Det har blitt en tradisjon i familien at vi tre søstrene med har hatt en dag i førjulsstria md kakebaking og hyggelig samvær. Mamma var også alltid med, samt barn og barnebarn for de av oss som er så heldige å ha det. På det meste har det vært fire generasjoner i sving på kjøkkenet.

Jeg er den som oftest har måttet melde avbud,men i år ville jeg være med.  Så selv om jeg var så sliten at jeg egentlig bare hadde lyst til å oppholde meg på sofaen under pelspleddet da helga kom, var det bare å sette i gang med å lage kakedeig jeg kunne ha med meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Hadde jeg vært en dyktig kakebaker slik som lillesøster, så hadde jeg selvsagt lagd de kakedeigene på fredagskvelden. Kakebakingen skulle jo foregå på lørdag, og som vi alle vet pleier det å stå i slike oppskrifter at kakedeigen skal stå i kjøleskapet over natten.
Og jeg lover, det var også planen!
Men jeg hadde vært i Oslo store deler av uka.  Og fikk en litt komplisert sak jeg må ta meg av som tillitsvalgt deisende på mine skuldre på torsdag ettermiddag. Den brukte jeg store deler av dagen på fredag til å ta tak i. Så da middagen var spist på fredagskvelden, og jeg bare skulle ta en liten strekk på sofaen under pelspleddet før jeg satte i gang med å lage kakedeiger, ja da sovna jeg. Og når jeg våknet til live igjen nærmet klokka seg midnatt, og det var mer fristende å tusle til sengs enn å sette i gang med mel og hjortetakk.

Så lørdag morgen var det bare å sette i gang.  Skulle være hos Lillesøster med medbragte kakedeiger og kakebokser til klokka 11.
Hva skulle jeg ha med meg for slags kakedeig?
Valget falt på Kolakaker. Det er en kake vi i vår slekt alltid har til jul. Det er en slags brune pinner, men mer karamellsmak.  Favoritten til svært mange av oss.
Så jeg satte i gang.  Smør og sukker piskes hvitt, og jeg hadde selvsagt ikke tatt ut smøret i god tid.  Jobben er litt enklere hvis smøret ikke er stein hardt når man setter i gang.  Jeg kjente skuldrene begynne å stramme seg.  Jeg er flink til så mangt, men av oss tre søstrene er nok jeg den som er dårligst på kakebaking…
“Pust med magen, dette skal være” en koselig førjulsaktivitet” sa jeg til meg selv og fant frem sirupsboksen.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg er utrolig dårlig på sirup.
Jeg mener oppmåling av sirup. For hvordan helle sirup fra sirupsboksen over i litermålet uten at sirupsboksen blir full av sirupskliss på utsiden? Og videre – Hvordan få sirupen ut av litermålet og ned i kakerøra uten at meste parten av sirupen blir igjen i litermålet?  I oppskriften på Kolakaker sto det og at jeg skulle helle sirupen i deigen mens jeg vispet.  Jeg bruker  Kenvod kjøkkenmaskin med ballongvips.  Hvor mye av sirupen kom i deigen, hvor mye i vispen og hvor mye ble slengt rundt på kjøkkenet?
så var det mel.  Vi har en stor boks full av mel – trodde jeg.
Men det viste seg at jeg bare hadde mel til halve røra jeg allerede hadde blandet sammen.
Jeg er ikke flink til baking. Men jeg skjønner såpass at halvert melmengde i forhold til resten av røra ville gi helt feil resultat. Og jeg ville at min deig skulle være nesten like perfekt som deigene til søstrene mine.  Når man har pasert 50, er man litt opptatt av å sanke husmorpoeng.
Det var bare en ting å gjøre. Jeg måtte kaste meg i bilen og kjøre ned på Kiwi etter mer mel.

Garasjen vår er som kjent full av alt annet enn biler, så Lille Bille må stå ute og fryse om nettene.  Så da var det bare å sette i gang med is-skrape. Om under en time skulle jeg være hos Lillesøster.
Man blir varm av å skrape is og å stresse med kakedeigbaking og med skuldrene godt over øregangen og garantert et litt vel høyt blodtrykk kjørte jeg ned til Kiwi, og løp inn, dyttet vekk ei handlevogn og ei mor med to småunger som ikke klarte å bestemme seg for hvilken melpose de skulle ha, grabba med meg en melpose løp gjennom kassa, dro kortet og tilbake til bilen og  freste opp igjen til Drømmehuset.

Mel ble helt i kakedeigen sammen med bakepulver og vaniljesukker, kakebokser ble hentet fra kjellerboden, vasket og tørket. Heldigvis var det ikke noen rester av tidligere års julebakst i dem.  (Heldig med valg av bokser?)
10 minutter før jeg skulle være hos Lillesøster stormet jeg ut døra, og ja Gamle Gubben Grå, jeg vet at jeg etterlot et kjøkken i kaos.  For om jeg ikke er den flinkeste kakebakeren i søskenflokken, er jeg garantert den beste rotekoppen.

Jeg ankom Lillesøster 10minutter for seint, men før Storesøster.
Hos Lillesøster vanket det en god kopp kaffe, tente stearinlys, fyr på peisen, opplina kakedeiger og annet bake-utstyr. Alt i orden, alt under kontroll. Hun er flink sånn, Lillesøster.  Og det er noe med atmosfæren, det er alltid så koselig å komme dit- og det er ikke bare fordi det alltid er hjemmebakst der.

Storesøster kom, og etter at vi var ferdige med kaffekoppen satte vi i gang.
I løpet av dagen ble det tryllet frem Kolakaker, deigen var helt perfekt, og jeg fikk de flotteste kolakaker jeg noen ganger har hatt. Noen kaker med 2 slags mørdeig og syltetøy. Syltetøypinner? Risboller og en helt fjell med Rosettbakkels.
Jeg sa at de ikke trengte å doble røra til Rosettbakkelsen, fordi det er utrolig lite røre som går med til hver kake   Jeg har nemlig gjort den tabba en gang tidligere.  Søstrene mine hører jo aldri på meg, så de triplet røra.  Vel, de tble utrolig mye Rosettbakkels.. Og alle ble perfekte”

Ut på ettermiddagen kom Niese og de to supre guttene jeg er så heldig å være “Gamle-tante” for.  De fikk være med å bake pepperkaker og fylle huset med liv. En skikkelig fin dag sammen med svært mange fra storfamilien.

Når sola for lengst hadde gått ned, og det i følge de små var natt, kunne jeg ta med meg fire fulle kakebokser og sette nesa hjemover.
Det var i går fremdeles november og jeg var ferdig med fem kakeslag.  Jeg har kjøpt godt over halvparten a julegavene og er godt i rute til jul.