerringa. ” Nå blir det vasking, baking, rydding og stress til vi løper inn i en overfylt kirke om 23 dager og 7 timer”
Jeg tok med meg hundene og gikk en lang tur. Nå er klokka snart 11. Hodepine er der fremdeles, men jeg er ikke så stressa. En god times tur med glade hunder gjorde godt. I fjor møtte jeg veggen rett over nyttår. Jeg er på god vei dit igjen. Hvis jeg vil oppleve jula 2018, valgkampen 2019 og kanskje det å bli bestemor en eller annen gang må jeg geare ned. Og jeg må gjøre det NÅ.
Det er bare jeg som kan ta grep. Det er opp til meg og sette mine egne grenser. Jeg VIL klare det. Jeg SKAL klare det.
I år skal desemberstresset byttes ut med gode opplevelser. Minst en glad desemberting hver dag.
Det var ikke fordi velkomstgløggen gikk rett i hodet på meg at jeg begynte å leite febrilsk etter håndveske mi allerede halvveis i gløggkoppen. Jeg hadde jo forlagt veska nede i entreen lenge før jeg fikk en dråpe gløgg. Og ja. Jeg var edru da jeg kom. Når du har passert 50 er du ferdig med den tiden da man må drikke seg til mot for å gå på julebord eller arrangere forspill for å være sikker på at man får nok kvalitetstid med kollegaene.
Nei. Jeg drakk ikke for mye. En, og da mener jeg en, Frydenlund sammen med ribbemiddagen tåler ei dame som har runda 50 med glans.
Ok. Så drakk jeg ei flaske Cava sånn i løpet av kvelden. Men kvelden var lang, og damer i min alder er vant med litt sprudlevann. Merkes nesten ikke i det hele tatt. Det var julebord. Det var fest. Rosa bobler hører med.
Det var kanskje ikke så smart med den Viavangen eller hva det nå het den dramnen han nye sa jeg MÅTTE smake. Jeg liker jo ikke akevitt og slikt jeg, så jeg shotta den ned. Det var garantert ingen god idé å følge opp med to raske Sure Fisk shotta ned sammen med ungdommen. Men siden jeg fulgte opp med kaffe og vann, gikk det da sånn tålelig greit.
Jeg, digre dundra, burde kanskje ikke ha showa dansegulvet så mye. Er litt ute av trening, for å si det slik. Men folkens, jeg så langt yngre folk enn meg som ikke hadde moovsa helt inne og var litt ustøe i ganglaget.
Man får ikke mer morro enn den man lager selv, og jeg hadde det utrolig gøy på julebordet. Et øyeblikk der var jeg og en av de andre som også er i sin tredje ungdom litt engstelige for at vi kunne bli tema for litt vaktromsnakk denne uka. Du veit når man har bikka halvveis til hundre er det noen som mener en bør la være å feste halve natta men heller finne frem kamferdropsen og stelle seg pent i kø for sykehjemsplass. Men siden det knapt er en sykehjemsplass å oppdrive i denne kommunen og plenty av dem som står i den køa fra før tenkte vi å vente litt med det. Alder er kun et tall, og man er ikke eldre enn man føler seg. Sent lørdag kveld følte jeg meg ung og levende. En utrolig bra følelse.
Om jeg følte meg like ung søndag morgen? Ikke helt. Men jeg hadde hverken hodepinen eller fylleangst. Fordelen med å ha bikka femti, og ha vært ute et julebord og en vinternatt før er at man vet når nok er nok. Man vet og at verden går videre selv om en har dumma seg ut på dansegulvet eller skravla litt før mye på inn- og utpust. En lang frokost, en luftetur med hundene og en liten strekk på sofaen og livet går videre. Det er et år til neste julebord.
De som følger meg på bloggen vet at jeg er utrolig glad i Fretex, loppemarked og Finn.no. Jeg har alltid vært litt svak for kvalitet, og det er lett å gjøre gode bruktfunn. Vi forsøker å ha en gjennomført stil på innredning og interiør, og den stilen er ikke like lett å finne i de moderne møbel- og interiørbutikkene. Kall meg gjerne sær. Halvparten av dere som leser dette ser nå for seg hjemmet vårt som et salig kaos av lurvete gamle ting, mens andre ser for seg chaby-cheek. Ingen av delene stemmer.
Tilbake til gårsdagens Fretex-funn. Det var denne fine te-kjelen. Den er fre Willeroy & Bosch, og tilhører jule-serviset jeg samler på.
For noen år siden, da jeg satt i styret til Helseforetaket, og fikk styrehonorar på rundt 45.000 utbetalt i desember i tillegg til julelønna kjøpte jeg dyre tallerkener, juletallerkner, så jeg har til den delen av slekta som pleier å samles hos oss på julaften. Ideen er å kjøpe til en tallerken eller to år for år etter som familien vokser med forhåpentligvis svigerbarn og barnebarn.
I går det jeg altså te-kjelen på Fretex. Den kostet 1/3 av prisen som jeg måtte betale hvis jeg bestilte den over nett. Du kan tro jeg var lykkelig.
