Jeg raser nedover på lista Nummer 25 i dag.  Øverst på bloggtopplista troner som alltid Kokkejævel.  Og i dag har han til en forandring ikke et reklameinnlegg for egen bedrift..  (Det er i det minste ikke merket reklame)

Natta har vært kort her og, ryggen er vond.  Vondere de siste dagene enn på lenge.  Jeg begynner å bli lei.
Jeg kreker meg ut av senga. Burde lytta mer til Kokkejævel og brukt penger på skikkelig seng og skikkelig madrass.  Men det har liksom aldri vært første prioritet, alltid noe som har vært viktigere.  Madrassene er ikke så ille, men kunne helt klart vært bedre.

Det er ingen tannbørster som står og “kliner” inne på badet vårt slik som hos Kokkejævel.  Like greit det. Tannbørsten min er min, samme hvor glad jeg er i Gamle Gubben Grå.

Ute i stua er det passe ryddig.  Ikke shina, men ikke så ille at jeg ville få angst om det ringte på døra og kom uventa besøk.  Men det er ingen fare for det.  Ingen kommer på uventa besøk lenger, spesielt ikke nå under korona.

Nettbutikken til Kokkejævel går så det griner, og han er sikret inntekt for seg og familien sin samme hvordan det går med firmaet hans på kjøpesenteret.
Jeg er glad jeg lever i en velferdsstat som Norge.  Jeg er glad jeg er sikret inntekt, også nå som ryggen gjør at jeg ikke kan arbeide.  Jeg er glad for den tryggheten det gir meg å vite at om jeg skulle bli nødt til å redusere på hvor mye jeg orker å arbeide på grunn av ryggen, er jeg fremdeles sikret en viss inntekt.
En god sykelønnsordning og en god velferdsstat er verdt å kjempe for å beholde.  Ikke fordi man skal utnytte systemet, men fordi man har et sikkerhetsnett når helsa skranter.  Man blir ikke friskere om man må bekymre seg om egen økonomi i tillegg til sykdom og vondter.

Jeg vet at jeg gjennom enkelte blogginnlegg har vært med på å reklamere for Kokkejævel og nettbutikken hans. Det er han vel unt.

Men så over til en uttalelse i innlegget til Kokkejævel som ikke henger på greip, altså ikke gir mening.

Nedskjæringen begynner i dag. Blir spennende å se hvordan vi klarer oss, men til forskjell fra andre steder der det blir kuttet “på gulvet”, så står sjefen selv midt på gulvet og merker følgende av bemanningskuttet.

For et par avsnitt siden skrev han at han hadde  startet nettbutikken nettopp for å sikre seg inntekt hvis Hoftepluss, firmaet hans på senteret, ikke skulle klare seg.  Han har altså sikret sin egen inntekt samme hvor mye han skjærer ned på bemanningen i firmaet.  I tillegg har han skrevet tidligere at han har redusert det han tar ut i lønn til akkurat det han trenger.  Som visstnok var noe å tretti K

Vel, med egen økonomi sikret  våger jeg å påstå at han ikke merker følgene av bemanningskuttet på samme måte som de som ble kuttet vekk, og som nå går jula i møte med usikkerhet rundt egen økonomi.  Ja, velferdsstaten gjør at de ikke står helt på bar bakke, hvis de har hatt en viss inntekt og fast stillinger.  Men de får likevel en økonomisk reduksjon i inntekt som kan være veldig tøff for de som kanskje ikke har de høyeste inntektene fra før.

Jeg forstår at Kokkejævel må kutte.  Jeg forstår at han ikke gjør det med lett hjerte, men kom ikke her og si at han merker følgene av bemanningskuttet når han selv sitter der og har sikret inntekten sin mens noen av de ansatte kanskje er usikre på om de kommer til å ha råd til husleia i februar.

Jeg våger en påstand.  Hadde Kokkejævel vært oppriktig interessert i å få firmaet ditt til å gå bram hvis han hadde væt oppriktig interessert i å trygge arbeidsplassene til sine ansatte, så hadde han selvsagt kjørt nettbutikken og firmaene Hoftepluss og Fyfader som ett firma. .  Ja, da hadde overskuddet i nettbutikken gått med til å dekke et eventuelt underskudd i de andre firmaene, men bedriften og arbeidsplassene hadde antakelig vært sikret gjennom krisa,

Å sammenligne nettbutikken med en ny baby rett etter at han har fått en “ny” baby provoserer meg  virkelig. Her appellerer han til følelsene til fansen for å bortforklare mekanismen konkursryttere har brukt i mange år..  Trekke ut de delene man har tro på vil ha liv laga også i fremtiden og etablere det i et nytt firma, sånn litt i fred og ro hjemmefra.  På den måten på mange måter drive konkurranse med sitt eget firma som selger de samme varene over disk. Og så på den måten langsomt undergrave sin egen bedrift mens man bygger opp en ny.
Det har ikke noe med barn og babyer å gjøre.
Da ville det jo være slik at man ga f….   i de barna man har fra før når det kommer en ny baby i familien.
Slik er det jo ikke, og det tror jeg ikke det er hos Kokkejævel heller.

Kokkejævel har rett i at han velger selv hvilken bedrift han vil drive.  Det er jeg enig med han i.  Men som bedriftseier har man visse forpliktelser ovenfor de ansatte.  En av de forpliktelsene mener jeg er å drifte bedriften så godt som mulig for å sikre arbeidsplasser.
Ønsker man en enklere bedrift å administrere er det fair nok.  Det er lov å tenke på egen helse.  Men hva med da å selge livsverket til noen som ønsker å føre det videre i stedet for å la det smuldre opp?
Så, Kokkejævel, på meg fremstår ditt valg som egoistisk.  Du er mer opptatt av å sikre egen inntekt og egen fremtid enn å sikre bedriften din. og de ansatte.

Jeg er blitt 54 år og har lært den harde veien at jeg kanskje burde være flinkere til å ta hensyn til egen helse.
Når jeg tok en gjennomgang for å finne ut hva jeg har tid og helse til å satse fullt på ble mitt valg å si ja til å stille på valg til Stortinget.  Å komme inn der tror jeg hadde gjort helsa og engasjementet mitt godt.