Frokost på hytta. Jeg dekker bordet mens Gamle Gubben Grå steker egg og bacon. Kaffe i presskanne.  God tid til en prat mens vi koser oss med maten.

Jeg tar meg tid til å lese et kapittel i boka jeg leser før jeg setter i gang med å gjøre noe fornuftig. Det er liksom aldri noe som haster på hytta.

Gamle Gubben Grå har det på samme vis. Skjenker seg enda en kopp kaffe, tenner en sigarett og innhalerer godt. Overser blikket jeg sender han. I vårt hjem er det røykeforbud inne. Ikke på hytta. Her har det alltid vært lov å røyke inne siden lenge før hytta ble vår  ja lenge før jeg i det hele tatt Bøe rn del av Gamle Gubben Grå sin familie. “Denne hytta har vært ferdig innrøkt siden 1965!” sier han med et fornøyd ssmil. Han har sett blikket mitt og forstått hva jeg tenker på.

Det er det som skal til for at jeg kommer i gang.  Jeg ser levende for meg hvordan Svigerfar og Onkel Per har røkt den ene sigaretten etter den andre gjennom lange, mørke vinterkveld mens de har fortalt historier fra Enebakk i gamle dager. Slik ble hytta fyllt av røyk hver eneste vinterferie og påske gjennom store deler av 60- og 70-tallet. Og med Svigermor sin angst for så vell trekk som frisk luft, har det nok ikke vært luftet stort.  Det har ikke blitt bedre etter at det stort sett har vært vi som overtok bruken av hytta en gang på 90-tallet. Gamle Gubben Grå er og redd for frisk luft og røyker garantert mer enn de to gamle herrene gjorde.

Vann blir varmet. Kjøkkenvinduet og utgangsdøra på vidt gap så det blir gjennomtrekk.  Snart er jeg i gang med grønnsåpevann og vaskeklut.  Forhåpentligvis er det mer grønnsåpe-lukt enn tobakksrøyk oppsamlet fra 1965 som slår mot oss når vi åpner døra i morgen.

Etter å ha vasket hytta var det utedoen langt nede I lia som sto for tur. Også der var det grønnsåpelukt som skulle få dominere en liten stund.

Nå er det snart tid for litt lunsj.