“Vil du ha med deg noen tyttebær” sa Pappa da jeg var innom på lørdag, og pekte på en bærepose som lå midt på stuegulvet og ventet på meg. Det var selvsagt bare et riktig svar på det spørsmålet.
Rørte tyttebær hører til på julaften, og siden jeg ikke har rukket noen tyttebær-tur i høst ville jo bærene gjøre sin nytte. “Jeg rekker liksom aldri tyttebær-turer og slikt som Mamma alltid fant tid til” tenkte jeg mens jeg rusla til bilen med tyttebær-posen.
Så slo en tanke meg. Pappa var i grunn heller ingen tyttebær-plukker. Multer og Kirsebær, ja. Men tyttebær var liksom Mammas greie. Hun plukket utallige litre hvert år så lenge helsa holdt. Sikkert opp mot 50 liter de beste årene. Denne posen med frossne tyttebær som Pappa hadde tatt opp fra en eller annen fryser, vi har alltid hatt mange frysere. Pappa og Mamma var stort sett selvforsynt med mat. Kjøtt fra dyra på gården og litt elg-jakt. Fisk fra fisketurer på skauen. Og så bær av alle slag og grønnsaker.
Denne posen med halvtinte tyttebær ble plutselig en skatt. Disse bærene hadde sikkert Mamma plukket ett for ett, rensket og fryst ned. Når julaften kommer, og ribba blir servert kan jeg kose meg med tyttebær som Mamma har plukket. En hilsen, gave om du vil, når jeg nå skal gjennom den første jula uten Mamma. Hun døde jo for en drøy måned siden.
Tyttebærene er nå rårørt og frosset forsiktig ned igjen. Jeg gleder meg til å spise de på julaften, tenke på Mamma og føle på den omtanken hun alltid hadde for oss alle. Hun ville like at hun kunne bidra med tyttebær til julemiddagen.
Husker du spenningen og forventningen som lå i før-juls-dagene da vi var barn? Alle luktene som fylte hektiske november- og desemberdager. Grønnsåpe og salmiakk når Mamma tok julevasken. Lukten av kjøttkaker den dagen Mamma stekte opp kjøttkaker og kokte medisterpølser etter å ha levert kjøtt på “hakka” (slakteren) og fått farse og medisterpølser ferdig til videre foredling. Lukten av nystekte småkaker, krumkaker, julekake og smultringer..
Husker du hvor flott det var å dra inn til byen, og gå i julepynta gater og titte på juleutstillingene i butikkvinduene? I enkelte butikker var vinduene pyntet som rene eventyr-tablå hvor vi som barn kunne stå med tindrende øyne og bare se på vindus- utstillingen, og det var en fin opplevelse.
Da jeg var i Hønefoss på fredag så jeg et butikkvindu som med et trylleslag brakte meg, kjerringa på godt over 50, tilbake til barndommens julegater og jeg ble stående med tindrende øyne og kjenne på den barnlige fryden.
I vinduet til Villa Nostalgi var barndommens julemagi gjenskapt for meg. Det ga assosiasjoner til “Den fortapte tinnsoldat” dukkefilm-gjengivelsen av H.C. Andersens eventyr som gikk i en uttal repriser på 60-og 70-tallet. Til musene som hjelper Askepott i Disney sin versjon, ett tegneseriehefte jeg leste i filler da jeg var barn. Og det hele var holdt i delikate hvitfarger, akkurat slik jeg har det i finstua i drømmehuset. Jeg ble stående som trollbundet en god stund.
Julemagi og barnlig fryd skal være mine stikkord for denne førjulstiden. Samle på gode opplevelser og små magiske øyeblikk. Nyte alle de små-tingene som sammen skaper jul. Altfor mange år har jeg stresset rundt som en gal for å rekke alt, for å få alt perfekt. I år vil jeg ta julegleden tilbake.
PS, jeg er overhode ikke sponset av Villa Nostalgi. Ville bare fremsnakke en butikk med et flott vindusutstilling.
Jeg har lenge klart å stå i mot jule-marsipanen jeg møter på min vei. Men i dag, i dag var det slutt. I dag møtte jeg årets første sjokoladekledde marsipangris fra Nidar, og dermed var jeg solgt. Dette innlegget er overhode ikke sponset, men hashtagger så det holder ihåp om at det skal dukke opp en marsipangris eller tre i min postkasse.
Som vanlig var det mye igjen som skulle fises lille julaften. Jeg tror aldri jeg har vært så dårlig i rute. Merkelig, for nå har jeg voksne barn som er mer til hjelp en grunn til merarbeid. Hvor tok jeg energien og tiden fra da barna var små? Da hadde jeg 12 slag hjemmebakt til jul. Ett år 19 slag. I år har jeg…0 slag. Alt jeg har gjort er å montere og pynte et pre-fabrikkert pepperkakehus. Ikke akkurat noe dugelig kjerringemne i meg lenger. Gamle Gubben Grå har vært flinkere, og bakt ei krydderkake. Og Eldste Sønn som har flyttet for seg selv vant konkurransen. Han har bakt både ris-topper og pepperkaker og laget brente mandler. Det er noe feil når min 22 år gamle sønn er mer husmor enn meg, ei kjerring på 51….. Bildet av de flott dekorerte hjemmelagede pepperkakene er gammelt, og dessuten er de laget og dekorert av Datteren.
