I helgen leste jeg noe inne på bloggen Persillebladet som fikk meg til å reflektere litt. Noe klokt og viktig:

Psykologen min sa det var viktig å skille mellom ekte og falsk dårlig samvittighet. Dersom man gjør noe som kan gå ut over andre, ja da er den dårlige samvittigheten som oppstår, ekte. Men dårlig samvittighet fordi man ikke orker å støvsuge en dag? Eller gå tur? Det er jo bare tull og man straffer seg selv unødig.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg er ekspert på å ha dårlig samvittighet. Det er noe av det som holder meg våken de nettene søvnen ikke vil komme. For det meste “falsk dårlig samvittighet” skal man tro denne psykologen. Altså bare tull, i følge denne psykologen.

Det ga meg noe å tenke på. For det er jo sant. Jeg behøver ikke ha dårlig samvittighet om jeg nedprioriterer støvsuging, eller turgåing. Jeg behøver ikke ha dårlig samvittighet om jeg ikke hele tiden står på, slik jeg er vant til og opplært til.
Og i det siste, etter at jeg ble syk. Jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for at jeg noen uker er litt mer aktiv.

For sånn har det blitt i hodet mitt spesielt på netter med dårlig søvn. Jeg har dårlig samvittighet for alt jeg ikke har gjort. Det er alltid vinduer som skulle vært pusset, gulv som burde vært vasket, skap som burde vært ryddet…. Og til sommeren bed som skal lukes, grønnskaksåkre som skal ordnes, plen som skal klippes, takrenner som skal renses, gjerder som skal males, lese de sakspapirene, undersøke den saken litt nærmere, se den dokumentaren, lese den boka, sjekke boligrente, sjekke forsikring, be slekta, be vennegjengen, arrangere familiemiddag, og burde vi ikke strengt tatt vært på hytta?  ….
Samme hvor effektiv og flink man er dukker de alltid nye ting på den lista.

I det siste har jeg og begynt å få dårlig samvittighet ikke bare for alt jeg ikke får gjort, men også for alt jeg gjør.
Burde jeg egentlig ta på meg å være leder for Rødt når jeg går på AAP, gå så mange turer med hundene, være så effektiv som jeg har vært i dag (vel vitende om at den effektiviteten ikke holder til mer enn en dag om gangen). er jeg for frisk?

Jeg har blitt flinkere til å roe ned den dårlige samvittigheten. Si til meg selv det mange andre sier, også de proffe folka som er ansatt på rehabiliteringa jeg var på og på NAV. Oppgaven min nå er å ha fokus på meg selv, egen helse og det som gjør meg godt.
Politikk og turer med hundene gjør meg godt – i passe mengder.
Jobben min er å balansere. Finne hvor mye som føles ok av alt fra husarbeid til politisk arbeid. Å prioritere, og å prioritere bort. Prioritere bort noen oppgaver uten å føle på dårlig samvittighet.
Det er ikke alltid like lett.

Da er det godt å lese slike kloke innlegg som innlegget til Persillebladet.