Vel, var oppe rundt 8. Skrapet is og bega meg av gårde for den siste handlerunden. Det var litt mer enn mat som var igjen og jeg hadde virkelig mye jeg skulle ha gjort hjemme. Kjente stresset koke. Men butikkene som gjerne har både nattåpent halve desember og er oppe til langt på kveld åpner ikke før langt på dag – DVs 10.00 Kjære handelsstand. Jeg bytter gjerne ut ett par sene kveldstimer mot at dere åpner om morgenen så man får mest mulig ut av dagen.
Søsteren ringte. Bekymring for våre gamle foreldre, og hun lurte på om jeg hadde tenkt meg utover til dem i dag. Nei. Jeg skal dit i morgen. Det har vært avtalt lenge. Satt selvsagt igjen med dårlig samvittighet. Kanskje hvis jeg rasker på rekker jeg en tur ut dit i dag….. (Sevl om jeg vet at jeg erfaringsmessig ikke er ferdig med mine egne juleforberedelser en gang langt over midnatt…)
Yngste Sønn ringte. Han skulle ikke ut over til Bessa som først avtalt. Lurte på om han kunne være med og handle. Han hadde funnet ut at Julaften var i morgen, og han hadde ikke kjøpt en eneste julegave…. “Ikke før jeg er ferdig med å kjøpe julegave til deg” tenkte jeg – og sa at jeg kunne komme og hente han om litt. Vel, jeg holdt ord ett par timer senere.
Så dro vi til byen. Jeg rakk noen raske ærend – og desperat leting etter de siste julegavene. Så var det den store mat-handlingen. Matbutikkene er ikke oppe før om fire dager. Det er mye som skal huskes og handles. Endelig var jeg ferdig, og en rask telefon til Yngste Sønn viste at han og var ferdig med julegavene, men hadde bestemt seg for å kjøpe seg ny madrass. Han hadde også ett ærend han måtte gjøre for Bessa. Klokka var over 15.00 før jeg kom meg hjem og fikk spist “frokost”.
Så startet jobben med å rydde, vaske og pynte huset til jul.. Vi bar flinke ett par timer, så måtte Gamle Gubben Grå kaste inn håndkle. Hans tur tur til å ligge på sofaen med pelspledd og bøtte. Han kreket seg ut en tur med Kjøteren, og hentet og Eldste Sønn hjem til jul, men etter det har han ligget på sofaen. Tror ikke han har vært oppe og røyka en gang.
Vel, jeg lagde meksikansk tomatsuppe til middag da Eldste Sønn var vell i hus. Nissene var kommet opp på peisen og juletreet var pyntet. Gulv var vasket og det begynte å ligne jul. Yngste Sønn som holdt på oppe med å gjenskape loftstua som så lenge har vært hans private rote-hule til en hyggelig overnattingsplass for Datteren som kommer hjem i morgen hadde fått den glupe ideen og demontere det gamle Yamaha hammond-orgelet som har stått oppe i loftstua siden før vi kjøpte huset. (Den tidligere eieren fikk det ikke ned trappa) Det var ikke noe problem for mine to sønner. Og selv om det er bra at orgelet nå er ute, så var ikke et 30 år gammelt støvete orgel i deler det jeg satte pris på å få båret gjennom et nyvasket julehjem… Han har drømt lenge om takvinduer i den loftstua min sønn, taktekkerlærlingen. Og mens vi spiste middag fikk han streng beskjed om IKKE og starte med det i natt mens jeg sov. Jeg ville ikke, og jeg presiserte IKKE ha et hull i taket til julaften……
Julegaver ble pakket inn. Ribbe som skal være med ut til foreldrene mine i morgen ble stekt. Det ble pyntet og ordnet. Min gamle far ringte og lurte på når jeg kom i morgen. Jeg er ikke dum. Så jeg spurte når han ville jeg skulle komme. Enten tidlig, slik at jeg kunne komme meg hjem og få hentet Datteren til klokka11.00 Hun vil ha julefrokost og så se “Tre nøtter for Askepott” som begynner klokka 11, ellers må jeg komme etter å ha hentet Datteren og før jeg drar på jobb La oss si klokka 13.00 Da drar jeg rett fra foreldrene mine og på jobb. (Min opprinnelige plan) Men Pappa ville helst jeg skulle komme så tidlig som mulig – så da ble det klokka 9 sånn ca. Sendte melding til Datteren som jeg vet er på jobb til rundt 03.00 i natt og lurte på om hun kunne være klar med pakkene til slekta og helst klar for en tur ut til besteforeldrene klokka 09.00 i morgen tidlig. Det gikk greit. Hun kunne være klar tidligere også. Det viktigste var at hun rakk Askepott. Jeg lovet å sende SMS når jeg våknet.
Stolt av meg selv – og med god hjelp av sønnene og Gamle Gubben Grå en god stund, så var jeg ferdig og kunne unne meg et lite glass med rødvin allerede klokka 23.00. Phu. Rakk det i år og!
